Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Vil forebygge selvmord i nedgangstidene

Hvert år velger rundt 50 personer i Helse Fonna-regionen å ta livet sitt. Fagfolk frykter at nedgangstidene vil føre til flere tap av liv. Lørdag er det verdensdag for forebygging av selvmord. Målet er at flere skal velge å leve.

Margareth Langebro (tekst) og Eirik Dankel (video)
Publisert 27.09.2016
Sist oppdatert 01.03.2024
 

 

Kenneth Eikeset er psykiater og direktør for psykisk helsevern i Helse Fonna. Sammen med psykologspesialist Camilla Heggland setter de fokus på selvmord og selvmordsforebygging. Begge frykter at arbeidsledighet og opplevd tap av anseelse og økonomiske utfordringer kan føre til flere selvmord på Vestlandet. Statistikken viser at det er særlig voksne menn som tar dramatiske avgjørelser når de opplever en krise, enten det er i jobbsituasjonen eller som følge av samlivsbrudd.

Åpe​nhet

-Å øke fokus på selvmord er viktig for å redusere tallet, sier Heggland. På landsbasis er det 550 hvert år som velger å ta sitt eget liv, det er det dobbelt så mange som antall drepte i trafikken. Åpenhet er et av virkemidlene for å redusere selvmord. 

-Vi må snakke om utfordringene. Det er store mørketall og mange velger å ta livet sitt i trafikken eller ved drukning. Disse blir ikke registrert som selvmord, sier Eikeset. Han mener det er viktig å være observant på egne reaksjoner og følelser når en opplever en endring i jobb eller samliv. Like viktig er det å klare å formidle til sine nærmeste eller til helsepersonell at akkurat nå er livet tungt. For pårørende er det tillat å spørre når en ser at adferden til ektefellen, vennen eller barnet blir endret eller du vet at det har skjedd ikke ønska endring i livet. 

Adfer​d

-I løpet av livet, og spesielt i forbindelse med krise eller belastninger, opplever mange å ha tankestreif om at nå vil jeg slutte å leve eller at livet ikke lenger er verdt å leve. Det er normalt, sier Camilla Heggland. Totalt sett er det få av disse som tar livet sitt, men likevel er det altfor mange. Særlig menn sliter med å formidle hvordan de har det og velger ofte en brå og dramatisk slutt på livet. For både helsepersonell og pårørende er det vanskelig å avdekke hvem som står i fare for å ta sitt eget liv. Over 80 prosent av de som tar livet sitt er i kontakt med fastlegen siste måneden, men et fåtall forklarer hvordan de har det.

-Mange går til fastlegen og beskriver ledd- og muskelsmerter, brystsmerter og andre symptom som ikke i utgangspunktet er knyttet psykisk helse, sier Eikeset. Det gjør at både fastlegene og leger på sykehuset har utfordringer med å avdekke om vedkommende er psykisk syk eller står i fare for å ta sitt eget liv. Samarbeid og åpenhet mellom pasient, pårørende og helsepersonell kan være livsviktig.

Hjelpetelefon

Helse Fonna har i samarbeid med Helse Stavanger et prosjekt som heter «velg å leve». Målet er å forebygge slik at færre tar livet sitt. Pasienter og pårørende som er usikre på egen eller den nærmeste sin psykiske helse kan ringe hjelpetelefonen for å få snakke med fagfolk:

  • Haugaland/Karmøy DPS 907 61 525, kvardagar 8.00–15.30

  • TIPS 51 51 59 59, kvardagar klokka  8.00–15.00

  • Kirkens SOS: 22 40 00 40 – Vi er der alltid!