Livsstilsendring ved fedme hos barn og unge

For å lykkast med livsstilsbehandling må barnet eller ungdommen vere motivert og klar for å endre levevanar. Før behandlinga gjennomfører vi ein type samtale som vert kalla motiverande intervju.

Atferdsbehandling er viktig for å hjelpe barnet til å endre og oppretthalde nye kost- og aktivitetsvanar over tid. Den består av tett oppfølging både individuelt og i gruppe. Saman jobbar vi med strategiar og tiltak i kvardagen, og med konkrete mål.

Konkrete mål

Det lønner seg å sette heilt konkrete mål for ny åtferd som kan føre til ein varig vektreduksjon. Eit døme på dette er at barnet bestemmer seg for å gå ein rask 30 minutts tur kvar dag uansett vêr, men også har eit konkret alternativ viss det blir uvêr.

Sjølvmonitorering

Før dei nye vanane er innarbeidde, kan det vera viktig at du lagar ei systematisk oversikt over matinntak, fysisk aktivitet og kroppsvekt. Oversikta kan du bruke som hjelp til å bli klar over vanar og endre livsstil. Det er viktig at du tør å vege deg og at du bruker desse resultata til å justere matinntak og fysisk aktivitet (sjølvmonitorering).

Stimuluskontroll

Det er viktig å forstå kva for nokre ytre faktorar (stimuli) som kan utløyse overeting, som til dømes lett tilgjengeleg sjokolade eller snacks på bordet. Jo meir svolten du er, jo større er sjansen for at freistingane kan påverke dine val. Eit døme er å gå i butikken når det er lenge sidan ein har ete.

Dokker bør redusere eller fjerne freistingane, eller løne på andre måtar dersom barnet klarer å la vera å forsyna seg.

Redusert kaloriinntak

Fedme hos barn og unge blir også regulert gjennom å redusere kaloriinntaket. For barn som framleis skal vekse er ofte målsetjinga stabil vekt, medan for ungdom er målsetjinga ein reell vektreduksjon. Det finst mange ulike diettar, som til dømes lågfett-, lågkarbo-, høyprotein-, eller låg glykemisk indeks. Forsking har likevel vist at diettane ikkje gir forskjellige effektar på varig vekttap (lengre enn 2 år). For barn og ungdom tilrår me å følgja Helsedirektoratets kosthaldstilrådingar. Ungdom kan oppnå varig vektreduksjon ved å redusera kaloriinntaket med 500-1000 kaloriar per dag eller avgrense seg til eit totalinntak på 1200-1800 kaloriar dagleg.

Fysisk aktivitet i fedmebehandling

For å sikre varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for seint å begynne. Det blir tilrådd minimum 60 minutt fysisk aktivitet kvar dag. Aktiviteten bør vere variert og intensiteten både moderat og høg.

Fysisk aktivitet utover 60 minutt dagleg gir enda større helsegevinstar. Minst tre gonger i veka bør aktiviteten vere med høg intensitet, og inkludere aktivitetar som gir auka muskelstyrke og styrkjer skjelettet.

Allsidig og variert aktivitet

Aktivitetene bør vere så allsidige som mogleg for å sikre best mogleg utvikling. Dei bør påverke både kondisjon, muskelstyrke, fart, rørsle, reaksjonstid og koordinasjon. Variert fysisk aktivitet gir mogelegheit til å utvikla både fin- og grovmotorikk. Gode aktivitetar for barn og og unge er til dømes lek inne og ute, kroppsøving, idrett og friluftsliv. Det er også fint å gå, sykle eller å bruke sparkesykkel. Legg til rette for glede, sosialt felleskap og meistring gjennom alle fire årstider.

På helsenoreg.no finn du forslag til aktivitetar for barn og unge

Redusere sittestilling

Det er også viktig å prøve å redusere tida barnet sit heilt stille. Helsestyresmaktene har komme med tilrådingar til barn, unge, vaksne og eldre om å redusere tida i ro i løpet av dagen. All rørsle er positiv.

Mange bruker ein stor del av dagen i ro, til dømes med å sjå på tv, nettbrett, eller annan «skjermtid», lesing eller sitja i bil/buss. Tida som blir nytta stillesittande framfor ulike skjermar aukar med stigande alder. Faste rammer er lett å forhalde seg til for både vaksne og unge, og det å tidsbegrense dagleg skjermaktivitet kan vera ei god løysing.

Korleis komma i gang med fysisk aktivitet?

Det viktigaste når barnet skal komme i gang med fysisk aktivitet er å velje ein aktivitet barnet liker. Då aukar sjansen for at barnet trivst og fortset med å vera fysisk aktiv.

Mange har avgrensingar med tanke på kva kroppen toler av aktivitet. Me tilrår at barnet gjer det det klarer. Når vekta går ned er det viktig å auke aktivitetsnivå i takt med kva kroppen toler. Kanskje kan barnet no driva med noko det har hatt lyst til lenge? Mange kommunar har frisklivssentralar som kan hjelpa dokker å komma i gang.

Frisklivssentralen kan til dømes tilby samtalar, trening og matkurs.

Snakk med fastlegen om det finst eit slikt tilbod i kommunen deira, eller gå inn på nettsida til kommunen. Sjekk også ut kva som finst i nærmiljøet av idrettslag, pasientorganisasjonar og treningsgrupper.

Mange har erfart at vektstabilisering etter vekttap er vanskeleg. Kroppen har ei rekkje innebygde forsvarsmekanismar mot vekttap, og desse har gode metodar for å føre vekta opp igjen. Dei som har gått mykje ned i vekt blir meir svoltne, får meir lyst på usunn mat og får lågare forbrenning (spareblusseffekten). Dette gjer det mykje lettare å leggje på seg igjen.

De bør derfor leggje ein god plan for kva som må til for stabilisere vekta etter ein vellykka vektreduksjon. Dette inneber praktisk planlegging, oppfølging hos fastlegen og bruk av sosiale nettverk, venner og familie for å få støtte til livsstilsendringane som er nødvendige. Spesielt for barn og ungdom er det nødvendig at vanane blir oppheldt i heile familien.

Å oppretthalde gode levevanar etter vektreduksjon er ein livslang krevande prosess, og dokker bør førebu dokker på at det kan bli vanskeleg i periodar. Dersom barnet får tilbakefall eller nye problem kan dokker tilvisast til sjukehuset på nytt.