Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
logo Helse Fonna

Leppe-kjeve-ganespalte (LKG)

Leppe-kjeve og/eller ganespalte er ei medfødd misdanning der barnet har ei spalte i leppe/kjeve og/eller gane i varierande grad. Grada av spalte kan vere alt frå ein liten ujamnskap til totalt gjennomgåande spalte i leppe, kjeve og gane på begge sider.

Leppe-kjeve-ganespalte er ein medfødd tilstand som rammar overleppa, kjevekammen og/eller ganen i varierande grad.

Les meir på helsenorge.no

  • Leppe-kjeve-ganespalte er den vanlegaste medfødde misdanninga i hovud- og halsregionen.
  • 2 av 1000 levande fødde barn i Noreg er fødde med leppe-kjeve-ganespalte.
  • Operasjonstidspunkt og talet på operasjonar blir bestemte av spaltetype, veksten til barnet og generelle utvikling.

Tverrfagleg behandlingsteam

Barn som er fødde med leppe-kjeve-ganespalte blir viste til behandlingsteamet etter fødsel. Barnet og foreldra blir kalla inn til eit informasjonsmøte innan dei første to levemånadene. Leppe-kjeve-ganespalte blir korrigert av eit tverrfagleg behandlingsteam frå nyfødd til vaksen alder.

All behandling blir koordinert av eit tverrfagleg behandlingsteam som består av plastikkirurg, kjeveortoped, øyre-nase-hals-lege, logoped, sjukepleiar og psykolog. Av og til er spesialistar i medisinsk genetikk, røntgen og kjevekirurgi involvert. Desse faggruppene utarbeider individuelle behandlingsplanar for kvart barn.

For å sikre god kvalitet og einsarta behandlingstilbod, er tenesta sentralisert og organisert som ei fleirregional behandlingsteneste, lokalisert ved Haukeland universitetssjukehus og Oslo universitetssykehus. Behandlinga er organisert i tverrfaglege team som følger internasjonalt anerkjente behandlingsprotokollar.  

Tilvising og vurdering

Behandlingsteama ønsker at kvinner frå alle helseregionar blir tilviste tidleg i svangerskapet når det er mistanke om eller bekrefta at barnet har leppe-kjeve-ganespalte.

Ved ultralydundersøking av gravide kvinner, kan ein oppdage om det ufødde barnet har leppespalte. Om barnet også har kjeve- og/eller ganespalte, kan ikkje avklarast sikkert ved ultralydundersøking.

Når ultralydundersøkinga gir mistanke om leppe-kjeve-ganespalte, kan gynekologen vise til Haukeland universitetssjukehus eller Oslo universitetssykehus dersom kvinna ønsker det. Ein sjukepleiar eller lege ved behandlingsteamet vil da opprette kontakt med den gravide.

Det er også mogleg å ta direkte kontakt med spalteteamet, utan tilvising frå lege.

Dersom dette gjeld ditt barn, er du velkommen til å kontakte spalteteamet for meir informasjon. Behandlingsteamet ønsker at blivande foreldre får svar på spørsmåla sine for å vere godt førebudde på tida etter fødselen.

Dersom diagnosen blir stilt etter fødselen, vil fødselslege/barnelege vise til spalteteamet for vidare oppfølging av barnet. Lege eller sjukepleiar i behandlingsteamet skal ta kontakt med mor til barnet innan eit par dagar, for å gi råd om mating og stell.

Dersom du synest det tar for lang tid før sjukepleiar/lege i behandlingsteamet kontaktar deg, kan du ta direkte kontakt med koordinator for spalteteamet som de får tildelt, høvesvis ved Haukeland universitetssjukehus eller Oslo universitetssykehus.

  • Kva form for spalte dreier det seg om?
  • Kva svangerskapsveke er barnet fødd i?
  • Andre tilstandar/misdanning

Utgreiing

Etter fødselen får foreldre og barn innkalling til eit heildags informasjonsmøte med det tverrfaglege behandlingsteamet.

Under dette møtet får foreldra informasjon om behandlingsforløpet frå plastikkirurg, kjeveortoped (reguleringstannlege), logoped, øyre-nase-hals-lege, sosionom, psykolog og sjukepleiar.

Alle barna blir også undersøkte av plastikkirurg, og foreldra blir informerte om behandlingsplanen, ein individuell plan tilpassa kvart enkelt barn. Dersom barnet har andre medfødde misdanningar enn spalta eller ein mistenker sjukdom, blir barnelege involvert. Det kan vere aktuelt å tilvise til avdeling for medisinsk genetikk for utgreiing og prøvetaking.

I etterkant av informasjonsmøtet, vil utgreiinga for dei fleste barna vere ferdig og dato for start av behandling vil ofte vere sett. Foreldre, tilvisande lege og fastlege får i etterkant tilsendt skriftleg informasjon om resultat av undersøkinga og behandlinga som er planlagd.

Behandling

Behandling er individuelt tilpassa, men her følger ei generell beskriving av behandlingsforløpet.

Kirurgiske behandlingar som kan vere aktuelle

 

Operasjon av leppespalta blir gjennomført ved 4-månedersalderen. Barnet blir lagt inn på sjukehuset dagen før operasjonen og blir sett til av kirurg og anestesilege. Ein får informasjon om rutinar for fasting og anna førebuing. Tida på sjukehus er berekna til 5–7 dagar.

Operasjon av ganespalta blir gjennomført ved 1-årsalderen. Barnet kjem på sjukehuset dagen før operasjonen for å bli sett til av kirurg og anestesilege. Ein får informasjon om rutinar for fasting og anna førebuing. Barn og foreldre reiser heim eller overnattar på pasienthotellet natt til operasjonsdagen. Tida på sjukehus varierer frå 2–5 dagar.

Barn som har spalte i kjevekammen må få gjort beintransplantasjon til kjevespalta. Dette fordi tennene skal ha bein å bryte fram i og tannrøtene skal få feste. Kjeveortopedane bestemmer tidspunktet for operasjonen, og det er frambrotet til tennene som avgjer når dette ideelt sett skal gjerast. Vanlegvis når barnet er 8–11 år.

Barnet kjem på sjukehuset dagen før operasjonen for å bli sett til av kirurg og anestesilege. Barn og foreldre reiser heim eller overnattar på pasienthotellet natt til operasjonsdagen. Tida på sjukehuset varierer frå 2–5 dagar.

Nokre barn som er opererte for ganespalte kan få problem med lekkasje av luft mellom munn og nase når dei snakkar. Talen kan da bli utydeleg og ha ein nasal klang. Det kan i så fall vere aktuelt med ein ny ganeoperasjon, ein «svelglapp»- eller ein «kinnlapp»-operasjon.

Formålet er å korrigere forholdet mellom gane og svelgvegg, slik at det ikkje blir lekkasje av luft til nasen under tale. Logoped og plastikkirurg i behandlingsteamet vil gi råd om det bør gjerast undersøkingar med tanke på luftlekkasje og operasjon. Taleforbetrande operasjon blir oftast gjord før skolestart.

Ved 16-årsalderen nærmar ungdommen seg utvakse og saman gjer vi ei vurdering av funksjon og estetikk. Det kan da eventuelt planleggast operasjon for å korrigere nase og/eller leppe.

  • Det er viktig for barnet å vere førebudd på at det skal til operasjon eller undersøking. Ut frå alder og forståing må foreldra og behandlar vurdere i kva omfang desse førebuingane bør vere.
  • Barnet må vere friskt når det skal opererast. Det vil seie at han/ho kan ikkje vere forkjølt, ha feber eller liknande.
  • Det er også viktig at barnet ikkje får vaksinar to veker før eller to veker etter operasjonen. Dette grunna eventuelle vaksinereaksjonar.

Narkose

Alle operasjonar på barn blir gjorde i narkose. Narkosen blir utført av spesialistar innanfor barneanestesi.

Viktige førebuingar før operasjonen

  • Kvelden før operasjonen skal du dusje
  • Faste startar som avtalt med avdelinga

Operasjonsdagen

  • Du må vere fastande som avtalt.
  • EMLA-krem eller plaster blir lagt på handbakane ein time før oppmøte på operasjonsdagen. Det er lokalbedøvande middel og blir brukt for å hindre smerter ved blodprøvetaking og innlegging av eit tynt plastrøyr i ei blodåre i armen (venekanyle).

Følge av foreldre og føresette

Begge foreldra får følge barnet til operasjonsavdelinga, men berre éin forelder kan vere med barnet inn på operasjonsstua og vere der til barnet er lagd i narkose. Når barnet har sovna, må foreldra forlate operasjonsavdelinga.

Når operasjonen er ferdig vil foreldra bli kontakta, og tilvist til oppvakningsavdelinga. Foreldra blir verande på oppvakningsavdelinga saman med barnet i nokre timar, før det blir overflytta tilbake til sengepost.

Andre behandlingar som blir følgde opp av det tverrfaglege teamet

 

Tannregulering

Etter beintransplantasjon til spalta i kjevekammen omkring 7-årsalderen, vil barna trenge vanleg tannregulering eit par år. I dag er det sjeldan nødvendig å sette inn kunstige tenner hos pasientar med spalte.

I 6-7-årsalderen vil nokre pasientar ha utvikla underbit og smal overkjeve, og vil ha behov for kjeveortopedisk behandling. Målet er å føre dei nye blivande fortennene i overkjeven i rett stilling. Om det er behov for kjeveortopedisk behandling, blir vurdert av kjeveortoped i behandlingsteamet.

Det er særleg viktig at tennene, både mjølketenner og dei blivande, blir tatte godt vare på. Foreldre må passe på at tennene blir haldne reine, og tannpuss er derfor viktig. Bruk fluor, og unngå eting mellom måltida.

Barna bør undersøkast regelmessig hos «skoletannlegen» frå dei er to år gamle.

Den kirurgiske og kjeveortopediske behandlinga er med på å legge grunnlaget for god tale. Logopedane i teamet gir informasjon og råd til foreldre etter kvart som behandlinga skrir fram. Dei er med på å organisere tiltak for å fremje språk og tale.

Kontakt mellom logoped og foreldre blir etablert under informasjonsmøtet i nyføddperioden. Kontakten vil fortsette etter ganeoperasjonen i eittårsalderen.

Alle barn med ganespalte blir undersøkte av øre-nase-hals-lege før ganelukkingsoperasjonen. Det har lett for å samle seg væske i mellomøyret hos barn med ganespalte og høyrselen kan bli svekt. Små ventilasjonsrøyr gjennom trommehinna (dren) kan sikre luft i mellomøyre og god høyrsel. Barn som er fødde med ganespalte skal derfor undersøkast av øyre-nase-halsspesialist to gonger i året. Det er faste øyre-nase-halslegar i det tverrfaglege teamet som undersøker barnet ved framtidige kontrollar.

Oppfølging

Barn fødde med leppe-kjeve-ganespalte vil bli følgde tett av ganespalteteamet. Det er faste kontrollar ved 4-, 6-, og 16-årsalderen. Det blir sendt ut skriftleg informasjon om kor og korleis kontrollane vil bli gjennomførte.

 

Ved 4-årsalderen blir alle som har ganespalte kalla inn til vurdering av språk og tale. Samtidig blir ganefunksjonen undersøkt og om det er tendens til nasal tale (luftlekkasje til nasen). I samråd med resten av teamet blir det lagt plan for eventuell vidare taletrening.

Nødvendig logopedisk behandling og andre spesialpedagogiske tiltak blir planlagde saman med lokal logoped og pedagogisk psykologisk teneste (PPT). Barna blir innkalla etter behov til Statped (statleg pedagogisk teneste) for nye kontrollar og behandling.

For nokre (cirka 15–20 prosent) av barna som har hatt ganespalte, er nasal tale (nasalering) eit problem som ikkje lèt seg trene bort. For desse kan det vere aktuelt med taleforbetrande operasjon.

Ved 6-årsalderen har alle barn med leppe-kjeve-gane-spalte ein kontroll i det tverrfaglege behandlingsteamet. I samråd med resten av teamet blir det lagt ein plan for eventuell vidare taletrening.

For nokre (cirka 15–20 prosent) av barna som har hatt ganespalte, er nasal tale (nasalering) eit problem som ikkje lèt seg trene bort. For desse kan det vere aktuelt med taleforbetrande operasjon.

Ved 10-årsalderen blir alle barn med leppe-/kjeve- og ganespalte innkalla til kjeveortoped og logoped i behandlingsteamet. Kjeveortopedisk behandling (tannregulering) og logopedisk oppfølging skjer gjennom skolealderen, hovudsakleg på heimstaden under rettleiing av spesialistane i behandlingsteamet.

Kontakt

Haugesund sjukehus Nyføddintensiv

Kontakt Nyføddintensiv

Oppmøtestad

Vi held til i 3. etasje, ny vestblokk. Følg skilting til Nyføddintensiv.  

Poliklinisk oppmøte: Følg skilt til poliklinikk. Du skal da gå litt forbi døra til nyføddavdelinga. Gå ned den lange gangen, ta så til høgre og inn på rommet som er merka med poliklinikk. Ring på snora på veggen for å komme i kontakt med oss.

En høy vinkel av en bygning

Haugesund sjukehus

Karmsundgata 120, 5528 Haugesund

Finn fram

Transport

Det er fleire busstopp like ved og i nærleiken av Haugesund sjukehus.

www.kystbussen.no - Ruteinformasjon for Kystbussen (Bergen-Stord-Haugesund-Stavanger)

www.kolumbus.no - Ruteinformasjon om lokalbussar i Rogaland

Praktisk informasjon

Parkeringshuset nord for sjukehuset er reservert pasientar og besøkande. Alle må betale for parkering. Dette gjer du på p-automatane enten med kort eller kontanter. I tillegg kan du benytte EasyPark appen.

Parkeringshuset har tre ladeuttak.

Reserverte parkeringsplassar

Reserverte plassar for HC-parkering er utanfor hovudinngangen. Hugs å legge parkeringsbeviset godt synleg i frontruta.

Det er reserverte plassar for blodgivarar og dialysepasientar på toppen av parkeringshus. Du vil få utlevert parkeringsbevis frå avdelingen dersom du har rett til å bruke dessa plassane.

Parkeringsavgift

Det er Haugesund Parkering Drift as som har oppfølging av parkeringshuset og parkeringane foran hovudinngangen. Eventuelle klager på p-avgift meldast til dei. Dette finn du også informasjon om på  p-automatane. 

Pris for å parkere på sjukehus i Helse Fonna er 25 kroner i timen. Makspris for eit døgn er 155 kroner.​

Parkering i Haugesund sentrum

Sjå P-kart - Haugesund Parkering

 

Du kan endre timen din inntil 48 timar før oppmøte. Dette kan du gjere på helsenorge.no eller ved å kontakte oss på telefon 52 73 90 00. Kontaktsenteret vårt er opent kl. 07.30 – 15.30.

På helsenorge.no finner du informasjon om timen din i innkallingsbrevet.

Apoteket ligg i første etasje, like bak resepsjonen.

Opningstider:

Måndag-fredag kl. 08.00-16.30.

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

​Kantina i  6.etasje er open for tilsette, pasientar og besøkande.

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 09.30-15.30. Stengt helger og heilagdagar.

Pasientkantine i 4-og 5.etasje er kun open for pasientar.

Fleire av sengepostane har eigne spiserom med enkel sjølvbetening for inneliggande pasientar. Ta kontakt med di avdeling.

Det ligg ein Narvesen kiosk i 1.etasje

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 06.30-21.00
Laurdag: 9.00-20.00
Søndag: 10.00-20.00 




​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Dessverre kan tjuveri finne stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede og gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Ta med toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hugs også hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene er ein viktig faktor for å kunne gi god behandling til pasientane.