Kronisk nyresvikt

Behandlingsprogram, Dialyse Haugesund

Kronisk nyresvikt betyr at du har kronisk og livsvarig reduksjon av nyrefunksjonen. Tilstanden krever oppfølging og kontroll av nyrefunksjonen resten av livet.

Les meir om Kronisk nyresvikt
Informasjon frå helsenorge.no

Kronisk nyresvikt

Hvis du har kronisk nyresvikt, mister nyrene gradvis evnen til å filtrere avfallsstoffer og overflødig væske fra blodet. Det er en alvorlig tilstand, men det finnes god behandling som kan hjelpe til å bremse sykdommen.

​​​​​​​​Kronisk nyresvikt betyr at nyrene mister evnen til å filtrere avfallsstoffer ut av blodet. Det kalles også kronisk nyresykdom eller nyreinsuffisiens. Kronisk betyr at det er en langvarig tilstand. 

Nyrene består av to organer som ligger rett under ribbeina nær midten av ryggen, med én på hver side av ryggraden. De danner urinen ved å filtrerere blodet og fjerne avfallsstoffer. Kronisk nyresvikt inntreffer når noe går galt med denne filtreringsprosessen. Når nyrene begynner å miste sin filtreringsevne, hoper avfallsstoffer og væske seg opp i kroppen.

Symptomer på kronisk nyresvikt

Mange mennesker med kronisk nyresvikt har ingen klare symptomer. Faktisk vil symptomene ofte ikke vises før det har oppstått betydelige skader på nyrene. Da kan du oppleve

  • tretthet
  • kvalme
  • hyppig eller sjelden vannlating
  • hevelse rundt øynene og i armer og bein (ødem)
  • sykdomsfølelse
  • vekttap og manglende appetitt
  • skummende urin
  • mørk urin (farge som Coca Cola)
  • utslett og kløe

Mange symptomer, som for eksempel tretthet og kvalme, kan også være forårsaket av andre forhold. Dette kan gjøre kronisk nyresvikt vanskelig å diagnostisere.

Hvordan stilles diagnosen?

Hvis legen mistenker at du kan ha nyreskader, vil han teste blod og urin for tegn på skade, og for å se hvor godt nyrene filtrerer ut avfallsstoffer. Du må kanskje også ta ultralydundersøkelse for å få øye på nyrestein og andre blokkeringer, eller en biopsi for å se på nyrevevet under et mikroskop. Hvis du har nyreskader, vil legen forsøke å finne ut hva som forårsaket det. Dette er viktig, siden behandling av den underliggende årsaken kan forhindre mer skade.

Les meir om Kronisk nyresykdom (helsenorge.no)

Innleiing

Det er flere tilstander som kan føre til redusert nyrefunksjon. Noen av de vanligste er høyt blodtrykk, sukkersyke, åreforkalking, fedme, betennelser i nyrene og lav fødselsvekt. En del av behandlingen vil ofte være å regulere disse årsakene.

Tilvising og vurdering

Nyrelege vil vurdere om det er behov for vurdering eller oppfølgning ved nyremedisinsk poliklinikk. Om det ikke er nødvendig, vil nyrelege normalt anbefale oppfølgning hos fastlege og ny henvisning ved forverring. Vurderingen baseres på grad av nyresvikt, hastighet på fall i nyrefunksjon, urinfunn og sannsynlig utløsende årsak.

De fleste pasienter som trenger det, vil få time ved nyremedisinsk poliklinikk i løpet av 3-6 måneder, men ved mistanke om alvorlig nyresykdom kan det være behov for vesentlig raskere vurdering.

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

1. Utgreiing

De fleste med kronisk nyresvikt oppdages ved rutinekontroll av blodprøve hos fastlege. Kronisk nyresvikt diagnostiseres ved måling av høye kreatininverdier i blodet, og på bakgrunn av dette kan nyrefunksjonen beregnes. Om nyrefunksjonen faller raskt (mer enn 3-5 % fall per år), inntreffer i ung alder (yngre enn 50-70 år, noe avhengig av alvorlighetsgrad) eller er mindre enn 30 % vil mange bli henvist til nyremedisinsk poliklinikk for vurdering.

Målet med undersøkelsene er å finne årsaken til tilstanden. Dette er viktig for å kunne forebygge videre fall i nyrefunksjonen. Utredningen omfatter blodtrykksmåling, blodprøver, urinundersøkelse og ultralydundersøkelse av nyrene. Ofte kan utredningen gjøres av fastlegen.

Les meir om  Blodprøve

Blodprøve

Ei blodprøve er ei undersøking av blodet for å kartlegge normale og sjukelege forhold i kroppen. Blodprøva kan og brukast for å påvise legemiddel eller giftstoff.

Å ta blodprøve, er å tappe ei lita mengde blod for å undersøke eventuelle endringar i innhaldet til blodet. Ved dei fleste sjukdommar vil blodet, som strøymer gjennom alle organ og vev i kroppen, vise ei rekke endringar. Dette gjeld tal blodceller, utsjånad og/eller konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoff. Med ein enkel analyse kan vi få ein «spegel» av kva som skjer inne i kroppen.

1. Før

Førebuingar heime

Enkelte analysar vert direkte påverka av måltid og/eller kosthald. Det er difor viktig at du følgjer retningslinene frå den som har bestilt (rekvirert) blodprøva. Eventuelle spørsmål om faste eller diett kan rettast til tilvisande lege.

Barn kan ofte synest at det høyrest vondt og skummelt ut å ta blodprøve. Bioingeniørane på laboratoriet vil gjere det dei kan for at prøvetakinga ikkje skal bli ei negativ oppleving. For at det ikkje skal vere vondt å ta prøve, kan føresette kjøpe bedøvingsplaster eller krem på apoteket på førehand.
Plasteret/kremen heiter EMLA. Den må settast på minimum 1 time før og fjernast 10 minutt før prøvetakinga.

Førebuing på sjukehuset

Avdelinga sin prøvetakingspoliklinikk tar i mot pasientar frå sjukehuset sine poliklinikkar og sengepostar til prøvetaking i opningstidene. Prøvetaking på pasientar utanom sjukehuset skjer først og fremst hos fastlegen, men vi kan ta imot desse pasientane om prøvetakinga byr på spesielle problem. Du må ta med deg rekvisisjon frå lege dersom dette ikkje er sendt laboratoriet tidlegare. Du treng ikkje bestille time for blodprøvetaking hos våre prøvetakingspoliklinikkar, og du betalar heller ikkje eigendel.

2. Under

Gjennomføring

Den som skal ta prøva spør om namn og 11-sifra fødsel-/personnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetakar har god trening i å ta blodprøver og skal sørgje for at prøvene vert tatt på ein skånsam, effektiv og korrekt måte.

Når ei blodprøve skal takast i ei vene, stikk ein nåla inn i ei blodåre som ligg rett under huda di, ofte på innsida av olbogen. For at blodåra skal vere lett å treffe, strammar prøvetakar eit band på overarma, slik blir blodåra ståande litt utspent og er lettare å sjå. Venene på innsida av olbogen eignar seg godt til blodprøve; dei er passe store og ligg nær hudoverflata. Vener på handryggen og på føtene kan og nyttast, men hos pasientar  med dårleg sirkulasjon og hos pasientar med diabetes unngår ein å ta blodprøve på føtene.

Blod vert tappa i vakuumrøyr som trekk ut det blodet ein treng, ofte i fleire røyr. Toppene på røyra har ulike fargar. Kvar farge viser kva slags stoff røret er tilsett for å hindre at blodet koagulerer. Til vanleg tapper vi 1-5 røyr med blod, alt etter kor mange analyser legen din vil at vi skal gjere.

I dei fleste tilfelle er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan vere litt ubehageleg når ein stikk gjennom huda, men det går fort over. Enkelte pasientar kan bli uvel under prøvetakinga. Dersom du veit at dette kan gjelde deg, er det fint om du seier frå til den som skal ta prøva.

Lokalbedøvande krem, EMLA kan brukast til barn eller andre som er svært engstelege. Denne bør i så fall smørast på huda 1-2 timar før prøvetakinga (kremen fungerer ikkje ved finger-/hælstikk). Kremen skal fjernast cirka 10 minutt før prøvetakinga.
 
Sjølve blodprøvetakinga tek vanlegvis nokre få minutt. Blodprøva vert som regel tatt i sittande stilling, og dersom det er mogleg, bør du ha vore i ro minst 15 minutt på førehand. På denne måten unngår ein at konsentrasjonen av stor-molekylære bindingar varierer som følgje av variasjonen i blod-volum.

Etter at blodprøva er tatt må ein trykke litt på staden der stikket er med ein bomullsdott, slik at det ikkje oppstår blødingar. Enkelte gonger tek ein blodprøva frå ein blodarterie, som oftast på handleddet. Etter slik prøvetaking er det svært viktig å klemme hardt og lenge på stikkstaden for å hindre blødingar.  

3. Etter

Resultat av undersøkinga

Resultat på blodprøvene vil bli rapportert til lege/avdeling. Det er ulikt kor lang tid det tek å analysere blodprøvene. Dersom du er innlagd på sjukehuset eller går poliklinisk til lege på sjukehuset, vil prøvesvara vere elektronisk tilgjengeleg like etter analysen er utført. Nokre prøvesvar vil vere ferdig etter nokre minutt, andre etter få timar, seinare same dag eller neste dag. Enkelte prøvesvar kan det ta dagar før svaret føreligg.

Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har diverre vanlegvis ikkje høve til å formidle prøvesvar direkte til deg.

Blodprøve
Les mer om  Blodtrykksmåling

Blodtrykksmåling

Blodtrykket er det trykket som blodet utøver mot veggen i blodkarene, når det strømmer gjennom disse. Med blodtrykket mener vi som regel det arterielle blodtrykket, altså det blodtrykket som måles i arteriene (pulsårene). Det er dette blodtrykket som måles hos legen.

Blodtrykket angis med to tall atskilt av en skråstrek. Overtrykket er trykket i arteriene når hjertet trekker seg sammen, og kalles også det systoliske trykket. Undertrykket er trykket i arteriene mellom hjerteslagene, altså når hjertet hviler. Dette trykket kaller vi det diastoliske trykket. Et blodtrykk på 150/90 betyr altså at trykket er 150 når hjertet trekker seg sammen, og 90 når hjertet hviler.

Når hjertet trekker seg sammen, pumpes blod ut i arteriene. Hos yngre mennesker gir veggen i blodkarene litt etter når trykkbølgen kommer. Men jo eldre man blir, jo mindre elastiske årer får man. Eldre personer med lite elastiske årer får et høyere systolisk trykk fordi årene har dårligere evne til å utvide seg. Av samme grunn kan det diastoliske blodtrykket synke.

Også andre faktorer som trening, åreforkalkning (aterosklerose) og sinnstilstand, kan påvirke blodtrykket. Fysisk aktivitet fører til en blodtrykksstigning på grunn av økt hjertefrekvens samt at en større blodmengde pumpes ut i arteriene for hvert hjerteslag. Aterosklerose kan øke motstanden i arteriene slik at blodet vanskeligere kommer videre i sirkulasjonen.

1. Før

Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

2. Under

Blodtrykket måles av lege eller sykepleier. Blodtrykksmansjetten, som settes rundt overarmen, blåses opp ved hjelp av en liten ballong, så mansjetten strammer litt rundt armen. Mansjetten er forbundet med et blodtrykksapparat, hvor trykket i mansjetten kan avleses.

3. Etter

Resultatet av blodtrykksmålingen får du med en gang, og eventuelt behov for behandling kan iverksettes.


 

Blodtrykksmåling
Les meir om  Ultralydundersøking

Ultralydundersøking

Ultralyd er høgfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som eit ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir noko av lyden reflektert tilbake som ekko. Denne lyden vert fanga opp av eit lydhovud og lydbølgene omdanna til bilete i ultralydmaskinen.

Ultralydundersøking vert gjort for å stille diagnose, kartlegge utbreiinga av ein sjukdom eller for å vurdere effekt av ei behandling. Ultralyd slik den blir nytta her er ikkje skadeleg for kroppen. 

1. Før

Førebuing til ei ultralydundersøking varierer ut frå kva som skal undersøkast.

  • Ved undersøking av mageregionen må du vere fastande dei siste fire timane før undersøkinga.
  • Ved undersøking av urinblæra skal du møte med full urinblære.
  • For andre ultralydundersøkingar er det inga førebuing.

Informasjon om førebuing til undersøkinga blir gitt i innkallinga du mottar i posten eller ved avdelinga når time blir avtalt.

 

2. Under

Vanlegvis ligg du på ein benk under undersøkinga. Det området av kroppen som skal undersøkast må vere avkledd. For å kunne lage bilete må det vere god kontakt mellom huda og lydhovudet. Det vert nytta ein gelé  på huda, som kan kjennest litt kald med ein gong. Lydhovudet blir flytta fram og tilbake over det aktuelle området medan ein tek ein serie av bilete.

Undersøkinga gjer ikkje vondt.  Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhovudet for å få betre innsyn. Det kan opplevast litt ubehageleg, spesielt viss du har smerter eller er øm i området.

I nokre få tilfelle er det aktuelt å gi kontrast i blodåra di (mikro-gassbobler). Ein legg inn ei plastnål i olbogen eller handryggen. Nåla vert fjerna etter undersøkinga.

Du vil på førehand bli spurt om eventuelle tidlegare reaksjonar på kontrast, om allergiar eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjeldan ubehag.

I andre tilfelle er det aktuelt å måle stivheit i organ for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkinga varer 3-5 min og har ingen biverknader.

Undersøkinga varer frå 10 til 30 minutt, alt etter kva for eit område som skal sjekkast.

3. Etter

Inneliggande pasientar kan gå tilbake til avdelinga med det same.

Andre pasientar kan reise heim etter undersøkinga. 

Ved ultralydundersøking der kontrast blir gitt intravenøst, vil vi be deg vente på avdelinga ei lita stund etter at kontrasten er sett inn.

Resultatet av undersøkinga

Bileta blir granska av ein lege som lagar ei beskriving av kva bileta viser. Beskrivinga blir sendt legen som tilviste deg, normalt innan ei veke.
Bileta og beskrivinga blir lagra i datasystemet vårt.

Enkelte gongar kan ein få svar direkte etter undersøkinga, men som oftast får du svaret frå legen som tilviste deg. 

Pasientar som er innlagde på sjukehuset får som regel svar neste dag. 

Ultralydundersøking

2. Behandling

Hovedmålet med behandling av kronisk nyresvikt er å unngå videre tap av nyrefunksjonen og påviste årsaker må forsøkes korrigert så godt som mulig. Det er spesielt fokus på god blodtrykksregulering med bruk av medisiner.

Ved mer alvorlig nyresvikt vil det også kunne være nødvendig med behandling av benmineral sykdom ved kronisk nyresvikt (sekundær hyperparathyroidisme), surt blod, lav blodprosent, forstyrrelser i elektrolyttbalanse (spesielt høye kaliumverdier) og overvæsking (kan gi hevelser i bena og tungpust).

Om nyrefunksjonen faller under 10-15 % vil det oftest være behov for behandling med kronisk nyreerstattende behandling med kronisk dialysebehandling (bloddialyse eller posedialyse) eller nyretransplantasjon. De fleste pasienter med kronisk nyresvikt vil imidlertid aldri utvikle alvorlig nyresvikt.

Les meir om  Dialyse - hemodialyse

Dialyse - hemodialyse

Nyrene si oppgåve er mellom anna å reinse ut avfallsstoff og overskotsvatn frå kroppen. Dette kjem ut som urin. Ved sterkt nedsett nyrefunksjon kan både avfallsstoff og vatn samle seg opp og vere skadeleg. Dette kan behandlast med hemodialyse, som inneber å reinse blodet med eit kunstig nyre/dialysefilter og ein dialysemaskin.

Avfallsstoff og/eller vatn blir produsert kontinuerleg og samlar seg opp mellom behandlingane. Derfor må ein få behandling jamleg. Behandlinga kan vare i 3-5 timar. Dei fleste treng hemodialyse i fire timar, tre eller fire gonger i veka.

Dialyselegen bestemmer behandlingsprogrammet som passar for den enkelte.

Det blir tatt blodprøvar jamleg for å måle behov for og effekt av behandlinga.

1. Før

Før oppmøte til avtalt tid trengs inga spesiell førebuing. Viss det er noko du må ta særleg omsyn til, vil du få beskjed om det.

Du blir vegt før behandlinga startar. Dette er for å måle eventuell vektforskjell etter førre behandling som skuldast oppsamla vatn. Deretter får du sette deg i ein behandlingsstol eller seng og blodtrykk blir målt.

2. Under

Under behandlinga sitt eller ligg du ved dialysemaskinen.

For å kunne reinse blodet ditt, trengs det tilgang til ditt blodsystem, ein såkalla blodtilgang. Det er anten ein A/V-fistel (to samankopla blodårer på ein arm) eller eit kateter i ei stor blodåre, vanlegvis ved halsen. Ein sjukepleiar koplar deg til dialysemaskinen. Dialysen (reinsinga) startar og overskotsvatn blir gradvis trekt ut i løpet av behandlingstida viss det er nødvendig.

Under dialysen vil litt av blodet ditt, cirka 2 dl, sirkulere i slangesett og dialysefilteret. Behandlinga er nøye overvaka av kontrollfunksjonane i dialysemaskinen og av personalet og varar i 3-5 timar. Det gjer ikkje vondt å få dialyse.

Personalet er i same rom og kan tilkallast ved behov. Blodtrykket ditt blir målt undervegs. Du kan for eksempel lese eller sjå på TV under behandlinga.

Når behandlinga skal avsluttast, får du tilbake blodet som er i slangesettet og dialysefilteret og du blir kopla frå maskinen.

3. Etter

Etter dialysen måler vi blodtrykk og veg deg ein gong til. Dette for å ha noko å samanlikne med neste gong du kjem til behandling, slik at vi kan måle eventuell vektoppgang grunna nytt oppsamla overskotsvatn.

Viss det er nødvendig, kan vi legge tilrette for transport til og frå behandling.

Haugesund sjukehus
Telefon
52 73 20 00
Besøkstider
måndag - sundag 17.00-18.30
Dialyse Haugesund
Telefon
52 73 25 70 eller 52 73 25 71
Les meir om  Dialyse - posedialyse

Dialyse - posedialyse

Ved posedialyse (på fagspråket peritonealdialyse) blir dialysevæske ført inn i bukhola di gjennom eit kateter på magen. Dialysevæska i buken må skiftast ut jamleg fordi den etter nokre timar blir metta med avfallsstoff og mistar effekt. Med litt planlegging kan posedialyse fint kombinerast med jobb og reiser.

Dialyse er ei livslang behandling, dersom du ikkje kan få ny nyre. Dialysen reinsar blodet ditt, slik at du ikkje døyr av nyresvikt, men kan leve med sjukdomen. Ved posedialyse er det bukhinna som fungerer som reinsefilter når avfallsstoff frå blodbanen blir transportert over i dialysevæska.

Du kan skifte frå posedialyse til hemodialyse (maskindialyse på sjukehus) om du ønskjer det, eller dersom det er nødvendig av medisinske årsakar.

Mange opplever at energinivået aukar gradvis etter oppstart av posedialyse, og at symptoma før behandling blir redusert eller forsvinn. Posedialyse erstattar ikkje funksjonen til friske nyrer fullt ut. Du vil derfor kunne oppleve at ikkje alle symptoma på nyresvikt forsvinn.

Med posedialyse vil mange i mindre grad enn ved hemodialyse trenge kost- og drikkerestriksjonar. Dels fordi nyrene si evne til å skille ut væske og avfallsstoff blir betre bevart, og delvis fordi posedialyse gir kontinuerleg reinsing av blod og utskilling av overskotsvæske.

Det er to ulike metodar for posedialyse. Du kan skifte posar manuelt eller bruke dialysemaskin. Utstyret du treng til posedialyse blir levert heim til deg. Storleiken på utstyret kan tilsvare eit todørs garderobeskap.

Manuelle poseskift (CAPD)

CAPD (continuous ambulatory peritoneal dialysis) inneber at utskiftinga av dialysevæske blir utført manuelt med posar du koplar til kateteret. Med CAPD har du dialysevæske i buken heile døgnet, men du skiftar den ut med ca 4 timars mellomrom, morgon, føremidag, middag og kveld. Ved kvart skift set du inn mellom 2 og 2,5 liter dialysevæske. Det tar omlag 30 minutt å gjere eit poseskift, det vil seie å bytte dialysevæska i buken med ny.

Automatisert peritonealdialyse (APD)

Med APD koplar du deg til ein maskin som gjer inn- og uttappinga av dialysevæska om natta når du søv. Du kan kople deg frå maskinen, for eksempel viss du må på toalettet. Med APD varar behandlinga vanlegvis i 8-10 timar. Hos dei fleste blir behandlinga avslutta om morgonen ved at maskinen set inn mellom 1,5 og 2,5 liter væske som blir verande i buken til du koplar deg til maskinen igjen om kvelden.

1. Før

Før du kan starte med posedialyse vil du få operert eit kateter inn i bukhola di. Kateteret er ein tynn plastslange som blir sett inn ved eit kirurgisk inngrep, helst to til tre veker før oppstart av dialysen. Operasjonen blir vanlegvis gjort med lokalbedøving. Du må rekne med to til tre dagar på sjukehus i samband med dette inngrepet.

På sjukehuset får du grundig opplæring i å gjere posedialyse sjølv. Opplæringa blir tilpassa dine behov og tar vanlegvis éi til to veker.

Dersom du treng hjelp, vil heimetenesta kunne hjelpe deg med posedialysen. Dei vil då også få opplæring frå sjukehuset.

2. Under

Når du utfører posedialyse, fører du dialysevæske inn i bukhola di gjennom kateterert du har fått operert inn. For at du ikkje skal begynne å fryse eller kjenne ubehag ved inntapping, varmar du dialyseposane til kroppstemperatur på ei varmeplate du får låne frå sjukehuset.

Dialysevæska i buken må skiftast med jamne mellomrom fordi den etter nokre timar blir metta med avfallsstoff og mistar effekt. Dialysevæska som har stått i buken din, tappar du ut gjennom kateteret. Etterpå set du inn ny kroppstemperert dialysevæske.

Når du tappar ut den brukte dialysevæska, kan du mot slutten av uttappinga oppleve eit ubehag eller sug i magen, fordi kateteret sug seg mot bukveggen. Det er ikkje farleg, og ubehaget forsvinn når du set inn væske i buken igjen.

Det er vanleg å føle seg litt stinn over magen når du har sett inn ny dialysevæslke, særleg dei første gongene. Dei fleste venner seg til å ha væske i buken etter kort tid.

3. Etter

Det er ikkje lett å kjenne på kroppen om du får god nok dialyse. Derfor blir du følgt opp på sjukehuset med jamleg kontroll av blod, urin og dialysevæske, der vi mellom anna sjekker om innhaldet av avfallsstoff i blodet blir tilstrekkeleg redusert.

Dersom du over tid får for dårleg dialyse, vil du kunne kjenne det ved at du opplever eitt eller fleire av desse symptoma:

  • Du blir slapp og har lite energi
  • Du får dårleg matlyst
  • Du får væskesamling i kroppen som kan gi brå vektauke og tung pust.

Ver merksam

Biverknadar av å ha dialysevæske i buken kan vere at du kjenner deg oppblåst og stinn, eller at du får forstopping. Etter lang tid med posedialyse kan dialysevæska svekke bukhinna slik at den blir tjukkare og fungerer dårlegare.

Dei vanlegaste komplikasjonane i samband med posedialyse er:

  • infeksjonar som kan gi bukhinnebetennelse eller betennelse rundt kateterinngangen. I enkelte tilfelle må behandlinga avbrytast og kateteret fjernast som ein konsekvens av ein slik alvorleg infeksjon
  • lekkasje av dialysevæska rundt kateteret
  • knekk på kateterslangen eller feil plassering, slik at det blir problem med drenering av dialysevæske inn og ut av buken
  • utvikling av brokk som følgje av auka trykk på bukveggen på grunn av dialysevæska.


Haugesund sjukehus
Telefon
52 73 20 00
Besøkstider
måndag - sundag 17.00-18.30
Dialyse Haugesund
Telefon
52 73 25 70 eller 52 73 25 71


 

3. Oppfølging

Alle pasienter med kronisk nyresvikt må ha livsvarig oppfølgning av blodtrykk, nyrefunksjon og urinfunn. Målet med oppfølgingen er å følge med på og begrense fallet i nyrefunksjonen. Ofte kan oppfølgningen gjøres hos fastlege, men ved alvorlig kronisk nyresvikt eller raskt fallende nyrefunksjon vil det også være behov for oppfølgning hos nyrelege.

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Kontakt

Haugesund sjukehus
Besøksadresse
(Google maps)
Karmsundgata 120, 5528 Haugesund
Besøkstider
måndag - sundag 17.00-18.30
Telefon
52 73 20 00

Praktisk informasjon

Apotek Haugesund sjukehus

Apoteket ligg i første etasje, like bak resepsjonen.

Opningstider:

Måndag-fredag kl. 8.30-16.30.

Foto og film

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

Kantine og kiosk Haugesund sjukehus

​Kantina i sjette etasje er open for tilsette, pasientar og besøkande. Opningstider:

Måndag - fredag kl. 09.30-15.30. Stengt helger og heilagdagar.

Pasientkantine i fjerde og femte etasje er kun open for pasientar.

Fleire av sengepostane har eigne spiserom med enkel sjølvbetening for inneliggande pasientar. Ta kontakt med di avdeling.

Kva bør du ha med til sjukehusopphaldet?

​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Diverre hender det at tjuveri finn stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede.

Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene ein viktig faktor for å kunne gje god behandling til pasientane.

Minibank Haugesund

​Det er ikkje minibank ved sjukehuset. Narvesen i første etasje har bankterminal med moglegheit for uttak av pengar ved kjøp. Det er bank og minibank i Haugesund sentrum.

Parkering Haugesund sjukehus

​Parkeringshuset nord for sjukehuset er reservert pasientar og besøkande. Alle må ha billett frå parkeringsautomat eller parkeringsløyve synleg i frontruta.

Reserverte plassar for HC-parkering like utanfor hovudinngangen.

MEIR INFO OM ANDRE RESERVERTE PLASSAR (ØH-plassar, beh.hj.middel osb)

Trådlaust nett/WiFi

Slik gjer du:

1. Vel nettverket gjest.ihelse.net på din PC, mobil eller nettbrett
2. Opne nettlesaren, skriv inn telefonnummer og godta vilkåra
3. Brukar og passord blir sendt til deg på SMS, og er gyldig i 24 dagar
4. Opne nettlesaren igjen og logg på. 

Bruk av trådlaust nett er gratis.
 
Innlogging er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket og er same type løysing som er på flyplassar og​ hotell.

Om du ikkje finn nettv​erket:

Ikkje alle sjukehus i Helse Fonna har trådlaust nett tilgjengeleg, men arbeidet med å byggje dette ut er i gong.

God surfing.