Korleis hjelpe barnet ditt ved smertefulle undersøkingar og behandlingar
Alle barn vil i løpet av oppveksten gå gjennom ulike undersøkingar og behandlingar, for eksempel å få vaksine, behandle sår eller å ta blodprøve. Dersom barnet ditt har ein sjukdom, må det kanskje gå gjennom fleire undersøkingar og behandlingar som kan vere smertefulle og/eller som framkallar angst både hos foreldre og barn. Her får du nokre råd som kan vere med på å gjere slike situasjonar mindre smertefulle og angstframkallande.
Når barn er i ein situasjon som framkallar stress og angst vil dei søke hjelp hos foreldra sine for å forstå kva som skjer og korleis dei skal handtere situasjonen. Forsking viser at sjølv enkle ting som foreldre seier eller gjer, kan påverke opplevinga til barnet av smerte. Undersøkingar og behandlingar som vaksne synest er ufarlege/uproblematiske, kan for barn vere veldig skremmande.
Hugs at all smerte er fysisk og psykisk, og smerteopplevinga blir styrt av hjernen. Kjensler og tankar kan derfor både auke og redusere smerteopplevinga.
Før
Før ei smertefull undersøking eller behandling anbefaler vi:
- lokalbedøvande krem/plaster (EMLA)
- sukkervatn/amming (0-1 år)
- ei trygg stilling for barnet
- avleiing
Dersom dette ikkje er tilstrekkeleg, kan vi gi ein avslappande medisin eller lystgass. I sjeldne tilfelle legg vi barnet i narkose.
Forklar kva som skal skje på ein måte som barnet forstår
Bruk tid på å fortelje at du vil vere til stades og at du og legen/sjukepleiaren er der for å hjelpe.
Spør barnet om det har nokre spørsmål
Usikkerheit og misforståingar kan forverre opplevinga av smerte. Det er derfor viktig at du prøver å finne ut kva slags tankar barnet gjer seg om det som skal skje og kva han/ho er redd for eller fryktar mest.
Gi ærlege svar
Dersom barnet spør om det vil gjere vondt, svarer du at det kan vere ubehageleg eller litt vondt, men at vi vil gjere alt vi kan for at det skal bli så lite vondt som mogleg.
Gi barnet realistiske valmoglegheiter
La gjerne barnet velje kva bamse eller leike det vil ha med under undersøkinga eller behandlinga, om han/ho skal sitte aleine på ein stol, i fanget ditt eller ligge i ei seng. Barnet kan likevel ikkje avgjere om vi skal gjennomføre undersøkinga eller behandlinga.
Sei at du er sikker på at barnet klarer å gjennomføre undersøkinga eller behandlinga
Det er veldig viktig for opplevinga til barnet av smerte (og seinare sjølvkjensle og åtferd) at foreldra viser tillit til at barnet vil meistre ein vanskeleg situasjon. Gi tydeleg uttrykk for dette.
Ver roleg og meistre angsten du sjølv eventuelt kjenner
Ver merksam på eige ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Kjenner du at du begynner å miste kontrollen, fokus på å puste djupt og roleg. Roa di er viktig for å roe barnet ditt.
Fortel personalet om dine eigne erfaringar
Vi vil gjerne ha kjennskap til dine og barnets erfaringar med tidlegare undersøkingar og behandlingar. Vi kjenner undersøkinga/behandlinga, du kjenner barnet ditt. Saman kan vi legge ein plan for korleis vi løyser oppgåva på ein best mogleg måte.
Under
Fysisk kontakt hjelper
De minste barna kan sitte på fanget. Forsøk å oppmuntre barnet til å samarbeide med personalet. For mye trøst signaliserer til barnet at det som kommer til å skje er noe å være redd for.
Vær oppmerksom på negative tanker og språkbruk
Forsøk å uttrykke deg positivt. Si for eksempel «du klarer det» i stedet for «du trenger ikke å være redd».
Støtt barnet i måten det ønsker å gjennomføre undersøkelsen eller behandlingen på
Noen barn vil se på, andre vil ikke. Noen barn vil høre en historie, andre vil blåse såpebobler eller se på et nettbrett.
Benytt barnets evne til å fantasere
Mange barn liker å fantasere, noe som kan bidra til at det klarer å gjennomføre undersøkelsen eller behandlingen. Det kan være en form for fantasireise. En fantasireise er en fortelling som du starter og som barnet kan delta i. Det kan være en reise til et sted barnet liker seg veldig godt, ønsker å reise til eller en verden barnet er opptatt av.
Be barnet gå i detaljer og beskrive hva det opplever (farger, stemmer, lyder, lukter, smak og følelser). Bruk gjerne humor. Personalet hjelper også gjerne til.
Kroppsspråket ditt er viktig!
- Få øyekontakt med barnet ditt
- Fysisk kontakt kan virke beroligende
- Slapp av i kroppen
Hvilket kroppsspråk bruker du for å få barnet ditt til å smile?
Språk og atferd som kan hjelpe
- Snakk om noe annet enn undersøkelsen/behandlingen
- Bruk humor
- Hjelp barnet ditt med å mestre smerten
Eksempler:
«Tenk om du er Supermann, og dette er en styrkeprøve»
«Hvilken kake skal jeg bake til bursdagen din?»
«Trekk pusten dypt!»
«Skal vi spille Angry Birds?»
«Vil du synge en sang?»
«Skal vi dra innom lekeplassen på vei hjem?»
«Husker du da vi var på ferie…?»
Språk og atferd som kan forverre
- kritikk
- unnskyldninger
- overdreven medfølelse
- beroligelse og/eller forsikringer
Eksempler:
«Oppfør deg!»
«Nå er de snart ferdige!»
«Er du ferdig?»
«Jeg vet at det er vondt!»
«Jeg synes også at dette er forferdelig/fælt!»
«Jeg kjøper en gave til deg hvis du sitter stille»
«Ikke vær redd!»
Tanker hos litt større barn
Negative eller positive tanker? Nedenfor viser vi noen eksempler på vanlige negative tanker og hvordan de kan snus til positive tanker:
- Det hjelper garantert ikke! → Jeg har klart smerte før. Jeg klarer det igjen!
- Jeg vil ikke mer! → Snart er jeg på vei hjem!
- Jeg hater det! → Jeg kan klare det!
- Jeg vil ikke! → For hver gang jeg klarer dette, går det litt bedre!
Etter
Ros barnet for å ha klart å gjennomføre undersøkinga eller behandlinga. Fortel kor stolt du er og kor flink barnet ditt har vore. Vi har også ein liten premie som ventar.
Hugs!
- Det kan vere nødvending å gjenta undersøkinga eller behandlinga som eit ledd i oppfølginga av barnet.
- Ikkje la undersøkinga eller behandlinga få for stor merksemd. Forsøk å vende tilbake til normale rutinar så raskt som mogleg.
- Nokre barn vil ha behov for å snakke om det som har skjedd seinare eller sette ord på kva det opplevde gjennom å teikne.
- Bevar ein positiv og optimistisk innstilling.
- Både barn, foreldre og personalet kan lære å forandre åtferda si.
Vi som jobbar med barn og ungdom gir gjerne råd dersom du lurer på korleis du skal forhalde deg under undersøkinga eller behandlinga som barnet ditt skal gå gjennom.
Innhaldet på denne sida er basert på informasjon frå Videnscenter for Børnesmerter ved Rigshospitalet i Danmark, og godkjent for bruk i Noreg.
Kontakt
-
Kontakt Barn
Oppmøtestad
Våravdeling med sengepost og poliklinikk ligg i 3. etasje. Ta trappene eller heisen ved Narvesen. Du kjem rett til avdelinga vår når du går ut i 3. etasje.Besøkstider
- I dag 17:00 - 18:30
Haugesund sjukehus
Karmsundgata 120, 5528 Haugesund
Transport
Praktisk informasjon
-
Kontakt Akuttmottak
Oppmøtestad
Felles akuttmottak ligg i underetasjen til Haugesund sjukehus, i nybygget mot sørvest.
Blir du transportert med ambulanse eller av portør vil du automatisk bli registrert hos akuttmottaket.
Viss du kjem sjølv, må du gå inn hovudinngangen til Haugesund sjukehus. Deretter går du forbi Narvesen-kiosken og innover gangen i nybygget. Du kan ta heis eller trapp ned til underetasjen. Du må registrere deg i ekspedisjonsluka før du kan kome inn til venteområdet til akuttmottaket.
Hovudinngangen til Haugesund sjukehus er alltid open.
Haugesund sjukehus
Karmsundgata 120, 5528 Haugesund
Opningstider for ekspedisjon
- I dag 08:00 - 22:00
Transport
Praktisk informasjon