Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
logo Helse Fonna

Hjerterehabilitering ved koronarsykdom

Hjerterehabilitering er en viktig del av behandlingen ved sykdom i hjertets kransårer (koronarsykdom). Dette kan være på grunn av angina (brystsmerter), etter hjerteinfarkt, utblokking av hjertets kransårer (PCI-behandling) eller etter bypassoperasjon. Hjerterehabilitering er også nyttig ved annen hjertekirurgi, men da er det hovedsakelig fysisk opptrening som er viktig.

Hjerterehabilitering består av individuelle konsultasjoner, undervisning og gruppetrening. Under konsultasjonene vil vi gå gjennom årsaker til koronarsykdom (sykdom i hjertets kransårer) og systematisk se hva du kan gjøre for å minske din risiko for å bli sykere og for å bedre din livskvalitet. Vi vil hjelpe deg å sette realistiske mål og følge opp disse. Koronarsykdom er en livsstilssykdom og for å holde seg frisk kreves både medikamenter og endring i livsstil livet ut.

Mer informasjon om koronarsykdom finnes på helsenorge.no

Tilvising og vurdering

Du må henvises til hjerterehabilitering fra en lege. For å få plass må du ha
gjennomgått en av følgende:

  • Hjerteinfarkt
  • Utblokking av hjertets kransårer (PCI-behandling)
  • Bypassoperasjon (ACB-operasjon)
  • Annen hjertekirurgi (f.eks. klaffeoperasjoner på aortaklaff, mitralklaff, m.fl.)

Under

Konsultasjoner

På konsultasjonene snakker vi om de tingene vi vet reduserer risiko for koronarsykdom og som bedrer livskvaliteten. Vi går gjennom anbefalte mål for hvert område, og vi hjelper deg å sette dine personlige mål og følge opp disse. Målene skal være spesifikke, målbare, attraktive, realistiske og tidsbestemte (huskeregel: SMART).

Disse 7 hovedområdene er de viktigste for de fleste for å redusere risiko for forverring av koronarsykdom og for å bedre livskvalitet:

Alle former for fysisk aktivitet bedrer overlevelse og livskvalitet ved koronarsykdom. Fysisk aktivitet er også svært viktig etter alle former for hjertekirurgi.

Unngå stillesitting: Unngå å sitte stille lengre perioder. Ta pauser og gå i trapper eller gå en kort tur. Se til at du tar minst 10.000 skritt per dag. 

Kondisjonstrening: All form for kondisjonstrening hjelper, helt ned til 10 minutter av gangen!. Ideelt sett anbefales kondisjonstrening 3 eller flere dager per uke.

Øktene bør være på minst 50 minutter moderat intensitet eller minst 25 minutter høy intensitet. Det mest effektive er intervaller. Du kan for eksempel trene 3 minutter intervall 3 ganger eller 4 minutter intervall 4 ganger. Det er viktig å få opp pulsen.

Styrketrening: Styrketrening er godt for hjertet og forebygger skader.

Vi anbefaler styrketrening 2 eller flere ganger per uke og da gjerne 8-12 repetisjoner. Det er en fordel å variere mellom de store muskelgruppene (ben, armer, kjernemuskulatur osv.).

En kombinasjon av lite stillesitting, kondisjonstrening og styrketrening er det beste for god hjertehelse. Men det aller viktigste er at fysisk aktivitet blir en del av hverdagen (for eksempel reise til/fra jobb) og at det er noe du liker å gjøre (for eksempel med venner). Det er den eneste måten å fortsette å være fysisk aktiv over tid.


Mer informasjon: Trening og fysisk aktivitet - Helsenorge 


Mat påvirker ditt kolesterol, ditt blodtrykk, din vekt og mye mer. Kosthold må tilpasses deg - spesielt om du har sykdommer i tarmsystemet. Dette er anbefalt kosthold som er sunt for hjerte-/karsystemet: 


Energiinntak og energiforbruk: Det skal være balanse. Det vil si at man ikke skal spise mer enn man forbrenner når man beveger seg og trener.


5 om dagen: Det anbefales å spise minst 5 porsjoner med frukt og grønt per dag. 1 porsjon er ca. 200 g (en tomat, en middels stor salat, et eple, en banan). Minst 3 av de 5 bør være grønnsaker.


Nøtter og olivenolje: Daglig inntak av litt olivenolje og en liten porsjon med usaltede nøtter har gunstige effekter på hjerte-/karsystemet.


Fiber: Velg grove produkter fremfor fine (f.eks. ris, brød, pasta).


Kjøtt: Rødt og prosessert kjøtt er uheldig for hjertet og inntaket bør begrenses.


Fisk: Det er fordelaktig med fisk 1-2 ganger per uke (gjerne fet fisk).


Drikke: Begrens inntaket av sukkerholdig drikke og alkohol.


Nøkkelen til et sunt kosthold er å gjøre det til en vane et lite skritt av gangen - og det blir sjelden en vane med mindre du får med deg de du bor sammen med.

Mer informasjon: Kostråd - Helsenorge, Alkohol - Helsenorge 


Vekt er for noen et sensitivt tema. På hjerterehabiliteringen er det en av mange faktorer som påvirker din helse. For god hjertehelse er det ideelt med en kroppsmasseindeks (KMI) på 18,5-24,9 og midjemål < 94 cm for menn og < 80 cm for kvinner. Kroppsmasseindeks (KMI) = vekt / høyde * høyde.

Kalorirestriksjon: Dersom man spiser færre kalorier enn man forbruker vil vekten ofte gå ned. Kosthold er derfor et viktig aspekt i vektnedgang. Unngå kaloririk og næringsfattig mat og drikke (f.eks. snacks, søtsaker, brus og alkohol). Spis heller frukt og grønnsaker. Spis gjerne frokost daglig fulgt av flere små måltider utover dagen og spis sakte og stopp når du føler deg mett.

Fysisk aktivitet: Når man er fysisk aktiv forbrenner man kalorier. Økt og variert fysisk aktivitet vil ofte bidra til vektnedgang. Det er ikke alltid nødvendig å trene med høy intensitet, men man bør bli svett og tung i pusten og få økt puls.

Adferd og psykiske faktorer: Dette kan være et oversett aspekt ved vektnedgang. Ikke sjelden kan adferd og psykiske faktorer påvirke hvor vanskelig det er å gå ned i vekt. Det er derfor viktig å også ta hensyn til f.eks. døgnrytme, matvaner til andre i husholdningen, sosial spising, “trøstespising", stressreaksjoner og selvbilde. Det er viktig å være åpen om vansker med å gjennomføre gunstige adferdsendringer.

Målet med fokus på kroppsvekt er det samme som for de andre faktorene: Minske risiko for forverring av koronarsykdom og bedring fysisk yteevne og livskvalitet.

Mer informasjon: Overvekt og fedme - Helsenorge 

Kolesterol er en viktig faktor for utviklingen av koronarsykdom. Etter hjerteinfarkt eller utblokking av kransårer (PCI-behandling) er målet for LDL-kolesterol (det dårlige kolesterolet) < 1,4 mmol/L. Så lave verdier er nærmest umulig å oppnå uten medisiner. De fleste må derfor bruke et statin (f.eks. atorvastatin, simvastatin, rosuvastatin), og noen må i tillegg bruke ezetimib og en PCSK9-hemmer (f.eks. alirokumab injeksjoner).


Men i tillegg vil generelt hjertevennlig kosthold og inntak av belgfrukter daglig kunne senke kolesterolet noe. Fysisk aktivitet er også gunstig. Det er viktig at du har et aktivt forhold til ditt kolesterol og kontrollerer det jevnlig. 


Mer informasjon: Høyt kolesterol - Helsenorge 

Høyt blodtrykk bidrar til at blodkarene blir stive og at det lettere utvikles åreforkalkninger og koronarsykdom. Redusert saltinntak, fysisk aktivitet og vektnedgang senker blodtrykket. Vi anbefaler medikamentell behandling av blodtrykket dersom det er over 140/90 mmHg. 

Hvis du er over 65 år bør du ha overtrykk på 130-139 mmHg, og dersom du har diabetes bør overtrykket være 120- 129 mmHg. For unge og ellers friske kan det være en fordel å senke blodtrykket under 120/80 mmHg, så lenge man ikke blir svimmel eller får andre bivirkninger. De fleste som har høyt blodtrykk trenger mer enn en medisin mot høyt blodtrykk. 


Mer informasjon: Høyt blodtrykk - Helsenorge

Sigarettrøyking er en viktig faktor som øker risikoen for koronarsykdom ved å skape inflammasjon i blodkarene. Å trappe ned på antall sigaretter er bra, men totalt røykeslutt er mye mer effektivt. Målet etter hjerteinfarkt eller utblokking (PCI behandling) er alltid totalt røykeslutt.


Noen klarer å slutte å røyke på dagen uten problemer, men de fleste må lage en plan for hva man skal gjøre for ikke å bli fristet til å begynne igjen. “Gammel vane er vond å vende”. Mange trenger også nikotinerstattende behandling med røykeplaster, nikotintyggegummi eller lignende. Det er også mulig å få medikamentell behandling (f.eks. bupropion, vareniklin).


Mer informasjon: Slutte å snuse og røyke - Helsenorge


Det er viktig å ha det godt og å ha meningsfulle aktiviteter i livet. Når hodet ikke har det bra, har ikke kroppen det bra heller. Det er anbefalt at man så fort som mulig etter et hjerteinfarkt kommer tilbake i arbeid og daglige aktiviteter. God søvn er også viktig for å komme seg etter et hjerteinfarkt eller en hjerteoperasjon. I undervisningen på hjerterehabilitering vil du lære om stressmestring, og bli utrustet med teknikker som kan hjelpe i prosessen etter et hjerteinfarkt eller en hjerteoperasjon. Dersom du har psykiske lidelser som angst eller depresjon, er det viktig at du får god behandling for disse og god oppfølgning.


Mer informasjon: Psykisk helse - Helsenorge, Søvn og søvnproblemer - Helsenorge 



I tillegg er det viktig med god behandling av følgende tilstander dersom det gjelder deg:


Dersom du har diabetes er det viktig å ha kontroll på ditt blodsukker. Diabetes gir betydelig økt risiko for koronarsykdom. Høyt blodsukker over tid fører til ødeleggelse av de små blodkarene i hjertet (og andre organer i kroppen som f.eks. nyre og øye). Vi anbefaler at du har langtidsblodsukker (HbA1c) under 53 mmol/mol eller helst under 48 mmol/mol dersom du tåler det. Du bør kontrollere ditt blodsukker ofte dersom det er ustabilt og varierer.

Mer informasjon: Diabetes - Helsenorge 

Dersom du har kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er det viktig at du får god behandling for denne sykdommen med medikamenter og inhalasjoner. Risikoen for hjerteinfarkt øker betydelig under KOLS-forverringer med behov for antibiotikabehandling hjemme eller på sykehus. Det er også viktig med vaksinering for å unngå luftveisinfeksjoner.


Mer informasjon: Kols - Helsenorge

Ved nyresvikt øker risikoen for koronarsykdom betraktelig. Det kan også være ekstra utfordrende med medikamenter da mange av disse ikke kan brukes ved nedsatt nyrefunksjon. Det er derfor viktig at du får god behandling for de tilstandene som har forårsaket din nyresvikt.;


Mer informasjon: Kronisk nyresykdom - Helsenorge 

En rekke inflammatoriske sykdommer som leddgikt, psoriasis (artritt), Bechterevs sykdom eller inflammatorisk tarmsykdom (ulcerøs kolitt eller Chrons sykdom) kan øke risikoen for å utvikle koronarsykdom. Dersom du har noen av disse tilstandene er det viktig at du får best mulig medikamentell behandling for å unngå økt sykdomsaktivitet.


Mer informasjon: Leddgikt - Helsenorge, Psoriasis - Helsenorge, Bechterevs sjukdom - Helsenorge, Irritabel tarmsyndrom - Helsenorge, Ulcerøs kolitt - Helsenorge, Crohns sykdom - Helsenorge


Undervisning

I forbindelse med undervisningen er det satt av tid til spørsmål og samtale. Vi legger også til rette for at du skal kunne se hvordan disse temaene belyser din situasjon.

  • Hjerte- og karsykdommer: Vi går gjennom hjertets anatomi og hva koronarsykdom er. 
  • Medisiner: Gjennomgang av vanlige hjertemedisiner, hvordan de fungerer og bivirkninger. 
  • Krisereaksjoner og endringsarbeid: Praktisk om reaksjoner etter akutt sykdom og tips til hvordan man kan få til livsstilsendring. 
  • Stress og stressmestring: Håndtering av stress og stressreaksjoner.
  • Kosthold: Hva er et hjertevennlig kosthold og hvordan få det til? 
  • Fysisk aktivitet: Gjennomgang av fysisk aktivitet ved hjertesykdom. 
  • Arbeidsliv og rettigheter: Gjennomgang av muligheter for tilpasset arbeid og rettigheter

Gruppetrening 

Treningen foregår i en treningssal med ulike stasjoner med øvelser tilpasset ditt nivå. De første ukene er treningsintensiteten lavere enn i de siste. Dersom du av en eller annen grunn ikke har mulighet til å delta på sykehuset er det viktig at du trener hjemme. Mange har stor nytte av å begynne å trene på sykehuset for å så å lage et eget treningsopplegg etter det.



Kontakt

Haugesund sjukehus Medisinsk intermediær overvaking (MIO)

Kontakt Medisinsk intermediær overvaking (MIO)

Oppmøtestad

MIO held til i Vestblokka. Gå inn hovudinngangen på Haugesund sjukehus, ta heisen ved Narvesen kiosken til 2. etasje. Gå til høgre og ring på ringeklokka. 

En høy vinkel av en bygning

Haugesund sjukehus

Karmsundgata 120, 5528 Haugesund

Finn fram

Transport

Det er fleire busstopp like ved og i nærleiken av Haugesund sjukehus.

www.kystbussen.no - Ruteinformasjon for Kystbussen (Bergen-Stord-Haugesund-Stavanger)

www.kolumbus.no - Ruteinformasjon om lokalbussar i Rogaland

Praktisk informasjon

Parkeringshuset nord for sjukehuset er reservert pasientar og besøkande. Alle må betale for parkering. Dette gjer du på p-automatane enten med kort eller kontanter. I tillegg kan du benytte EasyPark appen.

Parkeringshuset har tre ladeuttak.

Reserverte parkeringsplassar

Reserverte plassar for HC-parkering er utanfor hovudinngangen. Hugs å legge parkeringsbeviset godt synleg i frontruta.

Det er reserverte plassar for blodgivarar og dialysepasientar på toppen av parkeringshus. Du vil få utlevert parkeringsbevis frå avdelingen dersom du har rett til å bruke dessa plassane.

Parkeringsavgift

Det er Haugesund Parkering Drift as som har oppfølging av parkeringshuset og parkeringane foran hovudinngangen. Eventuelle klager på p-avgift meldast til dei. Dette finn du også informasjon om på  p-automatane. 

Pris for å parkere på sjukehus i Helse Fonna er 25 kroner i timen. Makspris for eit døgn er 155 kroner.​

Parkering i Haugesund sentrum

Sjå P-kart - Haugesund Parkering

 

Du kan endre timen din inntil 48 timar før oppmøte. Dette kan du gjere på helsenorge.no eller ved å kontakte oss på telefon 52 73 90 00. Kontaktsenteret vårt er opent kl. 07.30 – 15.30.

På helsenorge.no finner du informasjon om timen din i innkallingsbrevet.

Apoteket ligg i første etasje, like bak resepsjonen.

Opningstider:

Måndag-fredag kl. 08.00-16.30.

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

​Kantina i  6.etasje er open for tilsette, pasientar og besøkande.

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 09.30-15.30. Stengt helger og heilagdagar.

Pasientkantine i 4-og 5.etasje er kun open for pasientar.

Fleire av sengepostane har eigne spiserom med enkel sjølvbetening for inneliggande pasientar. Ta kontakt med di avdeling.

Det ligg ein Narvesen kiosk i 1.etasje

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 06.30-21.00
Laurdag: 9.00-20.00
Søndag: 10.00-20.00 




​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Dessverre kan tjuveri finne stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede og gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Ta med toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hugs også hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene er ein viktig faktor for å kunne gi god behandling til pasientane.