Autoimmun hepatitt
Autoimmun hepatitt (AIH) er ein kronisk betennelse i levra. Årsaka til AIH er ukjend, men tilstanden kjem sannsynlegvis av eit samspel mellom gen, miljøfaktorar og eit feilregulert eller «overivrig immunforsvar». Dette medfører betennelse i ein del av kroppen sitt eige vev (såkalla autoimmun sjukdom ).
Symptom
Sjukdommen finst hos begge kjønn i alle aldersgrupper, men er vanlegare hos yngre kvinner. Førekomsten er aukande. Av og til kan ein også ha andre autoimmune leverbetennelsar som primær biliær kolangitt (PBC) og primær skleroserende kolangitt (PSC).
Dei fleste pasientane har ved diagnosetidspunkt som regel ingen symptom eller berre uspesifikke symptom (utmatting, nedsett allmenntilstand, magesmerter, kvalme, kløe og/eller leddsmerter). Hos mange blir AIH oppdaga ved eit slumpetreff ved at det blir påvist unormale leverprøver på blodprøvar tekne av anna årsak.
Hos cirka 25 prosent har sjukdommen ein akutt debut med gulsott og kvalme, som ofte resulterer i sjukehusinnlegging. Ofte har då sjukdommen vore der ei god stund utan at ein har visst om det.
Utgreiing
AIH blir diagnostisert ved hjelp av blodprøvar og ein vevsprøve frå levra (biopsi). Ein vil då utelukke andre årsaker til leverbetennelse som virusinfeksjon, alkoholbruk og medikament. Vevsprøven blir undersøkt i mikroskop for å stadfeste diagnosen og utelukke andre leversjukdommar.
Behandling
Målet med behandlinga er å dempe betennelsen i levra. Dersom betennelsen er ubehandla i mange år blir det utvikla arrvev og du kan til slutt få såkalla skrumplever (levercirrhose). Då vil levra etter kvart slutte å fungere normalt og det kan hos somme bli aktuelt med levertransplantasjon. For å unngå at det bli utvikla cirrhose må ein dempe betennelsen i levra med immundempande medisinar.
Dei vanlegaste medisinane ein bruker ved AIH er prednisolon og azathioprin (Imurel). Ein del toler ikkje Imurel, og då kan det vere aktuelt anten å behandle berre med ein låg dose prednisolon eller prøve andre medikament som merkaptopurin (Puri-Nethol) eller mykofenolatmofetil (Cellcept). Det finst eventuelt andre alternativ som takrolimus eller ciklosporin og dessutan nokre andre mindre dokumenterte medikament. Dei fleste må stå på livslang behandling då sjukdommen ofte blussar opp dersom ein sluttar med medisinar (opptil 80 prosent innan eitt år).
Oppfølging
Oppfølging er ei spesialistoppgåve, vanlegvis med kontrolltime årleg. AIH er ein kronisk sjukdom der forløpet kan vere svingande. Det derfor viktig at du blir følgd opp med blodprøvar (kvar 3 – 6. md) for å oppdage eit eventuelt oppbluss av sjukdommen. Hos enkelte stabile pasientar kan oppfølging skje hos fastlege, med jamlege blodprøvekontrollar og tilvising tilbake til spesialist om nødvendig.
Det er vanleg å ta ei beintettleiksmåling ved diagnosetidspunktet. Dersom du må bruke prednisolon fast er det spesielt viktig å følgje opp med regelmessig beintettleikssmåling og du bør bruke tilskot av vitamin D og kalk. Ofte blir det teke elastografi (Fibroscan) jamleg for å følgje utviklinga av stivleiken i levra.
Kontakt
Haugesund sjukehus
Gastromedisinsk poliklinikk
Oppmøtestad
Du finn oss i 1. etasje på Haugesund sjukehus. Gå til ventesone 7 når du har registrert deg.
Sjå informasjon om sjølvbetjent innsjekk nedafor.
Haugesund sjukehus
Karmsundgata 120, 5528 Haugesund