Brot i ankel

Behandlingsprogram,

 

Ankelen er eitt av dei vanlegaste stadene å få brotskade. Den vanlegaste skademekanismen er kraftig vridning av ankelen. Ved mistanke om brot i ankelen må du kontakte lege. Viss legen vurderer brot, vil du bli vist til røntgenundersøking.

Innleiing

 

Ankelleddet har tre bein, to i leggen og eitt i foten. I tillegg blir ankelen stabilisert av ei rekke viktige leddband, såkalla ligament. Det er derfor mange typar ankelbrot. Du kan ha eitt enkelt brot i ankelen, eller fleire. I tillegg til brotskade i bein, kan eitt eller fleire av ligamenta vere skadd.

Tilvising og vurdering

 

Ved mistanke om brot, er det nødvendig med røntgen av ankelen så snart som mogleg. Viktig førstehjelp er å halde ankelen høgt, nedkjøling, lett kompresjon og ro. Ankelen bør stabiliserast så godt som mogleg. Eventuelle opne sår må dekkast med bandasje. Openberr feilstilling i ankelen bør rettast opp.

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

1. Utgreiing

Har du fått påvist brot i ankelen, vil legen først vurdere om det er eit brot som krev operasjon. Det kan vere nødvendig med undersøkingar som CT og MR for å vurdere dette.

Viss brotet ikkje krev operasjon, kan du reise heim etter undersøkinga. Viss du treng operasjon, er det ønskeleg å gjere det så snart som mogleg. Går det for lang tid kan ankelen hovne opp, slik at ein akutt operasjon ikkje er tilrådd. I slike tilfelle må du vente nokre dagar (vanlegvis 4-7 dagar) til hevelsen er gått ned. I nokre tilfelle kan du vente heime. Det er viktig at du ligg med ankelen høgt heile tida, slik at hevelsen går ned raskast mogleg.

Les meir om  MR-undersøking

MR-undersøking

MR er ei forkorting for magnetisk resonans. Under ei MR-undersøking ligg den som vert undersøkt i eit svært sterkt magnetfelt og det blir sendt radiofrekvente signal gjennom kroppen. Desse signala nyttar MR- maskina til å lage digitale bilete. Det er inga form for røntgenstråling med ein MR.

MR vert nytta i undersøkingar der andre diagnostiske metodar er utilstrekkelege eller som supplement til andre metodar. MR-undersøking gir spesielt god framstilling av forandringar i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR framstille sjukdomsforandringar i skjelettet, hjartet, bryst, blodårer, urinvegar og bukorgan, inklusiv tarmsystemet.

1. Før

Førebuing heime

På grunn av det sterke magnetfeltet må sjukehuset eller tilvisande lege på førehand vite om du har:

  • Pacemaker/ICD, nevrostimulator
  • Er operert i hjerne, auge, øyre eller hjarte
  • Operert metall i kroppen ( til dømes klips på blodkar i hovudet, proteser, splinter, stentar og graft)
  • Tatoveringar
  • Er gravid

Klokker, høyreapparat, tryggleiksalarm, bank- og kredittkort kan bli øydelagde av magnetfeltet, og må difor ikkje vere med inn i undersøkingsrommet. Metallgjenstandar som briller, kulepennar, nøklar, hårnåler og smykke takast bort før undersøkinga startar.

Tannprotesar kan gi forstyrringar i bileta og må takast ut ved undersøking av hovud-/halsområdet.

Ved undersøkingar av hovudet må ein unngå augesminke, då denne kan innehalde små delar av metall som kan forstyrre bileta.

Skal du undersøke magen må du vanlegvis faste nokre timar på førehand, elles kan du ete og drikke som vanleg.

Dersom du tek medisinar skal du ta dei på vanleg måte.

Om du ammar ber vi om at du kontaktar røntgenavdelinga.
 
Dersom du har vondt for å ligge og/eller treng hjelp til å slappe av, må du be fastlegen om smertestillande/avslappande medikament i forkant av undersøkinga.

Har du klaustrofobi?

Sjølv med litt klaustrofobi klarer dei aller fleste å gjennomføre undersøkinga. Du kan ringe eller ta kontakt (sjå under for kontaktinformasjon) dersom du trur dette blir eit problem for deg. Vi har ulike måtar vi kan hjelpe deg på.

Førebuingane varierer ut frå kva som skal undersøkast.

Informasjon om dette vert gitt i innkallingsbrevet du mottar i posten eller ved avdelinga når time blir avtalt.

Førebuing på sjukehuset

I nokre tilfelle må vi sette MR-kontrast i ei blodåre for å få gode bilete.

2. Under

Under undersøkinga ligg du på eit bord som blir ført inn i ei rørforma maskin som er open i begge endar. Avhengig av kva område på kroppen som skal undersøkast ligg du med hovudet eller beina først.
Medan fotograferinga foregår høyrer du ein bankelyd i maskina.
Det er viktig å ligge stille mens denne bankinga pågår. Du vil få utdelt øyreproppar eller øyreklokker som dempar bankelyden, eller du kan høyre på musikk/radio. Ta med eigen CD med musikk om du ønsker det.

Føler du behov for å ha med pårørande, kan dei sitte inne med deg mens undersøkinga går føre seg.

Når bileta vert tatt går personalet ut av undersøkingsrommet, men vi ser deg gjennom eit vindauge. Du får også ein alarm i handa som du kan bruke for å få kontakt med personalet. Dei kan snakke med deg via ein mikrofon eller kome inn i undersøkingsrommet.

Det er viktig at du ligg heilt stille for at kvaliteten på bileta skal bli bra.

Skal du undersøke bekkenorgana, kan det vere nødvendig å sette ei sprøyte med eit stoff som får tarmen til å slutte å røre seg ei lita stund. Tarmrørsler kan elles gi forstyrringar i bileta.

Undersøkingstida varierer frå 20 minutt til ein time, avhengig av kva område som skal undersøkast og kor mange bilete ein skal ta.

Gjer det vondt?

Undersøkinga gjer ikkje vondt i seg sjølv, men det kan vere vanskeleg å ligge stille. Det er derfor viktig å finne ei stilling som er komfortabel.

Ved ein del undersøkingar er det nødvendig å gi kontrastvæske i ei blodåre i armen for at organ eller blodårer skal kome godt fram på bileta. Forutan eit stikk i armen, gir dette vanlegvis ikkje noko ubehag.

 

 

3. Etter

Pasientar som har fått avslappande medikament bør ikkje køyre bil sjølve.

Etter at undersøkinga er ferdig, blir bileta vurdert av ein røntgenlege som lagar ein skrifteleg rapport  av kva bileta viser. Bileta og rapporten vert lagra i datasystemet vårt.

Resultatet av undersøkinga vert sendt til legen som tilviste deg til MR-undersøkinga innan ei til to veker.  

Ver merksam

MR-kontrast gir sjeldan biverknader i form av allergiske reaksjonar.
Ein kan oppleve å bli heit under undersøkinga. Dette er ikkje vondt. Denne kjensla gir seg når undersøkinga er over.

MR-undersøking og bruk av kontrastmiddel

For pasientar med sterkt redusert nyrefunksjon kan det oppstå alvorlege biverknader etter bruk av MR- kontrastmiddel.  Det blir tatt særlege omsyn til denne pasientgruppa. 
MR-kontrastmiddel kan ein gi der det er nødvendig å påvise sjukdomtilstandar, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasientar som har kjent nedsett nyrefunksjon skal det takast nyrefunksjonsprøver før dei vert tilviste til MR- undersøking.

 

MR-undersøking
Les mer om  Røntgenundersøkelse

Røntgenundersøkelse

 

Røntgen av skjelettet gir en fremstilling av en eller flere knokler eller av ledd.

 

Skjelettundersøkelser tas for å avklare om det foreligger skade eller sykdom i beinvevet.
Skjelettundersøkelser er også ofte kontroller på innopererte proteser, gamle brudd, tidligere forandringer osv.

1. Før

 

Undersøkelsen krever ingen spesiell forberedelse. Unntak kan være undersøkelser av korsrygg og bekken som kan kreve tømming. Dette vil variere fra hvor du blir undersøkt. Du vil få beskjed om eventuelle forberedelser i innkallingsbrevet, eller på avdelingen dersom du er inneliggende.

Er du gravid bes du kontakte oss i god tid før undersøkelsen.

2. Under

 

Som hovedregel tas det 2 bilder vinkelrett på hverandre av aktuelt sted. I enkelte tilfeller kan det bli flere bilder, avhengig av lokalisasjon og problemstilling.   

Metallgjenstander over aktuelt sted fjernes for å unngå forstyrrelser på bildet.
Når bildet tas er det viktig å holde det aktuelle stedet i ro. Enkelte ganger vil du bli bedt om å holde pusten.
Hvor lang tid undersøkelsen tar varierer fra 3 min til 20 min, avhengig av hvor mange bilder man skal ta.

3. Etter

 

Undersøkelsen krever ingen spesiell oppfølging. Bildene blir beskrevet av ein røntgenlege og svaret sendes henvisende lege.


2. Behandling

 

Viss brotet er stabilt, vil du kunne reise heim etter undersøking. Mange får då lov til å belaste ankelen fullt ut. Av og til kan det vere nødvendig med gips og krykker for avlasting.

Viss du treng operasjon, må du vanlegvis leggast inn på sjukehus. Enkelte brot kan opererast som dagkirurgi. Operasjonstype vil avhenge av kva type brot du har. Vanlegvis blir brotet sett saman med metallplater og skruar. Ved øydelagte ligament kan det bli nødvendig med ein eller fleire skruar for å erstatte det.

3. Oppfølging

 

Etter behandling for brot i ankelen vil du få oppfølging på poliklinikk. Vanlegvis 2 og 6 veker etter operasjon. Eventuelle sting blir fjerna etter 2 veker.

Insett metall treng vanlegvis ikkje å fjernast. Unnatak er enkelte skruar som erstattar leddband. Mange vel rutinemessig å fjerne desse etter 10 veker. Dette er i så fall eit lite inngrep i lokalbedøving som dagkirurgi.

 

Opptrening etter ankelbrot - for deg som er blitt operertOpptrening etter ankelbrot - for deg som er behandla med gips

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Kontakt

Praktisk informasjon

Trådlaust nett/WiFi

Slik gjer du:

1. Vel nettverket gjest.ihelse.net på din PC, mobil eller nettbrett
2. Opne nettlesaren, skriv inn telefonnummer og godta vilkåra
3. Brukar og passord blir sendt til deg på SMS, og er gyldig i 24 dagar
4. Opne nettlesaren igjen og logg på. 

Bruk av trådlaust nett er gratis.
 
Innlogging er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket og er same type løysing som er på flyplassar og​ hotell.

Om du ikkje finn nettv​erket:

Ikkje alle sjukehus i Helse Fonna har trådlaust nett tilgjengeleg, men arbeidet med å byggje dette ut er i gong.

God surfing.