Gynekologisk seksjon, Haugesund

Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes er ein type diabetes som blir oppdaga eller oppstår i graviditeten. Det kan gi auka risiko for svangerskapsforgiftning og føre til komplikasjonar under fødselen, blant anna fordi barnet kan få høg fødselsvekt.

Informasjon frå helsenorge.no

Les meir om Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes er en tilstand med forhøyet blodsukker som oppdages eller oppstår i graviditeten. Svangerskapsdiabetes er forbundet med økt risiko for komplikasjoner hos mor og barn.

Noen gravide kan også ha en diabetes type 1 eller type 2 som er uoppdaget. Det er i så fall viktig å oppdage tidligst mulig i svangerskapet.

Under svangerskapet er behovet for insulin høyere. Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen og bidrar til at muskelceller tar opp, lagrer og forbrenner blodsukkeret. Svangerskapsdiabetes oppstår dersom kroppen ikke klarer å øke produksjonen av insulin. Da vil blodsukkerverdien bli for høy.

Diabetes i svangerskapet kan være en av tre typer:

  • Svangerskapsdiabetes (oppstår i svangerskapet og går vanligvis over etter svangerskapet)
  • Diabetes type 1 (vanligvis oppdaget før svangerskapet)
  • Diabetes type 2 (vanligvis oppdaget før svangerskapet, men kan også oppdages under svangerskapet)

Les meir om Svangerskapsdiabetes (helsenorge.no)

Innleiing

Tilvising og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Før

HbA1c - Måling av langtidsblodsukkerverdi
Det er anbefalast blodprøve med måling av langtidsblodsukkerverdi (HbA1c) dersom du:
  • Har hatt svangerskapsdiabetes i tidlegare svangerskap
  • Har foreldre og/eller sysken som har diabetes
  • Har etnisk bakgrunn frå land utanfor Europa og / eller 
  • Har BMI/kroppsmasseindeks over 30
  • Ved tidlegare svangerskap har hatt barn med fødselsevekt over 4500 gram
  • Ved tidlegare svangerskap eller fødsler som har hatt komplikasjonar som er assosiert med svangerskapsdiabetes.
Blodprøven bør helst bli tatt før svangerskapsveke 16. Ein ønsker at HbA1c skal vere <53 mmol/ før konsepsjon. Gravide kvinner som har > 64 mmol/ bør få tilbod om ekstra utvida ultralyd i veke 15-16 i tillegg til den ordinære ultralyden som er nokre veker seinare.

Dersom resultatet viser verdiar utanfor normalverdi, blir du anbefalt eigenmåling av blodsukkerverdiane . Du vil få opplæring i dette. 

Du vil også få opplæring og råd om kosthald og fysisk aktivitet. Fastlege eller jordmor med ansvar for svangerskapskontrollane dine vil leggje ein plan for og informere deg om vidare oppfølging.

Glukosebelastningstest

Ein glukose- eller sukkerbelastningstest blir brukt til å undersøkje kroppen sin evne til å regulere blodsukkernivået. Undersøkinga blir brukt til å stille diagnosen diabetes.
Glukosebelastningstest blir anbefalt i veke 24-28 for:
  • Førstegongsfødande over 25 år
  • Fleirgongsfødande over 40 år
  • Kvinner med BMI over 25 ved starten av svangerskapets 
  • Kvinner med foreldre elle søsken som har diabetes
  • Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes i tidlegare svangerskap
  • Kvinner som har etnisk bakgrunn utanfor Europa
Dersom testen er normal treng du ikkje å ta glukosebelastningtest igjen sjølv om det seinare i svangerskapet er sukker i urinprøvene dine.

Dersom langtidsblodsukkerverdiane (HbA1c) ved blodprøven var utanfor normalverdi, treng du ikkje å ta glukosebelastningstest.



Under

Blodsukkermåling


Dersom glukosebelastningen eller HbAc1-prøven viser at du bør starte med å måle blodsukker, vil du få opplæring i måling av blodsukker samt ei oversikt over kor tid og kor ofte du skal måle.

Resultata frå blodsukkermålingane blir vurdert når du kjem til svangerskapskontroll. Du får hjelp til å sette i verk tiltak dersom det er nødvendig for å halde blodsukkernivået innanfor normalverdiane.

Det blir anbefalt at du måler og noterer blodsukkeret ditt 3 gonger dagleg:
  • Før frukost (fastande)
  • 2 timar etter du startar å ete frukost
  • 2 timar etter du startar å ete middag
Blodsukkerverdiane bør vere under 5,3 mmol/l når du er fastande - og under 6,7 mmol/l to timer etter måltid.

Dersom du målar 3-4 blodsukkerverdiar i løpet av 2-3 veker som er over desse verdiane, bør du tilvisast til sjukehuset / til ein diabeteslege for å bli vurdert om du treng medisinar for å regulere blodsukkernivået.

Kost og aktivitet

Ved påvist svangerskapsdiabetes er det viktig at du følgjer dei råda du får om kost, levesett og aktivitet, samt at du møter til dei kontrolltimane du blir sett opp med. Dette er viktig for helsa di og barnet sin vekst og utvikling i svangerskapet, og for framtidig helse for deg og barnet.

Dei fleste med påvist svangerskapsdiabetes klarer å regulere blodsukkernivået med kostregulering og regelmessig fysisk aktivitet, og kan derfor fortsetje med hos eigen lege / jordmor. 

Alle gravide anbefalast å ha eit variert kosthald med grove kornprodukt, grønsaker, frukt og bær, magre meieriprodukt, fisk, bønner, linser, erter og nøtter. Mengda av tilverka kjøt, raudt kjøt og matvarar med mykje metta fett, sukker og salt bør avgrensast. For eit jamt blodsukker er det gunstig å ha regelmessige måltid, unngå raske karbohydrater og fordele maten over fleire måltid utover dagen.



Behandling med medisin


Om ikkje kostendringar og mosjon er tilstrekkeleg for å halde blodsukkeret innanfor normalverdiane, må behandlinga supplerast med medisin - enten tablettar eller injeksjonar med insulin.

Har du utvikla svangerskapsdiabetes som krev insulinbehandling, vil du få vidare oppfølging på sjukehuset i tillegg til dine vanlege svangerskapskontrollar. Det er viktig med tett oppfølging for å tilpasse insulindoseringa dei første månadane. Faren for alvorleg hypoglykemi er betydeleg auka i denne perioden. I veke 18-20 aukar behovet for insulin. Det er viktig at du følgjer planen som blir lagt for vidare svangerskapskontrollar.





Etter

Både ditt og barnets blodsukker blir sjekka dei første dagane etter fødselen. For dei fleste kvinner med svangerskapsdiabetes vil blodsukkerverdiane normalisere seg raskt etter fødselen.

Helsedirektoratet anbefaler alle kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes å kontrollere langtidsblodsukkerverdiane (HbA1c) 4 månadar etter fødselen. Denne blodprøven kan du ta hos fastlegen din. Hugs at du sjølv må bestille time for å få tatt prøven.

Det blir også anbefalt at alle kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes årleg kontrollerer langtidsblodsukkerverdiane (HbA1c). Dette gjeld også i forkant av eit nytt svangerskap.

Barn av mødrer med svangerskapsdiabetes har auka risiko for å få for lågt blodsukker etter fødselen. For lågt blodsukker er ein risikofaktor for den nyfødde- Blodsukkerverdiane vil derfor bli målt 3 gonger etter fødselen - eller inntil barnet har stabilt blodsukker. For å unngå for lågt blodsukker hos barnet, vil barnet ofte trenge litt ekstra mat / mjølk fram til mjølkeproduksjonen din kjem i gang. Dersom du har brukt insulin i svangerskapet kan det vere behov for at barnet blir observert dei første timene etter fødselen.

Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har auka risiko for å få diabetes seinare i livet. Eit sunt kosthald og mosjon er dei viktigaste tiltaka for å førebygge diabetes, eventuelt også vektreduksjon.

Ver merksam

Dersom du har meir enn to målingar over anbefalte verdiar i løpet av ei veke, tydar det på behov for tiltak. Du må då kontakte jordmor, lege eller sjukehuset.

Tiltak som kan vere aktuelle er endringar i kosten, oppstart av medisinsk behandling med tablettar eller insulin, eller høgare dosar om du allereie bruker tablettar eller insulin.

 

Kontaktinformasjon

Transport Haugesund sjukehus

Det er fleire busstopp like ved og i nærleiken av Haugesund sjukehus.

www.kystbussen.no - Ruteinformasjon for Kystbussen (Bergen-Stord-Haugesund-Stavanger)

www.kolumbus.no - Ruteinformasjon om lokalbussar i Rogaland

Praktisk informasjon

Apotek Haugesund sjukehus

Apoteket ligg i første etasje, like bak resepsjonen.

Opningstider:

Måndag-fredag kl. 08.00-16.30.

Finne fram på Haugesund sjukehus

For å finne enklaste veg til avdelinga du skal på, kan du bruke vårt interaktive kart. Det kan vise deg trappefri adkomst og oversikt over inngangar og heisar. Gå til interaktivt kart.

Foto og film

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

Kantine og kiosk Haugesund sjukehus

​Kantina i  6.etasje er open for tilsette, pasientar og besøkande.

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 09.30-15.30. Stengt helger og heilagdagar.

Pasientkantine i 4-og 5.etasje er kun open for pasientar.

Fleire av sengepostane har eigne spiserom med enkel sjølvbetening for inneliggande pasientar. Ta kontakt med di avdeling.

Det ligg ein Narvesen kiosk i 1.etasje

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 06.30-21.00
Laurdag: 9.00-20.00
Søndag: 10.00-20.00 




Kva bør du ha med til sjukehusopphaldet?

​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Diverre hender det at tjuveri finn stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede.

Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene ein viktig faktor for å kunne gje god behandling til pasientane.

Minibank Haugesund

​Det er ikkje minibank ved sjukehuset. Narvesen i første etasje har bankterminal med moglegheit for uttak av pengar ved kjøp. Det er bank og minibank i Haugesund sentrum.

Parkering

Parkeringshuset nord for sjukehuset er reservert pasientar og besøkande. Alle må betale for parkering. Dette gjer du på p-automatane enten med kort eller kontanter. I tillegg kan du benytte EasyPark appen.

Parkeringshuset har 3 ladeuttak.

Reserverte plassar for HC-parkering er utanfor hovudinngangen. Hugs å legge parkeringsbeviset godt synleg i frontruta.

Det er reserverte plassar for blodgivarar og dialysepasientar utanfor inngang C som ligg ut mot Karmsundsgata. Du vil få utlevert parkeringsbevis frå avdelingen dersom du har rett til å bruke dessa plassane.

Det er Haugesund Parkering Drift as som har oppfølging av parkeringshuset og parkeringane foran hovudinngangen. Eventuelle klager på p-avgift meldast til dei. Dette finn du også informasjon om på  p-automatane. 


Trådlaust nett/WiFi

Slik gjer du:

1. Vel nettverket gjest.ihelse.net på din PC, mobil eller nettbrett
2. Opne nettlesaren, skriv inn telefonnummer og godta vilkåra
3. Brukar og passord blir sendt til deg på SMS, og er gyldig i 24 dagar
4. Opne nettlesaren igjen og logg på. 

Bruk av trådlaust nett er gratis.
 
Innlogging er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket og er same type løysing som er på flyplassar og​ hotell.

Om du ikkje finn nettv​erket:

Ikkje alle sjukehus i Helse Fonna har trådlaust nett tilgjengeleg, men arbeidet med å byggje dette ut er i gong.

God surfing.

Fann du det du leita etter?