Operasjon Odda

Hemoroider

Symptomer på hemoroider er frisk rødt blod fra endetarmen i forbindelse med avføring, smerter ved avføring og endetarmskløe/svie. Tilstanden er svært vanlig, ufarlig og gir som oftest milde symptomer. Plagene kommer i perioder, og kan variere mye over tid. Ofte kan du behandle hemoroider selv (egenbehandling). Noen ganger er det nødvendig med andre behandlingsmetoder (strikkbehandling) eller operasjon.

Ventetider

Innledning

Inndeling av hemoroider

  • Grad 1 blør bare, buker ikke ut og ses ikke ved inspeksjon av endetarmen, men kan påvises ved kikkertundersøkelse
  • Grad 2 buker ut når du presser, men glir tilbake av seg selv
  • Grad 3 buker ut konstant og må skyves inn
  • Grad 4 buker ut og lar seg ikke skyve på plass (sjelden tilstand).

Blødning er det hyppigste symptomet ved hemoroider grad 1-2. Slimutskillelse, smerter, kløe, irritasjon og hygieneproblemer er de hyppigste symptomer ved hemoroider grad 3-4, men symptomer kommer og går. Ved hemoroider grad 4 kan det også bli lekkasjeproblem. 

Egenbehandling av hemoroider

Klassiske råd for å begrense hemoroideplager er fiberrik diett, regelmessig mosjon og minst mulig pressing ved toalettbesøk. Hemoroidesalver som inneholder svake steroider kombinert med smertestillende, har ofte god symptomatisk effekt ved periodevise plager. Midler som bløtgjør avføringen gir symptomlindring.  Ved akutt, smertefull hevelse av hemoroide med levret blod (trombosert hemoroide) kan det bli nødvendig å lage et snitt i hemoroiden, slik at blodlevrer tømmes ut.

Når egenbehandling er forsøkt og dette ikke hjelper, kan det vurderes ulike operasjonsmetoder som strikk, ligatur (ombinding) eller operasjon.

Henvisning og vurdering

Pasienter (og mange leger) kaller gjerne alle anale symptomer hemoroider. Pasienter med usikker diagnose eller betydelige plager bør henvises av fastlege til kirurg.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger bør inneholde:      

  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene, er overnevnte punkter dekket)     

Husk     

  • Kontaktinformasjon til foresatte ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse.
  • Eventuelt tolkebehov.

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten:  Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten, ( helsedirektoratet.no).    

Aktuelt:     

  • Debut og varighet? Utvikling, residiverende?
  • Type plager? Ubehag eller smerter? Blødning? Tømmingsproblem, avføringsinkontinens, problem med renhold?
  • Eventuelt gjennomført tidligere behandling?
  • Konsekvenser – yrke, livskvalitet?

Kliniske funn

  • Beskrivelse av hemoridegrad 1-4
    - 1: Sees ikke ved anal inspeksjon, heller ikke ved press
    - 2: Prolaberer ved press, reponeres spontant
    - 3: prolaberer konstant, kan reponeres manuelt
    - 4: Prolaberer og lar seg ikke reponere (incarcerert)
  • Rektal eksplorasjon – tumor, blødning?
  • Anoskopifunn

Tilleggsundersøkelser:      

  • Hb 
  • Eventuelt rektoskopi

Utredning

Friskt blod i forbindelse med avføring skal undersøkes nærmere med kikkertundersøkelse i endetarmsåpningen (anoskopi) og 15-20 cm opp i tarmen (rektoskopi). Hvis ikke åpenbar blødningskilde sees må resten av tykktarmen også undersøkes (koloskopi). 

Smerter og svie/kløe ved avføring skal undersøkes på samme måte. 
Les meir om Koloskopi

Koloskopi

Koloskopi er ei undersøking av tjuktarmen. Dette blir gjort for å kunne sjå etter sjukdommar eller sår i tjukktarmen, og nedste del av tynntarmen. Vi kan ta vevsprøve (biopsi) frå slimhinna, fjerne polyppar og behandle blødingar.

Utstyret som blir brukt ved koloskopi er ein bøyeleg slange, omtrent like tjukk som ein peikefinger, med eit lite kamera og lys i tuppen.

  1. Før

    Det er svært viktig at du les godt det som står om førebuingar i innkallingsbrevet!
    Tarmtømming er heilt avgjerande for resultatet.
    Føresetnaden for ei vellykka tarmundersøking er at tarmen er heilt rein, det vil seie at avføringa er vasstynn og har tilnærma klar/lys farge.
    I innkallingsbrevet står det kva tarmtømmingsmiddel du skal bruke (for eksempel Picoprep, Plenvu, Citrafleet med fleire).
    Dersom du har tendens til forstopping, kan det vere behov for ekstra tarmtømming i forkant.
    Om du bruker viktige medisinar om morgonen, for eksempel hjarte eller lungemedisin, skal du ta desse saman med vatn slik du elles bruker å gjere.
    Om du har diabetes, skal du ikkje ta morgonmedisin, insulin eller diabetestablettar.
    Blodfortynnande medisinar skal ein som oftast slutte med frå 2-10 dagar før inngrepet. Kor mange dagar vil avhenge av kva medisinar du bruker. Dersom dette ikkje er klart ut frå innkallingsbrevet du har mottatt, ta kontakt med fastlegen din eller sjukehuset i god tid.
    Viss du står på Albyl-E treng du ikkje slutte med dette før inngrepet.
    Pasientar med mekanisk hjarteklaff eller nyleg koronarstent skal ikkje slutte med blodfortynnande medisinar.

  2. Under

    Sjølve undersøkinga varer vanlegvis mellom 15 og 45 minutt. Koloskopet blir ført inn i tjukktarmen og blir så trekt langsamt tilbake og vi får då sett innsida av heile tykktarmen.
    Det er viktig at du konsentrerer deg om å puste normalt og ikkje stramme musklane i magen.
    Når skopet blir ført forbi svingar på tarmen kan du kortvarig kjenne knipliknande smerte. Sjukepleiar trykker ofte på magen din for å minske ubehaget.
    Avslappande og/eller smertelindrende medisinar bruker vi av og til. Viss du på førehand trur du treng dette, gi beskjed når du melder deg.
    Du må gjerne ha med følge.
    Viss du har fått smertestillande eller avslappande medisinar kan du tidlegast køyre bil dagen etter undersøkinga.

  3. Etter

    Vanlegvis reiser du frå sjukehuset rett etter undersøkinga.
    Har du fått medisinar, og det eventuelt er utført behandling, vil vi ofte at du skal vere til observasjon 1-2 timar etter behandlinga.
    Etter undersøkinga vil det vere litt CO2-gass igjen i tarmane dine, derfor kan du kjenne deg litt oppblåst eller få litt mageknip etter undersøkinga.
    Dersom det er tatt vevsprøve i samband med undersøkinga blir desse sendt til nærare undersøking i mikroskop.
    Resultat av undersøkinga
    Resultatet av undersøkinga, forslag til vidare utgreiing og/eller behandling, får du som regel vite med ein gang.
    Legen som undersøker deg sender òg brev til fastlegen din, der han samanfattar resultatet av undersøkinga. Resultatet av vevsprøver som er tatt vil som oftast vere klart innan 4 veker, kopi av resultatet blir sendt til fastlegen og som regel pasienten sjølv.
    Er du innlagt på sjukehuset, og skal ha koloskopiundersøking, vil du få oppfølging på den avdelinga du høyrer til eller av legen som undersøkte deg. Skriftleg rapport blir sendt til avdelinga di rett etter at undersøkinga er ferdig.
    Oppfølging
    Du får oppfølging anten hos fastlegen din eller hos legen på sjukehuset.

Ver merksam

Skader på tjukktarmen av sjølve instrumentet skjer svært sjeldan.
Faren for komplikasjonar er størst viss det blir utført behandling, til dømes at vi må fjerne store polyppar eller må blokke tronge parti.
Viss du får magesmerter som aukar på, eller teikn på bløding, må du raskt ta kontakt med sjukehuset.

Gå til Koloskopi

Les meir om Rektoskopi

Rektoskopi

Rektoskopi er ei undersøking av endetarmen og eventuelt nedre del av tjukktarmen. Undersøkinga blir gjennomført med eit stivt, gjennomsiktig rør (rektoskop) som har ei lyskilde, slik at legen kan inspisere endetarmen og slimhinna i den.

  1. Før

    Før rektoskopi er det viktig at tarmen er godt tømt for avføring. I innkallingsbrevet skriv vi korleis og når du skal tøme tarmen. Vi anbefaler som regel at du tar eit miniklyster 1-2 timar før undersøkinga for å tømme tarmen.

  2. Under

    Rektoskopi blir utført av lege.

    Du blir satt i ein gynekologstol og legen fører skopet innover i endetarmen, og eventuelt i nedre del av tjukktarmen. For å få til dette, blåser legen inn litt luft via ein ballong som er festa til skopet, tarmen utvidar seg foran skopet, og det blir lettare å føre det innover.

    Under uttrekkinga av rektoskopet inspiserer legen slimhinna grundig, gjerne med sirkulerande bevegelsar for å sikre seg at han får inspisert heile omkretsen av tarmhulen. Ofte blir det blåst inn luft for å gi betre oversikt. Dette kan nokre oppleve som litt ubehageleg fordi det kan sprenge litt på. Ved påvising av forandringar kan legen ta vevsprøver med ei biopsitang.

  3. Etter

    Etter undersøkinga kan du reise heim.

Ver merksam

Det er sjeldan komplikasjonar etter ein rektoskopi. Viss vi tar vevsprøve, kan det blø litt. Ved kraftig bløding må du kontakte lege eller sjukehuset.

Svært sjeldan kan det gå hol på tarmen i samband med undersøkinga. Risikoen for dette er størst ved store betennesesforandringar i tarmen.

Gå til Rektoskopi

Rektaleksplorasjon – fingerundersøkelse av endetarmen

Ved rektakeksplorasjon undersøkes endetarmen med en finger, for å kjenne etter oppfylninger. Undersøkelsen krever ikke tømming.

Anoskopi - kikkertundersøkelse

Anoskopi er en kikkertundersøkelse av endetarmsåpningen og noen cm innover. Undersøkelsen krever sjelden tømming.

Dersom kirurgen anbefaler strikkbehandling, kan dette gjøres samtidig med utredningen.

Behandling

Behandling av hemoroider med strikk er en velprøvd metode og et godt valg ved mindre hemoroider. Ved større hemoroider finnes det flere operasjonsmetoder.

Operasjonen kan gjøres uten overnatting på sykehuset og tar ca 30 minutter.
Les mer om Hemoroider, strikkbehandling

Hemoroider, strikkbehandling

Strikkbehandling av hemoroider er et velprøvd og godt valg ved behandling av mindre hemoroider. Behandlingen utføres ofte samtidig som du er til undersøkelse på poliklinikk.

  1. Før

    Det kan være behov for at du tar miniklyster før undersøkelse på poliklinikk. Følg anvisninger i innkallingen du mottar fra sykehuset. Strikkbehandling er lite smertefullt og kan gjøres uten bedøvelse.

  2. Under

    Kirurgen fester gummistrikk rundt slimhinnen som dekker hemoroiden. Når strikken er på blåser slimhinnen som dekker hemoroiden seg opp. Blodforsyningen i slimhinnen strupes og strikken med slimhinne faller av etter 10-12 dager. Det gjenstår da et lite arr der strikken har sittet. Dette arret fikserer slimhinnen slik at hemoroiden ikke siger ned.

  3. Etter

    Det er vanlig å kjenne trykk og ubehag i endetarmen i 1-2 dager.

    Gummistrikken faller av etter 10-12 dager og følges ofte av en liten frisk blødning.

    Det er vanligvis ikke behov for spesiell kontroll.

    Hvis det er flere og store hemoroider, kan det være behov for å gjenta prosedyren etter en tid. Det blir da avtalt kontroll på poliklinikk etter 6-8 uker i første omgang. Pasientens plager etter første behandling er avgjørende for om nytt inngrep er nødvendig. Ved sterke smerter eller stor blødning må du ta kontakt med legevakt/sykehus.

Vær oppmerksom

Ved sterke smerter eller stor blødning må du ta kontakt med legevakt/sykehus.

Gå til Hemoroider, strikkbehandling

Avdeling
Operasjon Odda
Sted
Odda sjukehus
Les mer om Hemoroider, operasjon HAL

Hemoroider, operasjon HAL

Når egenbehandling er forsøkt og dette ikke hjelper kan det vurderes operasjon. Operasjon gjøres vanligvis uten overnatting på sykehuset.

Inndeling av hemoroider

  • Grad 1 blør bare, buker ikke ut og ses ikke ved inspeksjon av endetarmen, men kan påvises ved kikkertundersøkelse
  • Grad 2 buker ut når du presser, men glir tilbake av seg selv
  • Grad 3 buker ut konstant og må skyves inn
  • Grad 4 buker ut og lar seg ikke skyve på plass (sjelden tilstand)

Blødning er det hyppigste symptomet ved hemoroider grad 1-2. Slimutskillelse, smerter, kløe, irritasjon og hygieneproblemer er de hyppigste symptomer ved hemorider grad 3-4, men symptomer kommer og går. Ved hemoroider grad 4 kan det også bli lekkasjeproblem.

  1. Før

    Du må tømme tarmen før operasjonen ved hjelp av miniklyster. Følg anvisninger i innkallingen fra sykehuset.

    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

    Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).

    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

  2. Under

    Pulslyd fra blodåren som fører blod til hemoroiden lokaliseres ved hjelp av et proktoskop. Proktoskop er et spesielt undersøkelsesrør med dopplerfunksjon (ultralyd) på tuppen. Via proktoskopet settes et sting rundt blodåren slik at blodforsyningen strupes. Det er nødvendig med opptil seks sting på ulike steder i endetarmenskanalen. I tillegg er det vanlig å sy opp hemoroidene (pexi) slik at disse ikke lenger kommer ut. Stingene fører til at hemoroidene skrumper og det dannes et lite arr i slimhinnen i løpet av 6-8 uker.
    Operasjonen kan utføres uten bedøvelse, men oftest foretrekkes narkose.

  3. Etter

    De fleste har lite smerter etter operasjonen, og kan vanligvis gå på jobb etter 1-2 dager. Om det også er utført oppheising av hemoroidene (pexi) kan det være mer smertefullt i 3-4 dager etter operasjonen.

    Du blir observert noen timer etter narkose. Du vil da få mat og drikke. Vi sjekker også at du har tisset etter operasjonen, før du kan reise hjem. Du får med deg resept på smertestillende tabletter.

    Det er vanligvis ikke behov for spesiell kontroll på sykehuset. Hvis flere og store hemoroider er operert kan det være behov for å gjenta prosedyren etter en tid. Det blir da avtalt kontroll på poliklinikk etter 6-8 uker i første omgang. Dine plager etter første operasjon er avgjørende for om nytt inngrep er nødvendig.

Vær oppmerksom

Etter operasjonen er det viktig å unngå forstoppelse. Bruk av et lett avføringsmiddel, for eksempel Visiblin, Movikol eller Parafin, er nødvendig til avføringen er kommet greit i gang uten behov for å trykke. Det er normalt med litt friskt blod i forbindelse med avføring de første dagene.

Det er liten risiko for komplikasjoner, men alvorlig blødning kan forekomme, spesielt hos pasienter som bruker blodfortynnende medisiner. Ta kontakt med sykehuset dersom blødningen ikke stopper.

Gå til Hemoroider, operasjon HAL

Avdeling
Operasjon Odda
Sted
Odda sjukehus
Les mer om Hemoroider, operasjon

Hemoroider, operasjon

Når egenbehandling er forsøkt og dette ikke hjelper kan det vurderes operasjon. Operasjonen gjøres vanligvis uten overnatting på sykehuset. 

Tradisjonell operasjonsmetode er godt egnet ved ytre hemoroider, kombinerte hemoroider, og interne hemoroider grad 3-4.

Inndeling av hemoroider

  • Grad 1 blør bare, buker ikke ut og ses ikke ved inspeksjon av endetarmen, men kan påvises ved kikkertundersøkelse

  • Grad 2 buker ut når du presser, men glir tilbake av seg selv

  • Grad 3 buker ut konstant og må skyves inn

  • Grad 4 buker ut og lar seg ikke skyve på plass (sjelden tilstand)

Blødning er det hyppigste symptomet ved hemoroider grad 1-2. Slimutskillelse, smerter, kløe, irritasjon og hygieneproblemer er de hyppigste symptomer ved hemoroider grad 3-4, men symptomer kommer og går. Ved hemoroider grad 4 kan det også bli lekkasjeproblem.

  1. Før

    Du må tømme tarmen før operasjonen ved hjelp av miniklyster. Følg anvisninger i innkallingen fra sykehuset.

  2. Under

    Du får oftest narkose eller ryggbedøvelse (spinalbedøvelse). Hvis det kun er én hemoroide som skal fjernes, kan det gjøres med lokalbedøvelse.

    Vi fjerner hemoroide med overliggende hud, og syr sting ved basis av hemoroiden. Inntil tre større hemoroider kan fjernes i en seanse. Såret rundt endetarmen blir som et kløverblad i form.

  3. Etter

    Smerter er vanlig etter operasjonen. Du får med deg resept på smertestillende tabletter. Du blir observert noen timer etter narkosen. Du får mat og drikke. Vi sjekker også om du har tisset etter operasjonen, før du kan reise hjem.

    Tilhelingstiden er ofte flere uker.

    Det er vanligvis ikke behov for spesiell kontroll på sykehuset. Hvis flere og store hemoroider er operert, kan det være behov for å gjenta prosedyren etter en tid. Det blir da avtalt kontroll på poliklinikk etter 6-8 uker i første omgang. Dine plager etter første operasjon er avgjørende for om nytt inngrep er nødvendig.

    Behov for sykemelding vurderes individuelt.

    Smerter ved avføring er vanlig etter operasjonen. Du må regne med å bruke smertestillende tabletter i flere dager. Etter hver avføring anbefales bruk av hånddusj for rengjøring. Du kan eventuelt dytte et mykt toalettpapir med god sugeevne mot sårflaten uten å gni.

Vær oppmerksom

Etter operasjonen er det viktig å holde avføringen myk for å unngå forstoppelse. Bruk av et lett avføringsmiddel, for eksempel Visiblin, Movikol eller Parafin, er nødvendig til avføringen er kommet greit i gang uten behov for å trykke. Det er normalt med litt friskt blod i forbindelse med avføring de første dagene.

Det er liten risiko for komplikasjoner, men alvorlig blødning kan forekomme spesielt hos pasienter som bruker blodfortynnende medisiner. Ta kontakt med sykehuset ved feber, frysninger eller dersom blødningen ikke stopper.

Gå til Hemoroider, operasjon

Avdeling
Operasjon Odda
Sted
Odda sjukehus

 

Oppfølging

Du blir observert noen timer etter narkosen. Du får mat og drikke. Vi sjekker oså at du har tisset etter operasjonen, før du kan reise hjem.

Det er vanligvis ikke behov for spesiell kontroll. Hvis det er flere og store hemoroider kan, det være behov for å gjenta prosedyren etter en tid.  Det blir da avtalt kontroll på kirurgisk poliklinikk etter 6-8 uker i første omgang. Pasientens plager etter første operasjon/behandling er avgjørende for om nytt inngrep er nødvendig.

Etter operasjonen (alle metoder) er det viktig å unngå forstoppelse. Bruk av et lett avføringsmiddel for eksempel Visiblin, Movikol eller Parafin, er nødvendig til avføringen er kommet greit i gang uten behov for å trykke. Det er normalt med litt friskt blod i forbindelse med avføring de første dagene.

Smerter ved avføring er særlig uttalt etter tradisjonell operasjon. Bruk av smertestillende tabletter må påregnes i flere dager. Etter hver avføring anbefales bruk av hånddusj for rengjøring. Eventuelt kan et mykt toalettpapir med god sugeevne dyttes mot sårflaten uten å gni. 

Litt frisk blødning i forbindelse med avføring de første dagene etter operasjon er vanlig. Ved kraftig og vedvarende blødning må kirurg kontaktes.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Etter operasjonen er det viktig å unngå forstoppelse. Bruk av et lett avføringsmiddel, for eksempel Visiblin, Movikol eller Parafin, er nødvendig til avføringen er kommet greit i gang uten behov for å trykke. Det er normalt med litt friskt blod i forbindelse med avføring de første dagene.

Det er liten risiko for komplikasjoner, men alvorlig blødning kan forekomme, spesielt hos pasienter som bruker blodfortynnende medisiner. Ta kontakt med sykehuset dersom blødningen ikke stopper.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Daglegvare Odda

​Næraste daglegvare er Bunnpris, 700 meter frå sjukehuset. Adressa er Hjøllo 1, 5750 Odda.

Foto og film

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

Kantine og kiosk Odda

​Kantina ligg i U-etg.
Opningstider:
Måndag-fredag kl. 10.00-12.30

Det ligg ein kiosken ved hovudinngangen
Opningstider:
Måndag-fredag kl. 10.00-18.00.

Kiosken har ikkje betalingsterminal.

Kva bør du ha med til sjukehusopphaldet?

​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Diverre hender det at tjuveri finn stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede.

Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene ein viktig faktor for å kunne gje god behandling til pasientane.

Minibank Odda

Det er ikkje minibank ved sjukehuset. ​Næraste minibank ligg i Odda sentrum.

Parkering Odda

Parkering for pasientar og besøkande ligg på sjukehusområdet.
Du kan parkere på sørsiden av sjukehuset eller på østsiden/baksiden ved elven eller augelegekontoret. Det er gratis parkering.

Det er ikkje tilgjengelege ladestasjonar for lading av elbil.

Det er reservert plass for HC-parkering utanfor hovudinngangen.

Reservert plass for blodgivar er på parkeringsplassen sør for sjukehuset.

Hugs å legge parkeringsbeviset for desse plassane godt synleg i frontruta.



Røyking

Sjukehusområdet er røykfritt.

Inneliggande pasientar kan ta kontakt med helsepersonell ved si avdeling ved behov for nikotinprodukt.

Trådlaust nett/WiFi

Slik gjer du:

1. Vel nettverket gjest.ihelse.net på din PC, mobil eller nettbrett
2. Opne nettlesaren og godta vilkår for bruk 

Bruk av trådlaust nett er gratis.
 
Innlogging er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket og er same type løysing som er på flyplassar og​ hotell.

God surfing.

Fann du det du leita etter?