Hemoroider

Behandlingsprogram, Operasjon Odda

Symptomer på hemoroider er frisk rødt blod fra endetarmen i forbindelse med avføring, smerter ved avføring og endetarmskløe/svie.
De fleste av de som har hemoroider skal behandles konservativt, dvs. at det ikke er nødvendig med operasjon. Tilstanden er svært vanlig, ufarlig og gir oftest milde symptomer. Plagene kommer i perioder, og kan variere mye over tid. Symptomene er avgjørende for når operasjonsindikasjon stilles.

Innledning

Når egenbehandling er forsøkt og dette ikke hjelper kan det vurderes ulike operasjonsmetoder som strikk, ligatur (ombinding) eller operasjon.

Egenbehandling av hemoroider

Klassiske råd for å begrense hemoroideplager består i fiberrik diett, regelmessig mosjon og minst mulig pressing ved toalettbesøk. Hemoroidesalver som inneholder svake steroider kombinert med smertestillende komponent har ofte god symptomatisk effekt ved periodevise plager. Midler som bløtgjør avføringen gir symptomlindring.  Ved akutt, smertefull hevelse av hemoroide med levret blod (trombosert hemoroide) kan det bli nødvendig å lage et snitt i hemoroiden slik at blodlevrer tømmes ut.

Inndeling av hemoroider

  • Grad 1 blør bare, buker ikke ut og ses ikke ved inspeksjon av endetarmen, men de kan påvises ved kikkertundersøkelse
  • Grad 2 buker ut når du presser, men glir tilbake av seg selv
  • Grad 3 buker ut konstant og må skyves inn
  • Grad 4 buker ut og lar seg ikke skyve på plass (sjelden tilstand)

Blødning er det hyppigste symptomet ved grad 1-2 hemoroider, mens slimutskillelse, smerter, kløe, irritasjon og hygieneproblemer er de hyppigste symptomer ved grad 3-4 hemoroider, symptomer kommer og går. Ved hemoroider grad 4 kan det også bli lekkasjeproblem. 

 


 

Henvisning og vurdering

Pasienter (og mange leger) kaller gjerne alle anale symptomer hemoroider. Pasienter med usikker diagnose eller betydelige plager bør henvises av fastlege til kirurg.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger bør inneholde:    

  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)   

Husk   

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten:  Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet.    

Aktuelt:   

  • Debut og varighet? Utvikling, residiverende?
  • Type plager? Ubehag eller smerter? Blødning? Tømmingsproblem, avføringsinkontinens, problem med renhold?
  • Evt gjennomført tidligere behandling?
  • Konsekvenser – yrke, livskvalitet?

Kliniske funn

  • Hemoridegrad 1-4?
     1: Sees ikke ved anal inspeksjon, heller ikke ved press
     2: Prolaberer ved press, reponeres spontant
     3: prolaberer konstant, kan reponeres manuelt
     4: Prolaberer og lar seg ikke reponere (incarcerert)
  • Rektal eksplorasjon – tumor, blødning?
  • Anoskopifunn

Tilleggsundersøkelser:    

  • Hb 
  • Ev rektoskopi

1. Utredning

Friskt blod i forbindelse med avføring skal undersøkes nærmere med kikkertundersøkelse i endetarmsåpningen (anoskopi) og 15-20 cm opp i tarmen (rektoskopi). Hvis ikke åpenbar blødningskilde sees må resten av tykktarmen også undersøkes (coloskopi). 

Smerter og svie/kløe ved avføring skal undersøkes på samme måte. 

 
Les meir om Koloskopi

Koloskopi

Med koloskopi vert tjukktarmen din undersøkt. Dette blir gjort for å kunne påvise sjukdommar i tjukktarmen og nedste del av tynntarmen, som for eksempel betennelse eller sår. Vi kan ta vevsprøve (biopsi) frå slimhinna og utføre terapi.

Med kolonoskopi blir tjukktarmen din undersøkt. Utstyret liknar ein slange, omtrent like tjukk som peikefingeren, og det inneheld eit videokamera. 

  1. Før

    Det er svært viktig å lese godt det som står om førebuing i innkallingsbrevet.

    TARMTØMMINGA ER AVGJERANDE FOR RESULTATET.

    Det er viktig å stoppe med blodfortynnande medisinar som anført i innkallingsbrevet. 

    • Om du brukar blodfortynnande sprøyter, kontakt fastlege.

    • Om du brukar viktige medisinar om morgonen (t.d.hjarte eller lungemedisin) skal du ta desse saman med vatn slik du elles brukar gjere.

    • Om du har diabetes, skal du ikkje ta morgonmedisin (Insulin eller diabetestablettar) før undersøkinga er utført. Ta med deg mat slik at du har noko å ete 1 time etter undersøkinga. Vi prioriterer at du blir undersøkt tidleg på dagen, for å unngå unødige svingingar i blodsukkeret.

    7 dagar før undersøkinga må du stoppe med Plavix/Clopidogrel/Brilique og liknande, viss ikkje spesielle forhold tilseier noko anna.

    3 dagar før undersøkinga må du stoppe med Marevan. Du må ta INR hos fastlegen din dagen før kolonoskopien. ALTERNATIVT må du kome minst 1 time før undersøkinga for å ta INR. Prøvetakinga skjer på laboratoriet i 1. etasje. NB! Kontrollprøve for INR gjeld berre dei som brukar MAREVAN eller (Dikumarol). Ta alltid med Marevan-kortet ditt.

    Viss ikkje anna er sagt er det ikkje nødvendig å stoppe bruken av Albyl-E før undersøkinga.

    Viss ikkje anna står i innkallinga di skal du stoppe all bruk av jerntablettar/mikstur, multivitamin tablettar, romoppfyllande middel (til dømes loppefrø, linfrø, Visiblin, Lunelax), brød og frukostblandingar med heile korn, frørik frukt og grønsaker (druer, vannmelon, kiwi, multe, karve, bringebær) 5 dagar før kolonoskopien.  Dette fordi desse produkta blir liggande att i tarmen, sjølv etter ei tømming.

    Førebuing på sjukehuset

    Meld deg i luka når du kjem til poliklinikken. Nokre gongar gir vi avslappande og/eller smertelindrande medisinar. Gi beskjed når du melder deg viss du trur du treng medisinar. 

    Du må sitte litt på venterommet til ein sjukepleiar hentar deg. Du blir tatt med inn på eit undersøkingsrom der du  byter til pysjamasbukse som du får låne av oss.

    Ha med deg følgje, det kan vere lurt.

  2. Under

     

    Ei vellukka undersøking krev samarbeid mellom deg, sjukepleiar og lege. 

    Undersøkinga startar vanlegvis med at du ligg på undersøkingsbenken på di venstre side, etter ei stund legg du deg på ryggen. Det er viktig at du konstrerer deg om å puste normalt og ikkje stramme musklane i buken.

    Tarmen buktar seg. Når kolonokopet blir ført forbi svingar kan du kortvarig kjenne knipliknande smerte. Sjukepleiar held ofte eit trykk på magen din for å minske ubehaget.

    Undersøkinga varer frå 15-45 minutt.

  3. Etter

     

    Vanlegvis reiser du frå sjukehuset rett etter undersøkinga. Bilkøyring kan du tidlegast utføre neste dag viss du har fått smertestillande.

    Har du fått medisinar og det eventelt er utført terapi vil vi ofte at du skal vere igjen til observasjon 1-2 timar.

    Etter undersøkinga vil det vere litt CO2-gass att i tarmane dine, derfor kan du kjenne deg litt oppblåst eller få litt mageknip etter undersøkinga.

    Resultatet av undersøkinga

    Resultatet av undersøkinga, forslag til vidare utgreiing og/eller behandling får du oftast vite med ein gong. 

    Legen som undersøker deg sender også brev til fastlegen din, med resultatet av undersøkinga.

    Dersom du er innlagt på sjukehuset og blir undersøkt med kolonoskopi vil du få oppfølging på den avdelinga du høyrer til. Skriftleg rapport blir sendt til avdelinga di rett etter undersøkinga.

    Dersom det er tatt vevsprøve i forbindelse med undersøkinga blir desse sendt til til nærare undersøking i mikroskop.

    Oppfølging

    Oppfølging hos fastlege.

Ver merksam

 

Skadar på tjukktarmen av sjølve instrumentet skjer nesten aldri. 

Faren for komplikasjonar er størst viss det blir utført terapi, for eksempel viss ein fjernar polyppar eller blokkar tronge parti. Observasjon 1-2 timar etter prosedyren er ofte vanleg.

Kva skal du passe på?

Viss du får magesmerter som aukar på, eller teikn på bløding, må du raskt ta kontakt med sjukehuset. Bløding fører typisk til bekfarga, svart avføring, men av og til meir raudfarga.

Gå til Koloskopi


 
Les meir om Rektoskopi

Rektoskopi

Rektoskopi er ei undersøking av endetarmen og eventuelt nedre del av tjukktarmen. Undersøkinga blir vanlegvis gjennomført med eit stivt, gjennomsiktig rør (rektoskop) som har ei lyskilde, slik at legen kan inspisere endetarmen og slimhinna i den.

  1. Før

    Før rektoskopi er det viktig at tarmen er godt tømt for avføring. I innkallingsbrevet skriv vi korleis og når du skal tøme tarmen. Vi anbefaler som regel at du tar eit miniklyster 1-2 timar før undersøkinga for å tømme tarmen.

  2. Under

    Rektoskopi blir utført av lege.

    Du blir satt i ein gynekologstol og legen fører skopet innover i endetarmen, og eventuelt i nedre del av tjukktarmen. For å få til dette, blåser legen inn litt luft via ein ballong som er festa til skopet, tarmen utvidar seg foran skopet, og det blir lettare å føre det innover.   

    Under uttrekkinga av rektoskopet inspiserer legen slimhinna grundig, gjerne med sirkulerande bevegelsar for å sikre seg at han får inspisert heile omkretsen av tarmhulen. Ofte blir det blåst inn luft for å gi betre oversikt. Dette kan nokre oppleve som litt ubehageleg fordi det kan sprenge litt på. Ved påvising av forandringar kan legen ta vevsprøver med ei biopsitang.  

  3. Etter

    Etter undersøkinga kan du reise heim.

Ver merksam

Det er sjeldan komplikasjonar etter ein rektoskopi. Viss vi tar vevsprøve, kan det blø litt. Ved kraftig bløding må du kontakte lege eller sjukehuset.

Svært sjeldan kan det gå hol på tarmen i samband med undersøkinga. Risikoen for dette er størst ved store betennesesforandringar i tarmen.

Gå til Rektoskopi


 

Rektaleksplorasjon – fingerundersøkelse av endetarmen

Undersøkelse av endetarmen med finger for å kjenne etter oppfylninger. Undersøkelsen krever ikke tømming.

Anoskopi - kikkertundersøkelse

Anoskopi er en kikkertundersøkelse av endetarmsåpningen og noen cm innover. Undersøkelsen krever sjelden tømming.

Dersom kirurgen anbefaler strikkbehandling, kan dette gjøres samtidig med utredningen.

2. Behandling

Behandling av hemoroider med strikk er en velprøvd metode og et godt førstevalg ved mindre hemoroider. Ved større hemoroider finnes det flere operasjonsmetoder.

Operasjonen kan gjøres uten overnatting på sykehuset og tar ca 30 min.
Les mer om Hemoroider, operasjon HAL

Hemoroider, operasjon HAL

Når egenbehandling er forsøkt og dette ikke hjelper kan det vurderes operasjon. Operasjon gjøres vanligvis uten overnatting på sykehuset.

HAL - Hemoroide Arterie Ligatur - er en effektiv og skånsom operasjonsmetode for hemoroider grad 2-3.

Inndeling av hemoroider

  • Grad 1 blør bare, buker ikke ut og ses ikke ved inspeksjon av endetarmen, men de kan påvises ved kikkertundersøkelse
  • Grad 2 buker ut når du presser, men glir tilbake av seg selv
  • Grad 3 buker ut konstant og må skyves inn
  • Grad 4 buker ut og lar seg ikke skyve på plass (sjelden tilstand)

Blødning er det hyppigste symptomet ved grad 1-2 hemoroider, mens slimutskillelse, smerter, kløe, irritasjon og hygieneproblemer er de hyppigste symptomer ved grad 3-4 hemoroider, symptomer kommer og går. Ved hemoroider grad 4 kan det også bli lekkasjeproblem.


 

  1. Før

    Du må tømme tarmen før operasjonen ved hjelp av miniklyster. Følg anvisninger i innkallingen fra sykehuset.

  2. Under

     

    Pulslyd fra blodåren som fører blod til hemoroiden lokaliseres ved hjelp av et proktoskop. Proktoskop er et spesielt undersøkelsesrør med dopplerfunksjon (ultralyd) på tuppen. Via proktoskopet settes et sting rundt blodåren slik at blodforsyningen strupes. Det er nødvendig med opptil seks sting på ulike steder i endetarmens omkrets. Stingene fører til at hemoroidene skrumper og det dannes et lite arr i slimhinnen i løpet av 6-8 uker. 

     
    Operasjonen kan utføres uten bedøvelse, men oftest foretrekkes narkose.

     

  3. Etter

    Pasientene har lite smerter etter operasjonen, og de fleste kan gå på jobb etter 1-2 dager.

    Du blir observert noen timer etter narkose, får mat og drikke og sjekk på at du har latt vannet før du kan reise hjem. Du får med deg resept på smertestillende tabletter.

    Det er vanligvis ikke behov for spesiell kontroll på sykehuset. Hvis flere og store hemoroider er operert kan det være behov for å gjenta prosedyren etter en tid. Det blir da avtalt kontroll på poliklinikk etter 6-8 uker i første omgang. Dine plager etter første operasjon er avgjørende for om nytt inngrep er nødvendig.


     

Vær oppmerksom

Etter operasjonen er det viktig å unngå forstoppelse. Bruk av et lett avføringsmiddel, for eksempel Visiblin, Movikol eller Parafin er nødvendig til avføringen er kommet greit i gang uten behov for å trykke. Det er normalt med litt friskt blod i forbindelse med avføring de første dagene.

Det er liten risiko for komplikasjoner, men alvorlig blødning kan forekomme spesielt hos pasienter som bruker blodfortynnende medisiner. Ta kontakt med sykehuset dersom blødningen ikke stopper.

Gå til Hemoroider, operasjon HAL


 

 
Les mer om Hemoroider, operasjon

Hemoroider, operasjon

Når egenbehandling er forsøkt og dette ikke hjelper kan det vurderes operasjon. Operasjon gjøres vanligvis uten overnatting på sykehuset. 

Tradisjonell operasjonsmetode er godt egnet ved ytre hemoroider, kombinerte, og interne hemoroider grad 3-4.

Inndeling av hemoroider

  • Grad 1 blør bare, buker ikke ut og ses ikke ved inspeksjon av endetarmen, men de kan påvises ved kikkertundersøkelse

  • Grad 2 buker ut når du presser, men glir tilbake av seg selv

  • Grad 3 buker ut konstant og må skyves inn

  • Grad 4 buker ut og lar seg ikke skyve på plass (sjelden tilstand)

Blødning er det hyppigste symptomet ved grad 1-2 hemoroider, mens slimutskillelse, smerter, kløe, irritasjon og hygieneproblemer er de hyppigste symptomer ved grad 3-4 hemoroider, symptomer kommer og går. Ved hemoroider grad 4 kan det også bli lekkasjeproblem.

  1. Før

    Du må tømme tarmen før operasjonen ved hjelp av miniklyster. Følg anvisninger i innkallingen fra sykehuset.

  2. Under

    Narkose ev. ryggbedøvelse (spinalbedøvelse) benyttes oftest, men kun én hemoroide kan greit fjernes i lokalbedøvelse.

    Hemoroide med overliggende hud fjernes, og det settes sting ved basis av hemoroiden. Inntil tre større hemoroider kan fjernes i en seanse. Såret rundt endetarmen blir som et kløverblad i form.

  3. Etter

    Smerter er vanlig etter operasjonen. Du får med deg resept på smertestillende tabletter. Du blir observert noen timer etter narkosen, får mat og drikke og sjekk på at du får latt vannet før du kan reise hjem. 

    Tilhelingstiden er ofte flere uker.

    Det er vanligvis ikke behov for spesiell kontroll på sykehuset. Hvis flere og store hemoroider er operert kan det være behov for å gjenta prosedyren etter en tid. Det blir da avtalt kontroll på poliklinikk etter 6-8 uker i første omgang. Dine plager etter første operasjon er avgjørende for om nytt inngrep er nødvendig.

    Behov for sykemelding må vurderes individuelt.

    Smerter ved avføring er vanlig etter operasjonen. Bruk av smertestillende tabletter må påregnes i flere dager. Etter hver avføring anbefales bruk av hånddusj for rengjøring og ev. et mykt toalettpapir med god sugeevne kan dyttes mot sårflaten uten å gni.

Vær oppmerksom

Etter operasjonen er det viktig å holde avføringen myk for å unngå forstoppelse. Bruk av et lett avføringsmiddel, for eksempel Visiblin, Movikol eller Parafin er nødvendig til avføringen er kommet greit i gang uten behov for å trykke. Det er normalt med litt friskt blod i forbindelse med avføring de første dagene.

Det er liten risiko for komplikasjoner, men alvorlig blødning kan forekomme spesielt hos pasienter som bruker blodfortynnende medisiner. Ta kontakt med sykehuset ved feber, frysninger eller dersom blødningen ikke stopper.

Gå til Hemoroider, operasjon


 
Les mer om Hemoroider, strikkbehandling

Hemoroider, strikkbehandling

Strikkbehandling av hemoroider er et velprøvd og godt førstevalg ved behandling av mindre hemoroider. Behandlingen utføres ofte samtidig som du er til undersøkelse på poliklinikk.

  1. Før

    Det kan være behov for at du tar miniklyster før undersøkelse på poliklinikk. Følg anvisninger i innkallingen du mottar fra sykehuset. Strikkbehandling er lite smertefullt og kan gjøres uten bedøvelse.

  2. Under

    Kirurgen fester gummistrikk rundt slimhinnen som dekker hemoroiden. Når strikken er på blåser slimhinnen som dekker hemoroiden seg opp, blodforsyningen i slimhinnen strupes og strikken med slimhinne faller av etter 10-12 dager. Det gjenstår da et lite arr der strikken har sittet og dette arret fikserer slimhinnen slik at hemoroiden ikke siger ned.

  3. Etter

    Det er vanlig å kjenne et trykk og ubehag i endetarmen i 1-2 dager.

    Gummistrikken faller av etter 10-12 dager og følges ofte av en liten frisk blødning.

    Det er vanligvis ikke behov for spesiell kontroll.

    Hvis det er flere og store hemoroider kan det være behov for å gjenta prosedyren etter en tid. Det blir da avtalt kontroll på poliklinikk etter 6-8 uker i første omgang. Pasientens plager etter første operasjon behandling er avgjørende for om nytt inngrep er nødvendig. Ved sterke smerter eller stor blødning må du ta kontakt med legevakt/sykehus.

Vær oppmerksom

Ved sterke smerter eller stor blødning må du ta kontakt med legevakt/sykehus.

Gå til Hemoroider, strikkbehandling

3. Oppfølging

Du blir observert noen timer etter narkosen, får mat og drikke og sjekk på at du får latt vannet før du kan reise hjem.

Det er vanligvis ikke behov for spesiell kontroll. Hvis det er flere og store hemoroider kan det være behov for å gjenta prosedyren etter en tid.  Det blir da avtalt kontroll på kirurgisk poliklinikk etter 6-8 uker i første omgang. Pasientens plager etter første operasjon er avgjørende for om nytt inngrep er nødvendig.
 
Etter operasjonen (alle metoder) er det viktig å unngå forstoppelse. Bruk av et lett avføringsmiddel for eksempel Visiblin, Movikol eller Parafin er nødvendig til avføringen er kommet greit i gang uten behov for å trykke.  Det er normalt med litt friskt blod i forbindelse med avføring de første dagene.
 
Smerter ved avføring er særlig uttalt etter tradisjonell operasjon. Bruk av smertestillende tabletter må påregnes i flere dager. Etter hver avføring anbefales bruk av hånddusj for rengjøring og ev. kan et mykt toalettpapir med god sugeevne dyttes mot sårflaten uten å gni. 
 
Litt frisk blødning i forbindelse med avføring de første dagene etter operasjon er vanlig. Ved kraftig og vedvarende blødning må kirurg kontaktes.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Etter operasjonen er det viktig å unngå forstoppelse. Bruk av et lett avføringsmiddel, for eksempel Visiblin, Movikol eller Parafin er nødvendig til avføringen er kommet greit i gang uten behov for å trykke. Det er normalt med litt friskt blod i forbindelse med avføring de første dagene.

Det er liten risiko for komplikasjoner, men alvorlig blødning kan forekomme spesielt hos pasienter som bruker blodfortynnende medisiner. Ta kontakt med sykehuset dersom blødningen ikke stopper.

Kontakt

Operasjon Odda
Odda sjukehus
Besøksadresse
Sjukehusvegen 1, 5750 Odda
Besøkstider
mandag - søndag 16.30-18.30
Telefon
53651000

Praktisk informasjon

Daglegvare Odda

​Næraste daglegvare er Bunnpris, 700 meter frå sjukehuset. Adressa er Hjøllo 1, 5750 Odda.

Foto og film

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

Kantine og kiosk Odda

​Kantina ligg i U-etg.

Kiosken ved hovudinngangen har ope kvardagar kl. 10.00-18.00. Kiosken har ikkje betalingsterminal.

Kva bør du ha med til sjukehusopphaldet?

​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Diverre hender det at tjuveri finn stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede.

Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene ein viktig faktor for å kunne gje god behandling til pasientane.

Minibank Odda

​Næraste minibank ligg i Odda sentrum.

Parkering Odda

​Det er gratis parkering for pasientar og besøkande på sjukehusområdet.

Røyking

Sjukehusområdet er røykfritt.

Kioskane ved sjukehusa sel ikkje tobakksvarer, men har nikotinplaster eller nikotintyggegummi. Inneliggande pasientar kan ta kontakt med helsepersonell ved si avdeling ved behov for nikotinprodukt.

Trådlaust nett/WiFi

Slik gjer du:

1. Vel nettverket gjest.ihelse.net på din PC, mobil eller nettbrett
2. Opne nettlesaren, skriv inn telefonnummer og godta vilkåra
3. Brukar og passord blir sendt til deg på SMS, og er gyldig i 24 dagar
4. Opne nettlesaren igjen og logg på. 

Bruk av trådlaust nett er gratis.
 
Innlogging er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket og er same type løysing som er på flyplassar og​ hotell.

Om du ikkje finn nettv​erket:

Ikkje alle sjukehus i Helse Fonna har trådlaust nett tilgjengeleg, men arbeidet med å byggje dette ut er i gong.

God surfing.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.