Celleforandringar i livmorhalsen
Har du fått påvist celleforandringar i livmorhalsen, er det viktig å vite at celleforandringar ikkje er kreft, men kan hos nokon (10–15 prosent) utvikle seg til kreft dersom det ikkje blir behandla. Vi kan ikkje føreseie kva slags celleforandringar som utviklar seg til kreft. Dette er ein prosess som normalt tar lang tid. Alle med uttalte celleforandringar vil få tilbod om behandling.
HPV og celleforandringar
Infeksjon med Humant Papillomavirus (HPV) har vist seg å vere ein viktig faktor for utvikling av livmorhalskreft. Ein vedvarande infeksjon med HPV kan gi alvorlege celleforandringar i livmorhalsen, som ubehandla kan utvikle seg til kreft.
Det finst over 100 typar av HPV. Berre nokre få av desse gir auka risiko for kreft i livmorhalsen. Viruset smittar ved seksuell kontakt, og rundt 70 prosent av alle kvinner blir smitta i løpet av livet. I 90 prosent av tilfella klarer kroppen å kvitte seg med viruset sjølv. Rundt 10 prosent av alle kvinner får celleforandringar som må behandlast, men berre éin prosent utviklar livmorhalskreft.
Det kan vere nok med éin seksualpartnar for å bli smitta med HPV. Ved mange partnarar, aukar risikoen. HPV kan også forårsake kjønnsvorter. Kvinner som har kjønnsvorter, kan ha større risiko for å utvikle livmorhalskreft enn andre.
HPV-vaksine
HPV-vaksinen kan førebygge celleforandringar på livmorhalsen. Folkehelseinstituttet anbefaler vaksinen til barn i 7. klasse i henhold til det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet.
Det finst mange ulike virus innanfor gruppa Humant Papilloma. HPV 16 og 18 veit vi per i dag kan utvikle seg til livmorhalskreft. Vaksinen gir vern mot desse virusa, og er derfor nyttig også for vaksne kvinner, sjølv om dei kanskje allereie har vore smitta med andre typar HPV.
Screeningprogrammet
Kvinner mellom 25 og 69 år blir anbefalte å ta livmorhalsprøve regelmessig som ein del av screeningprogrammet mot livmorhalskreft. Du får ei påminning frå Kreftregisteret kvart femte år, og du må sjølv bestille time hos fastlegen eller privat gynekolog og ta ei prøve frå livmorhalsen. Om celleprøva viser celleforandringar, vil du bli kontakta av behandlar for vidare oppfølging og eventuelt tilvising til sjukehuset.
Tilvising og vurdering
Det er fastlege eller gynekolog som tilviser deg til sjukehuset.
Utgreiing
Sjølv om du får påvist celleforandringar, er det ikkje sikkert du vil ha behov for behandling. Det som blir rekna som lette celleforandringar skal observerast jamleg med nye celleprøver, og forsvinn ofte av seg sjølve etter ei tid. Om celleforandringane utviklar seg til å bli det vi kallar for «uttalte celleforandringar», kan det bli aktuelt å ta ein biopsi (vevsprøve) av livmorhalsen. Dette for å vurdere om det er behov for behandling.
Kor lang tid tar normalt utgreiingsfasen?
Å få svaret på ei rutine-celleprøve, tar vanlegvis nokre veker. Utgreiingsfasen hos ein pasient som har behov for behandling, varierer. Mange kan gå i fleire år med lette celleforandringar utan at det utviklar seg vidare, og at dei treng behandling. Om fastlegen eller den private gynekologen din sender ei tilvising til sjukehuset, er det pliktig til å vurdere tilvisinga di innan 10 arbeidsdagar. Ved mistanke om alvorleg sjukdom, skal konklusjonen komme raskare.
Behandling
Dersom det er bestemt at du skal behandlast for celleforandringar, blir du innkalla til sjukehuset.
Kirurgisk behandling – konisering
Behandlinga består av eit mindre inngrep kalla konisering av livmorhalsen. Det vil seie at vi fjernar det området på livmorhalsen der celleforandringane sit. Inngrepet vil skje poliklinisk, og du reiser heim kort tid etter.
Konisering er ei effektiv behandling, og dei fleste vil ikkje ha behov for ytterlegare behandling.
Inngrepet vil skje ved dagkirurgisk eining, Haugesund sjukehus.
Oppfølging
Etter inngrepet er det heilt vanleg at du har blødinger, og nokon kan oppleve menstruasjonsliknande smerter i underlivet. Paracet/Ibux hjelpar ofte godt mot dette. Blødingene vil etter kvart gå over til brunleg utflod eller gulaktig sårvæske som kan vere litt illeluktande. Dette er heilt normalt.
-
Etter 7 til 10 dagar kan blødingene frå sårflatene auke. Dette fordi ei sårskorpe fell av. Bløding-/sivingsperioden kan strekke seg over 4 til 6 veker, men dette er veldig individuelt.
-
Vevsbiten som blir fjerna vil bli send til undersøking. Svaret vil vere klart etter cirka 4 veker. Du vil få tilsendt brev i posten med svar uansett resultatet. Kopi av svaret vil også bli send til fastlegen/gynekologen din.
-
Unngå karbad, offentlege bad, samleie og bruk av tampong så lenge blødingene varer, for å unngå infeksjon etter inngrepet.
-
Hald deg i ro dei første 3 dagane etter inngrepet. Etter dette kan du ta opp att aktivitet som normalt.
-
Kontroll etter inngrepet er viktig. Når og kvar kontrollen skal skje, blir avtalt med den legen som behandlar deg på sjukehuset.
Ver merksam
Ta direkte kontakt med sjukehuset dersom du etter inngrepet får:
- Feber
- Aukande bløding eller kraftig bløding (meir enn ved vanleg menstruasjon)
- Aukande smerter