Anabole-androgene steroid
Anabole-androgene steroid (AAS) er eit samleomgrep for testosteron og syntetiske derivat med liknande struktur og effekt.
Når du har brukt anabol e-androgene steroid og utvikla behandlingstrengande fysiske og psykiske helseproblem eller avhengnad, har du ofte behov for ulike behandlingsmetodar basert på symptombilda dine.
Ved avrusing frå anabol e-androgene steroid blir du kartlagd nøye for psykiske symptom. Dette er viktig fordi det er vanleg å utvikle symptom på spesielt angst og depresjon etter avslutta bruk av anabol e-androgene steroid når testosteronnivået er lågt eller fråverande.
Dersom du er usikker på om behandlingstilboda passar for deg, kan du ta kontakt med Steroideprosjektet for ein gratis informasjonssamtale om behandling.
Tilvising og vurdering
Tilvising til TSB kan komme frå:
- Sosialtenesta / NAV
- Barneverntenesta
- Fastlege / allmennpraktiserande lege
- Privatpraktiserande legespesialist
- Lege ved andre delar av spesialisthelsetenesta
- Lege i fengselshelsetenesta
- Anna helsepersonell som har rett til å tilvise til spesialisthelsetenesta
Utredning
I brevet du har fått fra poliklinikken står det sted og tidspunkt for første polikliniske samtale med primærbehandler som kan være sykepleier, sosionom eller psykolog. Du, din primærbehandler og legen ved poliklinikken vil tidlig i behandlingen ha en fellessamtale for at dere sammen skal planlegge videre utredning av fysisk og psykisk helse, økonomisk og sosial situasjon, eventuell bruk av rusmidler og eventuell avhengighet av anabole steroider.
Du får tilbud om poliklinisk behandling av helseproblemer relatert til AAS enten om du:
- har avsluttet bruk av anabole steroider nylig og strever med fysiske eller psykiske reaksjoner
- har sluttet for en tid tilbake, eller
- ikke greier å avslutte bruk og ønsker hjelp for å greie å avslutte bruken uten å begynne igjen.
Behandlingen består av legeundersøkelse og polikliniske samtaler. Før du kommer til første timeavtale er det viktig at du tenker gjennom hva du ønsker hjelp til.
I den første samtalen snakker vi om din erfaring med AAS. Tenk gjennom hvilken funksjon AAS har hatt for deg og din motivasjon for å slutte.
Lag gjerne en oversikt over alder ved første gangs bruk, periodevis eller kontinuerlig bruk, preparater, mengde oppgitt i mg/uke, bruk av andre prestasjonsfremmende midler, preparater brukt mot bivirkninger og rusmiddelbruk.
Behandling
Vi lager en behandlingsplan sammen med deg. Planen skal inneholde behandlingsmål og hvor ofte vi skal ha avtaler. I vanskelige perioder kan det være nødvendig med tettere oppfølgning.
Vurdering av medikamentell behandling
Legen vurderer om det er aktuelt med medikamentell behandling av angst, depresjon, søvnproblemer og eventuell ereksjonsproblematikk.
Blant de som ikke har greid å avslutte bruk av AAS – på grunn av depresjon og angst som oppstår når de avslutter bruk – kan det være aktuelt å behandle med antidepressiva når AAS avsluttes. På denne måten kan medikamentene mot depresjon ha effekt når nivået av testosteron i kroppen er lavt. Testosteronnivået er på det laveste når man har avsluttet bruk fordi steroidene gradvis går ut av kroppen over en periode på flere uker samtidig som egenproduksjonen ikke er normalisert.
Prøver og undersøkelser
Legen følger hormonprøver og andre blodprøveverdier under behandlingsforløpet. I noen tilfeller avtales det at disse prøvene og deler av den fysiske utredningen skjer hos fastlegen.
Legen eller fastlegen følger opp blodprøver som omhandler hematologisk tilstand og lipidstatus, leverfunksjon, hypofysefunksjon og testosteronproduksjon.
Legen eller fastlegen vurderer også henvisning til kardiolog, endokrinolog, indremedisiner, dermatolog og andre spesialiteter der dette er aktuelt.
Samtaleterapi er sentralt i behandlingen
Det er viktig å utforske motivasjon for bruk av AAS og hvilken funksjon AAS har for den enkelte. For de som er blitt avhengige av AAS er det viktig å forstå om avhengigheten gjelder én eller flere av følgende faktorer:
- psykologisk avhengighet av større muskelvolum
- velværefølelsen AAS kan gi
- psykisk/fysisk reaksjon på lavt nivå av testosteron
Dette er viktig å kartlegge og forstå for å kunne gi individuelt tilpasset behandling der målet er å bedre livskvaliteten og leve et AAS-fritt liv eller redusere helseskadene etter AAS-bruk.
Behandleren vil sammen med deg utarbeide virksomme strategier for å utvikle nye og hensiktsmessige handlingsmønstre og for å redusere risiko for tilbakefall til bruk av AAS.
Du og din behandler avgjør sammen når behandling i spesialisthelsetjenesten kan avsluttes.
Før du utskrives bør det identifiseres hvilket behov du har for oppfølgning og behandling videre hos fastlege eller andre aktuelle instanser i primær– eller spesialisthelsetjenesten.
Oppfølging
Selv etter at du har avsluttet behandling i TSB, kan det være behov for oppfølging over lengre tid hos fastlegen, fordi flere av bivirkningene etter AAS-bruk kan vare lenge. Dette gjelder både de psykiske og fysiske bivirkninger.
Fastlegen bør for eksempel følge opp:
- hjerte-/karstatus
- hematologisk tilstand og lipidstatus
- leverfunksjon
- hypofysefunksjon og testosteronproduksjon
Dersom du har et tilbakefall til å bruke AAS eller har risiko for å begynne med AAS igjen, kan du om du ønsker det bli henvist tilbake til poliklinisk behandling.
Les også Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler
Kontakt
Haugesund sjukehus
Psykisk helsevern, Haugesund
Oppmøtestad
Avdeling for psykisk helsevern, Haugesund sjukehus, held til i 1. etasje.
Biologiske behandlingsformer (BBF) held til i 2. etasje på Haugesund sjukehus. Ta heisen opp og følg skilting til ECT/TMS poliklinikk. Opningstider (telefontider) er måndag-fredag kl. 08.00-15.30.

Haugesund sjukehus
Karmsundgata 120, 5528 Haugesund