Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Anabole-androgene steroid

Anabole-androgene steroid (AAS) er eit samleomgrep for testosteron og syntetiske derivat med liknande struktur og effekt.

Når du har brukt anabol e-androgene steroid og utvikla behandlingstrengande fysiske og psykiske helseproblem eller avhengnad, har du ofte behov for ulike behandlingsmetodar basert på symptombilda dine.

Ved avrusing frå anabol e-androgene steroid blir du kartlagd nøye for psykiske symptom. Dette er viktig fordi det er vanleg å utvikle symptom på spesielt angst og depresjon etter avslutta bruk av anabol e-androgene steroid når testosteronnivået er lågt eller fråverande.

Dersom du er usikker på om behandlingstilboda passar for deg, kan du ta kontakt med Steroideprosjektet for ein gratis informasjonssamtale om behandling.

Tilvising og vurdering

Tilvising til TSB kan komme frå:

  • Sosialtenesta / NAV
  • Barneverntenesta
  • Fastlege / allmennpraktiserande lege
  • Privatpraktiserande legespesialist
  • Lege ved andre delar av spesialisthelsetenesta
  • Lege i fengselshelsetenesta
  • Anna helsepersonell som har rett til å tilvise til spesialisthelsetenesta

Tilvisinga skal danne grunnlaget for vurderingane som skal gjerast. Det er derfor viktig at ho inneheld mest mogleg komplett informasjon om pasienten og forhold rundt denne. Tilvisinga skal innehalde følgande informasjon:

  • Personopplysningar (namn, adresse, fødselsnummer, telefon)
  • Familieforhold / sosial status
  • Sysselsetting / trygdestatus
  • Sjukehistorie og rusmiddelanamnese
  • Kartlegging av Aas-bruk: alder ved 1. gongs bruk, periodevis eller kontinuerleg bruk, preparat og mengde oppgitt i mg/veke
  • Kartlegging av andre prestasjonsframande midlar som veksthormon, thyroxin, insulin, efedrin, clenbuterol og middel mot biverknader som antiøstrogen/SERM, aromatasehemmere, HCG
  • Kva helseproblem pasienten ønsker utgreiing og behandling for
  • Teikn til avhengnadsutvikling og symptom ved forsøk på å avslutte Aas-bruk
  • Psykiatrisk og somatisk status presens inkludert vekt, høgde, BT, puls og EKG
  • Medisinering
  • Mål for iverksett / planlagd habilitering / rehabilitering
  • Involverte instansar, inkludert beskriving av samarbeidsrelasjonar

Utredning

I brevet du har fått fra poliklinikken står det sted og tidspunkt for første polikliniske samtale med primærbehandler som kan være sykepleier, sosionom eller psykolog. Du, din primærbehandler og legen ved poliklinikken vil tidlig i behandlingen ha en fellessamtale for at dere sammen skal planlegge videre utredning av fysisk og psykisk helse, økonomisk og sosial situasjon, eventuell bruk av rusmidler og eventuell avhengighet av anabole steroider.

Du får tilbud om poliklinisk behandling av helseproblemer relatert til AAS enten om du:

  1. har avsluttet bruk av anabole steroider nylig og strever med fysiske eller psykiske reaksjoner
  2. har sluttet for en tid tilbake, eller
  3. ikke greier å avslutte bruk og ønsker hjelp for å greie å avslutte bruken uten å begynne igjen.

Behandlingen består av legeundersøkelse og polikliniske samtaler. Før du kommer til første timeavtale er det viktig at du tenker gjennom hva du ønsker hjelp til.

I den første samtalen snakker vi om din erfaring med AAS. Tenk gjennom hvilken funksjon AAS har hatt for deg og din motivasjon for å slutte.

Lag gjerne en oversikt over alder ved første gangs bruk, periodevis eller kontinuerlig bruk, preparater, mengde oppgitt i mg/uke, bruk av andre prestasjonsfremmende midler, preparater brukt mot bivirkninger og rusmiddelbruk.

Behandling

Vi lager en behandlingsplan sammen med deg. Planen skal inneholde behandlingsmål og hvor ofte vi skal ha avtaler. I vanskelige perioder kan det være nødvendig med tettere oppfølgning.

Vurdering av medikamentell behandling

Legen vurderer om det er aktuelt med medikamentell behandling av angst, depresjon, søvnproblemer og eventuell ereksjonsproblematikk.

Blant de som ikke har greid å avslutte bruk av AAS – på grunn av depresjon og angst som oppstår når de avslutter bruk – kan det være aktuelt å behandle med antidepressiva når AAS avsluttes. På denne måten kan medikamentene mot depresjon ha effekt når nivået av testosteron i kroppen er lavt. Testosteronnivået er på det laveste når man har avsluttet bruk fordi steroidene gradvis går ut av kroppen over en periode på flere uker samtidig som egenproduksjonen ikke er normalisert.

Prøver og undersøkelser

Legen følger hormonprøver og andre blodprøveverdier under behandlingsforløpet. I noen tilfeller avtales det at disse prøvene og deler av den fysiske utredningen skjer hos fastlegen.

Legen eller fastlegen følger opp blodprøver som omhandler hematologisk tilstand og lipidstatus, leverfunksjon, hypofysefunksjon og testosteronproduksjon.

Legen eller fastlegen vurderer også henvisning til kardiolog, endokrinolog, indremedisiner, dermatolog og andre spesialiteter der dette er aktuelt.

Samtaleterapi er sentralt i behandlingen

Det er viktig å utforske motivasjon for bruk av AAS og hvilken funksjon AAS har for den enkelte. For de som er blitt avhengige av AAS er det viktig å forstå om avhengigheten gjelder én eller flere av følgende faktorer:

  • psykologisk avhengighet av større muskelvolum
  • velværefølelsen AAS kan gi
  • psykisk/fysisk reaksjon på lavt nivå av testosteron

Dette er viktig å kartlegge og forstå for å kunne gi individuelt tilpasset behandling der målet er å bedre livskvaliteten og leve et AAS-fritt liv eller redusere helseskadene etter AAS-bruk.

Behandleren vil sammen med deg utarbeide virksomme strategier for å utvikle nye og hensiktsmessige handlingsmønstre og for å redusere risiko for tilbakefall til bruk av AAS.

Du og din behandler avgjør sammen når behandling i spesialisthelsetjenesten kan avsluttes.

Før du utskrives bør det identifiseres hvilket behov du har for oppfølgning og behandling videre hos fastlege eller andre aktuelle instanser i primær– eller spesialisthelsetjenesten.

Oppfølging

Selv etter at du har avsluttet behandling i TSB, kan det være behov for oppfølging over lengre tid hos fastlegen, fordi flere av bivirkningene etter AAS-bruk kan vare lenge. Dette gjelder både de psykiske og fysiske bivirkninger.

Fastlegen bør for eksempel følge opp:

  • hjerte-/karstatus
  • hematologisk tilstand og lipidstatus
  • leverfunksjon
  • hypofysefunksjon og testosteronproduksjon

Dersom du har et tilbakefall til å bruke AAS eller har risiko for å begynne med AAS igjen, kan du om du ønsker det bli henvist tilbake til poliklinisk behandling. 

Les også Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler

Kontakt

Haugesund sjukehus Psykisk helsevern, Haugesund

Kontakt Psykisk helsevern, Haugesund

Oppmøtestad

Avdeling for psykisk helsevern, Haugesund sjukehus, held til i 1. etasje.

Biologiske behandlingsformer (BBF) held til i 2. etasje på Haugesund sjukehus. Ta heisen opp og følg skilting til ECT/TMS poliklinikk. Opningstider (telefontider) er måndag-fredag kl. 08.00-15.30.

Sjølvbetent innsjekk og betaling - Helse Fonna HF

En høy vinkel av en bygning

Haugesund sjukehus

Karmsundgata 120, 5528 Haugesund

Transport

Det er fleire busstopp like ved og i nærleiken av Haugesund sjukehus.

www.kystbussen.no - Ruteinformasjon for Kystbussen (Bergen-Stord-Haugesund-Stavanger)

www.kolumbus.no - Ruteinformasjon om lokalbussar i Rogaland

Praktisk informasjon

Parkeringshuset nord for sjukehuset er reservert pasientar og besøkande. Alle må betale for parkering. Dette gjer du på p-automatane enten med kort eller kontanter. I tillegg kan du benytte EasyPark appen.

Parkeringshuset har tre ladeuttak.

Reserverte parkeringsplassar

Reserverte plassar for HC-parkering er utanfor hovudinngangen. Hugs å legge parkeringsbeviset godt synleg i frontruta.

Det er reserverte plassar for blodgivarar og dialysepasientar på toppen av parkeringshus. Du vil få utlevert parkeringsbevis frå avdelingen dersom du har rett til å bruke dessa plassane.

Parkeringsavgift

Det er Haugesund Parkering Drift as som har oppfølging av parkeringshuset og parkeringane foran hovudinngangen. Eventuelle klager på p-avgift meldast til dei. Dette finn du også informasjon om på  p-automatane. 

Pris for å parkere på sjukehus i Helse Fonna er 25 kroner i timen. Makspris for eit døgn er 155 kroner.​

Parkering i Haugesund sentrum

Sjå P-kart - Haugesund Parkering

 

Du kan endre timen din inntil 48 timar før oppmøte. Dette kan du gjere på helsenorge.no eller ved å kontakte oss på telefon 52 73 90 00. Kontaktsenteret vårt er opent kl. 07.30 – 15.30.

helsenorge.no finner du informasjon om timen din i innkallingsbrevet.

Apoteket ligg i første etasje, like bak resepsjonen.

Opningstider:

Måndag-fredag kl. 08.00-16.30.

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

​Kantina i  6.etasje er open for tilsette, pasientar og besøkande.

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 09.30-15.30. Stengt helger og heilagdagar.

Pasientkantine i 4-og 5.etasje er kun open for pasientar.

Fleire av sengepostane har eigne spiserom med enkel sjølvbetening for inneliggande pasientar. Ta kontakt med di avdeling.

Det ligg ein Narvesen kiosk i 1.etasje

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 06.30-21.00
Laurdag: 9.00-20.00
Søndag: 10.00-20.00 




​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Dessverre kan tjuveri finne stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede og gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Ta med toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hugs også hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene er ein viktig faktor for å kunne gi god behandling til pasientane.