Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Alkoholproblemer, rus og avhengighetsbehandling

Skadeleg bruk eller avhengnad av alkohol er den hyppigast forekommande ruslidinga i Noreg.

Kva er skadeleg bruk/avhengnad av alkohol?

Skadeleg bruk er når alkohol blir brukt slik at det gir helseskade. Skadeleg bruk er i hovudsak knytt til fysisk og psykisk helseskade forårsaka av alkoholbruk. Skadeleg bruk kan gi helseskadar utan at det treng å ligge føre eit avhengnadssyndrom.

Avhengnadssyndrom er når ei rekke åtferdsmessige, tankemessige og fysiologiske fenomen utviklar seg etter gjentatt alkoholbruk. Det vil seie at du har eit sterkt ønske om å drikke, vanskar med å kontrollere bruken, og du fortset bruk trass i skadelege konsekvensar, auka toleranse og nokre gonger ein fysisk abstinenstilstand. Bruk av alkohol får høgare prioritet enn andre aktivitetar og forpliktingar.

 

Bruk av alkohol kan gi ei kjensle av spenningsreduksjon og avslapping. Verknaden av alkoholen kan gi deg opplevd reduksjon av plager og symptom. Samtidig kan alkohol svekke viktige funksjonar som konsentrasjon, minne, motorisk koordineringsevne, reaksjonsfart og resoneringsevne og kan redusere kontroll og hemningar.

Alkohol er medverkande årsak til meir enn 60 fysiske sjukdommar. Blant desse er høgt blodtrykk, hjerneslag, hjarteinfarkt, ei rekke former for kreft, magesår, nerveskadar, fosterskadar, nedsett immunforsvar og skader på indre organ som lever og bukspyttkjertel.

Dei psykiske skadeverknadene er avhengige av individuell sårbarheit. Nokre personar er spesielt kjenslevare.

Skadeleg bruk eller avhengnad av alkohol blir oftast utvikla over tid. Etter lengre tids drikking kan du få større toleranse for alkohol, og du må drikke større mengder for å oppnå den same effekten. Ved langvarig bruk kan du derimot plutseleg begynne å reagere uventa sterkt på små mengder alkohol. Dette kjem av alvorlege skadar på lever og hjerne.

Små mengder alkohol inneber vanlegvis liten skaderisiko for friske personar. Større mengder aukar derimot risikoen for skadar og ulykker.

Toleranseutviklinga og dei akutte abstinensplagene, som kan vere sterk lyst/sug etter alkohol, manglande evne til å kjenne glede, søvnforstyrringar, angst, forvirring, kvalme og oppkast eller hovudverk, vil forsvinne dersom du er haldande nokre veker.

Alle kan utvikle alkoholavhengnad, men nokon er meir utsette for å bli avhengige av alkohol enn andre. Alkoholavhengnad kjem av ei rekke ulike risikofaktorar – både genetiske og miljømessige. Kontinuerleg drikking over lang tid kan føre til endringar i motivasjons- og påskjønningssystemet av hjernen hos alle. Det finst inga sikker nedre grense for kor mykje og kor ofte du må drikke for å utvikle avhengnad.

Å sette diagnosen skadeleg bruk krev at den aktuelle skaden er påført den psykiske eller somatiske helsa di. Akutt forgifting eller «bakrus» er ikkje i seg sjølv tilstrekkeleg teikn på helseskade til at det kan kallast skadeleg bruk.

Diagnosen blir sett etter samtale mellom deg og legen/behandlaren din. Å sette diagnosen avhengnad kan berre gjerast dersom tre eller fleire av følgande kriterium har hendt samtidig i løpet av det siste året:

Du har:

  • sterk lyst eller kjensle av tvangen til å drikke alkohol
  • problem med å kontrollere inntaket av alkohol, du drikk til feil tid, på feil stad eller for mykje
  • sveitting, skjelvingar, kvalme og søvnløyse ved forsøk på å redusere eller slutte heilt å drikke – fysiske abstinensar
  • utvikla toleranse, slik at du må drikke meir for å oppnå den same effekten som lågare mengder tidlegare gav deg
  • ei kjensle av aukande likegyldigheit overfor andre gleder eller interesser, og bruker meir tid til å drikke alkohol eller komme deg etter alkoholinntak
  • eit ønske om å fortsette å drikke trass i openberre teikn på fysiske, psykiske og sosiale skadelege konsekvensar

Helsedirektoratet anbefaler at kvinner ikkje skal drikke meir enn tre einingar inntil tre gonger per veke, og fire einingar inntil fire gonger per veke for menn.

Når det er mistanke om skadeleg bruk eller alkoholavhengnad skal det gjennomførast AUDIT («Alcohol Use Disorder Identification Test»).

AUDIT-skår og grad av tilleggsproblematikk blir beskriven i tilvisinga. I tillegg skal det beskrivast kva konsekvensar alkoholbruken har medført for fysisk og psykisk helse, og dessutan behandlingsbehov.

AUDIT («Alcohol Use Disorder Identification Test»)

Diagram over aktører i avhengighetsbehandling

Milde tilstandar

AUDIT-skår 5–15 for kvinner og 8–15 for menn blir behandla av fastlege.

Moderate tilstandar

AUDIT-skår mellom 16 og 20, og milde tilstandar med fysisk/psykisk tilleggsproblematikk. For unge under 18 år bør ein vurdere faren for alkoholproblematikk som moderat ved ein AUDIT-skår over 7.

  • Ungdom med psykiske vanskar kombinert med overforbruk av alkohol kan få tilbod om behandling ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, BUPA.

  • Ved moderat tilstand bør det opprettast samarbeid mellom fastlege, kommunale tenester og/eller blir tilvist til poliklinikk for rus- og avhengnad ved distriktspsykiatriske senter. Ungdom over 15 år kan også få tilbod ved psykiatrisk ungdomsteam (PUT) ved poliklinikken for rus og avhengnadsbehandling.

Alvorleg tilstand

AUDIT-skår er over 21, og moderate tilstandar med fysisk/psykisk tilleggsproblematikk.

  • Ved alvorlege tilstandar bør det opprettast eit samarbeid mellom fastlege, kommunale tenester og spesialisthelsetenesta.

Pasientar som ikkje blir vurderte å ha nytte av spesialisert rusbehandling, utover planlagde avrusingar, kan få tenester og tiltak frå fastlege og kommunehelsetenesta.

Utredning

Kartlegging av alkoholbruk gjøres med AUDIT, et kartleggingsskjema som gjelder bruk av alkohol siste 12 måneder. Alcohol-E er en utvidet kartlegging som forteller deg om ditt drikkemønster og din motivasjon for endring av alkoholbruk og eventuell behandling.

Kartlegging av alkoholbruk kan gjøres hos fastlege eller i kommunehelsetjenesten, eller du kan gjøre det selv på internett på Helsedirektoratets nettside. I tillegg til kartlegging av alkoholbruk er det viktig å kartlegge fysisk og psykisk helse.

Gå til kartleggingsskjema www.snakkomrus.no

I spesialisthelsetjenesten kan du få tilbud om utredning av psykiske helse, og vi vil samarbeide med fastlege eller andre deler av sykehuset for utredning av din fysiske helse når det er behov for det. 

Nedenfor en noen av de utredningsverktøyene spesialisthelsetjenesten bruker for utredning av psykiske lidelser. Det er du og din behandler som vurderer om det er behov for utredning og hvilke verktøy som tas i bruk.

Skjemaer og kartlegginger er kun hjelpemidler i kartlegging og utredning, og erstatter ikke møter mellom pasient og behandler.

SCL-90-R

  • Test for vurdering av psykiske plager og symptomer hos voksne.

M.I.N.I. – nevropsykiatrisk intervju

  • Kartlegger eventuelle psykiske lidelser.

MADRS

  • Måler omfang og intensitet av depresjonssymptomer hos pasienten.

PRISM

  • Diagnostisk intervju hvor det fokuseres på å skille symptomer som skyldes rus og abstinens fra symptomer knyttet til psykiske tilleggslidelser.

I tillegg kan vi henvise til nevropsykologisk utredning når det er hensiktsmessig.

Hvis du tror at alkoholbruken din er skadelig, kan både helsestasjon, skole, hjemmetjeneste, barnevern og NAV hjelpe deg med kontakt med fastlege og/eller kommunale helse- og omsorgstjenester. Disse tilbyr kartlegging og behandling og kan eventuelt vurdere å henvise videre til spesialisthelsetjenesten for behandling.

Under

Behandling av skadelig bruk og avhengighet av alkohol handler om å lære seg nye måter og mestre livet uten alkohol. Grunnleggende for all behandling og endringsarbeid er at det er din motivasjon og innsats som er avgjørende.

De fleste vil klare å endre sitt overforbruk av alkohol på egenhånd, men noen har behov for hjelp til endring. Generelt innebærer behandling råd og veiledning, undervisningsgrupper, samtale- og gruppeterapi og vurdering av medikamentell behandling. Fastlege, kommunenes tjeneste for rus og psykisk helse og spesialisthelsetjenesten tilbyr behandling for alkoholavhengighet. 

Samvalg

For deg som har et alkoholproblem finnes det flere mulige behandlinger. Hva som er best for deg kan du og helsepersonell komme fram til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har. 
 
​Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
  • Hvilke alternativer har jeg?
  • Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
  • Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?​
 

 

Personer som har drukket mye over lengre tid vil kunne få alkoholabstinenser når de slutter å drikke. Alkoholabstinenser graderes slik: 

 

Grad av abstinens Symptomer Behandlingsnivå
Mild  

 

Skjelving, uro, hodepine, angst, søvnvansker, marerittaktige drømmer, nedstemthet og svetting

Poliklinisk
Moderat Mer uttalte psykiske symptomer, skjelving, svetting, hodepine, kvalme, forsterkede reflekser, litt forhøyet puls og forhøyet blodtrykk

Poliklinisk eller døgninnleggelse ved Avdeling for rusbehandling

 

Alvorlig Sterk uro, forbigående sansebedrag/hallusinasjoner, sterk skjelving, feberstigning, uttalt hjertebank og svetting, kvalme og oppkast. Nedsatt allmenntilstand. Henvises for innleggelse psykiatrisk fylkesavdeling
Komplisert Fullt utviklet delirium og/eller somatiske komplikasjoner som generelle kramper, feber > 38,5 eller alvorlig rask puls/høyt blodtrykkHenvises for innleggelse medisinsk avdeling 

 

Har du lett og moderate abstinenser uten fysiske eller psykiske tilleggssykdommer, vil du kunne klare å avruse deg selv i samarbeid med fastlege og eventuelt hjemmesykepleie.

Moderate abstinenser med fysiske eller psykiske tilleggssykdommer kan vurderes for innleggelse ved avdeling for rusbehandling. Har du alvorlig abstinens bør du legges inn til avrusning i spesialisthelsetjenesten. Komplisert abstinens med begynnende eller utviklet delir skal behandles ved psykiatrisk eller medisinsk avdeling. Fastlege vurderer grad av abstinens sammen med deg.

Avrusning av alvorlig abstinenstilstander er en stor belastning for hjernen og det er ikke tilrådelig med mer enn to avrusninger pr. år. Det anbefales derfor at avrusning og behandling og oppfølging etter avrusning planlegges i forkant. Fastlege, kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten rus vil hjelpe deg med dette.

Poliklinisk avrusning kan gjennomføres hvis du ønsker det selv og abstinensene vurderes å være milde til moderate, uten fysiske eller psykiske tilleggssykdommer. Du må være i stand til å spise og drikke og til å innta legemidler etter anbefalt dosering og hyppighet.

Det bør være daglig kontakt med pårørende og eventuelt tilsyn fra helsepersonell/hjemmesykepleie/fastlege. Ved behov for medikamentell støttebehandling kan lege på poliklinikk rus- og avhengighetsbehandling gi veiledning.

Behandlingstilnærming vil være avhengig av alvorlighetsgrad målt med AUDIT. Alvorlighetsgrad deles inn i følgende kategorier:

  • Mild: behandling vil i hovedsak tilbys hos fastlege.
  • Moderat: behandling tilbys hos fastlege, kommunale tjenester og poliklinikk for rus og avhengighet ved distriktpsykiatriske senter
  • Alvorlig: behandling tilbys ofte i samarbeid mellom fastlege, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenestens poliklinikker og døgnseksjon

Mild tilstand av alkoholbruk kan behandles av fastlege. Fastlege vil gi deg informasjon om skadelige konsekvenser av alkoholbruk, og råd for hvordan du kan redusere eller slutte med alkohol.

Det kan være et hjelpemiddel for deg at du tar blodprøver for å vise at du holder deg unna alkohol. En CDT-blodprøve (Carbohydrate-Deficient Transferrin) tas hos fastlege. Denne er særlig aktuell hvis du står i fare for å miste eller har mistet førerkort på grunn av at du ikke fyller helsekravene i førerkortforskriften.

Det anbefales alle som går i behandling for alkoholavhengighet å ta CDT-prøver en gang pr måned, uavhengig av om du får behandling lokalt i kommunen din eller i spesialisthelsetjenesten. 

Behandling ved moderat alkoholavhengighet gis av mange aktører i tillegg til fastlegen

Kommunene har mange og varierte tilbud som er gratis for deg som bruker. De fleste kommuner har tilbud om samtaler både som støtte og terapi, kurs i livs- eller belastingsmestring, og kan gi råd og veiledning til deg og dine pårørende. Kommunene kan også bistå med tilrettelegging av tiltak som bolig, sysselsetting og koordinering av behandling og oppfølging. Kommunal helse- og omsorgstjeneste kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten rus.

Kommunale behandlingstilbud finner du på kommunenes nettsider eller du kan ringe og snakke med helse- og omsorgstjenesten i din kommune.

Klinikk psykisk helse og rusbehandling tilbyr behandling ved poliklinikkene for rus og avhengighet ved Søndre og Nordre Vestfold distriktspsykiatriske sentre. Tilbudene ved poliklinikkene kan du lese mer om nedenfor under "Innhold i behandling".

Ungdom med psykiske vansker kombinert med alkoholoverforbruk kan få tilbud om behandling ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA). Ungdom over 15 år kan også få tilbud ved psykiatrisk ungdomsteam (PUT) ved poliklinikk for rus og avhengighetsbehandling.

Alvorlige tilstander av alkoholavhengighet medfører ofte fysiske eller psykiske tilleggssykdommer. Pasienter med behov for innleggelse tilbys avrusning og/eller behandling ved Avdeling for rusbehandling.

Behandlingen av alkoholavhengighet består av kartlegging, behandling og oppfølging. Fasene er de samme hos fastlege, kommune og i spesialisthelsetjenesten, om du går i poliklinikk eller er innlagt på døgnavdeling. Varighet på de ulike fasene varierer ut i fra hvilke behov du som pasient har.

I spesialisthelsetjenesten brukes ulike tilnærminger i behandling av alkoholavhengighet:

  • Psykoedukasjon er undervisning om de utfordringer og sykdommer du har. Målet er å gi deg best mulig innsikt i egen sykdom.
  • Individualsamtaler, samtaler mellom deg og behandler med terapeutisk innhold og struktur.
  • Gruppeterapi, strukturerte samtaler i gruppe med andre pasienter. Brukes ofte i tillegg til annen behandling.
  • Motiverende intervju er en behandlingsmetode med fokus på å øke din motivasjon til endring av atferd og rusvaner.
  • Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor du i samarbeid med behandler jobber med hvordan dine tanker påvirker følelser og handlinger.
  • Miljøterapi, en systematisk tilnærming på døgnseksjoner, hvor målet er å oppnå trygghet, vekst og utvikling.
  • Medikamentell behandling gis med mål om å lindre abstinenser, forebygge kramper og hindre delirutvikling. Det kan benyttes medisiner i kombinasjon med rådgivning som skal bidra til å opprettholde avholdenhet fra alkohol, som eksempelvis Antabus og Campral, Selincro.
  • Fysisk aktivitet

 

Klinikk psykisk helse og rusbehandling har utarbeidet et eget gruppebehandlingstilbud til pasienter med alkoholavhengighet.

Behandlingen foregår ved poliklinikkene to ganger i uken og varer i 12 uker. Behandlingstilbudet består av undervisning, gruppeterapi og fysisk aktivitet. Pasienter som trenger innleggelse får sitt 12 ukers tilbud ved avdeling for rusbehandling. Vi anbefaler behandling i gruppe, da erfaring viser at det har best effekt. Hvis du ikke ønsker dette vil tema fra undervisning gis i individuell terapi.

Behandlingen bygger på motiverende samtaler og kognitiv terapi. Disse metodene er internasjonalt anerkjente og anbefalt i behandling av rus og psykisk helse. Behandlingen er lagt opp med ulike tema hver uke. 

  • Avhengighet
  • Nettverk
  • Følelser
  • Angst
  • Positiv livshistorie
  • Rusens funksjon og atferd
  • Depresjon og søvn
  • Kommunikasjon og pårørendeperspektiv
  • Skam og tilgivelse
  • Risikosituasjoner og tilbakefallsforebygging
  • Identiteter, interesser, hobbyer og verdier
  • Mestring av oppvekstutfordringer

Vi tilbyr samtaler med pårørende, både voksne og barn, og det arrangeres jevnlig kurs og grupper for pårørende.

Det kan være lurt å ha ryddet litt i hverdagen og at du setter av tid til behandling. Selv om det polikliniske gruppetilbudet bare er to ganger i uka vil du erfare at det er krevende arbeid du skal inn i.

  • Lag deg en liste over hva som er viktig for deg
  • Tenk over hva som skal være din målsetting med behandlingen
  • Vær åpen i forhold til dine nærmeste om at har startet i behandling

Jo tidligere en kommer i gang med behandling, jo større mulighet er det for å lykkes.

 
 

 

Kliniske studiar

2 kliniske studiar er opne for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuell for deg.

Sjå fleire kliniske studiar

Oppfølging

Etter gjennomført poliklinisk gruppebehandling for skadelig bruk og avhengighet av alkohol vil du få tilbud om oppfølging i selvhjelpsgruppe.

Oppfølging og rehabilitering skjer i hovedsak i samarbeid med fastlege og den kommunale helse- og omsorgstjenesten der du bor, og er avhengig av hvilke hjelpetiltak du har behov for.

Har du sammensatte behov som gjør at du trenger et utvidet behandlingstilbud etter gruppebehandlingen, vurderer vi dette sammen med deg.

Det finnes en rekke organisasjoner som kan tilby deg og dine pårørende hjelp og støtte om dere ønsker dette.

Se oversikt over organisasjoner innen rus og psykisk helse

Kontakt

  • En rekke bygninger

    Haugaland DPS

    Floravegen 75

    5535 Haugesund

    Finn fram

    Transport

    ​Det er busshaldeplass like ved Haugaland DPS, Haugesund. Søk på haldeplassen "Lysskar" i reiseplanleggaren. Ruteinformasjon finn du på www.kolumbus.no

    ​Parkeringsplass for pasientar og besøkande ligg like utanfor bygget. Alle oppmerka parkeringsplassar kan nyttast. Parkering er gratis

    ​Parkeringsplass for pasientar og besøkande ligg like utanfor bygget. Alle oppmerka parkeringsplassar kan brukast.
    Parkering er gratis. 

    Parkeringshuset nord for sjukehuset er reservert pasientar og besøkande. Alle må betale for parkering. Dette gjer du på p-automatane enten med kort eller kontanter. I tillegg kan du benytte EasyPark appen.

    Parkeringshuset har tre ladeuttak.

    Reserverte parkeringsplassar

    Reserverte plassar for HC-parkering er utanfor hovudinngangen. Hugs å legge parkeringsbeviset godt synleg i frontruta.

    Det er reserverte plassar for blodgivarar og dialysepasientar på toppen av parkeringshus. Du vil få utlevert parkeringsbevis frå avdelingen dersom du har rett til å bruke dessa plassane.

    Parkeringsavgift

    Det er Haugesund Parkering Drift as som har oppfølging av parkeringshuset og parkeringane foran hovudinngangen. Eventuelle klager på p-avgift meldast til dei. Dette finn du også informasjon om på  p-automatane. 

    Pris for å parkere på sjukehus i Helse Fonna er 25 kroner i timen. Makspris for eit døgn er 155 kroner.​

    Parkering i Haugesund sentrum

    Sjå P-kart - Haugesund Parkering

     

    Praktisk informasjon

    Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
     
    Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

    Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

    ​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

    Dessverre kan tjuveri finne stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

    Ta med behagelege klede og gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

    Ta med toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hugs også hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

    God hygiene er ein viktig faktor for å kunne gi god behandling til pasientane.

    Sjukehusområdet er røykfritt.

    Inneliggande pasientar kan ta kontakt med helsepersonell ved si avdeling ved behov for nikotinprodukt.

  • Ventetid: Ikke oppdatert

    Kontakt Folgefonn DPS

    Oppmøtestad

    Poliklinikk og døgnavdeling på Valen: Sjukehusvegen 15, 5451 Valen
    Poliklinikken i Odda: Sjukehusvegen 8, 5750 Odda

    Folgefonn DPS

    Sjukehusvegen 8, 5750 Odda

    Sjukehusvegen 15, 5451 Valen

    Finn fram

    Ventetid

    Ikke oppdatert ventetid for poliklinisk utredning/behandling

    Velg behandlingssted (helsenorge.no)

    Praktisk informasjon

    Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
     
    Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

    Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

    ​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

    Dessverre kan tjuveri finne stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

    Ta med behagelege klede og gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

    Ta med toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hugs også hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

    God hygiene er ein viktig faktor for å kunne gi god behandling til pasientane.

    ​Parkering for pasientar og besøkande ligg på sjukehusområdet.

    Du kan parkere på sørsiden av sjukehuset eller på østsiden/baksiden ved elven eller augelegekontoret. Det er gratis parkering.

    Det er ikkje tilgjengelege ladestasjonar for lading av elbil.

    Det er reservert plass for HC-parkering utanfor hovudinngangen.

    Reservert plass for blodgivar er på parkeringsplassen sør for sjukehuset.

    Hugs å legge parkeringsbeviset for desse plassane godt synleg i frontruta.



    Parkering for pasientar og besøknade ligg sentralt på sjukehusområdet. Parkering er gratis.


    Parkeringsplassen har 2 ladestasjonar.


    Sjukehusområdet er røykfritt.

    Inneliggande pasientar kan ta kontakt med helsepersonell ved si avdeling ved behov for nikotinprodukt.

  • Kontakt Stord DPS

    Oppmøtestad

    Stord DPS og BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk) held til i lokale som ligg like ved Stord sjukehus.

    Stord DPS

    Finn fram

    Transport

    ​Kystbussen har terminal i Leirvik sentrum, sjå www.kystbussen.no for ruteinformasjon. Herfrå går det lokalbuss til sjukehuset og DPS-et. Meir informasjon om rutetider for lokalbuss finn du på www.skyss.no.

    OBS: Ved søk i reiseplanleggaren må du skrive «Fylkessjukehuset» dersom du skal til/frå Stord sjukehus eller Stord DPS, då dette er Skyss sitt haldeplassnamn for dette busstoppet.

    Praktisk informasjon

    ​Det er ikkje publikumsapotek på sjukehuset, men det er fleire apotek i og rundt Leirvik sentrum.

    ​Nærmaste daglegvare er Spar Ådland, Olvikvegen 52, 5416 Stord. 1.5 km med bil, 500 m til fots på gangsti bak ambulansestasjonen.

    Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
     
    Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

    Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

    ​Publikumskantine finn du i underetasjen.

    Opningstider:

    Måndag-fredag kl. 11.00-14.00. Det er stengt i helger og på heilagdagar.

    ​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

    Dessverre kan tjuveri finne stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

    Ta med behagelege klede og gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

    Ta med toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hugs også hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

    God hygiene er ein viktig faktor for å kunne gi god behandling til pasientane.

    ​Det er ikkje minibank ved sjukehuset. Nærmaste minibank Stord sjukehus: Sparebanken Vest, Leirvik sentrum.

    ​Parkeringsplass for pasientar og besøkande ligg like utanfor sjukehuset, det er kort avstand for gåande. Parkering mot avgift, sjå oppslag ved parkeringsautomat.

    Det er mogleg å køyre heilt fram til hovudinngangen for å sleppe av passasjerar ved behov.

    Pris for å parkere på sjukehus i Helse Fonna er 25 kroner i timen. Makspris for eit døgn er 155 kroner.​

    Sjukehusområdet er røykfritt.

    Inneliggande pasientar kan ta kontakt med helsepersonell ved si avdeling ved behov for nikotinprodukt.