Anabole-androgene steroid
Anabole-androgene steroid (AAS) er eit samleomgrep for testosteron og syntetiske derivat med liknande struktur og effekt.
Når du har brukt anabol e-androgene steroid og utvikla behandlingstrengande fysiske og psykiske helseproblem eller avhengnad, har du ofte behov for ulike behandlingsmetodar basert på symptombilda dine.
Ved avrusing frå anabol e-androgene steroid blir du kartlagd nøye for psykiske symptom. Dette er viktig fordi det er vanleg å utvikle symptom på spesielt angst og depresjon etter avslutta bruk av anabol e-androgene steroid når testosteronnivået er lågt eller fråverande.
Dersom du er usikker på om behandlingstilboda passar for deg, kan du ta kontakt med Steroideprosjektet for ein gratis informasjonssamtale om behandling.
Tilvising og vurdering
Tilvising til TSB kan komme frå:
- Sosialtenesta / NAV
- Barneverntenesta
- Fastlege / allmennpraktiserande lege
- Privatpraktiserande legespesialist
- Lege ved andre delar av spesialisthelsetenesta
- Lege i fengselshelsetenesta
- Anna helsepersonell som har rett til å tilvise til spesialisthelsetenesta
Utgreiing
I brevet du har fått frå poliklinikken står det stad og tidspunkt for første polikliniske samtale med primærbehandlar som kan vere sjukepleiar, sosionom eller psykolog. Du, primærbehandlaren din og legen ved poliklinikken vil tidleg i behandlinga ha ein fellessamtale for at de saman skal planlegge vidare utgreiing av fysisk og psykisk helse, økonomisk og sosial situasjon, eventuell bruk av rusmiddel og eventuell avhengnad av anabole steroid.
Du får tilbod om poliklinisk behandling av helseproblem relatert til AAS enten om du
- har avslutta bruk av anabole steroid nyleg og strevar med fysiske eller psykiske reaksjonar
- har slutta for ei tid tilbake
- ikkje greier å avslutte bruk og ønsker hjelp for å greie å avslutte bruken utan å begynne igjen
Behandlinga består av legeundersøking og polikliniske samtalar. Før du kjem til første timeavtale er det viktig at du tenker gjennom kva du ønsker hjelp til.
I den første samtalen snakkar vi om erfaringa di med AAS. Tenk gjennom kva funksjon AAS har hatt for deg og motivasjonen din for å slutte.
Lag gjerne ei oversikt over alder ved første gongs bruk, periodevis eller kontinuerleg bruk, preparat, mengde oppgitt i mg/veke, bruk av andre prestasjonsframande midlar, preparat brukte mot biverknader og rusmiddelbruk.
Behandling
Vi lagar ein behandlingsplan saman med deg. Planen skal innehalde behandlingsmål og kor ofte vi skal ha avtalar. I vanskelege periodar kan det vere nødvendig med tettare oppfølging.
Vurdering av medikamentell behandling
Legen vurderer om det er aktuelt med medikamentell behandling av angst, depresjon, søvnproblem og eventuell ereksjonsproblematikk.
Blant dei som ikkje har greidd å avslutte bruk av AAS – på grunn av depresjon og angst som oppstår når dei avsluttar bruk - kan det vere aktuelt å behandle med antidepressiva når AAS blir avslutta. På denne måten kan medikamenta mot depresjon ha effekt når nivået av testosteron i kroppen er lågt. Testosteronnivået er på det lågaste når ein har avslutta bruk fordi steroida gradvis går ut av kroppen over ein periode på fleire veker samtidig som eigenproduksjonen ikkje er normalisert.
Prøver og undersøkingar
Legen følger hormonprøver og andre blodprøveverdiar under behandlingsforløpet. I nokre tilfelle blir det avtalt at desse prøvene og delar av den fysiske utgreiinga skjer hos fastlegen.
Legen eller fastlegen følger opp blodprøver som omhandlar hematologisk tilstand og lipidstatus, leverfunksjon, hypofysefunksjon og testosteronproduksjon.
Legen eller fastlegen vurderer også tilvising til kardiolog, endokrinolog, indremedisinar, dermatolog og andre spesialitetar der dette er aktuelt.
Samtaleterapi er sentralt i behandlinga
Det er viktig å utforske motivasjon for bruk av AAS og kva funksjon AAS har for kvar enkelt. For dei som har blitt avhengige av AAS er det viktig å forstå om avhengnaden gjeld éin eller fleire av følgande faktorar:
- psykologisk avhengnad av større muskelvolum
- velværekjensla AAS kan gi
- psykisk/fysisk reaksjon på lågt nivå av testosteron
Dette er viktig å kartlegge og forstå for å kunne gi individuelt tilpassa behandling der målet er å betre livskvaliteten og leve eit Aas-fritt liv eller redusere helseskadane etter Aas-bruk.
Behandlaren vil saman med deg utarbeide verksame strategiar for å utvikle nye og formålstenlege handlingsmønster og for å redusere risiko for tilbakefall til bruk av AAS.
Du og behandlaren din avgjer saman når behandling i spesialisthelsetenesta kan avsluttast.
Før du blir skriven ut bør det identifiserast kva behov du har for oppfølging og behandling vidare hos fastlege eller andre aktuelle instansar i primær– eller spesialisthelsetenesta.
Oppfølging
Sjølv etter at du har avslutta behandling i TSB, kan det vere behov for oppfølging over lengre tid hos fastlegen, fordi fleire av biverknadene etter Aas-bruk kan vare lenge. Dette gjeld både dei psykiske og fysiske biverknadene.
Fastlegen bør for eksempel følge opp
- hjarte-/karstatus
- hematologisk tilstand og lipidstatus
- leverfunksjon
- hypofysefunksjon og testosteronproduksjon
Dersom du har eit tilbakefall til å bruke AAS eller har risiko for å begynne med AAS igjen kan du om du ønsker det bli vist tilbake til poliklinisk behandling.
Les også Nasjonal fagleg retningslinje for avrusing frå rusmiddel og vanedannande legemiddel
Kontakt
Haugesund sjukehus
Psykisk helsevern, Haugesund
Oppmøtestad
Avdeling for psykisk helsevern, Haugesund sjukehus, held til i 1. etasje.
Biologiske behandlingsformer (BBF) held til i 2. etasje på Haugesund sjukehus. Ta heisen opp og følg skilting til ECT/TMS poliklinikk. Opningstider (telefontider) er måndag-fredag kl. 08.00-15.30.

Haugesund sjukehus
Karmsundgata 120, 5528 Haugesund