Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Anabole-androgene steroid

Anabole-androgene steroid (AAS) er eit samleomgrep for testosteron og syntetiske derivat med liknande struktur og effekt.

Når du har brukt anabol e-androgene steroid og utvikla behandlingstrengande fysiske og psykiske helseproblem eller avhengnad, har du ofte behov for ulike behandlingsmetodar basert på symptombilda dine.

Ved avrusing frå anabol e-androgene steroid blir du kartlagd nøye for psykiske symptom. Dette er viktig fordi det er vanleg å utvikle symptom på spesielt angst og depresjon etter avslutta bruk av anabol e-androgene steroid når testosteronnivået er lågt eller fråverande.

Dersom du er usikker på om behandlingstilboda passar for deg, kan du ta kontakt med Steroideprosjektet for ein gratis informasjonssamtale om behandling.

Tilvising og vurdering

Tilvising til TSB kan komme frå:

  • Sosialtenesta / NAV
  • Barneverntenesta
  • Fastlege / allmennpraktiserande lege
  • Privatpraktiserande legespesialist
  • Lege ved andre delar av spesialisthelsetenesta
  • Lege i fengselshelsetenesta
  • Anna helsepersonell som har rett til å tilvise til spesialisthelsetenesta

Tilvisinga skal danne grunnlaget for vurderingane som skal gjerast. Det er derfor viktig at ho inneheld mest mogleg komplett informasjon om pasienten og forhold rundt denne. Tilvisinga skal innehalde følgande informasjon:

  • Personopplysningar (namn, adresse, fødselsnummer, telefon)
  • Familieforhold / sosial status
  • Sysselsetting / trygdestatus
  • Sjukehistorie og rusmiddelanamnese
  • Kartlegging av Aas-bruk: alder ved 1. gongs bruk, periodevis eller kontinuerleg bruk, preparat og mengde oppgitt i mg/veke
  • Kartlegging av andre prestasjonsframande midlar som veksthormon, thyroxin, insulin, efedrin, clenbuterol og middel mot biverknader som antiøstrogen/SERM, aromatasehemmere, HCG
  • Kva helseproblem pasienten ønsker utgreiing og behandling for
  • Teikn til avhengnadsutvikling og symptom ved forsøk på å avslutte Aas-bruk
  • Psykiatrisk og somatisk status presens inkludert vekt, høgde, BT, puls og EKG
  • Medisinering
  • Mål for iverksett / planlagd habilitering / rehabilitering
  • Involverte instansar, inkludert beskriving av samarbeidsrelasjonar

Utgreiing

I brevet du har fått frå poliklinikken står det stad og tidspunkt for første polikliniske samtale med primærbehandlar som kan vere sjukepleiar, sosionom eller psykolog. Du, primærbehandlaren din og legen ved poliklinikken vil tidleg i behandlinga ha ein fellessamtale for at de saman skal planlegge vidare utgreiing av fysisk og psykisk helse, økonomisk og sosial situasjon, eventuell bruk av rusmiddel og eventuell avhengnad av anabole steroid.

Du får tilbod om poliklinisk behandling av helseproblem relatert til AAS enten om du

  1. har avslutta bruk av anabole steroid nyleg og strevar med fysiske eller psykiske reaksjonar
  2. har slutta for ei tid tilbake
  3. ikkje greier å avslutte bruk og ønsker hjelp for å greie å avslutte bruken utan å begynne igjen

Behandlinga består av legeundersøking og polikliniske samtalar. Før du kjem til første timeavtale er det viktig at du tenker gjennom kva du ønsker hjelp til.

I den første samtalen snakkar vi om erfaringa di med AAS. Tenk gjennom kva funksjon AAS har hatt for deg og motivasjonen din for å slutte.

Lag gjerne ei oversikt over alder ved første gongs bruk, periodevis eller kontinuerleg bruk, preparat, mengde oppgitt i mg/veke, bruk av andre prestasjonsframande midlar, preparat brukte mot biverknader og rusmiddelbruk.

Behandling

Vi lagar ein behandlingsplan saman med deg. Planen skal innehalde behandlingsmål og kor ofte vi skal ha avtalar. I vanskelege periodar kan det vere nødvendig med tettare oppfølging.

Vurdering av medikamentell behandling

Legen vurderer om det er aktuelt med medikamentell behandling av angst, depresjon, søvnproblem og eventuell ereksjonsproblematikk.

Blant dei som ikkje har greidd å avslutte bruk av AAS – på grunn av depresjon og angst som oppstår når dei avsluttar bruk - kan det vere aktuelt å behandle med antidepressiva når AAS blir avslutta. På denne måten kan medikamenta mot depresjon ha effekt når nivået av testosteron i kroppen er lågt. Testosteronnivået er på det lågaste når ein har avslutta bruk fordi steroida gradvis går ut av kroppen over ein periode på fleire veker samtidig som eigenproduksjonen ikkje er normalisert.

Prøver og undersøkingar

Legen følger hormonprøver og andre blodprøveverdiar under behandlingsforløpet. I nokre tilfelle blir det avtalt at desse prøvene og delar av den fysiske utgreiinga skjer hos fastlegen.

Legen eller fastlegen følger opp blodprøver som omhandlar hematologisk tilstand og lipidstatus, leverfunksjon, hypofysefunksjon og testosteronproduksjon.

Legen eller fastlegen vurderer også tilvising til kardiolog, endokrinolog, indremedisinar, dermatolog og andre spesialitetar der dette er aktuelt.

Samtaleterapi er sentralt i behandlinga

Det er viktig å utforske motivasjon for bruk av AAS og kva funksjon AAS har for kvar enkelt. For dei som har blitt avhengige av AAS er det viktig å forstå om avhengnaden gjeld éin eller fleire av følgande faktorar:

  • psykologisk avhengnad av større muskelvolum
  • velværekjensla AAS kan gi
  • psykisk/fysisk reaksjon på lågt nivå av testosteron

Dette er viktig å kartlegge og forstå for å kunne gi individuelt tilpassa behandling der målet er å betre livskvaliteten og leve eit Aas-fritt liv eller redusere helseskadane etter Aas-bruk.

Behandlaren vil saman med deg utarbeide verksame strategiar for å utvikle nye og formålstenlege handlingsmønster og for å redusere risiko for tilbakefall til bruk av AAS.

Du og behandlaren din avgjer saman når behandling i spesialisthelsetenesta kan avsluttast.

Før du blir skriven ut bør det identifiserast kva behov du har for oppfølging og behandling vidare hos fastlege eller andre aktuelle instansar i primær– eller spesialisthelsetenesta.

Oppfølging

Sjølv etter at du har avslutta behandling i TSB, kan det vere behov for oppfølging over lengre tid hos fastlegen, fordi fleire av biverknadene etter Aas-bruk kan vare lenge. Dette gjeld både dei psykiske og fysiske biverknadene.

Fastlegen bør for eksempel følge opp

  • hjarte-/karstatus
  • hematologisk tilstand og lipidstatus
  • leverfunksjon
  • hypofysefunksjon og testosteronproduksjon

Dersom du har eit tilbakefall til å bruke AAS eller har risiko for å begynne med AAS igjen kan du om du ønsker det bli vist tilbake til poliklinisk behandling.

Les også Nasjonal fagleg retningslinje for avrusing frå rusmiddel og vanedannande legemiddel

Kontakt

Haugesund sjukehus Psykisk helsevern, Haugesund

Kontakt Psykisk helsevern, Haugesund

Oppmøtestad

Avdeling for psykisk helsevern, Haugesund sjukehus, held til i 1. etasje.

Biologiske behandlingsformer (BBF) held til i 2. etasje på Haugesund sjukehus. Ta heisen opp og følg skilting til ECT/TMS poliklinikk. Opningstider (telefontider) er måndag-fredag kl. 08.00-15.30.

Sjølvbetent innsjekk og betaling - Helse Fonna HF

En høy vinkel av en bygning

Haugesund sjukehus

Karmsundgata 120, 5528 Haugesund

Transport

Det er fleire busstopp like ved og i nærleiken av Haugesund sjukehus.

www.kystbussen.no - Ruteinformasjon for Kystbussen (Bergen-Stord-Haugesund-Stavanger)

www.kolumbus.no - Ruteinformasjon om lokalbussar i Rogaland

Praktisk informasjon

Parkeringshuset nord for sjukehuset er reservert pasientar og besøkande. Alle må betale for parkering. Dette gjer du på p-automatane enten med kort eller kontanter. I tillegg kan du benytte EasyPark appen.

Parkeringshuset har tre ladeuttak.

Reserverte parkeringsplassar

Reserverte plassar for HC-parkering er utanfor hovudinngangen. Hugs å legge parkeringsbeviset godt synleg i frontruta.

Det er reserverte plassar for blodgivarar og dialysepasientar på toppen av parkeringshus. Du vil få utlevert parkeringsbevis frå avdelingen dersom du har rett til å bruke dessa plassane.

Parkeringsavgift

Det er Haugesund Parkering Drift as som har oppfølging av parkeringshuset og parkeringane foran hovudinngangen. Eventuelle klager på p-avgift meldast til dei. Dette finn du også informasjon om på  p-automatane. 

Pris for å parkere på sjukehus i Helse Fonna er 25 kroner i timen. Makspris for eit døgn er 155 kroner.​

Parkering i Haugesund sentrum

Sjå P-kart - Haugesund Parkering

 

Du kan endre timen din inntil 48 timar før oppmøte. Dette kan du gjere på helsenorge.no eller ved å kontakte oss på telefon 52 73 90 00. Kontaktsenteret vårt er opent kl. 07.30 – 15.30.

helsenorge.no finner du informasjon om timen din i innkallingsbrevet.

Apoteket ligg i første etasje, like bak resepsjonen.

Opningstider:

Måndag-fredag kl. 08.00-16.30.

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

​Kantina i  6.etasje er open for tilsette, pasientar og besøkande.

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 09.30-15.30. Stengt helger og heilagdagar.

Pasientkantine i 4-og 5.etasje er kun open for pasientar.

Fleire av sengepostane har eigne spiserom med enkel sjølvbetening for inneliggande pasientar. Ta kontakt med di avdeling.

Det ligg ein Narvesen kiosk i 1.etasje

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 06.30-21.00
Laurdag: 9.00-20.00
Søndag: 10.00-20.00 




​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Dessverre kan tjuveri finne stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede og gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Ta med toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hugs også hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene er ein viktig faktor for å kunne gi god behandling til pasientane.