Lærevansker og utviklingsforstyrrelsespoliklinikk (LUP)

Grunnen til at ein blir tilvist til LUP, er ofte at ein opplever å ha lite interesse eller glede av ting ein vanlegvis likar, er bekymra eller engsteleg, har vanskelege eller forstyrrande tankar, eller at ein ikkje klarar å gjere vanlege daglege oppgåver på same måte som før.

Dette kan gå ut over det å fungere heime eller på jobb. Nokre gonger er det kjende medisinske tilstandar som forklarer dette. Andre gonger er det nødvendig å gjere ei grundig utgreiing av psykiske vanskar for å finne ut av årsakene.

Ei utgreiing er ei grundig undersøking som skjer gjennom samtalar, observasjonar og testing. Målet er å undersøkje ulike funksjonar og ferdigheiter. Utgreiinga kan inkludere:

• Samtale om problema som er aktuelle og avklaring av tilvisinga.
• Samtale om dine behov, ynskjer og mål.
• Innhenting av opplysningar som er viktige for den noverande situasjonen.
• Kartlegging av dagens situasjon, både somatisk helse, levevanar og psykisk helse.
• Kartlegging av dagleg fungering og bistandsbehov.
• Nevropsykologisk testing som ser på det generelle evnenivået.
• Undersøking av årsakene til eventuelle lærevanskar.
• Funksjonell analyse av åtferd.
• Kartlegging av livsbelastningar og korleis dette påverkar psykisk helse.
• Psykologisk behandling tilpassa funksjonsnivå til den enkelte.
• Medikamentell behandling.
• Rettleiing til relevante kommunale tenester.

Tilbodet til pasienten vil variere etter tilstand og situasjon. For dei fleste pasientane er det viktigaste ein strukturert undersøking av ulike funksjonsområde og å få tilbakemelding på resultata frå denne.

Andre gonger er det behov for oppfølging og tilrettelegging basert på dei vanskane ein har fått kartlagt.

LUP følgjer retningslinjer og veiledarar frå Helsedirektoratet for nasjonalt pasientforløp.

Pasientar som blir tatt inn til behandling i LUP, vil først ha ei inntakssamtale. I denne samtalen går ein gjennom tilvisinga, aktuelle problemstillingar og mål for behandlinga.

Dei fleste pasientar skal gjennomgå ei strukturert kartlegging av:

• Funksjonsnivå
• Kjente somatiske plager
• Symptomer på psykisk liding
• Problemåtferd
• Sosiale forhold

Saman med oppfølgingssamtalar, observasjonar og gjennomførd kartlegging, blir det som regel sett ei førebels diagnose. I samarbeid med pasienten og nærpersonar blir det laga ein behandlingsplan.

Alle pasientsaker blir både ved inntak og seinare i behandlingsforløpet drøfta i eit tverrfagleg team for å sikre at tilbodet som vert gitt er av god kvalitet. Pasienten og pårørande blir involverte i denne drøftinga ved at framdrift og aktuelle problemstillingar vert tatt opp med dei før den tverrfaglege drøftinga.

LUP har rutinar for jamlege evalueringar. Evalueringane hjelper til med at pasienten, behandlaren og eventuelle samarbeidspartnarar arbeider mot same mål.

Når behandlinga er ferdig, blir ansvaret overført tilbake til 1. linjetenesta. Det vil seie fastlegen og det resterande kommunale tenesteapparatet for dei som har slike tenester. 

Du og tilvisande instans vil då få tilsendt ein epikrise som inneheld informasjon om diagnose, kva behandling eller tiltak som har blitt gjennomført, og råd om vidare oppfølging.

Kontrollkommisjonen behandlar klager på innlegging, bruk av tvang og liknande. Den som kjem med klage, bør ha eigen advokat. Hjelpa frå advokat er gratis når det gjeld klage på tvangsbruk.

Helsetilsynet behandlar klager på innhaldet i eller kvaliteten på behandlinga.

Pasientombodet gir råd og rettleiing dersom du har ei sak mot sjukehuset eller andre som er involverte i behandlinga di.

Pasientskadeerstatningsnemnda behandlar saker om feilbehandling som pasienten meiner har ført til skade eller varig funksjonsnedsetting.