Rekrutterings- og samhandlingstilskot

Helsefellesskapet i Helse Fonna fekk i 2024 tildelt kr 5.362.000 i rekrutterings- og samhandlingstilskot. Midlane er overførde til 2025. I 2025 er helsefellesskapet tildelt

kr 5.412.000, slik at samla tilskot til disposisjon utgjer kr 10.774.000.

Strategisk samarbeidsutval (SSU) har utarbeida kriterier for tildeling midlar. SSU ønsker at midlane vert fordelt på fleire prosjekt, og råder søkarane til å også prøva ut finansiering gjennom andre støtteordningar i tillegg til eigafinansiering.

Søknadsskjema

Gå til søknadsskjema.

Kontakt

Spørsmål kan rettast til arbeidsutvalet (AU) for Strategisk samarbeidsutval (SSU), ved interkommunal samhandlingssjef Marianne Wennersberg, eller samhandlingseininga i Helse Fonna, samhandling@helse-fonna.no.

Søknadskriterier for rekrutterings- og samhandlingstilskot

Føremål

Tilskotet skal understøtte forpliktande samarbeid mellom kommunar og helseføretak om tenesteutvikling og gode pasientforløp. Føremålet med rekrutterings- og samhandlings-tilskotet er å legge til rette for samanhengande tenester, eit godt desentralisert helsetilbod med god kvalitet og rett arbeidsdeling.

Rekrutterings- og samhandlingstilskotet skal fremje innovasjon og nytenking, og bidra til å prøve ut tiltak og prosjekt som har potensiale til å løysa samhandlingsutfordringar.

Alle aktørarar i Helsefellesskapet i Helse Fonna kan søke om tilskot. Det er eit krav at alle søknader skal vere til prosjekt/tiltak som kommune og føretak er samde om.

Nasjonale føringar

Nasjonal helse- og sjukehusplan 2024-2027 og oppdragsdokumentet til dei regionale helseføretaka etter revidert nasjonalbudsjett 2024 gir nokre generelle føringar for tildeling av tilskot:

Rekrutterings- og samhandlingstilskotet skal understøtte tenesteutvikling og gode pasientforløp gjennom å styrke samhandlinga.

Særleg prioritert er:

tiltak og område som kan få ned ventetid i sjukehus
digitale tenester og digitale samhandlingsløysingar
Prioriterte pasientgrupper er
pasientar med alvorlege psykiske lidingar og rusproblem
skrøpelege eldre
barn og unge
personar med fleire kroniske lidingar
samt
tenester innan svangerskap, fødsel og barselomsorg
integrert psykisk helse- og rusteneste
rehabilitering
tiltak for å redusera tal utskrivingsklare pasientar som blir liggande på sjukehus

Beløpet som vert motteke i tilskot vil som hovudregel vere ei delfinansiering som supplerer partane sin eigen ressursinnsats.

Det skal vere likeverd mellom kommunar og føretak i utarbeiding av forslag til korleis midlane skal nyttast.

Midlane skal brukast etter semje melom helseføretak og aktuelle kommunar. Partane skal gjennom avtale gjera tydeleg korleis tiltaket støttar opp om føremålet med tilskotsordninga, og kva som er gevinsten med tiltaket.

Tilskotet kan understøtte tiltak som fremjar rekruttering og god bruk av personell i helseregionen på tvers av nivå, til dømes utprøving og etablering av kombinerte stillingar.

Lokale føringar

Tildeling og bruk av rekrutterings- og samhandlingsmidlar skal vere i samsvar med strategi og overordna handlingsplan for Helsefellesskapet i Helse Fonna.

Satsingsområda i strategien for helsefellesskapet er:

Samanhengande tenester
Helseberedskap
Rekruttere og halde på personell
Digitalisering av tenester
Ei helse- og omsorgsteneste som fremmer førebygging, meistring, habilitering og rehabilitering
Brukarmedverknad
Vidareutvikle helsefellesskapet, jamfør strategi

Kriterier for tildeling av tilskot

Søknaden må innehalda informasjon om søkarane sin eigen ressursinnsats, for eksempel i form av personell, økonomiske midlar, innkjøp og utstyr.

Søknaden vil bli vurdert etter:

Samsvar med helsefellesskapet sin strategi og overordna handlingsplan.
Potensiell nytte- og overføringsverdi.
Potensiale for å løysa konkrete samhandlingsutfordringar der pasientar står i fare for å falle mellom kommune og sjukehus. Til dømes tilfelle der tiltak ikkje blir gjennomførte fordi kostnad og gevinst ikkje kjem på same nivå.
Om prosjektet/tiltaket kan bidra til berekraftige tenester, for eksempel tiltak som reduserer behovet for personalressursar eller bidreg til anna god ressursutnytting av kompetanse, desentraliserte helsetenester, kutt i reiseveg, rekrutterer og beheld personell.

Kvalitet på søknaden og i kva grad prosjektet vert vurdert som gjennomførbart.

Det skal vera brukarmedverknad i prosjekt knytt til tenesteutvikling og kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstenestene.

Søkarane vert råda til å også prøva ut finansiering gjennom andre støtteordningar.

Søknadsprosess

Søknader vert vurdert løpande.

Prosjekt/tiltak som får innvilga tilskot vil bli omtalt på helsefellesskapet sine nettsider. Alle aktørarar i helsefellesskapet kan sende søknad, men alle søknader må bygge på dokumentert semje mellom kommune/kommunar og føretak.

Søknadsprosessen skal evaluerast før utgangen av 2025 for å sjå om det er behov for endringar i kriterier eller modell.

Organisering av prosjekt

I søknadsskjema må det leggast inn informasjon om korleis prosjektet skal organiserast; styringsgruppe, eventuell referansegruppe og prosjektleiar/prosjektteam.

Behandling av søknader

Strategisk samarbeidsutval (SSU) vurderer og gjer vedtak om kva prosjekt/tiltak som skal få støtte. SSU skal og godkjenne forslag til representasjon i styringsgruppe for prosjektet. Aktuelle faglege samarbeidsutval (FSU) vil få høve til å gi uttale til prosjektsøknader som er knytt til deira felt.

Søknadsskjema

Helsefellesskapet sitt søknadsskjema skal nyttast. Søknadane skal vere kortfatta, men må innehalde tilstrekkeleg informasjon til å bli vurdert.

Søknader som ikkje oppfyller desse krava, kan bli avviste. Arbeidsutvalet for SSU kan be om tilleggsinformasjon før det blir gjort vedtak i SSU om tildeling.

Utbetaling av tilskot

Tilskot som er innvilga blir utbetalt på følgande måte:

Dersom hovudsøkar er ei eining i Helse Fonna, skal utgifter knytt til tildelt tilskot kostnadsførast på prosjektnummer R-11326.

Dersom hovudsøkar er kommune, vert tilskot utbetalt etter faktura merka prosjektnummer R-11326.

Bruk av tilskot

Rekrutterings- og samhandlingstilskotet må brukast i samsvar med søknaden, og tilskotet gjeld innvilga periode. Eventuell omdisponering av midlar må godkjennast av SSU.

Heile eller delar av tilskotet skal betalast tilbake dersom midlane ikkje blir brukt i tråd med søknaden.

Sluttrapportering

Når prosjekt-/tiltaksperioden er over, skal ansvarleg søkar sende sluttrapport til SSU ved hjelp av helsefellesskapet sitt rapporteringsskjema.

I sluttrapporten skal mottakar av tilskotet vurdere effekt og læringspunkt av tiltaket, slik at erfaringane kjem til nytte for andre.

Samhandlingstilskotet krev ikkje eigen revisjon. Det betyr at midlane vil inngå i ordinær revisjon i organisasjonen som får tildelt midlar.

Strategi for Helsefellesskapet i Helse Fonna 2025-2027

Visjon

Helsefellesskapet skal vere ei drivkraft for samarbeid og samhandling om tenesteutvikling og felles planlegging for å sikre eit berekraftig, koordinert og samanhengande tenestetilbod.

Mål for samarbeidet

Helse Fonna og kommunane skal gjennom helsefellesskapet planlegge og utvikle tenester for pasientar som treng tenester på begge nivå. Samarbeidsavtalar mellom Helse Fonna og kommunane og felles rutinar og retningslinjer skal bidra til eit strukturert arbeid som fremmar samhandlinga på ein slik måte at pasientar og brukarar opplever tenestene som:

fagleg gode
samordna
trygge og godt planlagde
prega av kontinuitet
ressurseffektive

Det er eit overordna mål å sikre gode overgangar og koordinerte tenester gjennom pasientforløp på tvers av tenestenivåa.

Verdiar

Likeverd, gjensidig respekt og tillit skal prega samarbeidet.

Utfordringar

Me lever i ei tid med betydelege demografiske endringar. Det vert fleire eldre og det er eit veksande tal yngre som treng helsehjelp. På same tid er det færre yrkesaktive som kan yta desse tenestene.

Det vert stadig meir utfordrande å rekruttera og behalde personell. Det betyr at me er i endringsprosessar der målretta bruk av kompetanse er vesentleg. Det medisinske mogleiksbilete er stort, og det er høge forventningar i befolkninga til kva helsehjelp og tenestetilbod det offentlege skal yta.

Dei økonomiske rammene er blitt strammare. Det tvingar seg fram prioriteringar og endringsarbeid på alle nivå både når det gjeld ressursbruk og arbeidsmåtar, endringar som kan bidra til berekraftige løysingar for helse- og omsorgstenester i framtida.

Det er ikkje god nok samanheng mellom helse- og omsorgstenestene. Det er behov for å utvikla gode og berekraftige pasientforløp for personar som treng tenester frå både spesialisthelsetenesta og den kommunale helse- og omsorgstenesta.

Europa står i ein alvorleg sikkerhetspolitisk situasjon og trusselbildet mot kritisk infrastruktur auker. I tillegg må me vera forberedt på å handtere situasjonar med auke i smittsame sjukdommar, ekstremvær og kapasitetsutfordringar både innan spesialisthelseteneste og kommunar.

Dette bakteppe, med press frå fleire hald, pregar oss i samhandlingsfeltet.

Samanhengande tenester

Pasientforløpa skal vere samanhengande, koordinerte og styrka gjennom god samhandling på alle nivå.

For prioriterte pasientgrupper

I samsvar med nasjonale føringar, skal det vere særleg fokus på å utvikle gode tenester for:

barn og unge
personar med alvorlege psykiske lidingar og rusproblem
skrøpelege eldre
personar med fleire kroniske lidingar

Målet er å koordinera tenestene, både internt i føretaket og i den enkelte kommune, og i overgangane mellom dei to tenestenivåa. Habilitering og rehabilitering, meistring og førebygging, kvalitet og pasientsikkerhet og kompetanse skal vektleggast i samarbeidet.

Pasientforløp

Sentralt i helsefellesskapet står samarbeid om å utarbeide pasientforløp på tvers av tenestenivåa med felles lokale rutinar og retningslinjer med bakgrunn i nasjonale føringar.

Kommunale ØHD-tilbod

Det er eit mål å nytte kommunale øyeblikkeleg døgntilbod (ØHD) i størst mogeleg grad for dei pasientane som oppfyller kriteria.

Helseberedskap

God og heilskapleg planlegging er nødvendig for å vere godt nok førebudd for ulike typar krise. Beredskapsplanar i helseføretak og kommunar må samordnast, og det må avtalast tiltak for å sikre helseberedskap i situasjonar med kapasitetsutfordringar.

Pasientar skal oppleve ei samanhengande akuttmedisinsk kjede, inkludert førsteinnsats, legevakt, AMK, ambulanseteneste og akuttmottak.

Det er viktig å avklare ansvarsforhold, sikre tydelege varslings- og rapporteringsrutinar og god samhandling mellom aktørane ved kriser.

Rekruttere og halde på personell

Helseføretak og kommunar må i større grad enn tidlegare gjere felles vurderingar av kva kompetanse- og personellbehov dei enkelte delane av tenestene vil ha framover. Det er behov for forsterka innsats for å rekruttere og halde på kvalifisert personell.

Det må avklarast korleis samordning av dette arbeidet i Helse Fonna regionen skal organiserast, og vurderast om til dømes felles tiltak knytt til kompetanseheving og delte stillingar mellom kommunar og føretak kan vera aktuelt.

Digitalisering av tenester

Digitalisering kan bidra til betre kvalitet i tenestene og til å effektivisera og forenkla kvardagen. Ei digital utvikling kan også styrke pasientane sin mogleik til å delta aktiv i eige behandlingsopplegg. Hensiktsmessig bruk av digitale tenester og andre velferdsteknologiske tenester mellom sjukehus og kommune/fastlege og pasient er difor eit satsingsområde.

Ei helse- og omsorgsteneste som fremmer førebygging, meistring, habilitering og rehabilitering

Prioritere satsingar for å dempe veksten i behovet for helse- og omsorgstenester. Bidra til å forhindre utvikling av risikofaktorar for sjukdom og funksjonssvikt, dempe sjukdomsbyrda for den enkelte og auka helsekompetansen og mogleiken for å leva sjølvstendig lenger. Legge vekt på førebygging, meistring, habilitering og rehabilitering i samhandlinga gjennom helsefellesskapet.

Brukarmedverknad

Sikre brukarrepresentasjon og involvering på alle nivå og alle relevante samarbeidsarenaer i helsefellesskapet. Pasientar og pårørande er aktive deltakarar i helsehjelpa.

Vidareutvikle helsefellesskapet

Skape felles kultur: «Me», ikkje «dei» og «oss».

Skape arenaer for å styrka relasjonar, tillit og gjensidig forståing for og kjennskap til kvarande sine tenester, perspektiv og utfordringsbilde.

Tydeleg ansvarsavklaring mellom dei ulike fora i helsefellesskapet.

Sikre implementering av felles avtalar, retningslinjer og verktøy.

Gjensidig involvera kvarandre i utvikling og planlegging av tenester.