Ete- og ernæringsvanskar hos barn, tiltak

Før utgreiing og behandling for etevanskane er det viktig at foreldra er førebudde på spørsmål om eteutviklinga og ernæringssituasjonen til barnet heilt frå nyføddperioden fram til undersøkinga. Ei grundig vurdering av eteutviklinga og sjukdomshistoria til barnet vil vere utgangspunktet for utgreiing. Foreldra kan bli bedne om å registrere kosten (skrive ned alt barnet et og drikk i fire dagar) og gjere videoopptak frå måltid heime og i barnehage / på skule.

Som grunnlag for tiltak vil barnet bli undersøkt av barnelege. Videre vil måltidsobservasjoner, kartlegging av ernæringsmessige forhold og evt. vurdering av munnmotorikk og svelgfunksjon være nødvendig før behandlingen starter. På bakgrunn av denne kartleggingen gis det veiledning basert på videoopptak fra måltider og råd om spise- og ernæringsfremmende tiltak tilpasset det enkelte barn og barnets familie.

Hos noen barn er det aktuelt med tilleggsundersøkelser som blodprøver, som for eksempel pH–registrering for å utelukke gastroøsofageal refluks, eller svelgfilming (videofluoroskopi) for å utelukke svelgevansker.

Noen ganger er det nødvendig å starte opp med medisinsk behandling, for eksempel behandling av refluks fra magesekken eller obstipasjon, før det er mulig å få et barn til å spise en større mengde eller mer variert mat. Dersom et barn har forsinket spiseutvikling, vil det være nødvendig med tiltak i et utviklingsperspektiv. Tilpasning av matens konsistens i forhold til barnets munnmotoriske funksjon kan være vesentlig.

For noen barn vil nesesonde eller gastrostomi (magesonde), være nødvendig. Ved anleggelse av nesesonde eller gastrostomi er det viktig at det utarbeides en god oppfølgingsplan som ivaretar god ernæring og trygg administrering av dette. Dette kan være et kortvarig hjelpemiddel for noen, mens det for andre vil være nødvendig over lang tid.

Det vil alltid være behov for veiledning til barnets foreldre, barnehage eller skole, og andre nære omsorgspersoner som har ansvar for måltider med barnet. Spise- og ernæringsteamet vil samarbeide med fagpersoner som arbeider med barnet til daglig for å sikre best mulig oppfølging og kontinuitet.

Gjør det vondt?

Selve behandlingen i spise- og ernæringsteamet medfører ikke smerter og ubehag. Noen ganger kan det være behov for blodprøver og andre medisinske undersøkelser for å avklare barnets helsetilstand.

Hvor lenge varer behandlingen?

Spise- og ernæringsteamet vurderer barn både ved polikliniske konsultasjoner (1-2 timer), som dagpasienter (opptil 5 timer) og ved dagopphold (3-4 dagers varighet).

Spisevansker har mange former. Noen vansker er avgrensede, andre er resultatet av et komplekst samspill mellom motoriske, sosiale og ernæringsmessige faktorer. Noen vansker er forbigående, mens andre kan vare ved over tid, i enkelte tilfeller gjennom hele livet. Vanskene kan ha vært utløst av en kjent årsak og vare ved selv om den opprinnelige årsaken er ferdigbehandlet. Det er vanskelig å si noe generelt om behandlingens varighet.

Ete- og ernæringsteamet legg vekt på å samarbeide med lokale fagpersonar. Teamet kan ha kontakt med lokale fagpersonar både før og under behandlingsopphaldet. Ved oppsummeringsmøtet deltar ofte lokale fagpersonar frå barnehage/skule og helsepersonell, og vi har også videooverførte samarbeidsmøte. Dette gir rom for felles drøfting med fagpersonar og foreldre til stades og bidrar til at vi kan bli einige om planar for vidare behandling og oppfølging.

Som regel blir barnet og familien overført til det lokale hjelpeapparatet etter at utgreiinga er avslutta og det er utarbeidd eit forslag til vidare tiltak og oppfølging.