Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

eBehandling

Panikkliding - internettbehandling

Eit panikkanfall er ei intens kjensle av frykt for at det vil skje noko forferdeleg, og med eit sterkt kroppsleg ubehag med symptom som hjartebank, kjenne seg svimmel, skjelving, trykk i brystet, sveitte, kjensle av uverkelegheit eller kvalme / uroleg mage.

Et panikkanfall kan virke skremmende, men varer sjelden mer enn noen minutter og er helt ufarlig. Det finnes god behandling.

Les meir på helsenorge.no

Panikkanfall

Panikkanfall kan forekome i alle formar for angstlidingar. Panikkliding oppstår først når angstanfall går utover dagleg funksjon. Dette innebærer som regel at ein opplever kraftige angstanfall med jevne mellomrom, og at ein er redd for å få desse anfalla. Ein kan ha ei forestilling om at panikkangst er skadelig i seg sjølv, og ein kan ha sterke katastrofetankar knytta til å miste kontrollen eller forstanden, besvime, verte kvelt eller ramma av hjerteinfarkt eller hjerneslag. Frykt for å få nye anfall fører ofte til at ein unngår enkelte situasjoner. Panikkliding har god prognose og vert som regel behandla med kognitiv atferdsterapi eller andre psykoterapeutiske tilnærmingar.

eBehandling

eBehandling behandlar panikkliding med kognitiv atferdsterapi. Denne terapiforma tek utgangspunkt i situasjonen her og no, og har som mål at den som er i behandling skal lære kva som skapar angst og korleis ein kan meistre han. I behandlinga jobbar ein konkret med bestemte situasjonar som gir ubehag, og korleis ein kan tenkje og handle annleis i desse. Ved å utfordre fastlåste tanke- og atferdsmønster kan vi erfare at kjenslene våre og reaksjonanen til kroppen ikkje er overveldande og at vi meistrar angsten.

Om panikkliding og kognitiv atferdsterapi på kognitiv.no

Behandling via internett

Behandlinga i eBehandling skjer via internett. I staden for å møte opp for å motta behandling ansikt til ansikt ved ditt lokale distriktspsykiatriske senter (DPS), kan du som går i behandling logge deg inn på våre nettsider kva tid og kvar det passar. Alle som mottek behandling i eBehandling får oppfølging av ein terapeut kvar veke. Oppfølginga skjer skriftleg i behandlingsprogrammet.

Behandling for panikkliding i eBehandling varer i 12 veker, og består av 8 kapittel. Kvart kapittel inneheld lesestoff, øvingar og spørjeskjema.

  • Lesestoffet fortel korleis panikkliding oppstår, kvifor angsten ikkje forsvinn av seg sjølv, og kva ein kan gjere for å meistre angsten.
  • Øvingane hjelper den som mottek behandling å finne fram til kva som er nyttig for seg sjølv, og gir opplæring i teknikkar som ein trenar på gjennom behandlinga.
  • Spørjeskjemaa måler symptom på panikkliding, og blir brukte for å sikre at behandlinga fungerer.

Behandlinga i eBehandling har same innhaldet som kognitiv atferdsterapi gitt ansikt til ansikt. Behandlinga er undersøkt i fleire studiar både i Noreg og i utlandet. Metoden som eBehandling nyttar, blir kalla “rettleidd internettbehandling” og har vore gjennom ein metodevurdering den den samla forskinga er gjennomgått av Folkehelseinstituttet.

Terapeutveiledet internettbehandling ved psykiske lidelser – en fullstendig metodevurdering (fhi.no) 

Tilvising og vurdering

Det er fleire måtar å søkje om behandling i eBehandling:

  • Er du allereie i behandling i poliklinikk ved ditt lokale DPS, ønskjer vi at du drøftar tilvisning til eBehandling med behandlaren din og søkjer i samarbeid med han eller ho.
  • Er du ikkje i behandling for psykiske vanskar, kan du ta kontakt med fastlegen din og be om tilvising til oss. Be om at legen skriv at du ønskjer eBehandling i tilvisinga. Andre legar eller psykologar kan også tilvise.

For pasientar i Bergen, Stavanger, Fonna, Førde og Nidaros:

Du som bur ein stad tilknytta Helse BergenHelse FonnaHelse FørdeHelse Stavanger eller Nidaros DPS kan ta direkte kontakt med eBehandling utan tilvising. Dette gjer du ved å trykke på linken Søknad om eBehandling på våre heimesider. Denne linken fører deg til helsenorge.no, der du skal fylle ut eit skjema. Når du sender inn dette skjemaet blir det sendt direkte til eBehandling. Du vil motta svar når søknaden din om behandling er vurdert.

Svar på tilvising

Du får svar frå eBehandling i brev eller på helsenorge.no. Svar på helsenorge vert varsla med SMS til telefonen din. I svaret kan du lese om vurderinga som er gjord, kva som skjer vidare og om rettane dine. Dersom vi vurderer at behandlinga ikkje er relevant for deg, blir du anbefalt å kontakte den som har tilvist deg, eller søke andre behandlingstilbod. Fastlegen din vert i begge tilfelle informert om at du har vore i kontakt med oss.

Tilvisinga må innehalde følgjande opplysningar:

  • Pasientdata
    Namn, fødselsnummer, adresse, telefonnummer.
  • Vurdering av rett til helsehjelp
    Informasjon om vurdering av rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetenesta når det er gjort (kven har vurdert, datoar, fristar, innfridde fristar).
  • Tilhøyrande DPS
    Kva for eit DPS/poliklinikk er pasienten tilhøyrande? eBehandling treng kontaktinfo i tilfelle behov for kontakt ved akutte høve.
  • Tilvisingsdiagnose
    Hoveddiagnose og eventuell bidiagnose. Dersom eBehandling skal gi eit tilbod må pasienten sitt hovudproblem vere sosial angst, panikkliding med/utan agorafobi eller lett til moderat depresjon.

  • Bakgrunn
    Oppvekstforhold, familieforhold og nettverk, omsorgsansvar for barn eller andre, sivilstatus, buforhald, arbeid, trygd, individuell plan.
    Sjekk særskilt om pasienten kan forstå norsk på eit god nivå, og om h*n har tilgang til internett.
  • Psykiatrisk sjukehistorie
    Tidlegare betydningsfulle symptom og problem, tidlegare diagnosar, tidlegare behandling og utbytte av denne. Har pasienten erfaring med bruk av sjølvhjelp frå tidligare?
  • Aktuelt
    Aktuelle problem som pasienten søkjer behandling for (debut, årsaksforhold, symptom, behandling, forløp, betyding for funksjon, livskvalitet), herunder opplysningar omkring eventuell rusproblematikk, suicidalitet og valdsrisiko. Angi pasienten sin motivasjon for denne typen behandling og kva informasjon pasienten har fått om behandlingsforma.
  • Relevant somatisk problematikk
    Føreligg det ustabile og/eller uavklarte somatiske tilstander?
    Epilepsi, alvorleg astma, kroniske hjerterytmeforstyrringar eller hjerte-/lungeproblem diagnostisert av lege, svært lågt blodtrykk eller graviditet er ikkje foreineleg med behandlinga for panikkliding.
  • Medikamentbruk
    Preparatnamn, formulering, styrke, dosering.
    Her bør det spesielt verte angitt kor lenge pasienten har stått på aktuell psykofarmaka og eventuell bruk av B-preparat. Behandlingstilbodet føregår som hovudregel utan bruk av angstdempande medikament og desse bør seponerast før tilvising. Pasienten må kunne motiverast for eksponering for frykta situasjonar utan medikamentell støtte, og h*n må tåle symptomtrykket som følgjer av kontinuerlig eksponering. Stabil medisinering (same dose dei siste 4 vekene) med anna psykofarmaka er uproblematisk saman med
  • Vurdering med grunngjeving for tilvising
    Diagnose, sjølvmordsrisiko, problemforståing, prognose.
    Angje pasienten sin motivasjon for denne typen behandling og kva informasjon pasienten har fått om behandlingsforma.

eBehandling eignar seg ikkje for personar med:

  • Moderat til høg suicidalfare, der behovet for varetaking og tilsyn fører til at behandling over internett ikkje er tilstrekkeleg. Dette utelukkar også personar som nyleg har gjennomført suicidforsøk.
  • Dersom pasienten har fungert stabilt utan pågåande psykotiske symptom over tid, og har ein behandlingskontakt i spesialisthelsetenesta som kan ivareta og følgje h*n opp ved behov kan ein motta behandling i eBehandling for komorbid panikkangst, sosial angst eller mild til moderat depresjon.
  • Ubehandla alkohol- eller narkotikaproblematikk, eller medikamentavhengigheit som kan utgjere eit hinder for behandling.
  • Jamleg bruk av B-preparat. Behandlingstilbodet føregår som hovudregel utan bruk av angstdempande medikament og desse bør seponerast før tilvising. Kontakt eBehandling dersom du ynskjer å diskutere unntak.
  • Ustabil og/eller uavklart somatisk tilstand. Epilepsi, alvorleg astma, kroniske hjarterytmeforstyrringar eller hjarte-/lungeproblem diagnostisert av lege, svært lågt blodtrykk eller graviditet er ikkje foreinleg med behandlinga for panikkliding.
  • Alvorleg depresjon (MADRS ≥ 35)
  • Bipolar depresjon. Det er ikkje funne evidens for effekt av behandlingsprogrammet for depresjon for personar med bipolar depresjon. Personar med godt regulert bipolar liding kan ha nytte av og få behandling for komorbid panikkliding eller sosial angst.
  • Låg motivasjon eller annan funksjonspåverknad (f.eks. høg initiativløyse eller konsentrasjonsvanskar) som gjer det vanskeleg å gjennomføre internettbehandling, som krev høg grad av ansvarstaking. Ustabile eller vanskelege ytre forhold, for eksempel livskriser, kan også gje nedsett funksjon og vanskar med å følgje opp behandling over internett.
  • Bustad utanfor Norge.
  • Forventa lengre fråvær enn 2 veker i løpet av behandlingstida.
  • Komorbiditet som erfaringsmessig kan vanskeleggjere rettleia internettbehandling er: GAD, hypokondri, PTSD og engsteleg/ unnvikande personlighetsforstyrring.

Før

Om du mottar et behandlingstilbud fra eBehandling, blir du innkalt til en vurderingstime. Vurderingstimen kan gjennomføres som videokonsultasjon eller ansikt til ansikt. Du mottar mer informasjon om dette i svarbrevet.

Målet med vurderingstimen er å gjennomføre en utredning av dine vansker, og å gi informasjon om behandlingen. Utredning er en del av all behandling i spesialisthelsetjenesten og innebærer en kartlegging av symptomene dine, viktige livshendelser og livssituasjonen din i dag. Utredningen gjennomføres for å sikre at de som ønsker hjelp får en behandling som passer.

Før vurderingstime

Før du møter til vurderingstime anbefaler vi å besøke sykehusets nettsider for å lære mer om eBehandling.  Det første kapittelet i eBehandling er tilgjengelig for alle, og vil gi deg et godt inntrykk av om behandlingen passer for deg. Vi anbefaler deg å lese dette før vurderingstimen.    

Flere av sykehusene som tilbyr eBehandling benytter også en “pre-kartlegging” du fyller ut på internett før du møter til vurderingstimen. Om dette er aktuelt for deg vil du motta informasjon om dette i svarbrevet og motta en SMS med en link til pre-kartleggingen.

I vurderingstimen

I vurderingstimen vil du bli møtt av en behandler i eBehandling. Behandler vil stille deg spørsmål om vanskene dine og livet ditt for å best mulig forstå hvordan dine vansker arter seg. Du kan stille spørsmål om behandlingen og dere vil sammen vurdere hva som er den beste løsningen for deg.

Under

Behandlingsprogram på nett

Dersom vi vurderer at tilbudet egner seg for deg, får du tilsendt innloggingsinformasjon til vår behandlingsplattform på nett, slik at du kan starte behandling i eBehandling. Du logger deg på behandlingen med BankId.

Arbeidet i eBehandling er stegvis. Når du er ferdig i et kapittel vil du få tilgang til det neste. Behandleren din følger deg opp hver uke gjennom meldinger i programmet. Du kan skrive til behandleren din når du vil, og sammen arbeider dere med å finne de beste tiltakene for deg.

Skriftlig tilbakemelding

I eBehandling arbeider du sammen med behandleren din via tekst. Det betyr at du skriver ned hvordan det har gått med ulike øvelser og sender dine refleksjoner og spørsmål til behandleren din. Behandleren leser gjennom og sender deg tilbakemelding og veileder deg gjennom behandlingsprogrammet. Oppfølgingen fra behandler skal hjelpe deg ved å gi støtte i vanskelige situasjoner, motivasjon i arbeidet, og til å finne gode løsninger som passer din situasjon. Behandler vil også hjelpe deg med å skape fremgang i arbeidet og utforske hvordan du møter hverdagen din. Dette kan innebære at du får konstruktive tilbakemeldinger om hvordan du kan møte vanskene dine på nye måter, slik at du kan få enda mer ut av øvelsene og mest mulig ut av behandlingen.

Terapeutisk allianse

Den terapeutiske alliansen er avgjørende for en god behandlingseffekt i all terapi. Begrepet terapeutisk allianse innebærer at du og din behandler er enig om målet med behandlingen, enig om hvordan dere jobber mot dette målet, og at du føler deg sett, respektert, forstått og støttet. I eBehandling er vi opptatt av å skape en god og sterk allianse, selv om den ikke foregår i det tradisjonelle terapirommet. Vi verner om å skape gode, forutsigbare og validerende rammer, som kan være medvirkende til at du tar en aktiv rolle i behandlingsprogrammet og kan føle deg trygg på å sette ord på det som er vanskelig, det du har lyst å unngå og be om hjelp til det du trenge støtte til. Jo mer åpen og deltakende du er, jo større sjanse for at din terapeut kan se og forstå og imøtekomme dine behov innen de rammene behandlingen setter.

 

Inkluder dine nærmeste

Vår erfaring viser at de som inkluderer sine nærmeste i behandlingen kan ha lettere for å arbeide seg gjennom utfordringene. Dette er spesielt nyttig for å overvinne motløshet og dalende motivasjon. Det kan derfor være en god hjelp å fortelle og vise hva du arbeider med til dine pårørende eller en nær venn.

Øvelse og trening

Den viktigste delen av behandlingen er øvelsene og treningen på disse. Dette arbeidet skjer ikke inne på nettsidene til eBehandling, men i hverdagen. Øvelsene kan tilpasses dine vansker og har som mål at du lærer nye måter å møte vanskelige situasjoner på. For å få mest mulig ut av behandlingen er jevn trening på øvelsene viktig. Vi anbefaler at du benytter øvelsene og teknikkene du lærer minst en time hver dag.

Behandlingen for panikklidelse inneholder disse delene:

  • Informasjon om panikklidelse
  • Eksponering for kroppslige reaksjoner.
  • Eksponering for ytre situasjoner: agorafobi.
  • Mer om eksponering.
  • Hvordan gjøre eksponeringen mest muglig effektiv.
  • Å håndtere vansker som kan oppstå ved eksponering, og aksept.
  • Håndtering av tilbakesteg.
  • Å vedlikeholde endring og legge en plan for fremtiden

Etter

Når behandlingen er fullført vil du bli tilbudt en samtale med din behandler. Oppfølging i programmet avsluttes, men du vil ha tilgang til alt innholdet i behandlingen i 6 måneder. Innholdet kan lastes ned og skrives ut om du ønsker det.

Kontakt

Haugaland DPS Haugaland DPS

Kontakt Haugaland DPS

Oppmøtested

Floravegen 75
5535 Haugesund

Oppmøtested

Asaldalvegen 1
4250 Kopervik

Oppmøtested

Karmsundgata 120
5528 Haugesund
Haugesund sjukehus, 1. etasje

Oppmøtested

Kirkegaten 103
5528 Haugesund
En rekke bygninger

Haugaland DPS

Floravegen 75

5535 Haugesund

Transport

​Det er busshaldeplass like ved Haugaland DPS, Haugesund. Søk på haldeplassen "Lysskar" i reiseplanleggaren. Ruteinformasjon finn du på www.kolumbus.no

​Parkeringsplass for pasientar og besøkande ligg like utanfor bygget. Alle oppmerka parkeringsplassar kan nyttast. Parkering er gratis

​Parkeringsplass for pasientar og besøkande ligg like utanfor bygget. Alle oppmerka parkeringsplassar kan brukast.
Parkering er gratis. 

Parkeringshuset nord for sjukehuset er reservert pasientar og besøkande. Alle må betale for parkering. Dette gjer du på p-automatane enten med kort eller kontanter. I tillegg kan du benytte EasyPark appen.

Parkeringshuset har tre ladeuttak.

Reserverte parkeringsplassar

Reserverte plassar for HC-parkering er utanfor hovudinngangen. Hugs å legge parkeringsbeviset godt synleg i frontruta.

Det er reserverte plassar for blodgivarar og dialysepasientar på toppen av parkeringshus. Du vil få utlevert parkeringsbevis frå avdelingen dersom du har rett til å bruke dessa plassane.

Parkeringsavgift

Det er Haugesund Parkering Drift as som har oppfølging av parkeringshuset og parkeringane foran hovudinngangen. Eventuelle klager på p-avgift meldast til dei. Dette finn du også informasjon om på  p-automatane. 

Pris for å parkere på sjukehus i Helse Fonna er 25 kroner i timen. Makspris for eit døgn er 155 kroner.​

Parkering i Haugesund sentrum

Sjå P-kart - Haugesund Parkering

 

Praktisk informasjon

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Dessverre kan tjuveri finne stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede og gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Ta med toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hugs også hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene er ein viktig faktor for å kunne gi god behandling til pasientane.

Sjukehusområdet er røykfritt.

Inneliggande pasientar kan ta kontakt med helsepersonell ved si avdeling ved behov for nikotinprodukt.