Habilitering - Ervervet hjerneskade hos voksne

Før du møter til utgreiing hos oss ber vi om at du tenker gjennom kva du synest er viktig for utviklinga di når det gjeld

• språk, kommunikasjon og samhandling
• minne, merksemd, «trøyttbarheit» og evne til læring
• rørsle/motorikk
• aktivitetane til dagleglivet – som flytting, å ete og kle på deg
• smerte, «trøyttbarheit» og søvn
• skole, arbeid og fritid

Informasjon om utviklingshistoria di er viktig for utgreiinga. Vi vil derfor at ein som kjenner deg godt blir med deg til avtalen. Vi vil også stille deg spørsmål om sjukdommar og tidlegare sjukehusopphald.

Dersom du har hjelpemiddel, ta desse med deg. Eksempel er hjelpemiddel til flytting eller kommunikasjon.

Det kan bli ulike undersøkingar. Ta derfor med shorts og korterma genser.

Møte med HAVO kan skje på sjukehuset, i kommunen din eller heime hos deg.

Møtet startar med at vi gir deg informasjon om kva som skal skje og kven du møter. Som regel vil du møte fagpersonar med ulik bakgrunn, for eksempel lege, psykolog, ergoterapeut, fysioterapeut, sjukepleiar og sosionom.

Utgreiinga er sett saman av samtalar, testar, observasjonar og undersøkingar. Heile eller delar av utgreiinga kan bli gjennomførte der du bur.

I løpet av utgreiinga kan det komme fram behov for å gjennomføre undersøkingar ved andre avdelingar i sjukehuset. Habiliteringstenesta for vaksne tilviser deg vidare.

Du får informasjon om resultata av utgreiinga.

Det er kommunen/bydelen du bur i som har ansvar for vidare tiltak og tilrettelegging. I tillegg kan det vere behov for oppfølging frå HAVO i kortare eller lengre periodar. Behovet for oppfølging blir vurdert i samråd i samråd med deg og dei som har ansvar for tilbodet i kommunen/bydelen.

Det blir utarbeidd ein rapport som samanfattar utgreiinga. Om det er behov for vidare oppfølging i HAVO står det i rapporten. Den blir send både til deg og den som har vist deg til utgreiinga.