Urinlekkasje hos kvinner

Behandlingsprogram, Gynekologisk seksjon, Haugesund

Urinlekkasje (urininkontinens) er ein tilstand der du vert plaga av ufrivillig urinavgang. Ca. 25% av norske kvinner har slike plager i større og mindre grad. Dei vanlegaste behandlingsmetodane er blæretrening, trening av bekkenbotnen, medikamentell behandling eller operasjon.



Les meir om Stressinkontinens hos kvinner
Informasjon frå helsenorge.no

Stressinkontinens hos kvinner

Lekker du urin når du nyser, ler eller trener, er stressinkontinens mest sannsynlig årsaken.

Stressinkontinens oppstår vanligvis når musklene som skal holde åpningen i blæren lukket, er svekket. Blæren tåler ikke ekstra press, som for eksempel et nys, uten at urin lekker ut.

Musklene som vanligvis er berørt ved stressinkontinens er:

  • Bekkenbunnsmuskulatur. Disse musklene støtter opp om blæren og utgjør den muskulære bunnen av bekkenet.
  • Blærens lukkemuskel. Denne muskelen sitter rundt urinrøret og fungerer som en ventil og styrer urinen fra blæren og inn i urinrøret. Når muskelen åpnes strømmer urinen ut av blæren.  

Den vanligste årsaken til stressinkontinens hos kvinner er følgene av en fødsel. Stressinkontinens rammer også oftere kvinner som:

  • røyker
  • er i overgangsalderen
  • sliter med forstoppelse
  • drikker koffeinholdige drikker
  • driver med anstrengende aktiviteter, som for eksempel vektløfting
  • er betydelig overvektig

Leger anbefaler vanligvis livsstilsendringer og enkle bekkenbunnsøvelser før de de vurderer behandling med legemidler eller operasjon.

Symptomer på stressinkontinens

Symptomene på stressinkontinens er at du lekker urin når det er ekstra press på blæren og musklene rundt. Dette skjer vanligvis når du:

  • hoster
  • nyser
  • ler
  • mosjonerer
  • løfter ting

Urinlekkasjen trenger ikke å være stor, men det skjer raskt. Dersom du har urinlekkasje, bør du oppsøke lege.

Det er vanligvis lett for legen å stille riktig diagnose, men legen vil likevel stille deg noen spørsmål og utføre tester for å:

  • utelukke andre årsaker til urinlekkasje
  • finne ut hvilken type inkontinens du har

Opplever du en plutselig og sterk vannlatingstrang som kommer brått, uten at du klarer å kontrollere det, kalles dette hastverkslekkasje/urge-inkontinens. Hastverkslekkasje kommer som følge av en overaktiv blære og krever en annen type behandling enn stressinkontinens. Mange har en blanding av begge typene.   

Les meir om Stressinkontinens hos kvinner (helsenorge.no)

Innleiing

Urinlekkasje blir delt inn i tre typar:

  • Stressinkontinens eller lekkasje når du anstrenger deg.  Lekkasje av urin ved auka trykk i buken som for eksempel når ein hostar eller hoppar. Denne typen er den vanlegaste hos yngre kvinner.

  • Urgeinkontinens eller hastverkslekkasje. Plutseleg og sterk vannlatingstrong som ofte fører til lekkasje. Denne typen er den vanlegaste hos eldre kvinner.

  • Blandingsinkontinens. Mange kvinner er plaga med både stress- og urgeinkontinens, ein blandingsinkontinens.


Tilvising og vurdering

Når du blir tilvist til oss, vil ein lege burdere om du skal ha behandlingstilbod ved sjukehuset. Du vil få tilsendt eit skjema for urinering/bleieveging, dette skal du fylle ut. Du må levere dette skjema til oss innan 3 veker for å få time. Det er svært viktig at du fyller ut og sender inn dette skjema, då det er heilt nødvendig for at legen skal kunne gi deg ei korrekt vurdering.

Det er eit mål at dei fleste pasientar med urinlekkasje skal starte behandling inann 3 månadar etter at tilvisinga er mottatt ved sjukehuset. Legen vurderer om du treng raskare behandling.

Utgreiing

 Du vil få time hos uroterapeut / urosjukepleiar før du får time til gynekolog.

Utgreiing hos uroterapeut

Hos uroterapeuten blir det gjort undersøkingar som kartlegg blæra sin funksjon samt mengde urinlekkasje. Dette blir gjort med ulike testar. Undersøkinga tar ca. 30-60 min.

Vurdering hos gynekolog

Gynekologen vil spørje deg om plagane dine og det vil bli gjort ei gynekologisk undersøking. Gynekologen vil anbefale vidare behandling. Timen tar ca. 20-30 minutt. Det er lurt å ha med ei oppdatert liste over kva for medisinar du bruker.

Utgreiing hos uroterapeut og time til gynekolog kan vere på ulike dagar, eller du får time til begge same dag. Det vil stå i innkallingsbrevet kva som er planlagt for deg. Nokon vil også få tilbud om time til fysioterapeut same dag.

Aktivitet etter undersøking

Etter undersøkinga kan du vere i normal aktivitet, og du kan gå på jobb.

Vidare plan

Alt etter kva funn som blir gjort i utgreiinga, vil helsepersonell ta stilling til kva slags behandling som blir anbefalt vidare.

Behandling

Gynekologen vil ta stilling til kva slags behandling du skal ha. Etter overgangsalderen anbefaler ein alle med urinlekkasje å nytte lokale østrogen. Dette for å styrke slimhinna, førebygge blærebetennelse og dempe ei overaktiv blære. Overvektige blir anbefalt å gå ned i vekt. Medikamentell behandling kan ha effekt hos enkelte ved hastverkslekkasje og kan i så fall startast opp like etter at du har vore hos lege. Legen vil i så fall gje deg resept på dette.

Trening av bekkenbotnen vil ha effekt hos mange, spesielt dei som er plaga med lekkasje når dei anstrenger seg. Legen vil vurdere om du skal få time hos fysioterapeut som har spesialkompetanse på dette. Du kan starte med bekkenbotntrening med ein gong.

Blæretrening og andre tiltak for å betre toalettvanane kan hjelpe mange. Uroterapeuten vil snakke med deg om dette.

Ved lekkasje når du anstrenger deg, kan operasjon vere eit alternativ dersom trening eller andre tiltak ikkje har hatt ønska effekt. Den mest vanlege operasjonsmetoden ved slik lekkasje er TVT eller ulike variantar av den.

Enkelte pasientar må prøve ulike typar behandling før vi når målet. Andre behandlingar vi bruker er elektrostimulering, bulkamid, botox eller operasjon for blæreframfall.

Les meir om Operasjon ved anstrengingslekkasje

Operasjon ved anstrengingslekkasje

Ved urinlekkasje når du anstrenger deg, kan operasjon vere eit alternativ dersom trening eller andre tiltak ikkje har hatt ønska effekt. Den mest vanlege operasjonsmetoden er å operere inn eit band under urinrøyret som gir støtte for å hindre lekkasje.

  1. Før

    Behandlinga krev inga førebuing.

  2. Under

    Operasjonen skjer med lokalbedøving, ogavslappande medisin ved behov.

    Under operasjonen blir det gjort eit lite snitt på ca. 1 centimeter i framveggen i skjeden. Via snittet blir eit lite band ført under midten av urinrøyret for å støtte.

    Operasjonssnitta blir lukka. Stinga i skjeden løyser seg opp av seg sjølv etter nokre veker.

    Mange kvinner seier at det kjennest annleis å late vatnet dei første gongene, inntil blæra tilpassar seg. Vanlegvis kan du late vatnet som normalt etter nokre timar.

  3. Etter

    Du kan dra heim når du får til å tisse normalt, som oftast same dag. Vi kontrollerer rest-urin med ein blærescanner før du får forlate avdelinga. Dei fleste tissar meir langsamt etter inngrepet. For å førebygge urinveisinfeksjon får du med Hiprex tablettar som du skal ta morgen og kveld i tre dagar, inkludert operasjonsdagen.

    Sjukmelding

    1 veke

    Smertestillande

    Det er vanleg å ha litt smerter dei første dagane etter operasjonen. Du kan ta smertestillande tablettar for smertene. Vi anbefaler at du kjøper inn reseptfrie smertestillande medisin før operasjonen.

    Sting

    Under operasjonen blir det brukt tråd som forsvinn av seg sjølv. Nokre veker etteroperasjonen kan det komme trådbitar frå skjeden.

    Bløding

    Det er vanleg med litt bløding i nokre dager-nokre veker etter operasjonen medan såra gror.

    Tømmingsvanskar

    Dersom du har problemer med å tømme deg etter operasjonen, eller du har andre problem eller spørsmål, kan du kontakte oss på telefon.

    Aktivitet etter operasjon

    Etter operasjonen kan du vere i normal fysisk aktivitet og du kan begynne åtrene når du kjenner deg i form til det. Det er viktig at såret i skjeden får tid til å gro. Det beytr at du bør unngå samleie, tampong og aktivitetar som sykling og spinning den første månaden etter operasjonen.

    Kontroll

    Vi ønsker at alle som blir operert for TVT blir registrert i den anonyme nasjonale databasen NKIR - Norsk kvinnelig inkontinensregister. Du vil bli bedt om å skrive under samtykke til dette. Er du med i registeret, vil du bli innkalt til en frivillig kontroll ett og tre år etter inngrepet.

Ver merksam

Ved alle kirurgiske inngrep er det ein liten risiko for komplikasjonar, oftast blodopphopingar, blodpropp eller infeksjon. I sjeldne tilfelle kan andre organ som tarm og urinblære bli skadd. Svært få opplever at slimhinna i skjeden over bandet ikkje vil gro.

Det kan ein sjeldan gang vere vanskeleg å stramme bandet riktig, og det kan bli vanskeleg å tisse. Vi måler derfor rest-urin før du kan dra heim. Nokre få må lære å tømme blæra med kateter til tissinga er kommer i gang. Om bandet er lagt for stramt, kan den som opererte deg slakke bandet dagen etter.

Dersom plagane etter operasjonen ikkje blir mindre frå dag til dag, men i staden aukar - så skal du ta kontakt med sjukehuset. Særleg bør du vere merksam på aukande smerter, pustebesvær, feber, plagar frå urinvegar og tarm. Svie og hyppig vasslating etter operasjonen, kan vere teikn på blærekatarr, og du bør levere morgonurinprøve på reint glas hos fastlege. Det kan oppstå bløding eller skade på urinblæra i samband med at bandet blir ført inn, problem med å tømme blæra, sterk vatnlatingstrong, indre blodutreiingar og infeksjonar.

Gå til Operasjon ved anstrengingslekkasje

Oppfølging

 

Det er inga spesiell oppfølging etter behandling av urinlekkasje hos kvinner.

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Gynekologisk seksjon, Haugesund
Haugesund sjukehus
Besøksadresse
(Kart)
Karmsundgata 120, 5528 Haugesund
Besøkstider
måndag - sundag 17.00-18.30
Telefon
52 73 20 00

Praktisk informasjon

Apotek Haugesund sjukehus

Apoteket ligg i første etasje, like bak resepsjonen.

Opningstider:

Måndag-fredag kl. 8.00-16.30.

Foto og film

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

Kantine og kiosk Haugesund sjukehus

​Kantina i sjette etasje er open for tilsette, pasientar og besøkande. Opningstider:

Måndag - fredag kl. 09.30-15.30. Stengt helger og heilagdagar.

Pasientkantine i fjerde og femte etasje er kun open for pasientar.

Fleire av sengepostane har eigne spiserom med enkel sjølvbetening for inneliggande pasientar. Ta kontakt med di avdeling.

Kva bør du ha med til sjukehusopphaldet?

​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Diverre hender det at tjuveri finn stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede.

Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene ein viktig faktor for å kunne gje god behandling til pasientane.

Minibank Haugesund

​Det er ikkje minibank ved sjukehuset. Narvesen i første etasje har bankterminal med moglegheit for uttak av pengar ved kjøp. Det er bank og minibank i Haugesund sentrum.

Parkering Haugesund sjukehus

​Parkeringshuset nord for sjukehuset er reservert pasientar og besøkande. Alle må ha billett frå parkeringsautomat eller parkeringsløyve synleg i frontruta.

Reserverte plassar for HC-parkering like utanfor hovudinngangen.

Det er reserverte plassar blodgivarar, dialyse, behandlingshjelpemidler og enkelte øyeblikkeleg hjelp-plassar. Ta kontakt med aktuell avdeling for meir informasjon om dette.

Trådlaust nett/WiFi

Slik gjer du:

1. Vel nettverket gjest.ihelse.net på din PC, mobil eller nettbrett
2. Opne nettlesaren, skriv inn telefonnummer og godta vilkåra
3. Brukar og passord blir sendt til deg på SMS, og er gyldig i 24 dagar
4. Opne nettlesaren igjen og logg på. 

Bruk av trådlaust nett er gratis.
 
Innlogging er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket og er same type løysing som er på flyplassar og​ hotell.

Om du ikkje finn nettv​erket:

Ikkje alle sjukehus i Helse Fonna har trådlaust nett tilgjengeleg, men arbeidet med å byggje dette ut er i gong.

God surfing.

Fann du det du leita etter?