HELSENORGE

Ulcerøs kolitt

Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom i tarmen som ofte gir mye symptomer i form av diare og magesmerter. Legemidler kan holde symptomene i sjakk hos de aller fleste, men noen få trenger kirurgisk behandling.


Innledning

Ulcerøs kolitt er kronisk betennelsessykdom i tarmen med svingende forløp som man har hele livet. Pasienten får ulike grader av betennelse i endetarm og tykktarm. Noen har sykdom bare i endetarmen, andre i endetarm og deler av tykktarmen og noen har betennelse i endetarm og hele tykktarmen.

Symptomer og diagnose

Symptomene er i all hovedsak diare som svært ofte er blodtilblandet, samt magesmerter. Dette varierer både med utbredelse og grad av betennelse. Ved kraftig betennelse kan man føle seg syk og slapp og få feber, få økende blod og slim i avføringen og gå ned i vekt.

Noen pasienter har hatt plager i form av løs avføring i lang tid før de kontakter lege, mens andre får akutt innsettende plager. Diagnosen stilles ved hjelp av koloskopi.

Behandling

Hvis man har Ulcerøs kolitt og symptomer som diare, magesmerter og vekttap er det i de fleste tilfeller behov for behandling med medisiner. Behandlingen har som mål å slå ut betennelsen, hindre tilbakefall og forhindre langtidsskade av tarmen. Ved manglende effekt av medisiner eller ved sykdomskomplikasjoner er kirurgisk behandling nødvendig.

Ulcerøs kolitt krever livslang oppfølging. Pasienter med ukomplisert sykdom kan følges av primærhelsetjenesten, men stadig tilbakefall med betennelse og komplikasjoner bør følges ved sykehuset. Hensikten med oppfølgingen er å vurdere effekt av behandling samt identifisere og behandle tilbakefall og komplikasjoner.

Henvisning og vurdering

Pasientens fastlege henviser pasienten til sykehuset, enten til utredning av mistenkt Ulcerøs kolitt sykdom eller til behandling av kjent Ulcerøs kolitt.


Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Ofte kan fastlegen gjøre mye av utredningen ved mistanke om Ulcerøs colitt. Sykehistorien må kartlegges sammen med en alminnelig kroppsundersøkelse. Laboratorieundersøkelser, billedundersøkelser og endoskopiske undersøkelser kan utføres eller bestilles ved legekontoret.  

Henvisningen skal være kort og innholde opplysninger om:  

  • Laboratoriefunn og evt. kliniske funn
  • Evt. gjennomførte bildediagnostiske undersøkelser
  • Kort detaljert anamnese med vekt på tidligere sykehistorie, spesielt tidligere mage-tarm plager og klinisk undersøkelse
  • Opplysning om ernæringstilstand; vekt, høyde, BMI, evt vekttapshistorikk, hvis mulig med eksakte verdier 
  • Svar på orienterende blodprøver: Hb, leukocytter, trombocytter, MCV, transferrinreseptor, glukose, crp, , albumin, Na, K, Mg, Ca,  kreatinin, bilirubin, ALP, GT, ALAT og ASAT
  • Opplysning om tidligere endoskopiske eller billediagnostiske undersøkelser med resultat og biopsisvar


  

Utredning

Ventetid for utredning kan variere fra en uke til noen måneder, og det avhenger av hvordan symptomene er og hvor alvorlig henvisende lege vurderer tilstanden. I sjeldne tilfeller blir pasientene innlagt for utredning dersom allmenntilstanden er veldig dårlig.

Etter at diagnosen er stilt vil behandlingen starte umiddelbart, men det avhenger hvilke type medikamenter man har besluttet å gi.

Hva skjer under utredningen?

Sykehistorie og kroppsundersøkelse gjentas og tidligere undersøkelser gjennomgås sammen med pasienten. Manglende opplysninger innhentes og manglende undersøkelser bestilles. Alle pasienter med Ulcerøs kolitt får stilt diagnosen med koloskopiundersøkelse.

Aktuelle undersøkelser

  • Avføringsprøve for å utelukke infeksjoner og fekal-test kan gi mistanke om betennelse i tarmen
Les meir om Koloskopi

Koloskopi

Ved utredning / undersøkelse Ulcerøs kolitt gjøres koloskopi for å undersøke tykktarmen og siste del av tynntarmen.

Koloskopi er ei undersøking av tjuktarmen. Dette blir gjort for å kunne sjå etter sjukdommar eller sår i tjukktarmen, og nedste del av tynntarmen. Vi kan ta vevsprøve (biopsi) frå slimhinna, fjerne polyppar og behandle blødingar.

Utstyret som blir brukt ved koloskopi er ein bøyeleg slange, omtrent like tjukk som ein peikefinger, med eit lite kamera og lys i tuppen.

  1. Før

    Det er svært viktig at du les godt det som står om førebuingar i innkallingsbrevet!
    Tarmtømming er heilt avgjerande for resultatet.
    Føresetnaden for ei vellykka tarmundersøking er at tarmen er heilt rein, det vil seie at avføringa er vasstynn og har tilnærma klar/lys farge.
    I innkallingsbrevet står det kva tarmtømmingsmiddel du skal bruke (for eksempel Picoprep, Plenvu, Citrafleet med fleire).
    Dersom du har tendens til forstopping, kan det vere behov for ekstra tarmtømming i forkant.
    Om du bruker viktige medisinar om morgonen, for eksempel hjarte eller lungemedisin, skal du ta desse saman med vatn slik du elles bruker å gjere.
    Om du har diabetes, skal du ikkje ta morgonmedisin, insulin eller diabetestablettar.
    Blodfortynnande medisinar skal ein som oftast slutte med frå 2-10 dagar før inngrepet. Kor mange dagar vil avhenge av kva medisinar du bruker. Dersom dette ikkje er klart ut frå innkallingsbrevet du har mottatt, ta kontakt med fastlegen din eller sjukehuset i god tid.
    Viss du står på Albyl-E treng du ikkje slutte med dette før inngrepet.
    Pasientar med mekanisk hjarteklaff eller nyleg koronarstent skal ikkje slutte med blodfortynnande medisinar.

  2. Under

    Sjølve undersøkinga varer vanlegvis mellom 15 og 45 minutt. Koloskopet blir ført inn i tjukktarmen og blir så trekt langsamt tilbake og vi får då sett innsida av heile tykktarmen.
    Det er viktig at du konsentrerer deg om å puste normalt og ikkje stramme musklane i magen.
    Når skopet blir ført forbi svingar på tarmen kan du kortvarig kjenne knipliknande smerte. Sjukepleiar trykker ofte på magen din for å minske ubehaget.
    Avslappande og/eller smertelindrende medisinar bruker vi av og til. Viss du på førehand trur du treng dette, gi beskjed når du melder deg.
    Du må gjerne ha med følge.
    Viss du har fått smertestillande eller avslappande medisinar kan du tidlegast køyre bil dagen etter undersøkinga.

  3. Etter

    Vanlegvis reiser du frå sjukehuset rett etter undersøkinga.
    Har du fått medisinar, og det eventuelt er utført behandling, vil vi ofte at du skal vere til observasjon 1-2 timar etter behandlinga.
    Etter undersøkinga vil det vere litt CO2-gass igjen i tarmane dine, derfor kan du kjenne deg litt oppblåst eller få litt mageknip etter undersøkinga.
    Dersom det er tatt vevsprøve i samband med undersøkinga blir desse sendt til nærare undersøking i mikroskop.
    Resultat av undersøkinga
    Resultatet av undersøkinga, forslag til vidare utgreiing og/eller behandling, får du som regel vite med ein gang.
    Legen som undersøker deg sender òg brev til fastlegen din, der han samanfattar resultatet av undersøkinga. Resultatet av vevsprøver som er tatt vil som oftast vere klart innan 4 veker, kopi av resultatet blir sendt til fastlegen og som regel pasienten sjølv.
    Er du innlagt på sjukehuset, og skal ha koloskopiundersøking, vil du få oppfølging på den avdelinga du høyrer til eller av legen som undersøkte deg. Skriftleg rapport blir sendt til avdelinga di rett etter at undersøkinga er ferdig.
    Oppfølging
    Du får oppfølging anten hos fastlegen din eller hos legen på sjukehuset.

Ver merksam

Skader på tjukktarmen av sjølve instrumentet skjer svært sjeldan.
Faren for komplikasjonar er størst viss det blir utført behandling, til dømes at vi må fjerne store polyppar eller må blokke tronge parti.
Viss du får magesmerter som aukar på, eller teikn på bløding, må du raskt ta kontakt med sjukehuset.

Gå til Koloskopi

Les meir om Ultralydundersøking

Ultralydundersøking

Ved utredning / undersøkelse Ulcerøs kolitt gjøres ultralyd av magen for å undersøke tykktarmen.

Ultralydundersøking vert gjort for å stille diagnose, kartlegge utbreiinga av ein sjukdom eller for å vurdere effekt av ei behandling. Bruk av ultralyd er ikkje skadeleg for kroppen. 

Ultralyd er høgfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som eit ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir noko av lyden reflektert tilbake som ekko. Denne lyden vert fanga opp av eit lydhovud og lydbølgene omdanna til bilete i ultralydmaskinen.

  1. Før

    Førebuing til ei ultralydundersøking varierer ut frå kva som skal undersøkast.

    • Ved undersøking av mageregionen må du vere fastande dei siste fire timane før undersøkinga. Du skal heller ikkje tygge tyggegummi eller ete pastillar. Er du avhengig av medisinar, skal du ta desse som vanleg med lite vatn.
    • Ved undersøking av urinblæra skal du drikke rikeleg i forkant og møte med full urinblære.
    • For andre ultralydundersøkingar er det inga førebuing.

    Informasjon om førebuing til undersøkinga blir gitt i innkallinga du mottar i forkant av undersøkinga.

  2. Under

    Vanlegvis ligg du på ein benk under undersøkinga. Det området av kroppen som skal undersøkast må vere avkledd. For å kunne lage bilete må det vere god kontakt mellom huda og lydhovudet. Det vert nytta ein gelé på huda, som kan kjennest litt kald med ein gong. Lydhovudet blir flytta fram og tilbake over det aktuelle området medan ein tek ein serie av bilete.

    Undersøkinga gjer ikkje vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhovudet for å få betre innsyn. Det kan opplevast litt ubehageleg, spesielt viss du har smerter eller er øm i området.

    I nokre få tilfelle er det aktuelt å gi kontrast i blodåra di (mikro-gassbobler). Ein legg inn ei plastnål i olbogen eller handryggen. Nåla vert fjerna etter undersøkinga. Du vil på førehand bli spurt om eventuelle tidlegare reaksjonar på kontrast, om allergiar eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjeldan ubehag.

    I andre tilfelle er det aktuelt å måle stivheit i organ for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkinga varer 3-5 min og har ingen biverknader.

    Undersøkinga varer frå 10 til 30 minutt, alt etter kva for eit område som skal sjekkast.

  3. Etter

    Inneliggande pasientar kan gå tilbake til avdelinga med det same. Andre pasientar kan reise heim etter undersøkinga.

    Ved ultralydundersøking der kontrast blir gitt intravenøst, vil vi be deg vente på avdelinga ei lita stund etter at kontrasten er sett inn.

    Enkelte gongar kan ein få svar direkte etter undersøkinga, men som oftast får du svaret frå legen som tilviste deg. Pasientar som er innlagde på sjukehuset får som regel svar neste dag.

Ver merksam

Ultralydundersøkinga medfører ingen komplikasjonar.

Gå til Ultralydundersøking

Hvis man har utelukket infeksjoner som årsak til tykktarmsbetennelse vil man hos de aller fleste pasienter kunne stille diagnosen ulcerøs kolitt ved første koloskopi, eventuelt når svar på vevsprøvene foreligger.

Behandling

Hvis du har ulcerøs kolitt vurderer vi nå om du skal ha behandling og eventuelt hvilken behandling som er best for deg. 

Du har rett til å være med å bestemme, og vi tar beslutningen sammen med deg. Dette kalles samvalg.​ ​Hvis det finnes flere muligheter, får du informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Da kan du vurdere disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 

Her er tre spørsmål du kan stille oss:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hvilke fordeler og ulemper er mulige ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at jeg vil oppleve noen av disse?​


Medisinsk behandling av ulcerøs kolitt har to hovedprinsipper:

  • Anfallsbehandling for å slå ned akutt og kronisk betennelse slik at pasienten får mindre plager (behandlingseffekt) eller ikke lenger har plager eller tegn til betennelse i tarmen (remisjon)
  • Vedlikeholdsbehandling for å hindre tilbakefall

Noen medisiner brukes bare til å hemme betennelsen mens andre kan tilbys både som anfallsbehandling og vedlikeholdsbehandling.

  1. Lokal virkende behandling (5-ASA preparater)
  2. Immundempende behandling 
  3. Kirurgisk behandling: Ofte kan kirurgisk behandling være et meget godt valg.
    I de tilfeller hvor man velger å fjerne hele tykktarmen har man drøftet dette sammen med pasient, kirurg og behandlende mage-tarm spesialist. Hvilke type kirurgisk behandling som velges avhenger av hvordan tilstanden din er.

Oppfølging

Oppfølgingen skjer i samarbeid med fastlegen. Ved milde sykdomstilfeller kan all videre oppfølging håndteres av fastlegen som henviser til sykehuset ved behov.

Ved med mer uttalt sykdom bør sykehuset styre behandlingen av pasienten og ta den inn til jevnlige kontroller. Fremdeles vil fastlegen ha en viktig rolle i oppfølgingen mellom spesialistbesøkene.


Praktisk informasjon

Trådlaust nett/WiFi

Slik gjer du:

1. Vel nettverket gjest.ihelse.net på din PC, mobil eller nettbrett
2. Opne nettlesaren og godta vilkår for bruk 

Bruk av trådlaust nett er gratis.
 
Innlogging er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket og er same type løysing som er på flyplassar og​ hotell.

God surfing.

Fann du det du leita etter?