Det er eit mål å holde førekomsten av smitte i befolkninga på så lågt nivå som mogleg. For å kartlegge smitteførekomst utførast rutineundersøkingar av spesielle grupper i befolkninga. Finn ein latent tuberkulose og samtidig forhold som disponerer for aktivering av sjukdommen, kan det gis førebuande behandling. Eksempelvis skal leddgiktpasientar som får behandling med medisinar som svekker immunforsvaret gis førebuande behandling mot tuberkulose – for å hindre aktivering av infeksjonen under den immunsupprimmerande behandlinga (behandling som svekker immunforsvaret).
Utreiing utførast med to siktemål:
- Kartlegge smitta for å kunne gi disponerte førebuande behandling.
- Identifisere pasient med aktiv tuberkuløs sjukdom slik at disse kan behandlas før de smitter andre.
Blodprøvar - IGRA
IGRA (interferon gamma release assay) er ein blodprøve som kan påvise at pasienten er smitta med tuberkulose. Prøven aleine kan ikkje sei om det er aktiv tuberkuløs sjukdom og blir derfor oftast brukt i rutineundersøkingar. Tuberkulinprøving, IGRA og ventrikkelaspirasjon er spesielt nyttig ved utreiing hos barn.
Luftvegsprøvar ( Indusert sputum og lignande)
Ekspektoratprøvar
Ved aktiv tuberkuløs lungebetennelse vil vi kunne finne bakteriar i det (ekspektoratet) som hostast opp. Dette blir gjort tre påfølgjande dagar, om morgonen før frukost. Ved å studere ekspektoratet i mikroskop (gjort i løpet av 1-2 dagar) eller ved legge ekspektoratet til dyrking i seks veker kan vi identifisere tuberkulosebakteriar.
Utgreiing av tuberkulose i andre organ gjerast gjerne ved meir spesialisert undersøking under innlegging.
Det er viktig at pasienten forstår informasjonen som blir gitt. Dersom pasienten ikkje snakkar norsk/engelsk, bruker vi tolk.
Indusert sputum
For barn over 10-12 år og vaksne.
Indusert sputum tas når pasientar ikkje klarar å gi ekspektorat prøve ved hosting. Indusert sputum betyr at pasienten inhalerer saltvatn for å fukte og irritere slimhinnene, slik at hoste framkallast. Dette blir gjort tre påfølgjande dagar, om morgonen før frukost. Dette løyser slim i bronkiane. Formålet er å få opp slim frå nedre luftveger, som vi undersøker for bakteriar.
Undersøkinga tek frå ti til femten minutt. Undersøkinga gir ikkje ubehag eller biverknadar i ettertid. Den kan føre til økt hosterefleks ei stund etterpå.
Etter at undersøkinga er over kan pasienten reise heim. Det tar opp til åtte veker før vi har det endelige svaret.
Ventrikkelaspirat
For barn under 10-12 år, og som ikkje klarer å gi ein god ekspektoratprøve ved indusert sputum.
Ved denne undersøkinga gir man barnet noko å slappe av på, og førar ei sonde ned i magesekken. Derfrå hentast mageinnhald, som man sendar til dyrking. Dette blir gjort tre påfølgjande dagar, om morgonen før frukost.
Undersøkinga tek ca 1 time.
Bronkialskyljevæske
Hos pasientar som ikkje klarar å gi ein god ekspektoratprøve, heller ikkje med indusert sputum, kan det vere nødvendig med en bronkialskyljeprøve (bronkioalveolær lavage) etter installasjon av fysiologisk saltvatn gjennom bronkoskop. Minst 5 ml væske samlast i steril behaldar.
Andre mikrobiologisk undersøkingar (puss, urin, pleuravæske ol)
Se kap 8.3.3 i TB veiledar. Prøvane skal ikkje tilsettast nokon form for konserveringsmiddel. Steril, tett eingongs plastikkbehaldar skal nyttast.