Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Spiseforstyrring hos barn og unge

Spiseforstyrring er ei fellesnemning for fleire tilstandar med forstyrra spisemønster der ein er overoppteken av mat, kropp og vekt, med ulik grad av alvor og årsakssamanheng. Dei mest kjente tilstandane er anoreksi og bulimi.

Innleiing

Nasjonale pasientforløp skal bidra til at du får heilskapleg hjelp utan unødvendig ventetid. Vi legg til rette for at du skal få vere med å bestemme i avgjerder om di behandling, og for at behandlinga skal vurderast undervegs. 

Sjølv om spiseforstyrring oftast startar i ungdomsåra, kan også barn få spiseforstyrring. Spiseforstyrring er ekstra farlege hos barn og ungdom, då dei raskt kan bli verre og normal vekst og utvikling kan stoppe opp.

Ved mistanke om spiseforstyrring er det viktig å vere merksam på om barnet følgjer si tidligare utviklingskurve for høgde og vekt og viser normal pubertetsutvikling. Spiseforstyrring kan likevel vere vanskeleg å oppdage, fordi kroppsvekt og næringsbehov til barn og unge varierer under vekstperiodar.

Mange med spiseforstyrring har ei forstyrra kroppsoppleving. Det er vanleg å føle seg større enn det andre oppfattar ein som, og å ha eit sterkt ønske om å gå ned i vekt. 

Tilvising og vurdering

For å få utgreiing og/eller behandling i spesialisthelsetenesta sitt tilbud til barn og ungdom, treng du tilvising. Lege, psykolog og barnevernsleiar kan tilvise barn og ungdom til psykisk helsevern for barn og unge (BUP).

Etter mottatt tilvising vil BUP avgjere om du får behandling her.

Du vil få tilbod om hjelp etter 4-12 veker, avhengig av kor alvorleg tilstanden er. Ved behov for øyeblikkeleg hjelp blir du tilvist direkte til akutte tilbod innanfor psykisk helsevern eller somatikk. 

Sjå nettsider frå helsedirektoratet for fleire detaljar

Poliklinisk behandling vil vanlegvis bety at ungdomen/foreldre/føresette møter opp til behandling ved BUP. Når innlegging er nødvendig, blir tilvisinga sendt til aktuell døgnavdeling.
 
Dersom det er behov for akutt hjelp på grunn av dårleg allmenntilstand, må lege tilvise for innlegging ved næraste somatiske barneavdeling, som har ansvar for dette.

Kartlegging i samband med tilvising (hdir.no)

Utredning

Dei fleste som kjem til BUP med ei spiseforstyrring, får tilbod om poliklinisk behandling. Når tilvisinga er vurdert og det blir gitt rett til nødvendig helsehjelp, vil ungdomen/foreldre/føresette bli kontakta på telefon eller per brev. Der får dei informasjon om kva som skal skje vidare.

Ei grundig somatisk og psykisk vurdering er nødvendig for god behandling på rett omsorgsnivå. På bakgrunn av tilvising og den første samtalen vil det saman med ungdomen og foreldre/føresette bli utarbeidd ein utgreiingsplan.

Utgreiinga vil som oftast vere:

  • Informasjon (kartlegging) om sjukdomshistoria (anamnese inkludert familieanamnese)
  • Relevante testar og intervju, som på fagspråket blir kalla strukturerte diagnostiske intervju/instrument
  • Relevante skjema som ungdomen og eventuelt foreldre/føresette/andre skal fylle ut sjølv (sjølvrapporteringsskjema)
  • Somatisk utgreiing (legeundersøking, blodprøver, eventuelt andre supplerande undersøkingar ved behov)

Ei spiseforstyrring blir behandla best når behandlinga startar så raskt som mogleg. For dei fleste vil diagnosen vere relativ klar, og det vil ikkje vere nødvendig å gå igjennom ei lengre periode med utgreiing før behandlinga startar.

Behandling

Samval

For deg som har ei spiseforstyrring finst det fleire moglege behandlingar. Kva som er best for deg kan du og helsepersonell kome fram til saman. Dette kallast samval. Å vere med og bestemme er ein rettigheit du har.

Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.

Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:

  1. ​Kva alternativ har eg?
  2. Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
  3. Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?

​Les meir om samval på helsenorge.no​​

 

På bakgrunn av konklusjonen etter utgreiinga vil det saman med ungdomen og foreldre/føresette bli utarbeidd ein behandlingsplan.

For dei aller fleste vil det vere nok med behandling i ein BUP poliklinikk. Dersom spiseforstyrringssymptoma ikkje blir redusert, kan det bli nødvendig å forsterke eller erstatte det polikliniske tilbodet med til dømes ambulante tenester eller dagtilbod der dette er tilgjengeleg. Av og til kan det bli nødvendig med innlegging på sjukehus.

Poliklinisk behandling med ambulante tenester

Ambulante tenester kan vere ei forsterking av poliklinisk behandling eller eit eige behandlingstilbod. Her møter behandlarane ungdomen og foreldre/føresette i deira heimemiljø. Behandlarane kan vere tett på, med dagleg oppfølging i ein intensiv, men tidsavgrensa periode.

Eit dagtilbod vil som oftast innebere at ungdomen og/eller familie er til stades ved ei avdeling nokre timar dagleg og ete eit eller fleire måltid der. Eit slikt tilbod kan også gjelde samtalar med behandlarar, aktivitetar og/eller gruppetilbod. Nokre stadar kan familien bu i ei eiga leilegheit og ta imot dagtilbod.

Ved alvorleg spiseforstyrring over tid utan betring eller ved forverring, kan innlegging på døgneining for psykisk helsevern vere nødvendig. Desse innleggingane blir som oftast planlagt saman med behandlar.

Av og til, når allmenntilstanden er dårleg, er det nødvendig med innlegging på somatisk avdeling som akutt hjelp.
Barn og ungdom under 18 år har rett til å ha med minst ein av foreldra/føresette under innlegging. Nokre avdelingar legg også inn heile familien i periodar.

Alle sjukehus har eit skuletilbod knytt til avdelinga.

Behandlinga vil som oftast bestå av:

  • Ernæring 
    Regelmessige måltid og tilstrekkeleg ernæring er nødvendig for tilfrisking. Mengden mat blir tilpassa ungdomen sin tilstand.
  • Psykoterapeutisk behandling 
    Psykoterapi betyr behandling av psykiske lidingar ved hjelp av psykologiske/psykiatriske metodar. For alvorlege spiseforstyrringar hos barn og ungdom er familiebasert terapi (FBT) den behandlinga med best verknad. Men behandlinga kan også omfatte individuelle samtalar, eksponeringsterapi, kunst- og uttrykksterapi og gruppebehandling.
  • Tilpassing av fysisk aktivitet 
    Fysisk aktivitet må tilpassast ungdomen sine psykiske vanskar, matinntak, somatisk status og endrast i tråd med tilfriskingsprosessen.

Aktuelle terapimetodar for barn og ungdom:

  • Familiebasert behandling for spiseforstyrring (FBT)
    Familiebasert behandling for spiseforstyrring (FBT) er ei behandlingsform utvikla spesielt for barn og ungdom, og deira sin familie, som strever med mat og spising. 

    Dette er den mest verksame behandlinga, og derfor anbefaler dei nasjonale retningslinjene familiebasert behandling spesifikt til barn og ungdom med spiseforstyrring. 

    At heile familien er med aukar sjansen for tilfrisking, forhindrar tilbakefall, og reduserer behovet for meir intensiv behandling, inkludert døgnbehandling. Dette gjeld alle spiseforstyrringsdiagnosar, både ved anoreksi, bulimi og overspising. 

    Ved familiebasert behandling snakkar behandlaren litt med ungdomen åleine, men mest med heile familien samtidig. Av og til er det også viktig og nødvendig å snakke med foreldra utan at ungdomen til stades.

  • Fleirfamiliegruppeterapi 
    Fleirfamiliegruppeterapi blir gitt i tillegg til ein annan hovudbehandling, som for ungdom vanlegvis vil vere familiebasert behandling. Ved fleirfamiliegruppeterapi møtast fleire familiar over ein eller fleire dagar i ei viss tidsperiode, vanlegvis omtrent eit halvår. 

  • Individuell psykoterapi for spiseforstyrring 
    Dersom FBT ikkje fører fram eller er uaktuelt, bør det bli gitt tilbod om individuell psykoterapi retta mot spiseforstyrringar. Det er utvikla fleire slike behandlingsformer, men ingen spesifikk psykoterapi kan på vitenskapeleg grunnlag klart bli anbefalt framfor andre psykoterapiar. 

    Behandlinga bør uansett vere retta mot å hjelpe barnet/ungdomen til eit trygt matinntak og spisemønster. Dette inneber å ha fokus på vektnormalisering når det er nødvendig. Dessutan må behandlinga også ha fokus på alle dei andre sidene ved spiseforstyrring, som overspising, oppkast eller overdreven trening. Psykoterapien bør ha ei viss varigheit og intensitet.

    Til eldre ungdomar (over 16 år) kan kognitiv åtferdsterapi for spiseforstyrring brukast som behandling ved bulimi som eit alternativ til FBT. 

  • Medikamentell behandling 
    Det finst ingen medikament som kurerer ei spiseforstyrring åleine, men nokre medikament kan av og til vere til hjelp. Dersom ungdomen samtidig strever med til dømes tvangsliding, depresjon, angst og søvnvanskar, kan medisinar vere ein nødvendig del av behandlinga.

Behandlinga vil som oftast bestå av:

Ernæring

Regelmessige måltid og tilstrekkeleg ernæring er nødvendig for tilfrisking. Mengda mat vil bli tilpassa ungdomens tilstand.

Psykoterapeutisk behandling

Psykoterapi betyr behandling av psykiske lidingar ved hjelp av psykologiske/psykiatriske metodar. For alvorlege spiseforstyrringar hos barn og ungdom er familiebasert terapi (FBT) den mest verksame behandlinga. Men behandling kan også omfatte individuelle samtalar, eksponeringsterapi, kunst- og uttrykksterapi, og gruppebehandling.

Tilpassing av fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet må tilpassast ungdomens psykiske vanskar, matinntak, somatisk status og endrast til prosessen for å blir frisk.

Aktuelle terapimetodar for barn og unge:

Familiebasert behandling for spiseforstyrringar (FBT)

Familiebasert behandling for spiseforstyrringar (FBT) er ei behandlingsform utvikla spesielt for barn og ungdom og deira familiar som strevar med mat og eting.

Dette er den mest verksame behandlinga, og derfor tilrår dei nasjonale retningslinjene familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrringar til barn og unge med spiseforstyrringar.

At heile familien er med aukar sannsynet for tilfrisking, hindrar tilbakefall, og reduserer behovet for meir intensiv behandling, inkludert døgnbehandling. Dette gjeld alle spiseforstyrringsdiagnosar, både ved anoreksi, bulimi og overspising.

Ved familiebasert behandling snakkar behandlaren litt med ungdommen åleine, men mest med heile familien samtidig. Av og til er det også viktig og nødvendig å snakke med foreldra utan ungdommen til stades.

Flerfamiliegruppeterapi

Flerfamiliegruppeterapi blir gitt i tillegg til ei anna hovudbehandling, som hos unge som regel vil vere familiebasert behandling.

Ved flerfamiliegruppeterapi møtest fleire familiar over ein eller fleire dagar i ein viss tidsperiode, vanlegvis omtrent eit halvår.

Individuell psykoterapi for spiseforstyrringar

Dersom FBT ikkje fører fram eller er uaktuelt, bør det tilbydast individuell psykoterapi retta mot spiseforstyrringar. Det er utvikla fleire slike behandlingsformer, men hittil har forsking ikkje gitt grunnlag for å tilrå nokon psykoterapiformer framfor andre.

Behandlinga bør uansett vere retta mot å hjelpe barnet/ungdommen til eit trygt matinntak og etemønster. Dette inneber å ha fokus på vektnormalisering når det er nødvendig. Dessutan må behandlinga også fokusere på alle dei andre sidene ved ei spiseforstyrring, som overspising, oppkast eller overdreven trening. Psykoterapien bør ha ei viss varigheit og intensitet.

Til eldre ungdommar (over 16 år) kan kognitiv åtferdsterapi for spiseforstyrringar brukast som behandling ved bulimi som eit alternativ til FBT.

Medikamentell behandling

Det finst ingen medikament som åleine kurerer ei spiseforstyrring, men nokre medikament kan av og til vere til hjelp. Dersom ungdommen samtidig strevar med til dømes tvangsliding, depresjon, angst og søvnvanskar, kan medisinar vere ein nødvendig del av behandlinga.

Kliniske studiar

2 kliniske studiar er opne for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuell for deg.

Sjå fleire kliniske studiar

Oppfølging

Koordinator 

Både kommunen og spesialisthelsetenesta har ansvar for å oppnemne ein forløpskoordinator. Forløpskoordinatoren skal sørge for at ulike delar av behandlinga heng saman, og at ungdomen og familien får den hjelpa som det er bruk for utan at det blir unødig ventetid mellom ulike tiltak. 

Individuell plan 

Barn og ungdom med spiseforstyrring kan ha behov for langvarig oppfølging frå ulike instansar. I slike tilfelle blir det utarbeidd ein individuell plan og oppretta ansvarsgruppe. Kommunehelsetenesta har ansvar for å utarbeide og koordinere individuell plan, men vi skal bidra i arbeidet dersom pasienten også mottek tenester herifrå.

Vi skal så snart som mogleg varsle kommunen når vi ser at det er behov for ein individuell plan som gjeld tenester både frå oss og kommunen.

Det er viktig å få til trygge og glidande overgangar i ei overføring mellom ulike tenester og behandlingsnivå. Dette gjeld også ved bytte av behandlar på same behandlingsnivå.

Behandling etter fylte 18 år 

Dersom ungdomen treng vidare poliklinisk behandling i spesialisthelsetenesta utover fylte 18 år blir behandlinga overført til psykisk helsevern for vaksne. Under visse føresetnader kan behandlinga fortsette ved BUP fram til fylte 23 år.

Kontakt

BUP Haugesund BUP Helse Fonna
Ventetid: Ikke oppdatert

Ventetid: Ikke oppdatert

Kontakt BUP Helse Fonna

Oppmøtestad

BUP Haugesund

Poliklinikk og døgnpost: Vinjesgate 10. Poliklinikken ligg i 1. etasje, hovudinngang mot vest. Ved oppmøte, meld deg i ekspedisjonen.

Tyngdepunkt Sped og småbarn: Karmsundsgt. 51 (Meieriet), 3.etasje.

Parkering Haugesund: Det er ikkje mogleg å parkere utanfor BUP Haugesund i Vinjesgate. Vi tilbyr parkering i parkeringshuset ved Haugesund sjukehus, men ver ute i god tid, da det kan vere vanskeleg å finne ledig parkering.

BUP Stord

Stord: 1. etasje i eit bygg som ligg like til høgre for Stord sjukehus. Meld deg i ekspedisjonen ved oppmøte.

Lokasjon Husnes:  Husnestunet, Stølshaugvegen 5 (underetasje)

Lokasjon Odda: Folgefonn DPS, Sjukehusvegen 8, 5750 Odda (1. etasje).

En bygning med plen og gangvei

BUP Haugesund

Vinjes gate 10

5532 Haugesund

Finn fram

BUP Stord

Tysevegen 64

5416 Stord

Finn fram

Ventetid

Ikke oppdatert ventetid for poliklinisk utredning/behandling

Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Praktisk informasjon

Apoteket ligg i første etasje, like bak resepsjonen.

Opningstider:

Måndag-fredag kl. 08.00-16.30.

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Dessverre kan tjuveri finne stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede og gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Ta med toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hugs også hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene er ein viktig faktor for å kunne gi god behandling til pasientane.

​Vi oppfordrer besøkande på BUP Haugesund i Vinjesgate om å vere ute i god tid. Det kan vere utfordrande å finne ledig parkering. 

Det er dessverre ikkje mogleg å parkere utanfor BUP i Vinjesgate. Du kan bruke parkeringshuset utanfor Haugesund sjukehus. Du betaler på p-automatane, anten med kort eller kontanter. I tillegg kan du benytte EasyPark appen.

Parkeringshuset har 2 ladestasjonar. Det er reservert 1 plass til HC-parkering ved hovudinngangen som kan nyttas om du har gyldig bevis.

 

Sjukehusområdet er røykfritt.

Inneliggande pasientar kan ta kontakt med helsepersonell ved si avdeling ved behov for nikotinprodukt.

​Parkeringsplass for pasientar og besøkande ligg like utanfor sjukehuset, det er kort avstand for gåande. Parkering mot avgift, sjå oppslag ved parkeringsautomat.

Det er mogleg å køyre heilt fram til hovudinngangen for å sleppe av passasjerar ved behov.

Pris for å parkere på sjukehus i Helse Fonna er 25 kroner i timen. Makspris for eit døgn er 155 kroner.​