Spiseforstyrrelse hos voksne
Eteforstyrringar er psykiske lidingar som er kjenneteikna av veldig merksemd på kropp, mat og vekt. Dei vanlegaste eteforstyrringane er overetingsliding, bulimi og anoreksi.
Tilvising og vurdering
For å få behandling i spesialisthelsetenesta treng du tilvising. Fastlege og legevakt er dei som i hovudsak tilviser til utgreiing og behandling i spesialisthelsetenesta. Spesialisthelsetenesta vil då, på bakgrunn av prioriteringsrettleiaren – «Psykisk helsevern for vaksne» – avgjere om du har krav på behandling i spesialisthelsetenesta. Om behandling på ditt lokale DPS ikkje er tilstrekkeleg, kan du bli tilvist vidare til spesialisert behandling på eit Regionalt senter for eteforstyrringar.
Utredning
- Somatisk undersøking, inkludert blodprøver og kostanamnese.
- Psykiatrisk utgreiing med kartlegging av utviklingshistorie, bakgrunn og aktuelt problem.
- Standardiserte testar. Dette kan vere både semistrukturerte intervju og sjølvutfyllingsskjema.
- Odontologisk utgreiing. Det bør bli tilvist til odontologisk utgreiing ved mistanke om tannskader.
Behandling
Behandlingstilbodet blir tilpassa den enkelte personen. Overordna mål for behandling må alltid bli sett i lys av sjukehistoria, ressursane og motivasjonen for endring som pasienten har. Behandlinga må ha struktur og fokus, og må adressere symptoma knytt til eteforstyrringar. Alle som går i poliklinisk behandling for eteforstyrringar, bør også gå til regelmessige kontrollar hos lege, for å blant anna ta blodprøver. Dette blir oftast gjort hos fastlege. Ved undervekt bør det bli tatt regelmessig vekt, og ein bør jobbe med etedagbok eller liknande for å halde merksemda på reernæring og vektauke.
Oppfølging
Når pasienten avsluttar poliklinisk behandling, er det svært viktig at vedkommande følger anbefalingane som er gitt, og bruker anbefalte oppfølgingstilbod, også etter avslutning. For mange vil det vere viktig med regelmessig kontakt med fastlege i etterkant av poliklinisk behandling.