Bestill og endre time for blodgiving
Du kan enkelt bestille eller endre time når du skal gi blod.
Hjernen og ryggmergen er omgitt av eit vernande og støytdempande lag væske, kalla spinalvæske, ryggmergsvæske eller liquor. Kroppen produserer 300 – 700 ml dagleg. Sjukdommar i sentralnervesystemet kan gi forandringar i spinalvæska.
Fastlegen kan tilvise barnet til spinalpunksjon ved mistanke om akutte tilstandar, som betennelse i sentralnervesystemet, til dømes hjerne- eller hjernehinnebetennelse av ulik årsak. Spinalpunksjon er også aktuelt ved utgreiing av mindre akutte tilstandar, til dømes ved mistanke om kronisk utmattingssyndrom eller nevrologiske utfall der vi vil utelukke sjeldne sjukdommar.
Dersom det er mistanke om ein akutt sjukdom i sentralnervesystemet, blir barnet innlagt på barneavdelinga for spinalpunksjon og vidare utgreiing.
Ved utgreiing av mindre akutte tilstandar, som mistanke om kronisk utmattingssyndrom eller nevrologiske utfall der vi vil utelukke sjeldne sjukdommar, blir undersøkinga planlagd innan få dagar til veker.
Avhengig av tilstanden til barnet bruker vi 15 – 90 minutt til førebuing av undersøkinga.
Før spinalpunksjonen undersøkjer vi barnet grundig med tanke på teikn som gjer denne spinalpunksjonen nødvendig. Du blir mellom anna spurd om medisinbruket til barnet, særleg blodfortynnande medisin.
Vi bruker lokalbedøving på huda (Emlakrem) som skal verke i 1 time dersom tilstanden til barnet tillèt det. Dersom barnet er engsteleg, gir vi roande medisin som nasespray eller mikstur. Denne verkar innan 20 – 45 minutt.
Barnet treng ikkje faste før undersøkinga.
Foreldre kan bli med inn til undersøkinga. Barnet kan anten liggje eller sitje på undersøkingsbenken. Foreldre eller helsepersonell held barnet i posisjon med mest mogleg krumming i ryggen. Det er viktig at barnet ligg (sit) heilt stille under heile prosedyren.
Legen har på seg sterile hanskar og munnbind og vaskar ryggen grundig med desinfeksjonsmiddel. Vi markerer innstikkstaden i høgda av hoftekammen. Der blir ryggen punktert mellom to ryggvirvlar med ei tynn nål. Barnet kan kjenne ei kort smerte i beina som ein elektrisk støyt når nåla går gjennom ryggmergshinna. Det er ikkje skadeleg, og kjem av irritasjon av nervane. Nåla blir sett slik at ho aldri vil gå inn i sjølve ryggmergen.
Når nåla er på plass blir spinalvæska drypt i prøveglasa til analyse av betennelsesceller, sukker og protein. Når nåla er fjerna, dekkjer vi stikkstaden med eit sterilt plaster.
Prøvesvar er klart etter éin time. Noko av væska blir send til mikrobiologisk undersøking på moglege smittestoff (bakteriar, virus, sopp) eller ein utvida analyse av protein. Svar frå desse prøvene får vi etter dagar til veker, alt etter problemstilling.
Etter undersøkinga skal barnet kvile ei lita stund. Nokre barn skal liggje på magen eller ryggen ei stund etterpå. Dette får dykk beskjed om på sjukehuset.
Det blir tilrådd å liggje mest mogleg, kvile og drikke godt det første døgnet slik at kroppen produserer ny spinalvæske raskt.
Ein spinalpunksjon er eit inngrep med lite risiko. Trass i aktsemd kan det i somme tilfelle oppstå følgjande komplikasjonar:
Hovudverk kjem brått når ein reiser seg, og blir lindra raskt i liggjande stilling. Sterk hovudverk med kvalme og oppkast tyder på lekkasje av spinalvæske frå stikkstaden (væska siv ikkje ut gjennom huda, men lek ut av spinalkanalen). Såkalla spinal hovudverk blir lindra som regel med nokre dagars sengeleie. Vedvarande tilfelle kan behandlast med ein blodpatch. Det vil seie at vi bruker ei lita mengd av blodet til barnet rundt stikkstaden ved bruk av liknande prosedyre som ved spinalpunksjonen. Blodet storknar, tettar stikkstaden og lekkasje blir stoppa. Det er veldig sjeldan at dette er nødvendig.
Hudinfeksjonar, betennelsar, blødingar eller danning av eit hematom (blåmerke) rundt stikkstaden.
Varig skade av nervar eller ryggmergen, synkope.
Dersom barnet ditt skulle få slike komplikasjonar, tek du direkte kontakt med barneavdelinga.