Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
logo Helse Fonna

Spinalpunksjon

Spinalpunksjon (ryggmergsvæskeprøve) er ei undersøking der vi tek ei prøve av spinalvæske ved hjelp av ei nål som blir stukken inn nedst i ryggen. Spinalvæske er den væska som omgir hjernen og ryggmergen din. Nokre sjukdommar kan gi forandringar i denne væska.

Spinalvæske

Hjernen og ryggmergen blir omgitt av ei fargelaus, vassklar væske som blir kalla ryggmergsvæske (eller spinalvæske). Ryggmergsvæska består hovudsakleg av vatn, små mengder sukker og saltar, i tillegg til spor av protein. Normalt inneheld det ingen eller berre veldig få celler. Til kvar tid er det mellom 100 og 200 milliliter ryggmergsvæske, som sirkulerer og blir fornya i raskt tempo, slik at vi samla produserer omtrent 500 ml i løpet av eit døgn. Ved prøvetaking blir det som regel henta ut mindre enn 20 ml og volumet blir raskt erstatta av kroppen sjølv.

Tilvising og vurdering

Det er avdelinga du høyrer til på sjukehuset, eller fastlegen, som kan tilvise deg til denne undersøkinga.

Før

Du kan ete frukost og drikke som normalt før undersøkinga dersom du ikkje har fått beskjed om noko anna.

Nokre medikament, som blodfortynnande medisinar, kan gi auka risiko for komplikasjonar under undersøkinga. Derfor er det viktig at du fortel legen din kva medikament du bruker fast og om du har teke nokre spesielle medikament undersøkingsdagen eller dagen før. Presis informasjon om dette finn du i innkallingsbrevet ditt.

Under

Under undersøkinga er du vaken og legen vil fortelje deg kva som skjer.               

Du vil bli beden om å liggje på sida eller sitje oppreist med ryggen mot legen. Helsepersonell vil vaske området der det skal gjerast eit innstikk. Legen vil be deg om å krumme ryggen.

Ved undersøkinga stikk legen ei nål inn mellom ryggtaggane for å komme til sjølve ryggmergsvæska. Prøvetakinga skjer omtrent på nivå med hoftekammen, langt nedanfor det nivået der ryggmergen endar, slik at ikkje ryggmergen blir skadd. Du vil merkje eit stikk i huda når legen set inn nåla.

Av og til kan nervar til beina bli irriterte. Du vil då merke smerter i beina. Det er ikkje farleg, men gi beskjed dersom du får vondt, slik at vi kan endre stillinga til nåla. Når nåla er på plass, dryp væske ut og samlast i eit røyr for analyse. Etter at prøva er teken, fjernar vi nåla og legg ein plasterlapp over innstikkstaden. Heile prøvetakinga tek 20 – 30 minutt.

Etter

Vi tilrår at du tek det med ro undersøkingsdagen, og held deg borte frå jobb resten av dagen.

Du bør unngå å anstrenge deg kraftig det første døgnet, som ved tunge løft, tungt kroppsarbeid og trening.

Det kan ta ein månad eller meir før alle resultata frå undersøkinga er klare. Resultatet blir sendt til legen som har tilvist deg, som vil følgje deg opp vidare.

 

Dersom du får hovudverk etter undersøkinga, kjem ho vanlegvis i panna eller bakhovudet i løpet av det neste døgnet. Hovudverken kjem av ein liten lekkasje rundt punksjonsstaden som fører til lågare trykk rundt hjernen. Smertene gir seg nesten heilt når du ligg og blir verre igjen når du står opp. Ofte gir hovudverken seg i løpet av 24 timar. Det kan hjelpe å drikke noko med koffeininnhald (som cola eller kaffi) eller bruke reseptfrie smertestillande tablettar som inneheld koffein (fenazon-koffein).

Dersom smertene varer lengre enn 3 dagar, bør du kontakte avdelinga/legen der undersøkinga blei gjord, for å få ei vurdering av om hovudverken skal behandlast ved å setje litt av ditt eige blod rundt innstikkstaden (blodlapp). Dette vil lukke lekkasjeopninga, og smertene gir seg.

Somme kan kjenne smerter og stivleik i ryggen etter undersøkinga. Dette er normalt og ikkje farleg. Dette kan vare i nokre dagar.

 

Ver merksam

Bløding eller infeksjon er svært sjeldan etter spinalpunksjon, men kan finnast. Kontakt lege ved sterke smerter i beina eller ryggen og ved feber etter prosedyren.