HELSENORGE
Søvnpoliklinikk

Snorking og søvnapné

Ved søvnapné oppstår det korte pustepauser når man sover. Det er ikke unormalt å puste litt uregelmessig under søvn, men er pustepausene langvarige (minst 10 sekunder) og inntreffer hyppig (over 5 ganger per time) har dette helsemessige konsekvenser og defineres som sykdom dersom tilstanden gir nedsatt søvnkvalitet eller søvnighet på dagtid. Ved mer enn 15 pustestopp per time stilles diagnosen uavhengig av symptomer.

Innledning

Det finnes to hovedtyper av søvnapné: obstruktiv søvnapné (OSA) og sentral søvnapné (CSA).

Hyppighet, symptomer, årsaker og konsekvenser

Obstruktiv søvnapné (OSA)

Behandlingstrengende OSA forekommer hos 1 av 10 voksne personer i Norge. Personer med OSA er vanligvis også snorkere. Snorkelyden skapes av vibrasjoner i svelget ved innpust når man sover. Når sugekrefter ved innpust påvirker strukturer klapper de sammen inntil musklene i svelget igjen aktiveres og luftveiene åpnes. I denne perioden, som kan vare lengre enn ett minutt, reduseres oksygennivået i blodet og kvaliteten på søvnen reduseres.

Symptombildet hos pasienter med OSA varierer fra uttalt søvnighet på dagtid til nattlige oppvåkninger. Enkelte opplever ingen symptomer. Å måtte tisse på natten kan også være et symptom på sykdommen. Ubehandlede pasienter som har uttalt søvnighet har økt risiko for ulykker, demens og hjerte- og karsykdommer.

OSA finnes hos begge kjønn og i alle aldersgrupper, men forekomsten øker med alder og overvekt. Både kvinner og menn rammes, men sykdommen debuterer senere hos kvinner. Trange luftveier og maskulin fettfordeling er de viktigste årsakene.
Hos barn er årsaken vanligvis store mandler.

Sentral søvnapné (CSA)

CSA er langt sjeldnere enn OSA. Ved CSA forløper pustestopp-episodene uten at pasienten gjør forsøk på å trekke pusten. Årsaken sitter vanligvis i de områdene av sentralnervesystemet som regulerer pusterytmen. Slike pasienter har som regel sykdom i hjernen eller kronisk hjertesvikt.

Utredning

Diagnosen søvnapné stilles etter måling av pustemønsteret om natten. Søvnregistreringsutstyret består av en liten boks som er tilkoblet forskjellige ledninger som måler luftstrømningene gjennom nese og munn, snorkelyd, pustebevegelsene i brystkasse og mage, surstoffinnholdet i kroppen, pulsrytmen og kroppsposisjonen. Et slikt polygrafi-utstyr kan kobles på om ettermiddagen og man kan deretter sove med utstyret på, gjerne i hjemmet eller på sykehotell.Av og til ønsker man en fullverdig søvnregistrering – polysomnografi (PSG). I tillegg til de samme målingene som ved polygrafi, undersøkes også søvnstadier ved hjelp av ledninger festet til hodet, samt ledning til bena for å måle urolig søvn på grunn av hyppige benbevegelser.

Les mer om Søvnregistrering

Søvnregistrering

Søvnregistrering blir brukt til utredning av obstruktiv søvnapné, som er en sykdom hvor personen opplever hyppige pustestopp på mer enn 10 sekunder. Korte pustepauser under søvn er nokså vanlig. Det er varigheten på pustestoppet og antall pustestopp i løpet av natten som definerer om det er snakk om sykdom.
  1. Før

    Du skal ta faste medisiner som vanlig. Du kan spise og drikke som normalt før og under søvnregistreringen.

    Du blir tatt i mot av sykepleier ved søvnpoliklinikken. Du får informasjon om undersøkelsen og vi viser deg hvordan du skal koble på søvnregistresingsutstyret du skal bruke om natta. Du kan sove hjemme, men hvis du bor langt borte fra sykehuset, får du tilbud om å overnatte på hybelhus i nærheten.

  2. Under

    Vi bruker et avansert, bærbart overvåkningsapparat som gjør lydopptak av høy kvalitet. I tillegg til å måle søvn og søvnkvalitet, registreres luftstrøm gjennom nesen, bevegelse i bryst og mage, kroppsstilling og aktivitet samt puls og oksygenmetning.

    Apparatet skal festes på denne måten når du skal sove:
    • Elastiske bånd rundt mage og bryst
    • To klyper på t-skjorten
    • En sensor på en finger
    • En nesegrime rundt ørene og inn i nesen

    Undersøkelsen gir ingen smerter, men noen synes at nesegrimen er ubehagelig.

  3. Etter

    Neste morgen kobler du deg fra apparatet og leverer utstyret tilbake til sykehuset.

    Svaret blir vurdert av en lege og du får resultatene på en planlagt time ved poliklinikken.

    I noen tilfeller er det nødvendig å gjennomføre en ny søvnregistrering.

Gå til Søvnregistrering

Avdeling
Søvnpoliklinikken
Sted
Odda sjukehus

Behandling

Generelle råd/ livsstilsendring

Alle med OSA bør gå ned i vekt og/eller øke aktivitetsnivået hvis de er overvektige. Sovemedisiner, alkohol og røyking forverrer sykdommen og bør derfor unngås. Mange med OSA har størst tendens til snorking og pustestopp når de ligger på ryggen. I slike tilfeller kan tiltak som forhindrer ryggleie gi mindre plager. Å endre sovestilling er svært vanskelig uten mekaniske tiltak som forhindrer ryggleie.

Annen behandling:

Les mer om CPAP-behandling

CPAP-behandling

Den mest effektive behandlingen av obstruktiv søvnapné (OSA) er PAP levert av en kompressor koblet til nese/ansikt med en maske og luftslange. Det positive lufttrykket når frem til svelget og holder luftveiene åpne gjennom natten. Behandlingen krever egeninnsats inntil gode vaner for daglig påmontering og rengjøring av utstyret er etablert. Mange trenger flere uker for å bli komfortable med behandlingen.

Behandling med PAP reduserer risiko for hjerte- og karsykdom og bedrer søvnighet og livskvalitet.

Finn svar på vanlige spørsmål om behandling av søvnvapné (Senter for søvnmedisin, Haukeland universitetssjukehus)

  1. Før

    Oppstarten av CPAP-behandling skjer vanligvis ved god opplæring og tilpasning av maske på søvnpoliklinikk. Deretter brukes utstyret hjemme.

  2. Under

    Behandlingen er vanligvis livslang, men enkelte pasienter kan bli kvitt sykdommen ved livsstilsendring. Vellykket CPAP-behandling er avhengig av at utstyret brukes minst 5-6 timer hver natt. Det kan ta noe tid å venne seg til behandlingen, men forhåpentligvis vil du oppleve positive virkninger. Dette kan være at du føler deg mer opplagt, snorker mindre og har en bedre søvnkvalitet på bakgrunn av at antall pustestopp er redusert.

  3. Etter

    Etter at du har brukt CPAP over noen uker, vil du få innkalling til en telefontime eller CPAP-kontroll. Her ser vi om behandlingen har hatt effekt ved å kontrollere at antall pustestopp er redusert. Vi vil også spørre deg om du har positivt utbytte av behandlingene eller om det har oppstått utfordringer undervegs. Det kan også være nødvendig med justering av utstyret eller behov for å forsøke en annen maske.

    Dersom CPAP-behandlingen fungerer tilfredsstillende, avsluttes videre oppfølging. Du kan selvsagt ta kontakt dersom du har spørsmål.

Gå til CPAP-behandling

Avdeling
Søvnpoliklinikken
Sted
Odda sjukehus
Les mer om Apnéskinne

Apnéskinne

Apnéskinne består av to plastskinner som tilpasses tennene i over- og underkjeven. Skinnene passer sammen slik at underkjeven ikke sklir bakover når du sover.

Pasienter med obstruktiv søvnapné og dens partnere er som regel meget godt fornøyd med behandling med PAP. Lyd fra maskinen er lavere enn snorkelyd, og de fleste føler seg mer opplagt på dagtid. Det er likevel cirka 25% som ikke klarer å sove med PAP. I slike tilfeller er behandling med apnéskinne aktuelt.

  1. Før

    Behandling med apnéskinne åpner luftveien mindre effektivt enn PAP. Skinnen tolereres ofte bedre slik at den ofte brukes i flere timer enn PAP. Apnéskinne bør tilpasses hos spesialtrenet tannlege, som støper skinnen etter pasientens tannstilling.

    Dårlig tannstatus må behandles hos egen tannlege før apnéskinnen tilpasses. Skinnen er best egnet til snorkere, pasienter med relativt få pustestopp og som ikke er altfor overvektige.

    Finn svar på vanlige spørsmål om behandling av søvnapné (Senter for søvnmedisin, Haukeland universitetssjukehus)

  2. Under

    Fremføring av underkjeve bør justeres ved hjelp av ny søvnregistrering hos tannlege med spesialkompetanse. Smerter i kjeveleddet er en vanlig bivirkning dersom kjeven føres for langt frem.

  3. Etter

    Etter noen års behandling kan det være hensiktsmessig med en ny søvnregistrering for å vurdere behov for ytterligere justering.

Gå til Apnéskinne

Avdeling
Søvnpoliklinikken
Sted
Odda sjukehus

 


Kirurgisk behandling

Spesielt er fjerning av mandler hos barn effektivt. Nesetetthet behandles ofte effektivt med kortisonspray, men større skjevheter i nesen, polypper og forstørrede nesemuslinger kan nødvendiggjøre mindre kirurgiske inngrep. Dette kan også være nødvendig som supplement til CPAP-behandling, for at luftstrømmen skal kunne passere nesehulrommet uten for stor motstand.

For øvrig gjøres ulike plastiske operasjoner på den bløte ganen med laser eller radiobølgekniv. Effekten er variabel ved obstruktiv søvnapné og ikke endelig klarlagt. Det er viktig med høy kompetanse, grundig utvelgelse og oppfølging. Trakeotomi (hull på luftrøret) eller kirurgisk framflytting av kjeven kan løse problemet dersom pasienten har alvorlig OSA og annen behandling ikke har ført fram.

Oppfølging

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Daglegvare Odda

​Næraste daglegvare er Bunnpris, 700 meter frå sjukehuset. Adressa er Hjøllo 1, 5750 Odda.

Foto og film

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

Kantine og kiosk Odda

​Kantina ligg i U-etg.
Opningstider:
Måndag-fredag kl. 10.00-12.30

Det ligg ein kiosken ved hovudinngangen
Opningstider:
Måndag-fredag kl. 10.00-18.00.

Kiosken har ikkje betalingsterminal.

Kva bør du ha med til sjukehusopphaldet?

​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Diverre hender det at tjuveri finn stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede.

Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene ein viktig faktor for å kunne gje god behandling til pasientane.

Minibank Odda

Det er ikkje minibank ved sjukehuset. ​Næraste minibank ligg i Odda sentrum.

Parkering Odda

Parkering for pasientar og besøkande ligg på sjukehusområdet.
Du kan parkere på sørsiden av sjukehuset eller på østsiden/baksiden ved elven eller augelegekontoret. Det er gratis parkering.

Det er ikkje tilgjengelege ladestasjonar for lading av elbil.

Det er reservert plass for HC-parkering utanfor hovudinngangen.

Reservert plass for blodgivar er på parkeringsplassen sør for sjukehuset.

Hugs å legge parkeringsbeviset for desse plassane godt synleg i frontruta.



Røyking

Sjukehusområdet er røykfritt.

Inneliggande pasientar kan ta kontakt med helsepersonell ved si avdeling ved behov for nikotinprodukt.

Trådlaust nett/WiFi

Slik gjer du:

1. Vel nettverket gjest.ihelse.net på din PC, mobil eller nettbrett
2. Opne nettlesaren og godta vilkår for bruk 

Bruk av trådlaust nett er gratis.
 
Innlogging er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket og er same type løysing som er på flyplassar og​ hotell.

God surfing.

Fann du det du leita etter?