Poliklinisk behandling i psykisk helsevern

Stord DPS

Poliklinisk behandling i psykisk helsevern betyr at du kommer til jevnlige individuelle eller gruppebaserte samtaler til en behandler. Sammen med din polikliniske behandler blir dere enige om mål for behandlingen, hvor hyppig dere skal møtes og hvor lenge tilbudet skal vare.

Innledning

Erfaring og funn fra forskning gjennom mer enn 60 år viser at terapi virker. Vi vet også at håp og tro hos den som søker hjelp er viktig for å oppleve effekt av terapien. Din motivasjon for behandling er noe som er tema for de innledende samtalene.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men det finns også andre helsepersonell som kan henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av prioriteringsveilederen- "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Det er et krav at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder. Det kan være lurt å tenke gjennom hva du ønsker behandling for og allerede når du søkes inn begynne å tenke over mål for behandlingen. Dersom du klarer å gjøre noen små endringer i ventetiden er det verdifullt. 

Under

Behandlingsformen er samtalen, og det er ulike måter å jobbe med vanskene dine på. Den polikliniske samtalen er en dialog som skiller seg fra andre sosiale relasjoner ved at det er du som kommer for å jobbe med dine problemer, og temaene er ofte det som kjennes vanskelig i livet. Det gjelder også å få hjelp til å oppdage og fremheve dine ressurser. Det er jo nettopp en ressurs at du har fått mot til å be om hjelp for dine vansker, og kjenner motivasjon for å jobbe med deg selv. 

Du vil få tildelt en behandler som har kunnskap og erfaring fra å jobbe med mennesker med psykiske problemer. De mest vanlige yrkesgruppene er leger, psykologer, psykomotoriske fysioterapeuter, psykiatriske sykepleiere eller andre høyskoleutdannede med videreutdanning.

En poliklinisk time varer som regel i 45 minutter, men de første innledende samtalene kan vare litt lenger.

Det finnes mange ulike behandlingsmetoder. De som benyttes er anbefalt i veiledere og retningslinjer fra Helsedirektoratet og har dokumentert god effekt på behandling av ulike psykiske lidelser. De vanligste behandlingsmetodene er:

Les mer om Kognitiv terapi

Kognitiv terapi

Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at du og terapeuten ser nærmere på innholdet i tankene. Teste ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.

Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvorvi (terapeuten)har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning.Identifisering avnegative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, ogvi forsøker å fådeg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse forhvordandu tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig. Oghvordanden negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte.

Å oppleveensituasjon der noe gikk galt blir hos mangeforklartmedtanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, ogdu vil prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kandu få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersomvi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for atdu tenker slik dugjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi, ACT (accept and commitment therapy) og eksponeringsterapi.

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi leggervi også vekt på å hjelpedeg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse.Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobbervi med å forberededeg på å kunne bruke metodene og verktøyetvi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.

Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en nyerekognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordandu forholder deg til tankene oghvordandu tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapiener mindrekonfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet forå fokuserepå å endre tankeinnhold, er målet å begrense tidendu brukerpå grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og atdu blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den.Det er sentralt hvordandu tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvisså er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert.Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) er en annen nyere retning i kognitiv terapi som bl.a. i mye større grad vektlegger mindfulness. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet og som oftest normale psykologiske reaksjoner på det som skjer i livet. Alle forsøk på å kontrollere eller unngå smertefulle opplevelser, tanker eller følelser fører bare til enda mer smerte. ACT dreier seg ikke om å motarbeide skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker, eller de følelsene som settes i gang. Nårdu gir slipp på tanke- og følelseskontrollen kandu oppnå psykologisk fleksibilitet, derdu kan eksistere i nuet. Aksept handler om å kunne leve med. Å leve mer åpnet for å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt avdine indre verdier.

I den kliniske hverdagen er det vanlig å benytte elementer fra ulike former for kognitiv terapi, og det er dessuten stadig mer vektlagt å jobbe med emosjonsfokuserte intervensjoner innen denne tilnærmingen.

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er atvi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

  1. Før

    Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt.

    Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennomhva du ønsker medbehandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

  2. Under

    En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for behandlingen din.

    I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene.Arbeidstimene dinemellombehandlingstimene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene dinehenger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønsteret ditt.

    Psykoedukasjon vil være en naturlig del av behandlingen av ulike diagnoser.

  3. Etter

    Det er viktig at dubruker det du har lærtgjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen.

Gå til Kognitiv terapi

Les meir om Psykoedukasjon

Psykoedukasjon

Psykoedukasjon er ein behandlingsform der pasientar og deira pårørande får kunnskap og informasjon omkring ein spesifikk diagnose. Behandlingsforma skal gi realistiske forventningar til betring og prognose, informasjon og ein slags undervising i den akuelle lidinga.

Psykoedukasjon er med andre ord ein terapeutisk kunnskapsformidling omkring ein diagnose. Hensikta er at pasientar og deira pårørande skal få kunnskap om korleis dei kan meistre sjukdommen på best mogleg måte i kvardagen. Du lærer mellom anna korleis du kan gjenkjenne symptom på lidinga, slik at ein kan førebygge eventuelt tilbakefall. Forsking viser at denne metoden kan bidra til å redusere og førebygge psykisk sjukdom.

  1. Før

    Behandlinga krev inga førebuing.

  2. Under

    Det er viktig at du og behandlar blir einige om måla for behandlinga. Ein god relasjon til behandlar er viktig for å få god hjelp, og det finst mange ulike behandlingsstrategiar og metodar.Psykoedukasjon er ein av dei som har dokumentert god effekt. Terapien er ein del av eit behandlingsforløp, og det vil verebehandlingplanen din som seier noko om korleis behandlinga di er planlagt.

  3. Etter

    Det er viktig at du bruker det du har lært i behandlinga. Strategiar for å hindre tilbakefall vil også vere tema i slutten av ein terapi.

Gå til Psykoedukasjon

 

Som nevnt finnes det også flere behandlingmetoder. De fleste behandlere jobber eklektisk, det vil si at de gjør bruk av ulike teoretiske tilnærminger og metoder tilpasset den enkelte pasient. Holdningen er at vi prøver å forstå deg deg og dine plager, og sammen lager vi en behandlingsplan. Noen pasienter er glade i å prate og fortelle om seg selv, mens andre må hjelpes mer i gang av behandler. Det er et solid forskningsfunn som tilsier at relasjonen mellom deg og din behandler er viktig for at du skal nå dine mål. Med det menes at du kan kjenne du har grunnleggende tillit til behandleren, at dere er enige om behandlingsmål, og hvilke metoder dere skal benytte for å nå dine mål.

Andre tiltak som kan være viktig å vurdere, er medikamentell behandling, og det gjøres alltid i samarbeid med lege/ overlege i psykiatri.

Hvordan vite om behandlingen virker?

Det viktigste målet på om behandlingen er nyttig, er din opplevelse av mening og endring. Det er ulikt hvor lang tid vi trenger for å jobbe med målsetningene. Det avhenger av hvor sammensatte vanskene dine er. Det er behandler som har hovedansvaret for å sørge for at du føler deg forstått, og om det kjennes nyttig og viktig å jobbe på den måten vi gjør.

Målet med behandlingen er ikke at alle problemene dine skal forsvinne, men at du kan bli i bedre stand til å akseptere og forholde deg til de, og samtidig finne andre løsninger slik at du får mer plass til de tingene i livet som du ønsker.

Etter

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

Kontaktinformasjon

Transport

​Kystbussen har terminal i Leirvik sentrum, sjå www.kystbussen.no for ruteinformasjon. Herfrå går det lokalbuss til sjukehuset og DPS-et. Meir informasjon om rutetider for lokalbuss finn du på www.skyss.no. OBS: Ved søk i reiseplanleggaren må du skrive «Fylkessjukehuset» dersom du skal til/frå Stord sjukehus eller Stord DPS, då dette er Skyss sitt haldeplassnamn for dette busstoppet.

Praktisk informasjon

Apotek

​Det er ikkje publikumsapotek på sjukehuset, men det er fleire apotek i og rundt Leirvik sentrum.

Butikk

​Nærmaste daglegvare er Spar Ådland, Olvikvegen 52, 5416 Stord. 1.5 km med bil, 500 m til fots på gangsti bak ambulansestasjonen.

Foto og film

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

Kantine

​Publikumskantine finn du i underetasjen.
Opningstider: 11.00-14.00 alle kvardagar. Stengt i helger og heilagdagar.

Kva bør du ha med til sjukehusopphaldet?

​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Diverre hender det at tjuveri finn stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede.

Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene ein viktig faktor for å kunne gje god behandling til pasientane.

Minibank

​Det er ikkje minibank ved sjukehuset. Nærmaste minibank Stord sjukehus: Sparebanken Vest, Leirvik sentrum.

Parkering

​Parkeringsplass for pasientar og besøkande ligg like utanfor sjukehuset, det er kort avstand for gåande. Parkering mot avgift, sjå oppslag ved parkeringsautomat.

Det er mogleg å køyre heilt fram til hovudinngangen for å sleppe av passasjerar ved behov. For fødande er det mogleg å bli køyrt til fødeavdelinga sin inngang bak sjukehuset.

Røyking

Sjukehusområdet er røykfritt.

Inneliggande pasientar kan ta kontakt med helsepersonell ved si avdeling ved behov for nikotinprodukt.

Trådlaust nett/WiFi

Slik gjer du:

1. Vel nettverket gjest.ihelse.net på din PC, mobil eller nettbrett
2. Opne nettlesaren, skriv inn telefonnummer og godta vilkåra
3. Brukar og passord blir sendt til deg på SMS, og er gyldig i 24 dagar
4. Opne nettlesaren igjen og logg på. 

Bruk av trådlaust nett er gratis.
 
Innlogging er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket og er same type løysing som er på flyplassar og​ hotell.

Om du ikkje finn nettv​erket:

Ikkje alle sjukehus i Helse Fonna har trådlaust nett tilgjengeleg, men arbeidet med å byggje dette ut er i gong.

God surfing.

Fann du det du leita etter?