Haugaland DPS, Haugesund

Panikkliding - internettbehandling

Eit panikkanfall er ein intens kjensle av frykt for at det vil skje noko forferdeleg, og med eit sterkt kroppsleg ubehag med symptom som hjartebank, kjenna seg svimmel, skjelving, trykk i brystet, sveitte, kjensle av uverkelegheit eller kvalme / uroleg mage. Panikkanfall kan forekome i alle formar for angstlidingar. Panikkliding oppstår først når angstanfall går utover dagleg funksjon. Dette innebærer som regel at ein opplever kraftige angstanfall med jevne mellomrom, og at ein er redd for å få desse anfalla. Ein kan ha ei forestilling om at panikkangst er skadelig i seg sjølv, og ein kan ha sterke katastrofetankar knytta til å miste kontrollen eller forstanden, besvime, verte kvelt eller ramma av hjerteinfarkt eller hjerneslag. Frykt for å få nye anfall fører ofte til at ein unngår enkelte situasjoner.

Panikkliding har god prognose og vert som regel behandla med kognitiv atferdsterapi eller andre psykoterapeutiske tilnærmingar.

Innleiing

Les meir om panikkliding på kognitiv.no

eMeistring behandlar panikkliding med kognitiv atferdsterapi. Denne terapiforma tek utgangspunkt i situasjonen her og nå, og har som mål at den som er i terapi skal lære kva som skapar angst og korleis ein kan meistre den. I behandlinga jobbar ein konkret med bestemte situasjonar som gjev ubehag, og korleis ein kan tenke og handle annleis i desse. Ved å utfordre fastlåste tanke- og atferdsmønster kan vi erfare at følelsane våre og kroppen sine reaksjonar ikkje er overveldande og at vi meistrar angsten.

Les meir om kognitiv atferdsterapi på kognitiv.no

Behandlinga i eMeistring føregår via internett. I staden for å møte opp for å motta terapi ansikt til ansikt ved ditt lokale distriktspsykiatriske senter (DPS), kan du som går i behandling logge deg inn på våre nettsider når og kvar det passar. Alle som mottar behandling i eMeistring får oppfølging av en terapeut vekentleg. Oppfølginga skjer skriftleg i behandlingsprogrammet.

Behandling for panikkliding i eMeistring varer i 14 veker, og består av 9 delar. Kvar del inneheld lesestoff, øvingar og spørjeskjema.

Lesestoffet fortel korleis sosial angst oppstår, kvifor angsten ikkje forsvinn av seg sjølv, og kva ein kan gjere for å meistre angsten.

Øvingane hjelp den som mottek behandling å finne fram til kva som er nyttig for seg sjølv, og gjev opplæring i teknikkar som ein trenar på gjennom behandlinga.

Spørjeskjemaene måler symptom på sosial angst, og vert brukt for å sikre at behandlinga fungerar.

Behandlinga i eMeistring har same innhold som kognitiv atferdsterapi gitt ansikt til ansikt. Behandlinga er undersøkt i fleire studiar både i Noreg og i utlandet. Metoden eMeistring nyttar kallast “veileda internettbehandling” og har vore gjennom ein metodevurdering kor den samla forskninga er gjennomgått av Folkehelseinstituttet.

Tilvising og vurdering

Det er fleire måtar å søke om behandling i eMeistring på.

Dersom du allereie er i behandling i ein poliklinikk ved ditt lokale DPS ynskjer vi at du drøfter tilvisning til eMeistring med din behandlar og søker i samarbeid med han eller ho.
Dersom du ikkje er i pågåande behandling for psykiske vanskar kan du ta kontakt med fastlegen din og be om henvisning til oss. Andre legar eller psykologar kan også henvise til eMeistring.

Du får eit svar frå eMeistring i brev eller på helsenorge.no. Svar på helsenorge vert varsla med ein SMS til din telefon. I svaret kan du lese om vurderinga som er gjort, kva som skjer videre og om dine rettar. Dersom vi vurderar at behandlinga ikkje er relevant for deg, vil du verte anbefalt å ta kontakt med den som har henvist deg eller fastlegen din, eller å søke andre behandlingstilbod. Fastlegen din vert i begge tilfelle informert om at du har vore i kontakt med oss.

Helsepersonell

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Helsepersonell

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Tilvisinga må innehalde følgande opplysningar:

Pasientdata
Navn, fødselsnummer, adresse, telefonnummer.
Vurdering av rett til helsehjelp
Informasjon om vurdering av rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetenesta når det er føretatt (kven har vurdert, datoar, fristar, innfridde fristar).
Tilhøyrande DPS
Kva for eit DPS/poliklinikk er pasienten tilhøyrande? eMeistring treng kontaktinfo i tilfelle behov for kontakt ved akutte høve.
Tilvisingsdiagnose
Hoveddiagnose og evt. bidiagnose. Dersom eMeistring skal gi eit tilbod må pasienten sitt hovudproblem være sosial angst, panikkliding med/utan agorafobi eller lett til moderat depresjon.
Bakgrunn
Oppvekstforhold, familieforhold og nettverk, omsorgsansvar for barn eller andre, sivilstatus, buforhald, arbeid, trygd, individuell plan.
Sjekk spesielt ut om pasienten har lese- og/eller skrivevanskar, om h*n kan forstå norsk på eit god nivå, og om h*n har tilgang til internett.
Psykiatrisk sjukehistorie
Tidlegare betydningsfulle symptom og problem, tidlegare diagnosar, tidlegare behandling og utbytte av denne. Har pasienten erfaring med bruk av sjølvhjelp frå tidligare?
Aktuelt
Aktuelle problem som pasienten søker behandling for (debut, årsaksforhold, symptom, behandling, forløp, betydning for funksjon, livskvalitet), herunder opplysningar omkring evt. rusproblematikk, suicidalitet og voldsrisiko. Angi pasienten sin motivasjon for denne type behandling og kva informasjon pasienten har fått om behandlingsforma.
Relevant somatisk problematikk
Føreligg det ustabile og/eller uavklarte somatiske tilstander?
Epilepsi, alvorlig astma, kroniske hjerterytmeforstyrringar eller hjerte-/lungeproblem diagnostisert av lege, svært lågt blodtrykk eller graviditet er ikkje foreineleg med behandlinga for panikkliding.
Medikamentbruk
Preparatnamn, formulering, styrke, dosering.
Her bør det spesielt verte angitt kor lenge pasienten har stått på aktuell psykofarmaka og evt. bruk av B-preparat. Jevnleg bruk av B-preparat gjer behandling i eMeistring kontraindisert. Behandlingstilbodet føregår som hovudregel utan bruk av angstdempande medikament og desse bør seponerast før tilvising. Pasienten må kunne motiverast for eksponering for frykta situasjonar utan medikamentell støtte, og h*n må tåle symptomtrykket som følgjer av kontinuerlig eksponering. Stabil medisinering (same dose dei siste 4 vekene) med anna psykofarmaka er uproblematisk saman med eMeistring.
Vurdering med grunngjeving for tilvising
Diagnose, sjølvmordsrisiko, problemforståing, prognose.
Angje pasienten sin motivasjon for denne type behandling og kva informasjon pasienten har fått om behandlingsforma.

eMeistring eignar seg ikkje for personar med:

Moderat til høg suicidalfare, der behovet for ivaretaking og tilsyn fører til at behandling over internett ikkje er tilstrekkeleg. Dette utelukkar også personar som nylig har gjennomført suicidforsøk.
Psykoseproblematikk. Dersom pasienten har fungert stabilt utan pågåande psykotiske symptom over tid, og har ein behandlingskontakt i spesialisthelsetenesta som kan ivareta og følgje h*n opp ved behov kan ein motta behandling i eMeistring for komorbid panikkangst, sosial angst eller mild til moderat depresjon.
Ubehandla alkohol- eller narkotikaproblematikk, eller medikamentavhengigheit som kan utgjere eit hinder for behandling.
Nylig oppstarta eller endring av dose psykofarmakabehandling. Effekt av medikamentet bør først evaluerast. Pasienten må ha stått på stabil dose 4 veker før oppstart eMeistring.
Jevnleg bruk av B-preparat. Behandlingstilbodet føregår som hovudregel utan bruk av angstdempande medikament og desse bør seponerast før tilvising. Kontakt eMeistring dersom du ynskjer å diskutere unntak.
Ustabil og/eller uavklart somatisk tilstand. Epilepsi, alvorlig astma, kroniske hjarterytmeforstyrringar eller hjerte-/lungeproblem diagnostisert av lege, svært lågt blodtrykk eller graviditet er ikkje foreinleg med behandlinga for panikkliding.
Alvorleg depresjon (MADRS ≥ 35)
Bipolar depresjon. Det er ikkje funne evidens for effekt av behandlingsprogrammet for depresjon for personar med bipolar depresjon. Personar med godt regulert bipolar liding kan ha nytte av og få behandling for komorbid panikkliding eller sosial angst.
Lav motivasjon eller annan funksjonspåverknad (f.eks. høg initiativløyse eller konsentrasjonsvanskar) som gjer det vanskeleg å gjennomføre internettbehandling, som krev høg grad av ansvarstaking. Ustabile eller vanskelege ytre forhold, for eksempel livskriser, kan også gje nedsett funksjon og vanskar med å følgje opp behandling over internett.
Personar med lese- og/eller skrivevanskar, inklusivt vanskar med det norske språk, kan ha utfordringar med å gjennomføre programmet grunna store mengder tekst og skriveoppgåver ein skal gjennom.
Bustad utanfor Norge.
Forventa lengre fråvær enn 2 veker i løpet av behandlingstida.
Komorbiditet som erfaringsmessig kan vanskeleggjere rettleia internettbehandling er: GAD, hypokondri, PTSD og engsteleg/ unnvikande personlighetsforstyrring.

Før

Dersom vi vurderar at du kan ha nytte av eit behandlingstilbud hjå eMeistring, vil du bli innkalt til ein vurderingstime. Som standard vert denne timen gjennomført ansikt til ansikt, men det er også mogleg å gjennomføre timen som videokonsultasjon. Du får meir informasjon om dette i svarbrevet.

Målet med vurderingstimen er å gjennomføre ei utgreiing av vanskane dine, og å gje informasjon om behandlinga. Utgreiing er ein del av all behandling i spesialisthelsetenesta og innebærer ei kartlegging av symptoma dine, viktige livshendingar og livssituasjonen din i dag. Utgreiinga vert gjort for å sikre at dei menneska som ønsker hjelp får ei behandling som passar.

Før vurderingstime

Før du møter til vurderingstime anbefalar vi at du besøker sjukehuset sine nettsider for å lære meir om eMeistring. Den første delen av behandlinga eMeistring tilbyr er tilgjengeleg for alle, og vil gje deg eit godt inntrykk av om behandlinga passer for deg. Vi anbefalar deg å lese denne før vurderingssamtalen.

Fleire av sjukehusa som tilbyr eMeistring nyttar også ei «pre-kartlegging» via internett før du møter til vurderingstimen. Om dette er aktuelt for deg vil du motta informasjon om denne og ein SMS med link til kartlegginga ca éi veke før vurderingstimen.

I vurderingstimen

I vurderingstimen vil du bli møtt av ein behandlar i eMeistring. Behandlaren vil stille deg spørsmål om vanskane dine og livet ditt for å best mogleg forstå korleis vanskane dine artar seg. Du kan stille spørsmål om behandlinga og de vil saman vurdere kva som er den beste løysinga for deg.

Under

Dersom vi vurderer at tilbodet eignar seg for deg, får du tilsendt innloggingsinformasjon til vår behandlingsplattform på nett, slik at du kan starte behandling i eMeistring. Du loggar deg på behandlinga med BankId.

Arbeidet i eMeistring er stegvis. Når du er ferdig med eitt kapittel vil du få tilgang til det neste. Behandlaren din vil følge deg opp kvar veke gjennom meldingar i programmet. Du kan skrive til behandlaren din når det passar for deg, og saman arbeidar de om å finne dei beste tiltaka for deg.

I eMeistring arbeider du saman med behandlaren din via tekst. Det betyr at du skriv ned korleis det har gått med ulike øvingar og sender dine refleksjonar og spørsmål til behandlaren din. Behandlaren les gjennom og sender deg tilbakemelding og veiledar deg gjennom behandlingsprogrammet. Oppfølginga frå behandler skal hjelpe deg ved å gi støtte i vanskelige situasjonar, motivasjon i arbeidet, og til å finne gode løysingar som passar din situasjon. Behandlaren vil også hjelpe deg med å skape framgang i arbeidet og utforske korleis du møter hverdagen din. Dette kan innebære at du får konstruktive tilbakemeldinger om korleis du kan møte vanskane dine på nye måtar, slik at du kan få enda meir ut av øvingane og sikrar at du får mest mogleg ut av behandlinga.

Den terapeutiske alliansen er avgjerande for ein god effekt av behandlinga. I dette omgrepet ligg opplevinga av at du og din behandlar er einig om målet med behandlinga, korleis de skal nå dette målet, og at du føler deg sett, respektert, forstått og støtta. Forsking har gjentatte gongar vist at dess sterkare den terapeutiske alliansen er, dess betre er utfallet av behandlinga. I eMeistring er vi opptatt av å skape ein god og sterk allianse, sjølv om den ikkje foregår i det tradisjonelle terapirommet. Vi verner om å skape gode, forutsigbare og validerande rammer, som kan vere medverkande til at du tek ei aktiv rolle i behandlingsprogrammet og kan føle deg trygg på å sette ord på det som er vanskelig, det du har lyst å unngå og be om hjelp til det du trenge støtte til. Dess meir åpen og deltakande du er, dess større sjanse for at din terapeut kan sjå og forstå og imøtekome dine behov innan dei rammene behandlinga set.

Vår erfaring viser at dei som inkluderar sine næraste i behandlinga, kan ha lettare for å arbeide seg gjennom utfordringane, særleg dersom ein opplever motløyse eller dalande motivasjon. Det kan difor være ei god hjelp å fortelje og å vise kva du arbeider med i behandlinga til dine pårørande eller ein nær ven.

Den viktigaste delen av behandlinga er øvingane og treninga på desse. Dette arbeidet skjer ikkje inne på nettsidene til eMeistring, men i kvardagen din. Øvingane kan verte tilpassa dine vanskar og har som mål at du lærer nye måtar å møte vanskelege situasjonar på. For å få mest mogleg ut av behandlinga er det jevn trening på øvingane som gjeld. Vi anbefalar at du brukar øvingane og teknikkane du lærer minst éin time kvar dag.

Behandlinga for panikkliding inneheld desse delane:

Lære om panikkliding og behandlinga
Å bli bevisst eigne tankar og atferd
Å utfordre katastrofetankar
Nye erfaringar ved eksponering
Meir eksponering og aksept
Å håndtere problem ved eksponering
Håndtering av tilbakeskritt
Oppsummering av behandlinga

Etter

Når behandlinga er fullført vil du få tilbod om ein samtale med din behandlar. Oppfølginga i programmet vert avslutta, men du vil ha tilgang til alt innholdet i behandlinga i 6 måneder. Du kan laste ned og skrive ut innholdet om du ynskjer.

Ver merksam

Kontaktinformasjon

Transport Haugland DPS, Haugesund

Det er busshaldeplass like ved Haugaland DPS, Haugesund. Søk på haldeplassen "Lysskar" i reiseplanleggaren. Ruteinformasjon finn du på www.kolumbus.no

Praktisk informasjon

Foto og film

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.

Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det.

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.

Kva bør du ha med til sjukehusopphaldet?

Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Diverre hender det at tjuveri finn stad på sjukehuset. La verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede.

Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. Hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, krykker, rullator og rullestol.

God hygiene ein viktig faktor for å kunne gje god behandling til pasientane.

Parkering Haugaland DPS

Parkeringsplass for pasientar og besøkande ligg like utanfor bygget. Alle oppmerka parkeringsplassar kan nyttast. Parkering er gratis

Røyking

Sjukehusområdet er røykfritt.

Inneliggande pasientar kan ta kontakt med helsepersonell ved si avdeling ved behov for nikotinprodukt.

Trådlaust nett/WiFi

Slik gjer du:

1. Vel nettverket gjest.ihelse.net på din PC, mobil eller nettbrett
2. Opne nettlesaren og godta vilkår for bruk

Bruk av trådlaust nett er gratis.

Innlogging er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket og er same type løysing som er på flyplassar og hotell.

God surfing.