Hald inne Ctrl-tasten (Cmd på Mac). Trykk samstundes på + for å forstørre teksten. Trykk - for å gjere den mindre.
Velg språk

Multippel sklerose (MS)

Behandlingsprogram, Nevrologisk seksjon

Multippel sklerose (MS) er en betennelsessykdom i hjernen og ryggmargen som kan oppstå i alle aldre. Forløpet hos de fleste er attakkpreget de første årene. Et mindretall har en gradvis forverring av sykdommen fra begynnelsen av.

Innledning

Behandlingens mål er å redusere antall forverringsepisoder (attakker), når antall attakker reduseres, økes sannsynligheten for å opprettholde funksjonsnivå over tid.

Henvisning og vurdering

Både fastleger og kliniske spesialister kan henvise til Nevrologisk avdeling for utredning og behandling av MS.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Pasienter med nevrologiske symptomer som gir mistanke om MS skal henvises for utredning:                     

  • Aktuelle nevrologiske symptomer og eventuelle nevrologiske utfall
  • Sykehistorie
  • MR-bilder av hjerne og ryggmarg
  • Medikamenter 
  • Andre relevante sykdommer

1. Utredning

Diagnosen stilles ved å påvise sykdomsaktivitet som har vært spredt i tid (flere episoder) og sted i hjerne og ryggmarg (forskjellige symptomer), uten at det er holdepunkter for noen annen og mere sannsynlig sykdomsårsak enn MS.

Norsk MS-register og biobank

Sykehistorien får nevrologen rede på gjennom å intervjue deg. Temaet blir selvfølgelig dine aktuelle plager og eventuelle tidligere plager som kan med MS å gjøre. Målet for legen blir å få en klar fremstilling av symptomenes art og utvikling over tid.

Legen vil i løpet av samtalen kunne spørre deg om:

  • din kraft og førlighet i armer og bein
  • om du har balanseproblemer
  • vansker med styringen i armer og/eller bein
  • skjelving
  • kramper
  • synsforstyrrelser
  • om de andre følesansene er intakte i ulike områder av kroppen
  • om hvordan det er med vannlating /avføring og seksualfunksjon
  • om du har problemer med utmattelse, hukommelse og konsentrasjon
  • hvordan det fungerer for deg på jobben og i de daglige gjøremål

Tenk gjennom disse spørsmålene før du møter legen. Det kan gjøre det lettere for deg å svare på spørsmål, og du kan gi mer nøyaktige opplysninger. Det vil i sin tur bidra til at legen lettere finner fram til riktig diagnose og behandling.

Enkeltbehandlinger / undersøkelser som inngår i utredningen

Les meir om MR-undersøking

MR-undersøking

MR er ei forkorting for magnetisk resonans. Under ei MR-undersøking ligg den som vert undersøkt i eit svært sterkt magnetfelt og det blir sendt radiofrekvente signal gjennom kroppen. Desse signala nyttar MR- maskina til å lage digitale bilete. Det er inga form for røntgenstråling med ein MR.

MR vert nytta i undersøkingar der andre diagnostiske metodar er utilstrekkelege eller som supplement til andre metodar. MR-undersøking gir spesielt god framstilling av forandringar i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR framstille sjukdomsforandringar i skjelettet, hjartet, bryst, blodårer, urinvegar og bukorgan, inklusiv tarmsystemet.

  1. Før

    Førebuing heime

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sjukehuset eller tilvisande lege på førehand vite om du har:

    • Pacemaker/ICD, nevrostimulator
    • Er operert i hjerne, auge, øyre eller hjarte
    • Operert metall i kroppen ( til dømes klips på blodkar i hovudet, proteser, splinter, stentar og graft)
    • Tatoveringar
    • Er gravid

    Klokker, høyreapparat, tryggleiksalarm, bank- og kredittkort kan bli øydelagde av magnetfeltet, og må difor ikkje vere med inn i undersøkingsrommet. Metallgjenstandar som briller, kulepennar, nøklar, hårnåler og smykke takast bortfør undersøkinga startar.

    Tannprotesar kan gi forstyrringar i bileta og må takast ut ved undersøking av hovud-/halsområdet.

    Ved undersøkingar av hovudet må ein unngå augesminke, då denne kan innehalde små delar av metall som kanforstyrre bileta.

    Skal du undersøke magen må du vanlegvis faste nokre timar på førehand, elles kan duete og drikke som vanleg.

    Dersom dutek medisinar skal du ta dei på vanleg måte.

    Om du ammar ber vi om at du kontaktar røntgenavdelinga.Dersom du har vondt for å ligge og/eller treng hjelp til å slappe av,må du be fastlegen om smertestillande/avslappande medikament i forkantav undersøkinga.

    Har du klaustrofobi?

    Sjølv med litt klaustrofobi klarer dei aller fleste å gjennomføre undersøkinga. Du kan ringe eller ta kontakt (sjå under for kontaktinformasjon) dersom du trur dette blir eit problem for deg. Vihar ulike måtar vi kan hjelpe deg på.

    Førebuingane varierer ut fråkva som skal undersøkast.

    Informasjon om dette vert gitt i innkallingsbrevet du mottar i posten eller ved avdelinga når time blir avtalt.

    Førebuing på sjukehuset

    I nokre tilfelle må vi sette MR-kontrast i ei blodåre for å få gode bilete.

  2. Under

    Under undersøkinga ligg du på eit bord som blir ført inn iei rørforma maskin som er open i begge endar. Avhengig av kva område på kroppen som skal undersøkast ligg du med hovudet eller beina først.Medan fotograferingaforegår høyrer du ein bankelyd i maskina. Det er viktig å ligge stille mens denne bankinga pågår. Du vil få utdelt øyreproppar ellerøyreklokker som dempar bankelyden, eller du kan høyre på musikk/radio. Ta med eigen CD med musikk om du ønsker det.

    Føler du behov for å ha med pårørande, kan dei sitte inne med deg mens undersøkinga går føre seg.

    Når bileta verttatt går personalet ut av undersøkingsrommet, men vi ser deg gjennom eit vindauge. Du får også ein alarm i handa som du kan bruke for å få kontakt med personalet. Dei kansnakke med deg via ein mikrofon ellerkome inn i undersøkingsrommet.

    Det er viktig at du ligg heilt stille for at kvaliteten på bileta skal bli bra.

    Skal du undersøke bekkenorgana, kan det vere nødvendigå sette ei sprøyte med eit stoff som får tarmen til å slutte årøre seg ei lita stund. Tarmrørsler kan elles gi forstyrringar i bileta.

    Undersøkingstida varierer frå 20 minutt til ein time, avhengig av kva område som skal undersøkast og kor mange bilete ein skal ta.

    Gjer det vondt?

    Undersøkinga gjer ikkje vondt i seg sjølv, men det kan vere vanskeleg å ligge stille. Det er derfor viktig å finne ei stilling som er komfortabel.

    Ved ein del undersøkingar er det nødvendig å gi kontrastvæske i ei blodåre i armen for at organ eller blodårer skal kome godt fram på bileta. Forutan eit stikk i armen, gir dette vanlegvis ikkje noko ubehag.

  3. Etter

    Pasientar som har fåttavslappande medikament bør ikkje køyre bil sjølve.Etter at undersøkinga er ferdig, blir bileta vurdert av ein røntgenlege som lagar ein skrifteleg rapport avkva bileta viser. Bileta ograpporten vert lagra i datasystemet vårt.

    Resultatet av undersøkinga vert sendt til legen somtilviste deg tilMR-undersøkinga innan ei til to veker.

Ver merksam

MR-kontrast gir sjeldan biverknader i form av allergiske reaksjonar. Ein kan oppleve å bli heit under undersøkinga. Dette er ikkje vondt. Denne kjensla gir seg når undersøkinga er over.

MR-undersøking og bruk av kontrastmiddel

For pasientar med sterkt redusert nyrefunksjon kan det oppståalvorlegebiverknader etter bruk av MR- kontrastmiddel. Det blir tatt særlege omsyn til denne pasientgruppa. MR-kontrastmiddel kan ein gider det er nødvendig åpåvise sjukdomtilstandar, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasientar som har kjent nedsett nyrefunksjon skal dettakast nyrefunksjonsprøver før dei verttilviste til MR- undersøking.

Gå til MR-undersøking

Les meir om Spinalpunksjon

Spinalpunksjon

Hjerna og ryggmargen er omgitt av ei væske som blir kalla spinalvæske. Nokre sjukdommar kan gi forandringar i denne væska. Ved ein spinalpunksjon tar vi ei prøve av væska for å undersøke dette.

Vi har ca 150 mililiter spinalvæske, men den blir fort skifta ut. Normalt produserer kroppen ca ein halv liter spinalvæske dagleg. Ved spinalpunksjon tappar vi kun nokre få milliliter.

  1. Før

    Dersom du brukerblodtynnande medikament må undersøkinga eventueltutsettast, eller dosene justerast (ta i tilfelle kontakt med legen din).
    Du kan ete frukost dersom du ikkje har fått anna beskjed.

  2. Under

    Sjølvepunksjonen og tappingatar omtrent 20 - 30 minutt.Du blir bedt om å ligge på sida med ryggen mot legen, i forsterstilling. Av og til kan det vere ein fordel å gjennomføre punksjonen sittande med bøygd rygg. Begge stillingane gjer at opninga mellom ryggtaggane blir større slik at punksjonen blir enklare å gjennomføre.

    Punksjonenblir gjennomførtmed steril teknikk. Det blir bruktsterile hanskar og huda blir desinfisert (”vaska” ) i eit vel handflatestort område rundt punksjonsstaden.Punksjonenblir gjort nedersti korsryggen.

    Du vil merke eit stikk i huda. Nåla blir ført vidare inn 3-5 cm til rommet der væska er. Sjølveryggmargen endar fleire nivå over innstikksstaden, og det er ingen fare for at nåla kjem borti den. Ein sjeldan gong kan nokrenervar mot beina irriterast. Dette merkar du vedsmerter i beina. Det er ikkje farleg, men gi beskjed viss du kjenner det, slik at vi kan korrigere stillinga på nåla.

    Når nålaer på plass dryp væska passivt ut og blir samla oppi nokrerør for analyse. Etter at væska er oppsamlatar vi ut nåla oglegg på ein liten bandasjeover innstikksstaden.

  3. Etter

    Du kan gjerne ligge å kvileein time etter undersøkinga, men det er ikkje vist at sengeleie etter undersøkinga førebygger hovudpine.Du bør unngå anstrengande arbeid som tunge løft, tungt kroppsarbeid og trening det første døgnet etter undersøkinga. Vi anbefaler at du er sjukmeld den dagen du er til undersøking.

    Det kan ta 2-3 veker før vi har alle resultata frå undersøkinga. Prøvesvara blir då sendt tillegen som tilviste deg til undersøkinga. Du får eventuelt time til kontroll på nevrologisk poliklinikk.

    Etterverknader

    Ein etterverknad som kan kome er hovudpine etter punksjonen.Den kjemvanlegvisinnan 1 døgn, oger lokalisert til panna eller bakhovudet. Den gir seg nesten heilt når du liggog kjem raskt tilbake når du står opp. Hovudpinen skuldastein liten lekkasje rundt punksjonsstaden. Dette fører til lågare trykkrundt hjerna og strekk på smertestrukturar.Hovudpina gir seg oftei løpet av 24 timar, og det er i den tida vanleg å prøve smertestillande tablettar. Vi anbefaler då reseptfrie smertestillande som inneheld koffein.

    Dersom smertene ikkje gir seg i løpet av 3 dagar skal du kontakte avdelinga/legensom utførte undersøkinga. Legen vil vurdere omhovudpina skal behandlast ved å sette litt av blodet ditt rundt innstikkstaden (blood patch). Dette vil lodde igjen lekkasjeopninga, og smertene vil gi seg.

    Det er svært sjeldan at det oppstår bløding eller infeksjon etter ein spinalpunksjon. Kontakt lege dersom du får feber etter undersøkinga.

    Nokre kan også kjenneseg stiv og vond i ryggen etter undersøkinga. Dette kan også vare i nokredagar.

Gå til Spinalpunksjon

Les mer om Klinisk nevrologisk undersøkelse

Klinisk nevrologisk undersøkelse

En klinisk nevrologisk undersøkelse er en rekke tester som gjøres for å avdekke funksjonssvikt i det sentrale eller det perifere nervesystemet. En klinisk nevrologisk undersøkelse gjøres ofte på poliklinikk og ved innleggelse på sykehus.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelse, men du bør tenke gjennom din egen sykehistorie og hvilke symptomer du har før du kommer til nevrologen som gjør undersøkelsen.

  2. Under

    Det er ofte ikke nødvendig å gjøre alle testene i oversikten under. Nevrologen vurderer hvilke tester som er aktuelle.

    Nevrologen vil gjøre en serie tester som kan avdekke om du har en nevrologisk skade eller sykdom. Hele den kliniske nevrologiske undersøkelsen varer som regel mellom 10-15 minutter.
    Test av hjernenerver
    Legen vil teste om du ser tydelig, øyets bevegelser, om du har dobbeltsyn og sjekke synsfeltet. Du vil også få testet lukt, smak, hørsel, følsomhet i ansiktet, ansiktets og tungens bevegelighet, og om du snakker utydelig. Legen vurderer også skulderbevegelser og hodedreining.
    Refleksundersøkelse
    Legen slår på armen din med en reflekshammer på tre steder, og to steder på foten, for å sjekke refleksene dine. Han eller hun vil også stryke deg under foten. Hvis stortåen din går opp kan det for eksempel være et tegn på en skade i sentralnervesystemet.
    Hvis det er forskjell mellom refleksene dine på venstre og høyre side av kroppen kan det være tegn på sykdom.
    Følsomhetsundersøkelse
    Under følsomhetsundersøkelsen (sensibilitetsundersøkelsen) tester legen din følsomhet overfor berøring, stikk, temperatur og vibrasjon. Det kan for eksempel hende at du synes berøring er smertefullt, eller at du ikke kjenner berøring på normal måte. Testen viser også om du klarer å skille varm fra kaldt, og om temperatursansen din er svekket.
    Denne delen av undersøkelsen avdekker også om du har ulik følsomhet på høyre eller venstre side av kroppen.
    Balansetesten
    Med lukkede øyne vil legen be deg om å peke på din egen nese og føre hælen din over kneet på motsatt side av kroppen. Du blir også bedt om å løfte armene mens du står med øynene lukket, og å gå på tå og hæl. Balansetesten kan avdekke problemer med lillehjernen.
    Krafttesten
    Nevrologen vil teste hvor mye kraft du klarer å legge i bevegelsene dine, og kan be deg skyve han eller henne vekk fra seg. Det kan til og med hende at du blir bedt om å bryte håndbak med legen for å avdekke om det er forskjell på styrken du har på høyre og venstre side av kroppen.
    Stivhet (spastisitet)
    Du lar legen bevege armer og ben (passiv bevegelse) etter tur for å sjekke om du har stive muskler eller om musklene har motstand mot bevegelsene.

  3. Etter

    Resultatene av den kliniske undersøkelsen brukes som en pekepinn på eventuell videre utredning og behandling. Den kan også indikere at det ikke er noe galt likevel. Undersøkelsen kombineres ofte med CT-undersøkelse eller MR-undersøkelse eller andre nevrologiske tester som EEG og EMG og nevrografi.

Gå til Klinisk nevrologisk undersøkelse

Avdeling
Nevrologisk seksjon
Sted
Haugesund sjukehus
Les meir om Blodprøve

Blodprøve

Ei blodprøve er ei undersøking av blodet for å kartlegge normale og sjukelege forhold i kroppen. Blodprøva kan og brukast for å påvise legemiddel eller giftstoff.

Å ta blodprøve, er å tappe ei lita mengde blod for å undersøke eventuelle endringar i innhaldet til blodet. Ved dei fleste sjukdommar vil blodet, som strøymer gjennom alle organ og vev i kroppen, vise ei rekke endringar. Dette gjeld tal blodceller, utsjånad og/eller konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoff. Med ein enkel analyse kan vi få ein «spegel» av kva som skjer inne i kroppen.

  1. Før

    Førebuingar heime

    Enkelte analysar vert direkte påverka av måltid og/eller kosthald. Det er difor viktig at du følgjer retningslinene frå den som har bestilt (rekvirert) blodprøva. Eventuelle spørsmål om faste eller diett kan rettast til tilvisande lege.

    Barn kan ofte synest at det høyrest vondt og skummelt ut å ta blodprøve. Bioingeniørane på laboratoriet vil gjere det dei kan for at prøvetakinga ikkje skal bli ei negativ oppleving. For at det ikkje skal vere vondt å ta prøve, kan føresette kjøpe bedøvingsplaster eller krem på apoteket på førehand.Plasteret/kremen heiter EMLA. Den må settast på minimum 1 time før og fjernast 10 minutt før prøvetakinga.

    Førebuing på sjukehuset

    Avdelinga sin prøvetakingspoliklinikk tar i mot pasientar frå sjukehuset sine poliklinikkar og sengepostar til prøvetaking i opningstidene. Prøvetaking på pasientar utanom sjukehuset skjer først og fremst hos fastlegen, men vi kan ta imot desse pasientane om prøvetakinga byr på spesielle problem. Du må ta med deg rekvisisjon frå lege dersom dette ikkje er sendt laboratoriet tidlegare. Du treng ikkje bestille time for blodprøvetaking hos våre prøvetakingspoliklinikkar, og du betalar heller ikkje eigendel.

  2. Under

    Gjennomføring

    Den som skal ta prøva spør om namn og 11-sifra fødsel-/personnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetakar har god trening i å ta blodprøver og skal sørgje for at prøvene vert tatt på ein skånsam, effektiv og korrekt måte. Når ei blodprøve skal takast i ei vene, stikk ein nåla inn i ei blodåre som ligg rett under huda di, ofte på innsida av olbogen. For at blodåra skal vere lett å treffe, strammar prøvetakar eit band på overarma, slikblir blodåra ståande litt utspent og er lettare å sjå. Venene påinnsida av olbogen eignar seg godt til blodprøve; dei er passe store og ligg nær hudoverflata. Vener på handryggen ogpå føtenekan og nyttast, men hos pasientar med dårleg sirkulasjon og hos pasientar med diabetes unngår ein å ta blodprøve på føtene. Blod vert tappa i vakuumrøyr som trekk ut det blodet ein treng, ofte i fleire røyr. Toppene på røyra har ulike fargar. Kvar farge viser kva slags stoff røret er tilsett for å hindre at blodet koagulerer. Til vanleg tapper vi 1-5 røyr med blod, alt etter kor mange analyser legen din vil at vi skal gjere. I dei fleste tilfelle er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan vere litt ubehageleg når ein stikk gjennom huda, men det går fort over. Enkelte pasientar kan bli uvel under prøvetakinga. Dersom du veit at dette kan gjelde deg, er det fint om du seier frå til den som skal ta prøva. Lokalbedøvande krem, EMLAkan brukast til barn eller andre som er svært engstelege. Denne bør i så fall smørast på huda 1-2 timar før prøvetakinga (kremen fungerer ikkje ved finger-/hælstikk). Kremen skal fjernast cirka 10 minutt før prøvetakinga.Sjølve blodprøvetakinga tek vanlegvis nokre få minutt. Blodprøva vert som regel tatt i sittande stilling, og dersom det er mogleg, bør du ha vore i ro minst 15 minutt på førehand. På denne måten unngår ein at konsentrasjonen av stor-molekylære bindingar varierer som følgje av variasjonen i blod-volum. Etter at blodprøva er tatt må ein trykke litt på staden der stikket er med ein bomullsdott, slik at det ikkje oppstår blødingar. Enkelte gonger tek ein blodprøva frå ein blodarterie, som oftast på handleddet. Etter slik prøvetaking er det svært viktig å klemme hardt og lenge på stikkstaden for å hindre blødingar.

  3. Etter

    Resultat av undersøkinga

    Resultat på blodprøvene vil bli rapportert til lege/avdeling. Det er ulikt kor lang tid det tek å analysere blodprøvene. Dersom du er innlagd på sjukehuset eller går poliklinisk til lege på sjukehuset, vil prøvesvara vere elektronisk tilgjengeleg like etter analysen er utført. Nokre prøvesvar vil vere ferdig etter nokre minutt, andre etter få timar, seinare same dag eller neste dag. Enkelte prøvesvar kan det ta dagar før svaret føreligg. Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har diverre vanlegvis ikkje høve til å formidle prøvesvar direkte til deg.

Gå til Blodprøve

Det finnes ingen blodprøver som bekrefter diagnosen.

I noen tilfeller gjøres undersøkelse av synsbanene (synsstimuleringstest - visuelt fremkalte responser, VER).

Norsk MS-veileder

Hvor lang tid tar utredningsfasen?

Utredningen kan gjøres i løpet av noen dager, men det kan ta opp mot 10 dager før en har svar på spinalvæskeundersøkelsen.

2. Behandling

Forebyggende behandling kan administreres av pasient eller sykehus avhengig av hvordan medikamentet administreres.

Forebyggende behandling

Ved MS kan attakker og betennelse i hjerne/ryggmarg forebygges med medisiner som påvirker immunapparatet. Disse medisinene har ulik effekt og ulike bivirkninger.

Retningslinjene for slik behandling er nå under revisjon. Dette arbeidet er ledet av Helsedirektoratet.

De forebyggende behandlingene er så langt vist å forebygge varig funksjonssvikt ved attakkpreget MS, men ikke ved progressive MS-former. Derfor blir slik behandling bare gitt ved attakkpreget MS eller ved progressiv MS hvor det fortsatt er attakker eller tegn til aktiv betennelsessykdom.

Man kontrollerer effekten av den forebyggende behandlingen ved pasientens sykdomshistorie,  MR-undersøkelse og klinisk nevrologisk undersøkelse.

Når en har hatt MS-sykdommen i flere år, øker sannsynligheten for at MS-attakkene ikke blir etterfulgt av god bedring, og en kan da få et økende kronisk funksjonstap.

Attakkpreget MS - behandling ved forverring

Ved attakkpreget MS har en episoder med forverring. Forverringen skjer oftest gradvis over dager til få uker, etterfulgt av en bedring over uker og måneder.

Den vanligste behandlingen av et MS-attakk er å bruke et sterkt betennelseshemmende medikament (metylprednisolon). Dette kan gis som tabletter eller intravenøst (i en blodåre) ved en nevrologisk avdeling. Det vurderes om det er tilleggsmomenter (diabetes, tidligere psykiske reaksjoner på kortisonbehandling eller annet) som kan gjøre tablettbehandling med metylprednisolon hjemme utfordrende og vanskelig.

Hvis det ikke er noen spesiell risiko for bivirkninger, kan et MS-attakk behandles med tabletter. Det er lege ved nevrologisk avdeling som må vurdere om behandlingen skal gis intravenøst eller som tabletter. Behandlingsvarighet 5 dager (i enkelte tilfeller kortere). 

Forebyggende behandling vil oftest avsluttes under graviditet.

 

Stamcellebehandling ved MS

Hvis en har blitt behandlet med standard forebyggende MS-behandling, og dette ikke har hatt en god effekt i å stoppe utviklingen av MS-attakker, vil behandlende nevrolog i samarbeid med pasient vurdere annen forebyggende behandling som er mindre grundig/omfattende dokumentert, men som har gitt god effekt i mindre studier.

Dette vil inkludere om det er grunn for å tilby autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon (HSCT).

(Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose)

3. Oppfølging

Oppfølging av personer med MS er todelt; oppfølging av sykdomsaktiviteten og oppfølging/behandling av symptomene som sykdommen gir.

Alle med MS bør innkalles til minst én årlig konsultasjon.

MS-sykepleier

MS-sykepleier har en nøkkelfunksjon i oppfølgingen av pasientene, blant annet med veiledning i bruk av medisiner, håndteringen av bivirkninger av disse og informasjon om hvordan en skal leve med de ulike utfordringer sykdommen gir.

Nasjonal oversikt over MS sykepleier  (Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose)

Informasjonstelefonen for MS

Telefontjenesten er et nasjonalt viktig tilbud til pasienter og pårørende

Informasjonstelefonen for MS (Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose)

Hvor ofte pasienten følges opp vil variere, avhengig av sykdomsforløpet, hvilke behandlinger som brukes og hvor lenge en har brukt behandlingen. Det vil vanligvis gjøres regelmessige kontrollundersøkelser inkludert MR (av hodet/ryggmarg), blodprøver, og eventuelt urinprøver. 

Behandlende nevrolog vil i samarbeid med pasienten måtte vurdere å endre behandlingen ved eventuelle bivirkninger, ved øket risiko for alvorlig bivirkning, eller ved behandlingssvikt i form av ny sykdomsaktivitet observert ved MR-kontrollundersøkelser, og/eller i form av nye MS-attakker.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Nevrologisk seksjon
Besøkstider
mandag 17.00-18.30
Haugesund sjukehus
Besøksadresse
(Google maps)
Karmsundgata 120, 5528 Haugesund
Besøkstider
mandag - søndag 17.00-18.30
Telefon
52732000

Praktisk informasjon

Apotek Haugesund sjukehus

Apoteket ligg i første etasje, like bak resepsjonen.

Opningstider:

Måndag-fredag kl. 8.00-16.30.

Foto og film

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

Kantine og kiosk Haugesund sjukehus

​Kantina i sjette etasje er open for tilsette, pasientar og besøkande. Opningstider:

Måndag - fredag kl. 09.30-15.30. Stengt helger og heilagdagar.

Pasientkantine i fjerde og femte etasje er kun open for pasientar.

Fleire av sengepostane har eigne spiserom med enkel sjølvbetening for inneliggande pasientar. Ta kontakt med di avdeling.

Kva bør du ha med til sjukehusopphaldet?

​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Diverre hender det at tjuveri finn stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede.

Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene ein viktig faktor for å kunne gje god behandling til pasientane.

Minibank Haugesund

​Det er ikkje minibank ved sjukehuset. Narvesen i første etasje har bankterminal med moglegheit for uttak av pengar ved kjøp. Det er bank og minibank i Haugesund sentrum.

Parkering Haugesund sjukehus

​Parkeringshuset nord for sjukehuset er reservert pasientar og besøkande. Alle må ha billett frå parkeringsautomat eller parkeringsløyve synleg i frontruta.

Reserverte plassar for HC-parkering like utanfor hovudinngangen.

Det er reserverte plassar blodgivarar, dialyse, behandlingshjelpemidler og enkelte øyeblikkeleg hjelp-plassar. Ta kontakt med aktuell avdeling for meir informasjon om dette.

Trådlaust nett/WiFi

Slik gjer du:

1. Vel nettverket gjest.ihelse.net på din PC, mobil eller nettbrett
2. Opne nettlesaren, skriv inn telefonnummer og godta vilkåra
3. Brukar og passord blir sendt til deg på SMS, og er gyldig i 24 dagar
4. Opne nettlesaren igjen og logg på. 

Bruk av trådlaust nett er gratis.
 
Innlogging er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket og er same type løysing som er på flyplassar og​ hotell.

Om du ikkje finn nettv​erket:

Ikkje alle sjukehus i Helse Fonna har trådlaust nett tilgjengeleg, men arbeidet med å byggje dette ut er i gong.

God surfing.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.
Sist oppdatert 03.05.2018