HELSENORGE
Velg språk
Lunge dagpost

Lungekreft

Det finnes to hovedtyper av lungekreft: ikke-småcellet og småcellet. Inndelingen og valg av behandling blir basert på utseendet og vekstmønsteret til svulstene. 



Innledning



Henvisning og vurdering

Når lege har begrunnet mistanke om kreft henvises du til pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Diagnoseveileder ved lungekreft, Helsedirektoratet.                            

Utredning

Varighet på utredning: Inntil 3 uker
Ansvaret for utredning og behandling av lungekreft er et samarbeid mellom flere klinikker og avdelinger. 
I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke, og eventuelt hvilken type kreft du har.
Som regel tar vi først en CT-røntgen av lunger, lever og binyrer. Ved mistanke om kreft gjør vi ofte en bronkoskopi, en undersøkelse hvor de sentrale luftveiene (luftrøret og bronkier) undersøkes ved hjelp av en bevegelig slange med kamera festet i tuppen. Under en bronkoskopi kan vi også ta en vevsprøve av eventuelle svulster. Andre undersøkelser kan også være aktuelle på dette tidspunktet.
Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne stille en diagnose og avklare om du har kreft eller ikke. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Les meir om
Behandlinga eller undersøkinga gjerast fleire stader
Les meir om Bronkoskopi

Bronkoskopi

Bronkoskopi er ei undersøking dei nedre luftvegane. Det blir brukt ein bøyeleg slange med videokamera, eit bronkoskop. Undersøkinga medfører ingen smerter, men noken kan oppleve det som litt ubehageleg.

Ved bronkoskopi kan vi sjå luftvegane innanfrå, ta bakteriologiske prøver, fjerne framandlekamar, sjå etter tekn til lungekreft, eller behandle svulstar og tronge parti.

Vi fører bronkoskopet gjennom nase eller munn og ned i lungene. Via bronkoskopet kan legen ta prøver av slimhinner og vev i lungene. I tillegg kan vi ta prøver av lymfeknutar langs pusterøra. Nokre ganger bruker vi eit spesiallaga bronkoskop med ultralyd (kalla EBUS = endobronchial ultrasound).

Undersøkinga blir vanlegvis utført med lokalbedøving og beroligande medisin.

  1. Før

    Du skal vere fastande i minst 4 timar før undersøkinga. Nokre kan faste lengre, følg beskjeden du får frå avdelinga via telefon eller brev.

    Før undersøkinga får du lokalbedøving som vi sprayar i svelget ditt. Du får også lagt inn eit plastkateter i ei blodåre. Gjennom det får du medikament som verkar avslappande, hostedempande og smertestillande.

    Faste medisinar

    Dersom du bruker blodfortynnande medisinar, må du gi beskjed til avdelinga i god tid før undersøkinga. Avdelinga vil gi beskjed om du må slutte å ta medisinane i ein periode før undersøkinga.

    Du kan ta dine faste medisinar som vanleg med ein liten slurk med vatn. Du kan også ta inhalasjonsmedisinane dine om du brukar det.

  2. Under

    Under sjølve undersøkinga ligg du vanlegvis på ryggen i ein seng/på ein benk. Du får avslappande medisin før undersøkinga startar. På fingeren får du ei lita klemme som måler surstoffinnhaldet i blodet ditt. Om surstoffinnhaldet i blodet går ned under undersøkinga, vil du få tilført ekstra surstoff gjennom ein slange i nasen.

    Når legen fører skopet ned gjennom halsen, vil slimhinnen bli bedøvd med lokalbedøving via ein liten kanal i bronkoskopet. Dette kan føre til forbigåande hoste.

    Under sjølve undersøkinga vil legen kunne inspisere slimhinnene i dei største og mellomste luftvegane. Her kan ein ta vevs- og celleprøver for vidare undersøking. Prøvetakinga medfører ingen smerter.

  3. Etter

    Etter undersøkinga skal du fortsette å faste i minst 2-3 timar og ta det med ro.

    Du kan reise heim same dag som undersøkinga er utført, men du må sørge for at du har transport. Du får medisinar som gjer at du ikkje skal køyre bil den dagen du blir undersøkt.

    Etter undersøkinga får du ein legetime ved avdelinga for svar på prøvene. Svara føreligg vanlegvis etter 4-7 dagar. Du vil også få informasjon om tilstanden din, og plan for eventuell vidare utgreiing eller behandling.

Ver merksam

  • Hoste kan forekomme relativt hyppig.
  • Enkelte kan oppleve eit trykk eller kjenne sårheit, men denne er kortvarig.
  • Ein kan oppleve ulik grad av tung pust under undersøkinga, men det følger vi godt med på undervegs.
  • Dersom vi har tatt prøver kan det kome litt friskt blod i spyttet, men dette er heilt ufarleg. Større blødingar kan forekomme, men det er svært sjeldan. Hvis det stadig kjem friskt blod i spyttet etter heimkomst, må du ta kontakt med sjukehuset igjen.
  • Nokre kan få temperaturstigning etter undersøkinga. Denne er vanlegvis forbigåande. Om den ikkje gir seg eller allmentilstanden er påverka, kan det skuldast infeksjon. Ta kontakt med lege dersom feberen ikkje gir seg.
  • Ein sjeldan gong kan det forekomme skade på luftrøyret og lungene ved ein bronkoskopi. Dersom det blir tatt prøver langt ute i lunga kan det ein sjeldan gong oppstå hol i lunga, slik at det blir ein lekkasje. Dette kan krevje behandling som fjerner luft frå lungesekken.

Gå til Bronkoskopi

Dersom det skulle vise seg at du har lungekreft, jobber vi videre med å:
  • finne ut hvilken type lungekreft du har
  • avklare hvor utbredt kreftsykdommen er og om den har spredt seg til andre steder i kroppen
  • avklare din generelle helsetilstand
  • gi en anbefaling om behandling

Aktivitet etter undersøkelse

Etter undersøkelsene kan du gå tilbake til normal aktivitet og du kan være i arbeid om du ønsker det.

Sykemelding

Det er vanligvis ikke behov for sykmelding i etterkant av undersøkelsene, men noen kan være redusert av andre grunner. Snakk med legen din hvis du ikke føler deg i stand til å jobbe.

Resultat av utredning og videre plan

Noen dager etter undersøkelsene vil du få en ny time ved lungeavdelingen for informasjon om diagnose og behandling. I mellomtiden har legene gjort en tverrfaglig vurdering av tilstanden din og kommet fram til en behandlingsanbefaling.
Det kan være vanskelig å få med seg all informasjonen som blir gitt, og huske å spørre om alt du lurer på. Det er derfor en fordel om du tar med en pårørende eller bekjent til dette møtet.


​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​



Behandling

Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har. 
Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?

Det er tre hovedtyper behandling mot lungekreft: Kirurgi (operasjon), strålebehandling eller medikamentell behandling. Behandlingen gis enten alene eller i ulike kombinasjoner, i henhold til nasjonalt handlingsprogram.

Når du, sammen med behandlerne dine, har besluttet hvilken behandling som passer best for deg, får du utfyllende informasjon om behandlingen, hvilke forberedelser som anbefales, mulige bivirkninger og tiden etter behandling. Du har anledning til å ta med deg pårørende når du får informasjonen.
Les meir om Strålebehandling

Strålebehandling

Strålebehandling bruker vi både for å kurere kreftsjukdom, som lindrande behandling, og for å førebygge utvikling av sjukdomen. Strålebehandling blir gitt så målretta som mogleg for å gjere minst mogeleg skade på friskt vev. 

Helse Fonna har ikke lokalt tilbud om strålebehandling. Når du er pasient hos oss, foregår derfor strålebehandlingen som regel ved Helse Bergen Haukeland universitetssjukehus. For pasienter som har vært til undersøkelse/screening i det nasjonale Mammografiprogrammet, vil strålebehandlingen som regel skje ved Stavanger universitetssjukehus. Du vil få informasjon om hva som gjelder for deg.

Informasjon om strålebehandling hos Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus

Informasjon om strålebehandling hos Helse Stavanger, Stavanger universitetssjukehus

  1. Før

    All strålebehandling er individuelt tilpassa. For at vi skal kunne planlegge og gjennomføre behandlinga, krev det at vi har eit godt tverrfagleg samarbeid av eit fagteam som består av legar, medisinske fysikarar og stråleterapeutar. Legane vurderer sjukdomsbiletet og avgjer kva område som skal behandlast og kor høg stråledose vi skal gi. Talet på behandlingar (fraksjonar) varierer avhengig av svulsttype, størrelse, lokalisasjon og hensikta med behandlinga. Medisinske fysikarar og stråleterapeutar planlegg og kvalitetssikrar behandlinga.

    Vi tar vanlegvis CT-bilete av den delen av kroppen vi skal behandle. CT-bileta blir brukt til å lage eit individuelt tilpassa behandlingsopplegg som vi kallar doseplan. Nokre skal ha intravenøst røntgenkontrastmiddel (dvs. røntgenkontrastmiddel satt inn i ein blodåre) ved CT-undersøkinga. På CT vil det bli teikna med tusj på huda di og ofte tatoverer vi også på små hjelpemerke. Dette gjer vi for å kunne kontrollere at du ligg på same måte ved kvar behandling. CT-undersøkinga blir utført på stråleterapiavdelinga.

  2. Under

    Sjølve strålebehandlinga startar som regel i løpet av veka etter CT-undersøkinga, og blir utført av stråleterapeutar ved eit behandlingsapparat. Ved første behandlinga får du grundig informasjon, og du får utlevert ei liste over datoar og tidspunkt for resten av den planlagte behandlinga.

    Behandlinga gir ein vanlegvis dagleg måndag til fredag. Kvar behandling tar cirka 10 - 30 minutt, men sjølve strålinga varer berre i eit par minutt og er heilt smertefri.

  3. Etter

    Dersom du ikkje er innlagt på sjukehuset i behandlingsperioden får du jamleg oppfølging og kontroll hos lege og sjukepleiar på poliklinikken.

    Strålebehandlinga kan gi ulike biverknader. Kva slags biverknader og graden av desse kjem an på stråledose, kva område på kroppen som blir behandla og størrelsen på strålefeltet. Helsepersonell gir deg grundig informasjon om behandlinga og kva slags biverknader du kan forvente, samt tiltak mot desse.

Gå til Strålebehandling

Medikamentell kreftbehandling

Medikamentell kreftbehandling har til hensikt å gi best mulig sykdomskontroll. Noen ganger blir den gitt som tilleggsbehandling (for eksempel etter kirurgi), noen ganger samtidig med annen behandling (for eksempel strålebehandling), og noen ganger som hovedbehandling. Tradisjonelt har dette blitt kalt «cellegift», men de siste årene har det kommet flere andre typer behandling som kan gi bedre sykdomskontroll og ofte mildere bivirkninger enn cellegift. Mange av de nye typene behandling blir omtalt med samlebetegnelsen «immunterapi». 
Les meir om Cellegiftbehandling

Cellegiftbehandling

Cellegift, også kalla kjemoterapi eller cytostatika, er medisinar som brukast for å behandle sjølve kreftsjukdommen. Cellegift øydelegg kreftcellene. Også friske celler blir skada, derfor opplever mange ulike biverknadar av cellegift.

Målet med cellegiftbehandlinga avheng av sjukdommens stadium:

  • Kurativ behandling har som mål å kurere sjukdommen
  • Livsforlengande behandling har som mål å forlenge livet
  • Symptomlindrande behandling har som mål å lindre plagsame symptom
Kor lenge og kor mykje vi skal behandle sjølve kreftsjukdommen, er ofte ei vurdering. Dine ønske og kunnskap om sjukdommen er vesentleg å ta omsyn til. Allmenntilstanden din har stor betydning for kva behandling du bør få. Nokre gangar må vi starte behandlinga for å sjå korleis den virker på deg og kreftsjukdommen. Informasjon frå deg og dine pårørande, samt dialog mellom deg og legen, er avgjerande når vi skal planlegge, starte og avslutte den vidare behandlinga. Du får informasjon om kva som er hensikta med behandlinga som blir tilbydd.

  1. Før

    Før kuren startar må du ta blodprøvar. Dette gjer du oftast same dag eller dagen før. Ved enkelte typar cellegiftkurar skal du også ta EKG før første kur.

    Vi anbefaler å ete eit lett måltid før cellegiftbehandlinga.

  2. Under

    Vanlegvis får ein cellegiftkurane intravenøst, det vil seie gjennom ei blodåre. Ved utvalte kreftsjukdommar kan cellegift også setjast direkte i urinblæra eller i ryggmargsholrommet. Cellegift som tablettar eller kapslar svelgast heile med rikeleg drikke. Varigheita av ei cellegiftbehandling kan variere frå nokre minutt til fleire dagar. Intervallet mellom kurane er vanlegvis ei til fire veker.

    Ein cellegiftkur kan bestå av ulike typar cellegift som ein får fortløpande etter kvarandre. Nokre kurar krev innlegging på sengepost, men ofte kan ein få ein slik kur på poliklinikkane.

  3. Etter

    I samband med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene, fordi nedbrytingsprodukta blir skylt ut gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjeld særleg det første døgnet etter avslutta kur. Her følger nokre generelle råd:

    • Vask hendene godt med varmt vatn og såpe etter toalettbesøk

    • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vatn og såpe

    • Kast bind og bleier i ein eigen plastpose

    • Vask klede og sengeklede som blir tilsølt med ein gong

    • Ved seksuell kontakt bør ein bruke kondom

    Ved å følge desse forholdsreglane kan du trygt vere i lag med andre akkurat som før – også barn og gravide. Nærkontakt med personar som har symptom på infeksjonssjukdom bør ein derimot unngå.

    Ernæring under cellegiftbehandling

    Behandling med cellegift kan gi dårleg matlyst. Dersom du har vedvarande nedsett matlyst over fleire dagar er det viktig at du kontaktar sjukepleiaren din eller ein annan kontaktperson på sjukehuset. Det er viktig at du drikk godt, minimum to liter væske dagleg. Dette fordi mange cellegifttypar og deira nedbrytingsprodukt blir skylt ut med urinen. Rikeleg inntak av væske kan òg førebygge kvalme.

    Energirike drikker og vatn er bra. Når det gjeld mat, er det ofte lettare å få i seg kald enn varm mat, salt mat i staden for søt mat og flytande i staden for fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røykalaks eller tomatsuppe smake godt.

    Det kan også vere lurt å spe på med næringsrike mellommåltid, som ost, tørka frukt, nøtter og næringsrik drikke. Det finst ulike typar næringsdrikke som du kan få på resept eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsetje næringspulver i matlaginga. Sjå også eigne brosjyrar for meir informasjon om ernæring.Forsøk å lage appetittvekkande og innbydande måltid, men ver oppmerksam på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smakar annleis enn før.

    Biverknader og komplikasjonar

    Cellegiftbehandling gir ofte fleire biverknader fordi behandlinga også påverkar dei normale cellene i kroppen. Intensiteten og varigheita av biverknadene avheng av type cellegiftkur og varierer frå person til person.

    Auka risiko for infeksjonar

    Dei fleste cellegiftkurane gir nedsett beinmargsproduksjon av raude og kvite blodlekamar (celler), samt blodplater. Talet på kvite blodlekamar minkar etter behandlinga. Dette oppstår oftast fem til 15 dagar etter kuren og er avhengig av kva slags kur du har fått. I denne fasen er ein ekstra utsett for infeksjonar. Unngå difor nærkontakt med menneske som tydeleg har symptom og teikn på infeksjon. Cellegiftbehandlinga kan redusere nivået av blodplater, som kan medføre auka blødingsfare. Etter langvarig behandling kan også produksjonen av raude blodlekamar bli redusert, og blodoverføring kan vere aktuelt.

    Alle desse biverknadene som påverkar beinmargen er forbigåande og det er ingen praktiske ting du kan gjere for å betre denne tilstanden. I utvalte tilfelle er det aktuelt å gi medisinar som stimulerer produksjonen av kvite blodceller.

    Kvalme og brekningar

    Fleire cellegiftkurar kan gi kvalme og brekningar. Ubehaget kjem ofte nokre timar etter avslutta behandling og kan vare i eitt til fire døgn etter siste behandlingsdag. Dei siste åra har vi fått veldig effektive kvalmestillande medikament mot kvalme som skuldast cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikament som er føreskrive av legen din på sjukehuset. Psykiske faktorar som stress og angst kan også påverke opplevinga av kvalme. Berre tanken på neste kur kan vere nok til å utløyse brekningar hos enkelte.

    Slappheit

    Slappheit er ein vanleg biverknad av cellegiftbehandling dei første eitt til tre døgna. Slappheita går gradvis over dei neste dagane.

    Håravfall

    Nokre cellegiftkurar kan føre til at ein heilt eller delvis misser håret på hovudet og at kroppshår blir tynna ut. Dette skjer vanlegvis etter ein til to kurar. Håret kjem gradvis tilbake etter avslutta behandling. Trygdekontoret gir økonomisk støtte til parykk og hovudplagg når pasienten har attest frå lege.

    Smerter

    Nokre få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår ein irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan skade normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kjem utanfor blodåra.

    Feber

    Enkelte cellegiftkurar gir feber nokre timar etter behandlinga. Dette er ein normal reaksjon, og er ikkje farleg. Det er på den andre side svært viktig å vere oppmerksam på feber som oppstår mellom kurane, då dette kan vere det første teiknet på ein livstruande infeksjon. Ved feber over 38 gradar mellom kurane må lege kontaktast med ein gong.

    Skade på slimhinner

    Fleire cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmar, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Betennelse i munnslimhinna kan gi smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsett matlyst. Sår i magesekk og tynntarmens slimhinner kan oppstå. Sårheit i blæreslimhinna kan medføre svie ved urinering, samt hyppig vasslating, og sårheit i skjeden kan gi smerter ved samleie. Det er vanleg at såra lækjer seg sjølve etter nokre dagar og i god tid før påfølgande cellegiftbehandling.

    Påverknad av kjønnskjertlar

    Under behandlinga kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stoppe heilt opp. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka eitt år etter behandling er avslutta, på grunn av risiko for skadar på eggcellene under behandlinga.

    Produksjon av sædceller hos menn blir påverka og dette gjer at befruktningsevna kan bli nedsett. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skada sædceller til partnaren. Graden og varigheita av nedsett befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder. Dess yngre ein er, dess betre er sjansen for å bevare befruktningsevna.

    Skade på nervar

    Det kan oppstå forbigåande skade på små nerveforgreningar, som kan gi ei kjensle av at tær og fingertuppar dovnar bort og er kalde. Slike bivirkverknader forsvinn vanlegvis innan nokre veker til månader etter avslutta behandling. I nokre tilfellar vil du måtte stoppe eller endre på cellegiftsbehandlinga for å unngå varige plagar.

Ver merksam

  • Når du er under cellegiftbehandling kan du vere ekstra utsett for infeksjonar. Unngå derfor nærkontakt med menneske som openbart har symptom og teikn på infeksjonar.
  • Ved feber over 38 grader mellom cellegiftkurane må du kontakte lege umiddelbart.

Gå til Cellegiftbehandling

Lindrende behandling

Ved langtkommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det en rekke muligheter for både livsforlengende behandling og tiltak som kan forebygge og lindre symptomer/plager. En del pasienter med kreft som har spredt seg, kan leve godt i lang tid, og noen dør av helt andre årsaker.

Oppfølging

Etter operasjon

Hvis du har blitt operert for lungekreft, vil du bli innkalt til kontroll fire til seks uker etter operasjonen. Innen den tid vil det også være klart om vi anbefaler tilleggsbehandling. Ved kontrollene blir du undersøkt av lege, og vi tar ofte CT-undersøkelse på forhånd.

Etter strålebehandling

Du vil gå til ukentlige kontroller hos lege eller sykepleier gjennom strålebehandlingsperioden for å fange opp eventuelle bivirkninger. Toleransen for strålebehandling varierer veldig fra person til person, og det er viktig at du tar kontakt med avdelingen dersom du opplever ubehag under eller etter behandlingen. Noen bivirkninger kan forverres de første dagene og ukene etter at behandlingen er avsluttet.

Etter medikamentell behandling

Under behandling vil vi med jevne mellomrom gjøre CT-undersøkelser for å undersøke om behandlingen har effekt eller om du har fått tilbakefall av sykdommen. Resultatene av disse undersøkelsene får du ved konsultasjon hos lege.
Hvorvidt du kan være i arbeid avhenger av formen din og vurderes under konsultasjoner med lege.
Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.

Les meir om Rehabilitering og mestring ved kreftsjukdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsjukdom

Kreftsjukdom kan påverke livssituasjonen på mange måtar; fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og meistring av sjukdommen heilt frå sjukdomsstart og starten av behandlinga. Målet er å fungere og leve med eller etter kreftsjukdom, med så god livskvalitet som mogleg.

Det finst ei rekke tilbod som kan vere ein hjelp til å kome tilbake til kvardagen under og etter kreftsjukdom, blant anna rådgiving, fysioterapi, sexologisk rådgiving, opptrening og kurs.

  1. Før

    Dersom nokon av tilboda krev førebuing vil du få beskjed om det.

  2. Under

    Lista nedanfor er ei oversikt over rehabiliteringstilbod som kan vere aktuell der du bur. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sjukehus for å finne ut kva som er tilgjengeleg der du bur og/eller behandlast.

    Ergoterapi

    Har du behov for tilrettelegging heime og/eller tekniske hjelpemidlar som følge av sjukdommen, kan du få hjelp av ein ergoterapeut. Ergoterapeuten hjelper med å finne ut kva du treng, søke om tekniske hjelpemidlar, og formidling av kontakt med lokalt hjelpeapparat.

    Ernæring

    Eit sunt og variert kosthold er viktig gjennom heile livet for at kroppen skal få i seg dei næringsstoffa den trenger. Ved kreftsjukdom og -behandling aukar ofte behovet for næringsstoff, samtidig som appetitten reduserast. Dette kan gjer det vanskeleg å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjon, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktare.

    Om du ikkje klarar å få i deg nok mat, kan legen din tilvise deg til ein klinisk ernæringsfysiolog. Ein klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sjukdom. Hun/han tilpassar ernæringsbehandlinga til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å tilføre næringsstoff og tilpasse konsistensen på maten, auke tal av måltid, eller supplere med næringsdrikkar, sondeernæring og intravenøs ernæring.

    Nokre pasientgrupper blir automatisk tilvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sjukdommen og behandlinga medfører utfordringar med maten, ut frå tidlegare erfaringar.

    Fysioterapi, opptrening og behandling

    Hensikta med fysioterapi er å hjelpe pasientar med å meistre fysiske funksjonar, samt å motverke komplikasjonar og seineffektar av kreftsjukdom og/eller behandling.

    Lungefysioterapi er ein viktig del av behandlingstilbodet. Hensikta med behandlinga er å førebygg lungekomplikasjonar etter operasjon og å behandle allereie oppståtte lungeproblem. Fysioterapibehandlinga starter på intensivavdelingane eller på sengepostane, og følgast opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.

    Fysioterapeutane behandlar først og fremst pasientar som er innlagd på sjukehuset. Dei samarbeida tett med legar og sjukepleiarar og følger opp pasientane under heile sjukehusopphaldet dersom det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter tilvising frå lege.

    Lærings-og meistringskurs

    Mange sjukehus tilbyr lærings- og meistringskurs til kreftpasientar og deira pårørande. Dette er tilbod til pasientar og pårørande som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sjukdom og behandling. Hensikta er at du får kunnskap nok til å kunne vere med i eigen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta sjølvstendige val.

    Kursane gir informasjon om sjukdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å meistre sjukdom og fremme eiga helse. Du vil møte pasientar og pårørande som er i same situasjon, og du får moglegheit til å dele refleksjonar og erfaringar.

    Psykiatrisk behandling og støttebehandling

    Alvorleg og langvarig sjukdom kan vere ein stor påkjenning. Mange vil oppleve stressande symptom i kvardagen, og nokon vil kunne utvikle angst og depressive symptom. Fleire får også symptom som fører til nedsett funksjon i kvardagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulik grad av angst- og depresjonslidingar.

    Psykiatrisk behandling

    Angst og depresjon kan betrast ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Nokon vil i tillegg ha nytte av medikamentell behandling. Psykiatrar, psykologar og psykiatrisk sjukepleiar ved mange av dei store sjukehusa arbeider tett samen om å behandle angst og depressive lidingar hos kreftpasientar.

    Støttesamtaler

    Mange kan oppleve generelle stressande symptom i kvardagen. Då kan det vere nyttig med støttesamtalar om tankar og følelsar sjukdom kan føre med seg, og om endringar i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sjukepleiar og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomane kan i tillegg gi rettleiing om økonomi og rettar.

    Dersom du trur du kan ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller at du har behov for støttesamtalar, må du snakke med din kontaktsjukepleiar eller behandlande lege som kan tilvise deg.

    Pusteromma

    Eit pusterom er eit trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpassa fysisk aktivitet til kreftpasientar under og etter behandling. Det er også ein møteplass og sosial arena for pasientar i same situasjon. Dei tilsette på pusteromma har spesialkompetanse innan fysisk aktivitet og kreft.

    Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. kvart pusterom har eigne timeplanar og opningstider.

    Ved å klikke på lenka nedanfor kan du få ein oversikt over kva av landets sjukehus som har pusterom, og meir detaljert informasjon om kva som blir tilbudd hos usterommea.

    Les meir om pusterommas tilbod

    Raskare tilbake - fysisk og psykisk rehabilitering etter kreftbehandling

    Mange sjukehus tilbyr fleire rehabiliteringstilbod for kreftpasientar innafor raskare tilbake-ordninga. Raskare tilbake-ordninga kan omfatte helsehjelp til pasientar som har sjukepengerettigheitar (dvs. som er sjukmeldt eller står i fare for å bli sjukmeldt). Formålet med helsehjelpen er at man raskare skal bli i stand til å gå tilbake til arbeidet sitt, eller unngå sjukmelding.

    Ta kontakt med fastlegen dine eller sjukehuset der du bur/behandlast for å finne ut om det finst eit raskare tilbake-tilbod der du bur.

    Sexologisk rådgiving

    Kreftsjukdom og kreftbehandling kan påverke sexlivet. Dette kan ha ulike årsakar, blant anna hormonendringar, nerveskader, seineffektar etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmatting) og endra kroppsbilde.

    Mange av dei store sjukehusa tilbyr sexologisk rådgiving av ein erfaren kreftsjukepleiar som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knytt til ereksjonsproblem, manglande sexlyst, smerter ved samleie, endra sjølvbilete, eller råd om korleis du og din partnar kan snakke samen om desse utfordringane. Du kan kome aleine eller samen med partnar.

    Dersom dette er eit tilbod du trur du kunne ha nytte av, må du snakke med legen din som kan tilvise deg til sexologisk rådgiving.

    Trening

    Er du, eller har vert ramma av kreft, kan det vere veldig motiverande og helsefremmande å delta på trening spesielt tilrettelagt for kreftramma. Mange kommunar har eigne treningstilbod til kreftpasientar. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finne ut om det finst eit slikt tilbod der du bur eller behandlast.

    Vardesentra

    Vardesentra er opne for alle som er, eller har vært, rørt av kreft. Sentra, som drives av dei største sjukehusa og Kreftforeininga i fellesskap, tilbyr både individuell samtale og eit stort utval av aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasientar møte og snakke med andre i same situasjon. Målet er å bidra til at kreftramma får et aktivt kvardagsliv med eller etter kreftsjukdom eller behandling.

    Les meir om Vardesentra

    Økonomi og rettar (sosionomtenester)

    Alvorleg og langvarig sjukdom kan påverke livssituasjonen på mange områder i livet. Nokon kan også oppleve praktiske utfordringar knytt til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bustad eller heimesituasjon.

    Sosionomar knytt til sjukehusa kan hjelpe deg med å meistre desse endringane og gi råd og rettleiing om kva ordningar som passer for deg og kva rettigheter du har. Sosionomane kan også gi tilbod om støttesamtalar.

    Dersom du ønsker å snakke med ein sosionom, kan du be din behandlande lege eller kontaktsjukepleiar om å tilvise deg.

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsjukdom

Etter at behandlingen er fullført blir du fulgt opp etter nasjonale retningslinjer

Handlingsplan lungekreft (pdf), Helsedirektoratet Pakkeforløp lungekreft (pdf), HelsedirektoratetHandlingsplan palliativ behandling (pdf), Helsedirektoratet

Pasientorganisasjoner og tilbud

Kreftforeningen Lungekreftforeningen Vardesenteret Pusterommet - Aktiv mot kreft

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek Haugesund sjukehus

Apoteket ligg i første etasje, like bak resepsjonen.

Opningstider:

Måndag-fredag kl. 08.00-16.30.

Foto og film

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

Kantine og kiosk Haugesund sjukehus

​Kantina i  6.etasje er open for tilsette, pasientar og besøkande.

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 09.30-15.30. Stengt helger og heilagdagar.

Pasientkantine i 4-og 5.etasje er kun open for pasientar.

Fleire av sengepostane har eigne spiserom med enkel sjølvbetening for inneliggande pasientar. Ta kontakt med di avdeling.

Det ligg ein Narvesen kiosk i 1.etasje

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 06.30-21.00
Laurdag: 9.00-20.00
Søndag: 10.00-20.00 




Kva bør du ha med til sjukehusopphaldet?

​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Diverre hender det at tjuveri finn stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede.

Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene ein viktig faktor for å kunne gje god behandling til pasientane.

Minibank Haugesund

​Det er ikkje minibank ved sjukehuset. Narvesen i første etasje har bankterminal med moglegheit for uttak av pengar ved kjøp. Det er bank og minibank i Haugesund sentrum.

Parkering

Parkeringshuset nord for sjukehuset er reservert pasientar og besøkande. Alle må betale for parkering. Dette gjer du på p-automatane enten med kort eller kontanter. I tillegg kan du benytte EasyPark appen.

Parkeringshuset har 3 ladeuttak.

Reserverte plassar for HC-parkering er utanfor hovudinngangen. Hugs å legge parkeringsbeviset godt synleg i frontruta.

Det er reserverte plassar for blodgivarar og dialysepasientar utanfor inngang C som ligg ut mot Karmsundsgata. Du vil få utlevert parkeringsbevis frå avdelingen dersom du har rett til å bruke dessa plassane.

Det er Haugesund Parkering Drift as som har oppfølging av parkeringshuset og parkeringane foran hovudinngangen. Eventuelle klager på p-avgift meldast til dei. Dette finn du også informasjon om på  p-automatane. 

Pris for å parkere på sjukehus i Helse Fonna er 25 kroner i timen. Makspris for eit døgn er 155 kroner.​


Trådlaust nett/WiFi

Slik gjer du:

1. Vel nettverket gjest.ihelse.net på din PC, mobil eller nettbrett
2. Opne nettlesaren og godta vilkår for bruk 

Bruk av trådlaust nett er gratis.
 
Innlogging er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket og er same type løysing som er på flyplassar og​ hotell.

God surfing.

Sist oppdatert 12.09.2022
Fann du det du leita etter?