Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Lungekreft
Det finst to hovudtypar av lungekreft: ikkje-småcella og småcella. Inndelinga og valg av behandling er basert på utsjånaden og vekstmønsteret svulstane.
Lungekreft er en av de vanligste kreftformene i Norge. Pustevansker, hoste, heshet og pipelyder kan være symptom på lungekreft.
Når fastlegen har grunngitt mistanke om kreft, blir du tilvist direkte til eit pakkeforløp for kreft. Eit pakkeforløp er eit standardisert pasientforløp som beskriv organiseringa av utgreiing og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørande samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.
Ansvaret for utgreiing og behandling av lungekreft er et samarbeid mellom fleire klinikkar og avdelingar.
I løpet av utgreiinga blir det gjort undersøkingar av deg for å avklare om du har kreft eller ikkje, og eventuelt kva type kreft du har.
Som regel tar vi først ein CT-røntgen av lunger, lever og binyrar. Ved mistanke om kreft vil det ofte bli gjort ei bronkoskopi, ein undersøking kor dei sentrale luftveiane (luftrøyr og bronkiar) blir undersøkt ved hjelp av ein bevegeleg slange med kamera festa i tuppen. Da tar vi også celleprøver for å stille diagnosen. Det kan også vere aktuelt med andre undersøkingar.
Når resultata frå undersøkingane og prøvene er klare, vil vi som oftast kunne avklare om du har kreft eller ikkje. Dersom du ikkje har kreft, avsluttar vi pakkeforløpet.
finne ut om svulsten har spreidd seg til andre stader i kroppen
avklare din helsetilstand
gje ein anbefaling om behandling
Etter første undersøking skal du vere i normal aktivitet, og du kan vere i arbeid.
Sjukemelding
Det er vanlegvis ikkje behov for sjukemelding i etterkant av undersøkingane, men nokre kan vere redusert av andre grunnar. Snakk med legen din dersom du ikkje kjenner deg i stand til å jobbe.
Nokre dagar etter undersøkinga av lungene vil du få ein ny time ved lungeavdelinga for informasjon om diagnose og behandling. I mellomtida har legane hatt ei tverrfagleg vurdering av tilstanden din og komme fram til ei behandlingsanbefaling.
Det kan vere vanskelig å få med seg all informasjonen som du får, og hugse å spørre om alt du lurer på. Du vil derfor bli oppfordra til å ta med deg pårørande til dette møtet.
Pakkeforløp heim
Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Ansvaret for utgreiing og behandling av lungekreft er et samarbeid mellom fleire klinikkar og avdelingar.
I løpet av utgreiinga blir det gjort undersøkingar av deg for å avklare om du har kreft eller ikkje, og eventuelt kva type kreft du har.
Som regel tar vi først ein CT-røntgen av lunger, lever og binyrar. Ved mistanke om kreft vil det ofte bli gjort ei bronkoskopi, ein undersøking kor dei sentrale luftveiane (luftrøyr og bronkiar) blir undersøkt ved hjelp av ein bevegeleg slange med kamera festa i tuppen. Da tar vi også celleprøver for å stille diagnosen. Det kan også vere aktuelt med andre undersøkingar.
Når resultata frå undersøkingane og prøvene er klare, vil vi som oftast kunne avklare om du har kreft eller ikkje. Dersom du ikkje har kreft, avsluttar vi pakkeforløpet.
finne ut om svulsten har spreidd seg til andre stader i kroppen
avklare din helsetilstand
gje ein anbefaling om behandling
Etter første undersøking skal du vere i normal aktivitet, og du kan vere i arbeid.
Sjukemelding
Det er vanlegvis ikkje behov for sjukemelding i etterkant av undersøkingane, men nokre kan vere redusert av andre grunnar. Snakk med legen din dersom du ikkje kjenner deg i stand til å jobbe.
Nokre dagar etter undersøkinga av lungene vil du få ein ny time ved lungeavdelinga for informasjon om diagnose og behandling. I mellomtida har legane hatt ei tverrfagleg vurdering av tilstanden din og komme fram til ei behandlingsanbefaling.
Det kan vere vanskelig å få med seg all informasjonen som du får, og hugse å spørre om alt du lurer på. Du vil derfor bli oppfordra til å ta med deg pårørande til dette møtet.
Pakkeforløp heim
Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:
Kva alternativ har eg?
Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?
Det er tre hovudtypar behandling mot lungekreft: Kirurgi (operasjon), strålebehandling eller medikamentell behandling. Behandlinga får du enten aleine eller i ulike kombinasjonar, i henhald til nasjonalt handlingsprogram.
Når du har bestemt deg for kva for behandling du ønsker, får du utfyllande informasjon om behandlinga, kva du må forberede deg på, mogelege biverknadar og tida etter behandling. Du har anledning til å ta med deg pårørande når du får informasjonen.
Medikamentell kreftbehandling har til hensikt å gje best mogeleg sjukdomskontroll. Noken gangar blir det gitt som tilleggsbehandling (for eksempel etter kirurgi), noken gangar samtidig med annan behandling (for eksempel strålebehandling), og noke gangar som hovedbehandling. Tradisjonelt har dette blitt kalla «cellegift», men dei siste åra har det komme mange andre typar behandling som gjer mykje betre sjukdomskontroll og ofte mildare biverknadar enn cellegift. Mange av dei nye typane behandling blir omtala som «immunterapi».
Ved langtkommen kreft der ein ikkje kan kurere sjukdomen, føreligg det no ei rekke moglegheiter både til livsforlengande behandling og god symptomførebygging og symptomlindring. Mange pasientar kan leve godt med kreft som har spreidd seg, i årevis, og mange døyr av heilt andre årsaker.
Kliniske studiar
6 kliniske studiar er opne for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuell for deg.
Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:
Kva alternativ har eg?
Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?
Det er tre hovudtypar behandling mot lungekreft: Kirurgi (operasjon), strålebehandling eller medikamentell behandling. Behandlinga får du enten aleine eller i ulike kombinasjonar, i henhald til nasjonalt handlingsprogram.
Når du har bestemt deg for kva for behandling du ønsker, får du utfyllande informasjon om behandlinga, kva du må forberede deg på, mogelege biverknadar og tida etter behandling. Du har anledning til å ta med deg pårørande når du får informasjonen.
Medikamentell kreftbehandling har til hensikt å gje best mogeleg sjukdomskontroll. Noken gangar blir det gitt som tilleggsbehandling (for eksempel etter kirurgi), noken gangar samtidig med annan behandling (for eksempel strålebehandling), og noke gangar som hovedbehandling. Tradisjonelt har dette blitt kalla «cellegift», men dei siste åra har det komme mange andre typar behandling som gjer mykje betre sjukdomskontroll og ofte mildare biverknadar enn cellegift. Mange av dei nye typane behandling blir omtala som «immunterapi».
Ved langtkommen kreft der ein ikkje kan kurere sjukdomen, føreligg det no ei rekke moglegheiter både til livsforlengande behandling og god symptomførebygging og symptomlindring. Mange pasientar kan leve godt med kreft som har spreidd seg, i årevis, og mange døyr av heilt andre årsaker.
Kliniske studiar
6 kliniske studiar er opne for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuell for deg.
Om du har blitt operert for lungekreft, vil du bli kalla inn til kontroll 4–6 veker etter operasjonen. På denne tida vil det også vere klart om vi anbefalar tilleggsbehandling. Ved kontrollane blir du undersøkt av lege, og ofte tar vi også CT-undersøking på førehand.
Du blir sett opp til kontrollar ei gong i veka hos lege eller sjukepleiar gjennom strålebehandlingsperioden for å fange opp eventuelle biverknader. Toleransen for strålebehandling varierer veldig frå person til person, og det er viktig at du tar kontakt med avdelinga dersom du opplever ubehag under eller etter behandlinga. Eventuelle biverknader kan oppstå eller bli verre dei første vekene etter at behandlinga er avslutta.
Under behandling vil vi med jevne mellomrom gjere CT-undersøking for å vurdere om behandlinga har effekten din eller du har fått tilbakefall av sjukdommen. Resultata av undersøkingane får du hos lege.
Sjukemeldingstida er avhengig av tilstanden din før behandlinga, kor omfattande den har vore, og kva arbeid du har.
Rehabilitering og meistring ved kreftsjukdom
Det finst ei rekke tilbod som kan vere til hjelp for å komme tilbake til kvardagen under og etter kreftsjukdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og sjukdomsmeistring heilt frå sjukdommen begynner og starten av behandlinga. Målet er å kunne fungere og leve med, eller etter, kreftsjukdom med god livskvalitet.
Om du har blitt operert for lungekreft, vil du bli kalla inn til kontroll 4–6 veker etter operasjonen. På denne tida vil det også vere klart om vi anbefalar tilleggsbehandling. Ved kontrollane blir du undersøkt av lege, og ofte tar vi også CT-undersøking på førehand.
Du blir sett opp til kontrollar ei gong i veka hos lege eller sjukepleiar gjennom strålebehandlingsperioden for å fange opp eventuelle biverknader. Toleransen for strålebehandling varierer veldig frå person til person, og det er viktig at du tar kontakt med avdelinga dersom du opplever ubehag under eller etter behandlinga. Eventuelle biverknader kan oppstå eller bli verre dei første vekene etter at behandlinga er avslutta.
Under behandling vil vi med jevne mellomrom gjere CT-undersøking for å vurdere om behandlinga har effekten din eller du har fått tilbakefall av sjukdommen. Resultata av undersøkingane får du hos lege.
Sjukemeldingstida er avhengig av tilstanden din før behandlinga, kor omfattande den har vore, og kva arbeid du har.
Rehabilitering og meistring ved kreftsjukdom
Det finst ei rekke tilbod som kan vere til hjelp for å komme tilbake til kvardagen under og etter kreftsjukdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og sjukdomsmeistring heilt frå sjukdommen begynner og starten av behandlinga. Målet er å kunne fungere og leve med, eller etter, kreftsjukdom med god livskvalitet.
Parkeringshuset nord for sjukehuset er reservert pasientar og besøkande. Alle må betale for parkering. Dette gjer du på p-automatane enten med kort eller kontanter. I tillegg kan du benytte EasyPark appen.
Parkeringshuset har tre ladeuttak.
Reserverte parkeringsplassar
Reserverte plassar for HC-parkering er utanfor hovudinngangen. Hugs å legge parkeringsbeviset godt synleg i frontruta.
Det er reserverte plassar for blodgivarar og dialysepasientar på toppen av parkeringshus. Du vil få utlevert parkeringsbevis frå avdelingen dersom du har rett til å bruke dessa plassane.
Parkeringsavgift
Det er Haugesund Parkering Drift as som har oppfølging av parkeringshuset og parkeringane foran hovudinngangen. Eventuelle klager på p-avgift meldast til dei. Dette finn du også informasjon om på p-automatane.
Pris for å parkere på sjukehus i Helse Fonna er 25 kroner i timen. Makspris for eit døgn er 155 kroner.
Du kan endre timen din inntil 48 timar før oppmøte. Dette kan du gjere på helsenorge.no eller ved å kontakte oss på telefon 52 73 90 00. Kontaktsenteret vårt er opent kl. 07.30 – 15.30.
På helsenorge.no finner du informasjon om timen din i innkallingsbrevet.
Apoteket ligg i første etasje, like bak resepsjonen.
Opningstider:
Måndag-fredag kl. 08.00-16.30.
Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det.
Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.
Kantina i 6.etasje er open for tilsette, pasientar og besøkande.
Opningstider: Måndag - fredag kl. 09.30-15.30. Stengt helger og heilagdagar.
Pasientkantine i 4-og 5.etasje er kun open for pasientar.
Fleire av sengepostane har eigne spiserom med enkel sjølvbetening for inneliggande pasientar. Ta kontakt med di avdeling.
Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.
Dessverre kan tjuveri finne stad på sjukehuset. La verdisaker vere igjen heime.
Ta med behagelege klede og gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.
Ta med toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. Hugs også hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, krykker, rullator og rullestol.
God hygiene er ein viktig faktor for å kunne gi god behandling til pasientane.
