HELSENORGE
Gynekologisk seksjon, Haugesund

Livmorkreft

Livmorkreft er kreftsjukdom som har starta i sjølve livmora, og må ikkje forvekslast med kreft i livmorhalsen. Dei fleste kvinner som blir ramma av livmorkreft er over 60 år. Hos mange kvinner blir sjukdommen oppdaga tidleg. Det gir gode moglegheiter for å bli frisk. Livmorkreft blir primært behandla med operasjon.

Innleiing

Pakkeforløp for kreft er ei nemning for eit forløp lagt til rette for ulike typar kreftsjukdommar. Føremålet er å sikre at undersøkingar og behandling blir sett i gang så raskt som mogleg.

Tilvising og vurdering

Når fastlegen har grunn til mistanke om kreft skal du bli tilvist direkte til eit pakkeforløp for kreft. Eit pakkeforløp er eit standardisert pasientforløp som beskriv organiseringa av utgreiing og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørande, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp, Helsedirektoratet

Forløpskoordinatoren sørgjer for å setje opp timane du skal ha i utgreiinga.

Helsepersonell

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Helsepersonell

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Utgreiing

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkingar av deg for å avklare om du har kreft eller ikkje.

Kva undersøkingar som blir gjort vil variere, og vere avhengig av kva undersøkingar som er utført før du kjem til vidare utgreiing. Det blir ofte tatt blodprøver og røntgenundersøkingar som ledd i utgreiinga. Svar på vevsprøve vil gje endeleg diagnose.

Når resultata frå undersøkingane og prøvene er klare, vil det som oftast kunne avklarast om du har kreft eller ikkje. Avgjerd om diagnose blir tatt. Har du ikkje kreft, blir pakkeforløpet avslutta.

Pasientinformasjon - Utgreiing ved mistanke om livmorkreft, Helsedirektoratet

Vel livmorkreft i oversikta.

Undersøkingar som kan vere ein del av di utgreiing

Les meir om Gynekologisk undersøking

Gynekologisk undersøking

Gynekologisk undersøking (GU) er ei undersøking av underlivet hos kvinner. Det blir brukt ved utgreiing av gynekologiske lidingar. Legen vurderer både ytre og indre kjønnsorgan.

  1. Før

    Du må vere avkledd nedantil like før undersøkinga. Du kan ikkje ta livmorhalsprøve/ celleprøve dersom du har menstruasjon.

  2. Under

    Vanlegvis ligg du på ein benk med beina opp, hvilande i ein beinhaldar. For å få oversikt vil legen føre eit instrument inn i skjeden. Instrumentet blir påført glidemiddel for å gjere undersøkinga meir skånsam.

    Avhengig av årsak til undersøkinga kan det samtidig vere nødvendig å ta celle-, vevs-, bakterie- eller virusprøvar. Som eit ledd i undersøkinga vil legen legge eit press over magen samtidig som han/ho undersøker skjeden med 1-2 fingrar. Det kan også vere aktuelt å undersøke endetarmen. Den gynekologiske undersøkinga blir vanlegvis avslutta med vaginal ultralyd.

    I nokre tilfeller må gynekologen gjere ein generell undersøking, og vil ta både røntgen og blodprøvar.

    Undersøkinga gjer i utgangspunktet ikkje vondt. Ved mykje luft i tarmen kan ein likevel oppleve luftsmerter i samband med undersøkinga. Full urinblære kan også gi ubehag ved undersøkinga.

  3. Etter

    Når undersøkinga er ferdig kan du reise heim. Gynekologen dokumenter skriftleg kva undersøkinga viser.

    Resultat av undersøkinga

    I samband med undersøkinga vil du få informasjon frå legen om eventuelle funn. Konklusjon og prøvesvar vert så snart det er klart sendt til legen som tilviste til undersøkinga, for eksempel fastlegen din.

    Ved akutte tilstandar vil det bli gitt eit foreløpig svar like etter undersøkinga.

Gå til Gynekologisk undersøking

Les meir om
Behandlinga eller undersøkinga gjerast fleire stader
Les meir om MR-undersøking

MR-undersøking

Ved MR-undersøking ligg du i eit magnetfelt, mens MR-maskina lager bilete ved hjelp av radiobølger. MR-undersøking inneber ingen form for røntgenstråling.

MR-undersøking gir spesielt god framstilling av forandringar i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR framstille sjukdomsforandringar i skjelettet, hjartet, bryst, blodårer, urinvegar og bukorgan, inklusiv tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sjukehuset eller tilvisande lege på førehand vite om du:

    • har pacemaker
    • har høyreapparat
    • har klips på blodkar i hovudet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    • har anna innoperert metall i kroppen og elektronikk
    Sjekkliste: Dette må bli fjerna før undersøkinga:
    • Klokker, bank- og kredittkort. Desse kan bli øydelagt av magnetfeltet.
    • Metallgjenstandar som briller, kulepennar, nøklar, hårnåler og smykke. Desse kan bli trekt inn mot apparatet i stor fart.
    • Høyreapparat. Det kan bli påverka av magnetfeltet.
    • Tannprotesar. Dei kan forstyrre i bileta og lause tannprotesar må bli tatt ut om du skal undersøke hovudet/halsområdet.
    • Augesminke. Den kan innehalde små delar av metall som kan forstyrre bileta.
    Dersom du bruker medisinar kan du ta dei på vanleg måte.
    MR-undersøking og bruk av kontrastmiddel
    I nokre tilfelle må vi sette kontrastvæske i blodet. Du får eit tynt plastrør (venekanyle) lagt inn ei blodåre. Dersom det er aktuelt å gi deg kontrastvæske i forbindelse med undersøkinga vil legen din bestille nyrefunksjonsprøve (blodprøve) som du må ta før MR-timen. Er dette tilfelle for deg vil det stå i innkallingsbrevet ditt. MR-kontrast gir sjeldan biverknadar i form av allergiliknande reaksjonar.
    Har du klaustrofobi?
    Sjølv med litt klaustrofobi klarer dei aller fleste å gjennomføre undersøkinga. Du bør ta kontakt med avdelinga dersom du trur dette kan bli eit problem for deg. Vi har ulike måtar vi kan hjelpe deg på. Dersom du har vondt for å liggje og/eller trenger hjelp til å slappe av, må du be fastlegen om smertestillande/avslappande medikament i forkant av undersøkinga.
    Amming
    Overgang av kontrastmiddel til morsmjølk er minimal, og du kan ta MR sjølv om du ammer.

  2. Under

    Under undersøkinga ligg du på eit bord som blir ført inn i ei rørforma maskin som er open i begge endar. Avhengig av kva område på kroppen som skal undersøkast ligg du med hovudet eller beina først.

    Mens fotograferinga skjer høyrer du ein rekke bankelyder i maskinen. Du får øyreproppar eller øyreklokker som dempar bankelyden. Det er viktig å ligge stille mens denne bankinga pågår.

    Føler du behov for å ha med pårørande, kan dei sitte inne med deg mens undersøkinga går føre seg.

    Skal du undersøke bekkenorgana, kan det vere nødvendig å sette ei sprøyte med eit stoff som får tarmen til å slutte å røre seg ei lita stund. Tarmrørsler kan elles gi forstyrringar i bileta.

    Undersøkingstida varierer frå 15 minutt til 1 1/2 time, avhengig av kva område som skal undersøkast og kor mange bilete ein skal ta.

    Gjer det vondt?

    Undersøkinga gjer ikkje vondt i seg sjølv, men det kan vere vanskeleg å ligge stille. Det er derfor viktig å finne ei stilling som er komfortabel. Dersom du har vondt for å ligge og/eller treng hjelp til å slappe av, må du be fastlegen om smertestillande/avslappande medikament i forkant av undersøkinga.

    Man kan oppleve å bli varm under undersøkinga. Dette er ikkje vondt eller farleg. Denne følelsen gir seg når undersøkinga er over.

    Ved ein del undersøkingar er det nødvendig å gi kontrastvæske i ei blodåre i armen for at organ eller blodårer skal kome godt fram på bileta. Forutan eit stikk i armen, gir dette vanlegvis ikkje noko ubehag.

  3. Etter

    Er du innlagt på sjukehuset kjem du tilbake til avdelinga. Dersom du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutt. Ellers kan du reise hjem når du er ferdig. Har du brukt avslappande medikament bør du ikkje køyre bil sjølve.

    Resultatet av undersøkinga
    Bileta blir granska av ein radiolog (overlege) som lager ein skriftleg rapport av kva bileta viser. Rapporten blir sendt til legen som tilviste deg. Bileta og rapporten blir lagra i datasystemet vårt.

Ver merksam

MR-undersøking og bruk av kontrastmiddel

For pasientar med sterkt redusert nyrefunksjon kan det oppstå alvorlege biverknader etter bruk av MR- kontrastmiddel.Det blir tatt særlege omsyn til denne pasientgruppa. MR-kontrastmiddel kan ein gi der det er nødvendig å påvise sjukdomtilstandar, etter nøye medisinsk vurdering.

Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkinga vil det i nokre tilfelle vere behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av ein blodprøve. Er dette tilfelle for deg vil det stå i innkallingsbrevet ditt.

Gå til MR-undersøking

I enkelte tilfelle vil det også vere nødvendig å gjere ei PET-CT undersøking, ei bildeundersøking med sporstoff.

 
 

Kartlegging av annan sjukdom som får betyding for gjennomføring av behandling. Det kan for eksempel vere undersøking av hjarte / lungefunksjon.

For nokre kvinner vil undersøkingane avkrefte mistanke om kreft.

​​​Pakkeforløp heim​

Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i Pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekt dine individuelle behov for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.

Les meir på helsenorge.no:

Pakkeforløp heim for kreft (helsenorge.no)​





Behandling

Om du har kreft, planleggjast kva behandling som er best for deg. Avgjerda om di behandling blir tatt i samråd med deg, vanlegvis basert på vurdering i eit tverrfagleg team-møte.

For pasientar med livmorkreft vil som regel behandlinga vere operasjon, cellegift eller strålebehandling, entan åleine eller i kombinasjon.

Den vanlegaste behandlingsforma for livmorkreft er operasjon. Både livmora, eggstokkane og eggleiarane blir fjerna. Ofte fjernar ein også lymfeknutar i bekkenet. Operasjon ved livmorkreft kan skje enten ved open kirurgi eller ved robotassistert kikholskirurgi.

Les meir om Gynekologisk kreft, kikholskirurgi

Gynekologisk kreft, kikholskirurgi

Gynekologisk kreft vil seie at det er kreft i eggstokk, eggleiar, bukhinne, livmor eller livmorhals. Fordelen med kikholskirurgi samanlikna med vanleg operasjon, er at du får mindre arr på magen, mindre smerter, kortare sjukemeldingstid, mindre risiko for samanveksingar og kortare liggetid på sjukehus etter operasjonen.

  1. Før

    Vi anbefaler at du holder deg i fysisk aktivitet og forsøker å leve som normalt. Vi anbefaler røykeslutt, røyking auker risikoen for komplikasjonar under og etter operasjon.

    Før operasjonen blir du kalla inn til ei forundersøking. Dette er for at du skal få tilstrekkeleg informasjon, og for at vi skal kunne planlegge inngrepet som skal gjerast. Vi gjer ei generell undersøking av hjarte og lunger, samt ein gynekologisk undersøking med ultralyd. Det er viktig at du har med ei oppdatert liste over dei medisinane du brukar til forundersøkinga.

    • Du vil få beskjed om korleis du skal gjere det med medisinane før operasjonen. Skal du til dagkirurgi gjer du desse førebuingane heime, blir du lagt inn dagen før operasjonen blir førebuingane gjort på sjukehuset.
    • Du må dusje (inkludert hårvask) og barbere bort kjønnshår som er synlig i ståande stilling. Bruk maskin - ikke høvel.
    • Naglelakk og alle smykkar, ringar, piercing og armbandsur må vere tatt av - også giftering.
    • Det kan i nokre tilfelle vere aktuelt med tarmtømming
    • Enkelte gonger gjør vi ei markering med tanke på stomi (utlagt tarm) før operasjonen om det er mistanke om at kreftsjukdommen påverkar tarm.
    • Du får tablettar som får deg til å slappe av før du blir køyrd til operasjon.
    • Før operasjonen må du vere fastande.
    Faste

    Før operasjonen/undersøkinga må du faste. Dersom du ikkje møter fastande, kan det hende vi må avlyse/utsetje timen.

    De siste 6 timane før operasjon/undersøking skal du ikkje ete mat eller drikke mjølk/mjølkeprodukt. De siste 2 timane skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker:: Vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te og kaffi utan mjølk. Du kan svelge medisinar med eit lite glas vatn inntil 1 time før, og pusse tenner og skylje munnen når som helst.

    Mat og mjølk/mjølkeprodukt: Skal stoppast 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Skal stoppast 2 timer førDersom du likevel har ete eller drukke utanom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke ein bestemt mengde næringsdrikk. Strengare regler kan vere naudsynt for nokon. Det får du i så fall beskjed om.

  2. Under

    Inngrepet blir utført i full narkose.

    Det blir laga eit snitt i navlen, og bukhola blir fylt med gass for å få betre oversikt. Laparoskopet, som er eit tynt røyr eller ein slags «kikkert» med videotilknytting, blir ført inn gjennom snittet i navlen. Via ein TV-skjerm kan ein inspisere bukhola, livmora, eggstokkane og eggleiarar.

    Når ein skal operere, treng ein fleire hjelpeinstrument, og ein lagar derfor fleire snitt for disse. Dersom livmor skal fjernast, blir dette nokre gonger gjort via skjeden.

    Iblant kan det vere vanskeleg å gjennomføre via laparoskop. Det vil då, eventuelt i same narkose, bli bytta over til vanleg operasjon, laparotomi. Du må då rekne med å vere på sjukehuset nokre fleire dagar. Moglegheita for å endre operasjonsmetode under operasjonen, vil vi avklare med deg på førehand, før operasjonen startar.

  3. Etter

    Du vil vere til overvaking i nokon timar etter operasjonen. Du kan drikke og eventuelt ete på operasjonsdagen, avhengig om du kjenner deg kvalm. Før heimreise vil du få informasjon om kva som blei funne og kva som blei gjort under operasjonen. Ofte reiser ein heim dagen etter operasjonen, men i blant kan det bli nødvendig å ligge på avdelinga lenger.

    Litt bløding frå skjeden er vanleg. Dei første dagane kan du kjenne deg oppblåst i magen og eventuelt ha vondt i skuldrane. Dette er irritasjon frå gassen som blei sett inn i bukhola under operasjonen. Dette kan som oftast lindrast med reseptfrie, smertestillande medikament.

    Dersom livmora er fjerna, må du på grunn av operasjonssåret i skjeden unngå karbad, svømmebasseng, bruk av tampong og samleie dei første 6-8 vekene. Dersom du ikkje har smerter eller andre plagar, kan du vere i vanleg fysisk aktivitet etter operasjonen, men unngå tunge løft over 5 kg dei første to vekene.

    Såra på magen er lukka med metallstifter (agraffar) eller sjølvoppløyseleg tråd. Agraffane fjernast etter 7 dagar hos fastlegen din. Etter 7 dagar, dersom du framleis litt av tråden, kan du klippe den forsiktig vekk.

    Etter 2 døgn trenger ikkje operasjonssårena på magen vere tildekka, og bandasje kan brukast etter behov. Bandasjer får du kjøpt på apoteket.

    Dersom noko er fjerna under inngrepet, blir det sendt til mikroskopisk undersøking. Svara er vanlegvis klare etter nokre veker. Du vil få informasjon om svar ved poliklinisk konsultasjon, per telefon eller brev. Fastlegen din får kopi av svaret og brev om inngrepet.

    Du får sjukemelding ved heimreise. Lengda på sjukemeldinga er avhengig av storleiken på inngrepet, og forventa tid du treng å komme deg på etter operasjonen. Sjukemeldinga kan bli forlenga av fastlegen din ved behov.

    For å minske risiko for blodpropp blir du mest sannsynleg anbefala blodfortynnande sprøyter som du skal sette sjølv i opptil 30 dagar etter operasjonen. Du får resept på disse før du reiser heim, og resept på smertestillande tabletter.

Ver merksam

Ta kontakt med sjukehuset dersom du innan 14 dagar får:

  • Tiltakande magesmertar
  • Feber over 38 gradar
  • Andre uforklarlege smerter eller ubehag
  • Uvanleg bløding frå skjeden, store mengder

Gå til Gynekologisk kreft, kikholskirurgi

 

Etter operasjonen blir det som er fjerna undersøkt. Om denne undersøkinga viser at du tilhøyrer ei lavrisikogruppe, vil du vanlegvis ikkje ha behov for meir behandling. Dersom kreftcellene er meir aggressive, eller svulsten har vakse meir enn halvvegs inn i livmorveggen, tilhøyrer du høgrisikogruppa. Det same gjeld om sjukdommen har spreidd seg utanfor livmora di. Er du i denne gruppa, vil du som oftast få tilbod om cellegiftbehandling etter operasjonen.

Oppfølging

Kontrollar etter behandling:

  • Dei første 2 åra: Kontroll kvar 3. månad
  • Frå 3. til og med 5. året: Kontroll kvar 6. månad
  • Etter 5 år: Kontroll årleg

Kontrollen hos legen går vanlegvis ut på:

  • Samtale med legen
  • Generell undersøking med fokus på mage- og lymfeknutestasjonar
  • Gynekologisk undersøking
  • Ved mistanke om tilbakefall bestiller legen gjerne CT-undersøking eller gjer yttarlegare utgreiing der det blir funne nødvendig. Det kan også vere aktuelt å ta vevsprøve dersom dette er mogleg.

Rehabilitering og meistring ved kreftsjukdom

Det finst ei rekkje tilbod som kan vere til hjelp for å kome tilbake til kvardagen under og etter kreftsjukdom. Derfor er det viktig å tenkje rehabilitering og meistring av sjukdommen heilt frå sjukdomsstart og begynnelsen av behandlinga. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsjukdom, med so god livskvalitet som mogleg.

Les meir om Rehabilitering og mestring ved kreftsjukdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsjukdom

Kreftsjukdom kan påverke livssituasjonen på mange måtar; fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og meistring av sjukdommen heilt frå sjukdomsstart og starten av behandlinga. Målet er å fungere og leve med eller etter kreftsjukdom, med så god livskvalitet som mogleg.

Det finst ei rekke tilbod som kan vere ein hjelp til å kome tilbake til kvardagen under og etter kreftsjukdom, blant anna rådgiving, fysioterapi, sexologisk rådgiving, opptrening og kurs.

  1. Før

    Dersom nokon av tilboda krev førebuing vil du få beskjed om det.

  2. Under

    Lista nedanfor er ei oversikt over rehabiliteringstilbod som kan vere aktuell der du bur. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sjukehus for å finne ut kva som er tilgjengeleg der du bur og/eller behandlast.

    Ergoterapi

    Har du behov for tilrettelegging heime og/eller tekniske hjelpemidlar som følge av sjukdommen, kan du få hjelp av ein ergoterapeut. Ergoterapeuten hjelper med å finne ut kva du treng, søke om tekniske hjelpemidlar, og formidling av kontakt med lokalt hjelpeapparat.

    Ernæring

    Eit sunt og variert kosthold er viktig gjennom heile livet for at kroppen skal få i seg dei næringsstoffa den trenger. Ved kreftsjukdom og -behandling aukar ofte behovet for næringsstoff, samtidig som appetitten reduserast. Dette kan gjer det vanskeleg å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjon, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktare.

    Om du ikkje klarar å få i deg nok mat, kan legen din tilvise deg til ein klinisk ernæringsfysiolog. Ein klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sjukdom. Hun/han tilpassar ernæringsbehandlinga til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å tilføre næringsstoff og tilpasse konsistensen på maten, auke tal av måltid, eller supplere med næringsdrikkar, sondeernæring og intravenøs ernæring.

    Nokre pasientgrupper blir automatisk tilvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sjukdommen og behandlinga medfører utfordringar med maten, ut frå tidlegare erfaringar.

    Fysioterapi, opptrening og behandling

    Hensikta med fysioterapi er å hjelpe pasientar med å meistre fysiske funksjonar, samt å motverke komplikasjonar og seineffektar av kreftsjukdom og/eller behandling.

    Lungefysioterapi er ein viktig del av behandlingstilbodet. Hensikta med behandlinga er å førebygg lungekomplikasjonar etter operasjon og å behandle allereie oppståtte lungeproblem. Fysioterapibehandlinga starter på intensivavdelingane eller på sengepostane, og følgast opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.

    Fysioterapeutane behandlar først og fremst pasientar som er innlagd på sjukehuset. Dei samarbeida tett med legar og sjukepleiarar og følger opp pasientane under heile sjukehusopphaldet dersom det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter tilvising frå lege.

    Lærings-og meistringskurs

    Mange sjukehus tilbyr lærings- og meistringskurs til kreftpasientar og deira pårørande. Dette er tilbod til pasientar og pårørande som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sjukdom og behandling. Hensikta er at du får kunnskap nok til å kunne vere med i eigen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta sjølvstendige val.

    Kursane gir informasjon om sjukdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å meistre sjukdom og fremme eiga helse. Du vil møte pasientar og pårørande som er i same situasjon, og du får moglegheit til å dele refleksjonar og erfaringar.

    Psykiatrisk behandling og støttebehandling

    Alvorleg og langvarig sjukdom kan vere ein stor påkjenning. Mange vil oppleve stressande symptom i kvardagen, og nokon vil kunne utvikle angst og depressive symptom. Fleire får også symptom som fører til nedsett funksjon i kvardagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulik grad av angst- og depresjonslidingar.

    Psykiatrisk behandling

    Angst og depresjon kan betrast ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Nokon vil i tillegg ha nytte av medikamentell behandling. Psykiatrar, psykologar og psykiatrisk sjukepleiar ved mange av dei store sjukehusa arbeider tett samen om å behandle angst og depressive lidingar hos kreftpasientar.

    Støttesamtaler

    Mange kan oppleve generelle stressande symptom i kvardagen. Då kan det vere nyttig med støttesamtalar om tankar og følelsar sjukdom kan føre med seg, og om endringar i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sjukepleiar og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomane kan i tillegg gi rettleiing om økonomi og rettar.

    Dersom du trur du kan ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller at du har behov for støttesamtalar, må du snakke med din kontaktsjukepleiar eller behandlande lege som kan tilvise deg.

    Pusteromma

    Eit pusterom er eit trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpassa fysisk aktivitet til kreftpasientar under og etter behandling. Det er også ein møteplass og sosial arena for pasientar i same situasjon. Dei tilsette på pusteromma har spesialkompetanse innan fysisk aktivitet og kreft.

    Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. kvart pusterom har eigne timeplanar og opningstider.

    Ved å klikke på lenka nedanfor kan du få ein oversikt over kva av landets sjukehus som har pusterom, og meir detaljert informasjon om kva som blir tilbudd hos usterommea.

    Les meir om pusterommas tilbod

    Raskare tilbake - fysisk og psykisk rehabilitering etter kreftbehandling

    Mange sjukehus tilbyr fleire rehabiliteringstilbod for kreftpasientar innafor raskare tilbake-ordninga. Raskare tilbake-ordninga kan omfatte helsehjelp til pasientar som har sjukepengerettigheitar (dvs. som er sjukmeldt eller står i fare for å bli sjukmeldt). Formålet med helsehjelpen er at man raskare skal bli i stand til å gå tilbake til arbeidet sitt, eller unngå sjukmelding.

    Ta kontakt med fastlegen dine eller sjukehuset der du bur/behandlast for å finne ut om det finst eit raskare tilbake-tilbod der du bur.

    Sexologisk rådgiving

    Kreftsjukdom og kreftbehandling kan påverke sexlivet. Dette kan ha ulike årsakar, blant anna hormonendringar, nerveskader, seineffektar etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmatting) og endra kroppsbilde.

    Mange av dei store sjukehusa tilbyr sexologisk rådgiving av ein erfaren kreftsjukepleiar som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knytt til ereksjonsproblem, manglande sexlyst, smerter ved samleie, endra sjølvbilete, eller råd om korleis du og din partnar kan snakke samen om desse utfordringane. Du kan kome aleine eller samen med partnar.

    Dersom dette er eit tilbod du trur du kunne ha nytte av, må du snakke med legen din som kan tilvise deg til sexologisk rådgiving.

    Trening

    Er du, eller har vert ramma av kreft, kan det vere veldig motiverande og helsefremmande å delta på trening spesielt tilrettelagt for kreftramma. Mange kommunar har eigne treningstilbod til kreftpasientar. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finne ut om det finst eit slikt tilbod der du bur eller behandlast.

    Vardesentra

    Vardesentra er opne for alle som er, eller har vært, rørt av kreft. Sentra, som drives av dei største sjukehusa og Kreftforeininga i fellesskap, tilbyr både individuell samtale og eit stort utval av aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasientar møte og snakke med andre i same situasjon. Målet er å bidra til at kreftramma får et aktivt kvardagsliv med eller etter kreftsjukdom eller behandling.

    Les meir om Vardesentra

    Økonomi og rettar (sosionomtenester)

    Alvorleg og langvarig sjukdom kan påverke livssituasjonen på mange områder i livet. Nokon kan også oppleve praktiske utfordringar knytt til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bustad eller heimesituasjon.

    Sosionomar knytt til sjukehusa kan hjelpe deg med å meistre desse endringane og gi råd og rettleiing om kva ordningar som passer for deg og kva rettigheter du har. Sosionomane kan også gi tilbod om støttesamtalar.

    Dersom du ønsker å snakke med ein sosionom, kan du be din behandlande lege eller kontaktsjukepleiar om å tilvise deg.

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsjukdom

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek Haugesund sjukehus

Apoteket ligg i første etasje, like bak resepsjonen.

Opningstider:

Måndag-fredag kl. 08.00-16.30.

Foto og film

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

Kantine og kiosk Haugesund sjukehus

​Kantina i  6.etasje er open for tilsette, pasientar og besøkande.

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 09.30-15.30. Stengt helger og heilagdagar.

Pasientkantine i 4-og 5.etasje er kun open for pasientar.

Fleire av sengepostane har eigne spiserom med enkel sjølvbetening for inneliggande pasientar. Ta kontakt med di avdeling.

Det ligg ein Narvesen kiosk i 1.etasje

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 06.30-21.00
Laurdag: 9.00-20.00
Søndag: 10.00-20.00 




Kva bør du ha med til sjukehusopphaldet?

​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Diverre hender det at tjuveri finn stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede.

Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene ein viktig faktor for å kunne gje god behandling til pasientane.

Minibank Haugesund

​Det er ikkje minibank ved sjukehuset. Narvesen i første etasje har bankterminal med moglegheit for uttak av pengar ved kjøp. Det er bank og minibank i Haugesund sentrum.

Parkering

Parkeringshuset nord for sjukehuset er reservert pasientar og besøkande. Alle må betale for parkering. Dette gjer du på p-automatane enten med kort eller kontanter. I tillegg kan du benytte EasyPark appen.

Parkeringshuset har 3 ladeuttak.

Reserverte plassar for HC-parkering er utanfor hovudinngangen. Hugs å legge parkeringsbeviset godt synleg i frontruta.

Det er reserverte plassar for blodgivarar og dialysepasientar utanfor inngang C som ligg ut mot Karmsundsgata. Du vil få utlevert parkeringsbevis frå avdelingen dersom du har rett til å bruke dessa plassane.

Det er Haugesund Parkering Drift as som har oppfølging av parkeringshuset og parkeringane foran hovudinngangen. Eventuelle klager på p-avgift meldast til dei. Dette finn du også informasjon om på  p-automatane. 

Pris for å parkere på sjukehus i Helse Fonna er 20 kroner i timen. Makspris for eit døgn er 140 kroner.​


Trådlaust nett/WiFi

Slik gjer du:

1. Vel nettverket gjest.ihelse.net på din PC, mobil eller nettbrett
2. Opne nettlesaren og godta vilkår for bruk 

Bruk av trådlaust nett er gratis.
 
Innlogging er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket og er same type løysing som er på flyplassar og​ hotell.

God surfing.

Fann du det du leita etter?