Livmorkreft

Behandlingsprogram,

Livmorkreft er ein ondarta svulst som går ut frå slimhinna i livmora. Årsakene er ikkje kjent, men nokon få kvinner har ei arveleg genforandring som gjer dei utsette for å utvikle sjukdommen.

Les meir om Livmorkreft
Informasjon frå helsenorge.no

Livmorkreft

Livmorkreft må ikke forveksles med kreft i livmorhalsen. De fleste kvinner som rammes av livmorkreft er over 60 år. Hos mange kvinner oppdages sykdommen tidlig. Det gir gode muligheter for helbredelse.

Symptomer på livmorkreft

  • blødning fra livmoren via skjeden etter overgangsalder
  • rikelig med utflod
  • hos yngre kvinner før overgangsalder: blødninger mellom menstruasjoner eller ekstra kraftig menstruasjon

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Les meir om Livmorkreft (helsenorge.no)

Innleiing

Nokre kjende risikofaktorar er:

  • langvarig bruk av reine østrogenpreparat
  • høg alder
  • å ikkje ha født barn
  • overvekt
  • diabetes
  • polycystisk ovariesyndrom (PCOS)
  • svulstar andre stader i kroppen som produserer større mengder østrogen
  • eller behandling med somme medisinar, spesielt Tamoxifen


Dei vanlegaste symptoma er unormal bløding / endra blødingssyklus; enten i form av bløding etter overgangsalder, bløding mellom menstruasjonar, eller at kvinna får mykje kraftigare eller lengre menstruasjonar enn det som har vore vanleg for ho tidlegare.

Påfallande endringar i utflod, mengde eller farge, kan også dukke opp i løpet av sjukdomsforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om livmorkreft (pdf)

Tilvising og vurdering

Lege eller gynekolog tilviser deg til behandling ved sjukehus. Årsaka til dette er at du enten har symptom eller det er utført undersøkingar som gir mistanke om at det kan føreligge ein kreftsjukdom.

Legen eller gynekologen din vil informere deg om kva funn / symptom du har som gir mistanke om kreft.

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Pasienten skal tilvisast til utgreiing i Pakkeforløp for livmorkreft når det er:

  • Påvist forstadium til livmorkreft eller livmorkreft i vevsprøve gir begrunna mistanke og pasienten tilvisast til Pakkeforløp for livmorkreft.
  • Tilvisinga skal innehalde opplysningar om kva som gir begrunna mistanke om kreft. I tillegg skal tilvisinga innehalde kliniske opplysningar tilsvarande full anamnese og status presens.
  • Tilvisinga skal merkast tydeleg «Pakkeforløp for livmorkreft» og sendast elektronisk (klart å føretrekke) eller formidlast telefonisk (unntaksvis) etterfulgt av tilvising på papir (faks eller post).
  • Tilvisinga sendast til Gynekologisk avdeling i offentleg sjukehus (lokalsjkehus eller regionsjukehus ut frå gjeldande funksjonsfordeling).

Pakkeforløp for livmorkreft

1. Utgreiing

Før eventuell behandling blir starta, vil du bli innkalt til sjukehuset for utgreiing. For å stille diagnose ved livmorkreft blir det gjort ei gynekologisk undersøking der det blir tatt prøvar frå livmorhalsen og livmora. Nokon gongar blir det gjort ei undersøking i narkose på operasjonsavdelinga, der dei tar fleire prøvar frå livmora.

Kvinner som får påvist kreft i livmora må gjennomgå fleire røntgenundersøkingar og ta diverse blodprøvar før den endelege behandlinga blir bestemt.

Kartlegging av annan sjukdom som får betydning for gjennomføring av behandlinga blir også gjort. Det kan for eksempel vere undersøking av hjerte / lungefunksjon. For nokon kvinner vil undersøkingane avkrefte mistanke om kreft.

Undersøkingar som kan vere ein del av di utgreiing:

Gynekologisk undersøking

Gynekologisk undersøking

Gynekologisk undersøking er brukt ved utgreiing av gynekologiske tilstandar og sjukdommar.

Gynekologisk undersøking (GU) er gjort som eit ledd i diagnostisering av gynekologisk tilstand eller sjukdom. Legen vurderer både ytre og indre kjønnsorgan for å sjå etter teikn til sjukdom. Nokre gongar må legen gjere ei utvida undersøking av deg, og det kan vere aktuelt med ultralyd, røntgen og blodprøver for å utgreie mogeleg gynekologisk sjukdom og gi ei sikker diagnose.

1. Før

 Det er inga førebuing til gynekologisk undersøking.

2. Under

Korleis undersøkinga blir utført vil variere ut fra årsaka til undersøkinga.

Undersøkinga gjer i utgangspunktet ikkje vondt. Ved mykje luft i tarmen kan ein likevel oppleve luftsmerter i samband med undersøkinga. Full urinblære kan også gi ubehag ved undersøkinga.

Vanlegvis ligg du på ein benk med beinhaldar under undersøkinga, og du må vere avkledd nedantil. For å få oversikt vil legen føre eit instrument inn i skjeden. Instrumentet blir påført glidemiddel for å gjere undersøkinga meir skånsam. Avhengig av årsak til undersøkinga kan det samtidig vere nødvendig å ta celle-, vevs-, bakterie- eller virusprøvar. Som eit ledd i undersøkinga vil legen legge eit press over magen samtidig som han/ho undersøker skjeden med 1-2 fingrar. Hensikta er å finne ut om det er uvanleg oppfylling eller uvanlege smerter i magen og underlivet. Det kan også vere aktuelt å undersøke endetarmen. Den gynekologiske undersøkinga blir vanlegvis avslutta med vaginal ultralyd.

 

3. Etter

Dei aller fleste pasientar kan reise heim eller gå vidare til eventuelt andre avtalar ved sjukehuset etter undersøkinga. Inneliggande pasientar kan gå eller bli køyrt tilbake til avdelinga rett etter undersøkinga. 

Gynekologen dokumenter skriftleg kva undersøkinga viser. 

Resultat av undersøkinga

I samband med undersøkinga vil du få informasjon frå legen om eventuelle funn. Konklusjon og prøvesvar vert så snart det er klart sendt til legen som tilviste til undersøkinga, for eksempel fastlegen din.

Ved akutte tilstandar vil det bli gitt eit foreløpig svar like etter undersøkinga.

 

MR-undersøking

MR-undersøking

MR er ei forkorting for magnetisk resonans. Under ei MR-undersøking ligg den som vert undersøkt i eit svært sterkt magnetfelt og det blir sendt radiofrekvente signal gjennom kroppen. Desse signala nyttar MR- maskina til å lage digitale bilete. Det er inga form for røntgenstråling med ein MR.

MR vert nytta i undersøkingar der andre diagnostiske metodar er utilstrekkelege eller som supplement til andre metodar. MR-undersøking gir spesielt god framstilling av forandringar i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR framstille sjukdomsforandringar i skjelettet, hjartet, bryst, blodårer, urinvegar og bukorgan, inklusiv tarmsystemet.

1. Før

Førebuing heime

På grunn av det sterke magnetfeltet må sjukehuset eller tilvisande lege på førehand vite om du har:

  • Pacemaker/ICD, nevrostimulator
  • Er operert i hjerne, auge, øyre eller hjarte
  • Operert metall i kroppen ( til dømes klips på blodkar i hovudet, proteser, splinter, stentar og graft)
  • Tatoveringar
  • Er gravid

Klokker, høyreapparat, tryggleiksalarm, bank- og kredittkort kan bli øydelagde av magnetfeltet, og må difor ikkje vere med inn i undersøkingsrommet. Metallgjenstandar som briller, kulepennar, nøklar, hårnåler og smykke takast bort før undersøkinga startar.

Tannprotesar kan gi forstyrringar i bileta og må takast ut ved undersøking av hovud-/halsområdet.

Ved undersøkingar av hovudet må ein unngå augesminke, då denne kan innehalde små delar av metall som kan forstyrre bileta.

Skal du undersøke magen må du vanlegvis faste nokre timar på førehand, elles kan du ete og drikke som vanleg.

Dersom du tek medisinar skal du ta dei på vanleg måte.

Om du ammar ber vi om at du kontaktar røntgenavdelinga.
 
Dersom du har vondt for å ligge og/eller treng hjelp til å slappe av, må du be fastlegen om smertestillande/avslappande medikament i forkant av undersøkinga.

Har du klaustrofobi?

Sjølv med litt klaustrofobi klarer dei aller fleste å gjennomføre undersøkinga. Du kan ringe eller ta kontakt (sjå under for kontaktinformasjon) dersom du trur dette blir eit problem for deg. Vi har ulike måtar vi kan hjelpe deg på.

Førebuingane varierer ut frå kva som skal undersøkast.

Informasjon om dette vert gitt i innkallingsbrevet du mottar i posten eller ved avdelinga når time blir avtalt.

Førebuing på sjukehuset

I nokre tilfelle må vi sette MR-kontrast i ei blodåre for å få gode bilete.

2. Under

Under undersøkinga ligg du på eit bord som blir ført inn i ei rørforma maskin som er open i begge endar. Avhengig av kva område på kroppen som skal undersøkast ligg du med hovudet eller beina først.
Medan fotograferinga foregår høyrer du ein bankelyd i maskina.
Det er viktig å ligge stille mens denne bankinga pågår. Du vil få utdelt øyreproppar eller øyreklokker som dempar bankelyden, eller du kan høyre på musikk/radio. Ta med eigen CD med musikk om du ønsker det.

Føler du behov for å ha med pårørande, kan dei sitte inne med deg mens undersøkinga går føre seg.

Når bileta vert tatt går personalet ut av undersøkingsrommet, men vi ser deg gjennom eit vindauge. Du får også ein alarm i handa som du kan bruke for å få kontakt med personalet. Dei kan snakke med deg via ein mikrofon eller kome inn i undersøkingsrommet.

Det er viktig at du ligg heilt stille for at kvaliteten på bileta skal bli bra.

Skal du undersøke bekkenorgana, kan det vere nødvendig å sette ei sprøyte med eit stoff som får tarmen til å slutte å røre seg ei lita stund. Tarmrørsler kan elles gi forstyrringar i bileta.

Undersøkingstida varierer frå 20 minutt til ein time, avhengig av kva område som skal undersøkast og kor mange bilete ein skal ta.

Gjer det vondt?

Undersøkinga gjer ikkje vondt i seg sjølv, men det kan vere vanskeleg å ligge stille. Det er derfor viktig å finne ei stilling som er komfortabel.

Ved ein del undersøkingar er det nødvendig å gi kontrastvæske i ei blodåre i armen for at organ eller blodårer skal kome godt fram på bileta. Forutan eit stikk i armen, gir dette vanlegvis ikkje noko ubehag.

 

 

3. Etter

Pasientar som har fått avslappande medikament bør ikkje køyre bil sjølve.

Etter at undersøkinga er ferdig, blir bileta vurdert av ein røntgenlege som lagar ein skrifteleg rapport  av kva bileta viser. Bileta og rapporten vert lagra i datasystemet vårt.

Resultatet av undersøkinga vert sendt til legen som tilviste deg til MR-undersøkinga innan ei til to veker.  

Ver merksam

MR-kontrast gir sjeldan biverknader i form av allergiske reaksjonar.
Ein kan oppleve å bli heit under undersøkinga. Dette er ikkje vondt. Denne kjensla gir seg når undersøkinga er over.

MR-undersøking og bruk av kontrastmiddel

For pasientar med sterkt redusert nyrefunksjon kan det oppstå alvorlege biverknader etter bruk av MR- kontrastmiddel.  Det blir tatt særlege omsyn til denne pasientgruppa. 
MR-kontrastmiddel kan ein gi der det er nødvendig å påvise sjukdomtilstandar, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasientar som har kjent nedsett nyrefunksjon skal det takast nyrefunksjonsprøver før dei vert tilviste til MR- undersøking.

 

MR-undersøking

Pasientar med livmorkreft vil som oftast kunne starte behandling innan 36 kalenderdagar frå sjukehuset har mottatt tilvisinga om at sjukdom er påvist. For nokon vil det på grunn av medisinske forhold ta lenger tid. Legen din skal informere deg om kva du kan forvente, og gi meir informasjon om ditt forløp.

Utgreiingsfasen blir brukt til å gjere grundige førebuingar til di behandling, og alle undersøkingar er like viktig. Denne tida kan for mange opplevast som vanskeleg. Det er viktig at du har nokon å snakke med om du har behov for dette.

2. Behandling

Kva slags behandling du skal ha, er avhengig av kva for eit stadium sjukdommen er på, svulstens storleik og svulsttype.

Operasjon

Den vanlegaste behandlingsforma for livmorkreft er operasjon. Då blir livmora operert ut. Ofte fjernar ein i tillegg eggstokkane, eggleiarane og eventuelt lymfekjertlar i bekkenet og langs hovudpulsåra. Under operasjon undersøker legen om kreften har spreidd seg.

Operasjon ved livmorkreft kan skje enten ved open kirurgi eller ved kikholskirurgi:

Gynekologisk kreft, open kirurgi

Gynekologisk kreft, open kirurgi

Ved open operasjon blir det lagt enten eit midtlinjesnitt eller eit bikinisnitt. Ved kreftsjukdom vil det ofte vere nødvendig å legge eit midtlinjesnitt. Dette blir vurdert i kvart enkelt tilfelle.

1. Før

Førebuingar til operasjon

Du må komme fastande (frå midnatt) og nydusja til avdelinga. Her blir du tatt imot av sjukepleiar og lagt i ei seng som er klargjort for operasjon. Anestesilege vil gi deg beroligande medisinar.

Alle smykkar, naglelakk, ringar, armbandsur og piercing må vere tatt av, også giftering.

2. Under

For mange pasientar medfører den kirurgiske behandlinga eit operasjonssår på magen. Snittet blir vanlegvis lagt nedover magen, men i nokon tilfelle blir det lagt bikinisnitt, det vil seie på tvers over kjønnshåra.

Operasjonen blir som regel utført i full narkose.

3. Etter

Når operasjonen er ferdig, skal du ligge ei stund på overvaking. Nokon pasientar kjem opp på sengepost allereie same kveld, andre ligg til overvaking over natta eller eventuelt lenger. Dagen etter inngrepet får du informasjon om kva som er funne og gjort under operasjonen. Dei fleste reiser heim etter 3-5 dagar.

Smerter

Dei fleste pasientane får innlagt epiduralkateter for kontinuerleg smertelindring dei første 1-3 dagane etter operasjonen. Ellers blir det brukt ein fast grunndose med Paracet og eventuelt andre tilleggsmedisinar etter behov. På heimreisetidspunkt er det som oftast tilstrekkeleg med reseptfrie, smertestillande medikament.

Hoste / brekningar

Om du må hoste eller kaste opp dei første dagane etter operasjonen, er det viktig å halde handflata eller ing pute mot såret. Dette vil skåne såret fordi sårflatene pressast saman.

Førebygging av brokk

Du vil få praktisk rettleiing i korleis du skal reise deg opp frå senga. Prøv å belaste bukmuskulaturen minst mogleg. Stå opp frå sida.

Førebygging av blodpropp

Du vil få ein sprøyte med blodfortynnande medikament dagleg for å unngå blodpropp. Denne behandlinga skal du ha i 2-6 veker etter operasjonen. Det er vanleg å få opplæring i å sette sprøytane sjølv, eventuelt med hjelp frå ein pårørande eller heimesjukepleie. Dersom du ikkje har smerter eller andre plager, kan du vere i vanleg fysisk aktivitet etter operasjonen med nokon unntak (sjå under).

Sår øvst i skjeden

Dersom heile livmora er fjerna, vil det vere eit sår øvst i skjeden. Det er vanleg å blø litt frå skjeden nokon dagar etterpå, og ca. ei veke etter operasjonen kan dette auke på då skorpane øvst i skjeden løyser seg. Dersom blødinga blir kraftigare enn ein menstruasjon, bør du kontakte ditt lokalsjukehus. Unngå karbad, svømmebasseng, samleie og bruk av tampong dei første 2-4 vekene etter operasjonen.

Operasjonssår

Det er vanleg at det ytre, synlege såret blir stifta saman med metallstiftar, såkalte agraffar. Agraffane blir fjerna etter 5-10 dagar hos fastlegen din. Bandasjane blir fjerna dagen etter operasjonen. Dersom såret er tørt er det ikkje nødvendig å legge på ny bandasje.

Mat og drikke

Under og etter operasjonen blir det gitt intravenøs væske via venekanylar. Du kan drikke og ete allereie på operasjonsdagen, så lenge du ikkje kjenner deg kvalm. Det kan vere lurt å starte med lett kost som rista loff, havresuppe og lignande.

Trening / løfting

Du bør unngå fysisk trening av magemusklane og tunge løft i 4-6 veker etter operasjonen. Unngå for eksempel tunge løft av bæreposer eller ved, golvvask, snømåking, støvsuging og lignande. Det du klarer å løfte på strak arm, er greit.

Om du har små barn og er avhengig av å løfte dei, tenk over kva slags musklar du bruker. Det går greit å løfte barnet opp på fanget i sittande stilling ved hjelp av armmusklane. Bruk lårmusklane når du må hente noko frå golvet.

Såre slimhinner

Nokon opplever at slimhinnene i underliv og urinrøyr blir tørre og såre dersom eggstokkane er fjerna (gjeld kvinner før overgangsalder). Glidemiddel til bruk ved samleie kan kjøpast reseptfritt på apoteket. Ved tørr skjede kan ein kjøpe resept- og hormonfrie produkt på apoteket. Alternativt kan du spørre legen om moglegheita for hormonbehandling.

Svar på prøvar

Det som blir fjerna under inngrepet, blir sendt til mikroskopisk undersøking. Svaret føreligg vanlegvis etter nokon veker. Du blir kontakta per telefon eller brev. Fastlegen og gynekologen ved lokalsjukehuset ditt får kopi av svaret og brev om inngrepet. Det blir også gitt informasjon om du skal ha tilleggsbehandling som cellegiftbehandling og / eller strålebehandlin.

Sjukmelding

Du får sjukmelding ved heimreise. Lengda på sjukmeldinga er avhengig av storleiken på inngrepet og forventa rekonvalesenstid. Fastlegen din ordnar med forlenging ved behov.

Ver merksam

Ta kontakt med sjukehuset dersom du innan to veker får / opplever:

  • Tiltakande magesmerter
  • Feber over 38 gradar
  • Rikeleg væske frå såret
  • Andre uforklarlege smerter eller ubehag
  • Uvanleg bløding frå skjeden, store mengder

Gynekologisk kreft, kikholskirurgi

Gynekologisk kreft, kikholskirurgi

Ved kikholskirurgi får du nokre små snitt på magen. Dette er inngangsportane for dei instrumenta vi bruker. Ein gjer så operasjonen og fjernar livmor, eggstokkar og eventuelt lymfeknutar i bekkenet. Det som skal fjernast, blir tatt ut via skjeden din. Fordelen med kikholskirurgi samanlikna med vanleg operasjon, er at du får mindre arr på magen, mindre smerter, kortare sjukemeldingstid, mindre risiko for samanveksingar og kortare liggetid på sjukehus etter operasjonen.

1. Før

Før operasjonen blir du kalla inn til ei forundersøking. Dette er for at du skal få tilstrekkeleg informasjon, og for at vi skal kunne planlegge inngrepet som skal gjerast. Vi gjer ei generell undersøking av hjarte og lunger, samt ein gynekologisk undersøking med ultralyd. I forbindelse med denne undersøkinga får du også snakke med ein anestesilege. Du vil få beskjed om nødvendige førebuingar.

Det er viktig at du har med deg ei oppdatert liste over dei medisinane du bruker til denne forundersøkinga.

Før operasjonen må du vere fastande. Det betyr at du ikkje kan ete noko etter midnatt kvelden før operasjonen. Du kan drikke litt vatn inntil 2 timar før operasjonen. Ved forundersøkinga vil du få beskjed om korleis du skal gjere det med medisinane før operasjonen.

På sjukehuset blir du tatt imot av sjukepleiar og lagt i ei seng som er klargjort for operasjon. Du får beroligande tablettar før du blir køyrde til operasjon.

Alle smykkar, naglelakk, ringar, armbandsur og piercing skal vere tatt av, også giftering.

2. Under

Inngrepet blir utført i full narkose. Det blir laga eit snitt i navlen, og bukhola blir fylt med gass for å få betre oversikt. Laparoskopet, som er eit tynt røyr eller ein slags kikkert med videotilknytting, blir ført inn gjennom snittet i navlen. Via ein TV-skjerm kan ein inspisere bukhola, livmora, eggstokkane og eggleiarar.

Når ein skal operere, treng ein fleire hjelpeinstrument, og ein lagar derfor fleire snitt nedanfor og til sida for navlen. Dersom livmor skal fjernast, blir dette nokon gonger gjort via skjeden.

Iblant kan det vere vanskeleg å gjennomføre via laparoskop. Det vil då, eventuelt i same narkose, bli bytta over til vanleg operasjon, laparotomi. Du må då rekne med å vere på sjukehuset nokon fleire dagar. Moglegheita for å endre operasjonsmetode under operasjonen, vil vi avklare med deg på førehand, før operasjonen startar.

3. Etter

Du vil vere til overvaking i nokon timar etter operasjonen. Du kan drikke og eventuelt ete på operasjonsdagen, avhengig om du kjenner deg kvalm. Før heimreise vil du få informasjon om kva som blei funne og kva som blei gjort under operasjonen. Ofte reiser ein heim dagen etter operasjonen, men i blant kan det bli nødvendig å ligge på avdelinga lenger. Litt bløding frå skjeden er vanleg.

Dei første dagane kan du kjenne deg oppblåst i magen og eventuelt ha vondt i skuldrane. Dette er irritasjon frå gassen som blei satt inn i bukhola under operasjonen. Kan som oftast lindrast med reseptfrie, smertestillande medikament.

Dersom livmora er fjerna, må du på grunn av operasjonssåret i skjeden unngå karbad, svømmebasseng, bruk av tampong og samleie dei første 2-4 vekene. Dersom du ikkje har smerter eller andre plagar, kan du vere i vanleg fysisk aktivitet etter operasjonen.

Såra på magen er lukka med metallstifter (agraffar) eller sjølvoppløyseleg tråd. Agraffane fjernast etter 3-7 dagar hos fastlegen din. Bandasjane skiftast om dei blir våte eller gjennomtrukne av blod.

Dersom noko er fjerna under inngrepet, blir det sendt til mikroskopisk undersøking. Svara føreligg vanlegvis etter nokon veker. Du vil bli kontakta per telefon eller brev, og fastlegen din får kopi av svaret og brev om inngrepet.

Du får sjukemelding ved heimreise. Lengda på sjukemeldinga er avhengig av storleiken på inngrepet, og forventa tid du treng å komme deg på etter operasjonen. Sjukemeldinga kan bli forlenga av fastlegen din ved behov.

Ver merksam

Ta kontakt med sjukehuset dersom du innan 14 dagar får:

  • Tiltakande magesmertar
  • Feber over 38 gradar
  • Andre uforklarlege smerter eller ubehag
  • Det oppstår uvanleg bløding frå skjeden, store mengder

 Etter operasjonen blir den fjerna livmora undersøkt ved Patologisk avdeling. Det kan ta fleire veker før prøvesvara er klare. Om denne undersøkinga viser at du tilhøyrar ei lavrisikogruppe, vil du vanlegvis ikkje ha behov for meir behandling.

Cellegiftbehandling

Mange kvinner med livmorkreft må gjennom cellegiftkurer etter operasjonen for å redusere risikoen for tilbakefall.
Målet med cellegiftbehandling er enten å behandle restsvulst eller å hindre tilbakefall.

Cellegiftbehandling ved livmorkreft er vanlegvis 6 cellegiftkurer som blir gitt med 3 veker mellom kvar kur. Første kur blir i dei fleste tilfella gitt ca. 4 veker etter operasjon. Nokon gongar er det nødvendig å gi cellegift før operasjonen. Då prøver vi å krympe svulsten slik at han er lettere å operere bort.

3. Oppfølging

Kontrollar etter behandling

  • Dei første 2 åra: Kontroll kvar 3. månad
  • Frå 3. til og med 5. året: Kontroll kvar 6. månad
  • Etter 5 år: Kontroll årleg

Kva slags undersøkingar som blir gjort, er avhengig av sjukdom og kva slags behandling du har fått. Lungerøntgen (røntgen thorax) blir tatt kvart år.

Komplikasjonar etter behandling for livmorkreft

Seineffektar kan variere frå person til person. Her finn du ei oversikt over moglege seineffekter etter behandling for livmorkreft:

Lymfødem

For pasientar som har fått fjerna lymfeknutane i bekkenet kan lymfødem bli eit problem.
Lymfødem er hevelsar og væskeansamlingar som oppstår fordi drenasjen frå lymfane reduserast. Dette kan oppstå når lymfeknuter blir operert bort, eller når det blir gitt strålebehandling på område der lymfeknutar er samla. Lymfødem er ei kronisk liding og kan gi store funksjonsendringar.

Teikn på lymfødem:

  • diffust ubehag
  • tyngdefølelse
  • bevegelsesproblem
  • sprengsmerter
  • hevelse, hudproblem og infeksjonar


Dersom du mistenker at du har lymfødem, kan du be legen din tilvise deg til fysioterapeut med spesialkompetanse på dette. Behandlinga er gratis dersom fysioterapeuten har driftstilskot.

Målet med denne behandlinga vil vere å redusere hevelse, lindre plagar, betre funksjonen og førebygge komplikasjonar. Behandlinga vil bestå av lymfedrenasje, bandasjering, øvingar og tilpassing av kompresjonsstrømpar.

Råd ved lymfødem

  • unngå for høg varme og kulde – ikkje gå i badstue
  • unngå solbrentheit
  • unngå skadar – bruk hanskar og andre hjelpemiddel ved arbeid
  • unngå insektstikk – bruk middel mot insektar
  • Ikkje gå barbeint ved ødem i beina
  • rens alle typar sår og riftar godt
  • oppsøk lege ved bakteriell infeksjon (feber, raudleg hud, frostrier)
  • bruk lite salt i maten
  • plassér arm eller ben høgt om natta
  • unngå hard massasje
  • unngå injeksjonar, akupunktur eller måling av blodtrykk på den sida du har ødemet


 

Trøyttleik og utmatting (fatigue)

Du kan oppleve å vere trøytt og sliten i ein lang periode etter kreftbehandling, spesielt dersom du har mottatt cellegiftbehandling. Dette er ein seineffekt som kan skuldast sjølve sjukdommen eller behandlinga. Du kan også ha lite energi og ha vanskeleg for å konsentrere deg.

Trøyttleik kan lindrast, slik at han ikkje dominerer kvardagen så mykje. Det finst råd som kan skape ei betring. Desse råda blir basert på forsking og på pasientar og helsepersonell sine erfaringar.

Les meir om fatigue på helsenorge.no

Psykiske reaksjonar

Frå tidspunktet diagnosen stillast, og vidare fram i sjukdomsforløpet, opplever mange pasientar ein følelsesmessig «berg-og-dal-bane». Du kan oppleve mellom anna:

  • von og angst
  • glede og tristheit
  • ro og uro
  • glad og lettet etter behandling
  • forvirring og frykt for livet framover - og for tilbakefall


Kan hende reagerer du heilt annleis enn du hadde forventa. Nokon opplever å kunne starte opp igjen med kvardagane og ha det godt i ein lengre periode, for så plutseleg å gjenoppleve dei same tankane og følelsane som ein hadde under sjukdomsforløpet.

Nerveskade (polyneuropati)

Nerveskadar er små skadar på nervar. Dette kan også oppstå under cellegiftbehandling. Dasse skadane kan opplevast som prikking, brenning, mangel på følelsese i fingrar og tær. Lett berøring kan utløyse smerte. Symptoma kan kome gradvis under behandling, men forsvinn ofte etter avslutta behandling. Det er oftast fingrar og tær som blir påverka men det kan også gjelde heile handa og foten.

Området rundt munn, hals, strupehovud og stemmeband kan også påverkast, spesielt ved kulde og kald vind. Symptoma kjem gradvis under pågåande behandling og forsvinn ofte etter avslutta behandling. For nokon kan det bli skadar som ein må leve med. Høyr med din behandlande lege om dette gjeld deg.

Det finst lite forsking på dette området. Så langt veit vi at medisinar som primært blir gitt for behandling av epilepsi og depresjon også kan hjelpe mot nervesmertar. Nokon kan også ha effekt av magnesium og kalsium i forbindelse med cellegiftbehandlinga.

Kunstig overgangsalder

Unge kvinner, som har gjennomgått strålebehandling mot bekkenet eller har operert bort eggstokkane, vil komme i kunstig overgangsalder (klimateriet). Kroppen produserer ikkje lengre dei kvinnelege hormonane. Ved ein slik kunstig framkalt overgangsalder vil dei vanlegaste symptoma som heitetokter og tørrheit i skjeden ha ein tendens til å utvikle seg raskare og meir intenst enn ved naturleg overgangsalder. Legen vil kunne gi råd om eventuell bruk av østrogenar eller andre tiltak for å motverke plagane

Heitetokter

Ei heitetokt er ein plutseleg varmefølelse som kan vare alt frå nokon sekund til fleire minutt. Nattlege heitetokter er vanlege og kan vere så ubehagelege at dei fører til søvnforstyrringar. Hyppigheiten av heitetoktene kan variere.

Redusert hormonproduksjon er antatt å vere årsaka til heitetokter.

Korleis blir heitetokter behandla?
Det er viktig å diskutere med lege hva man skal gjøre med disse plagene, og hvilke medisiner du kan få. Østrogentilskudd er den mest effektive behandlingen, men det kan være medisinske grunner som fraråder bruk av det, særlig de tilfellene hvor østrogen har betydning for utvikling av kreft.

Råd som kan redusere plagane

  • Bruk lett tøy som kan tas av og på etter behov.
  • Pass på å få nok søvn og kvile. Ta vare på deg sjølv og dine behov.
  • Drikk mykje vatn, og unngå mykje kaffe, alkohol og sterkt krydra mat.
  • Bruk tynt sengetøy i naturmateriale som absorberer sveitte betre enn kunststoff.
  • Unngå bruk av feit bodylotion eller olje. Det kan gi eni følelse av at huda ikkje pustar.


Urinveisproblem

Slimhinna i urinblæra kan bli irritert av strålebehandling mot bekkenet. Dette medfører plager som kan minne om urinveisinfeksjon - hyppig vatnlating, svie, smerter og småblødingar. Då er det viktig å drikke mykje vatn, gjerne to liter om dagen. Du bør også kontakte fastlegen din.

Fjerning av livmor kan medføre problem med å tømme blæra. Dette skuldat at nervane til blæra kan vere skada. I dei fleste tilfelle vil blærefunksjonen normalisere seg, men for enkelte kan problemet vare lenger.

Opplever du å ha mykje blod i urinen skal du tilvisast vidare for utgreiing av blærekreft, sidan stråling mot urinblæra gir høgare risiko for utvikling av blærekreft som sekundærkreft.

Diaré

Diaré definerast som meir enn tre store og vatntynne avføringar kvar dag. Normal avføringsfrekvens reknast frå tre gongar per veke til tre gongar per dag. Det er viktig å skilje mellom diaré og laus mage (som kan vere plagsomt i seg sjølv, men som er mindre alvorleg enn diaré).

Årsaka til diaré kan vere mange. Medikamentar (for eksempel antibiotika), cellegift, strålebehandling mot mage- og bekkenpartiet, om du er følsam for visse typar mat, kirurgiske inngrep i tarmkanalen, infeksjonar (spesielt i tarmen) og psykisk stress kan kvar for seg eller i kombinasjon gi diaré.

Langvarig diaré kan føre til feil- og underernæring. Kroppen blir også tappa for vitaminar, mineralar og væske. Om du har langvarig diaré og går ned i vekt bør du ta kontakt med lege.

Forstopping

Mange kreftpasientar slit med forstopping av ulike årsaker. Normal avføringsfrekvens er mellom tre gongar per dag til tre gongar per veke. Nokon medisinar, særleg smertestillande, kan gi forstopping.

Problemet kan også oppstå på grunn av komplikasjonar i forbindelse med sjukdommen eller behandlinga, eller rett og slett fordi du får i deg for lite fiber og for lite væske. Lite fysisk aktivitet er ofte ein medverkande årsak. Forstopping kan også skuldast at du eter mindre enn du pleier å gjere.

Nedsett muskelkraft og bevegelegheit

Høgdosert strålebehandling mot underlivet kan for nokon gi smerter nederst i ryggen eller hofteregionen. Årsaka til dette kan vere at beinvevet i vektbærande delar av bekkenbeinet og korsryggen er svekka.

Ved slike smerter er det viktig med ei god kartlegging av smerter og omfanget. Du kan gjere mykje sjølv. Regelmessig fysisk aktivitet er ein viktig del av rehabiliteringa etter kreft. Du bør spørre legen din om det er noko spesielt du bør tenkje på når du skal være i aktivitet, og det kan det vere lurt å snakke med nokon som har erfaring med trening og kreft.

Seksualitet

Seksualitet er ein integrert del av oss som menneske. Ved kreft er det ikkje uvanleg at seksuell interesse og aktivitet avtar inntil behandlinga er gjennomført og kreftane har kome tilbake. Då kan seksuallivet kome tilbake i same spor som før sjukdommen. Dersom kreft rammar kjønnsorgan, eller organ som styrer produksjonen av kjønnshormon, kan endringane i seksuallivet bli varige.

Dette gjeld også for ein del medisinar, spesielt dei medikamenta som blir gitt for å slå ut kroppens eigen produksjon av kjønnshormon. I slike tilfelle kan det vere behov for å søke rådgiving og hjelp i helsevesenet og / eller hos sexologar.

Dei mest vanlege seineffektane

  • Nedsett lyst – både fysisk og psykisk
  • Nedsett eller manglande evne til å få orgasme, eller smerter ved orgasme
  • Nedsett eller manglande evne til ereksjon
  • Nedsett eller manglande evne til at kjønnsleppar / klitoris svulmar opp, samt nedsett evne til at skjedeveggen produserer væske i forbindelse med seksuell lyst. Dette kan føre til smerter ved samleie.
  • Ved operasjon i bekkenet, som ved kreft i livmorhalsen, endetarmen, prostata eller i blæra, vil det vere størst risiko for direkte negative, fysiske verknadar på seksualiteten. Konsekvensane kan vere smerter, nedsett følelse i kjønnet med påfølgande nedsett funksjon. Dette kan kome av at nervar i bekkenet blir kutta over under operasjonen.


Strålebehandling mot bekkenet kan gi store konsekvensar for seksualiteten dersom skjedeveggen skrumpar eller klebar seg saman. Dette fører til smerter ved samleie og at det i enkelte tilfelle blir umogleg å gjennomføre samleie.

Seksualitet etter strålebehandling
Det er vanleg med sår og tørr skjede etter strålebehandling mot bekkenet. Det kan lett bli arrdanning i skjeden (fibrose) og han kan bli kortere (atrofi), noko som kan førebyggast med bruk av dilator.

Dilator
Ein dilator er ein dildo, og anbefalast å bruke for å halde skjeden sunn og mjuk, og for å redusere faren for arrdanning i skjeden etter strålebehandling. Å bruke ein dilator kan bidra til å redusere ubehag under oppfølgingsundersøkingar, seinare behandling og samleie. Det finst ulike typar dilatorar, og eit sett med dilatorar består av ulike storleikar slik at ein gradvis kan auke storleiken i løpet av behandlinga.

Dilator blir delt ut etter strålebehandling, og du kan få andre typar enn den som delast ut på stråleavdelinga om du skulle ønske det. Om du ønsker dette må du få tilvising frå ein gynekolog eller sexolog.

Om du bruker ein dilator etter strålebehandling, anbefaler ein at du begynner å bruke den 2 veker etter at du er ferdig med behandlinga. Du kan rådføre deg med legen din eller ein spesialsjukepleiar.

Øvingar
Etter strålebehandling mot bekkenområdet eller kjønnsorgana, er det viktig å kome i gong så raskt som mogleg med bekkenbunnsøvingar som aukar blodgjennomstrømninga. Dette vil bidra til reparasjon av det skadde området med påfølgande betring av ereksjonen.

Behandling med nokon typar cellegift kan gi forbigåande eller permanent skade i nervane (neuropati). Både på grunn av den direkte påverknaden av følelsessansen rundt kjønnsorgana og fordi stoffa ofte påverkar delar av nervesystemet som ikkje er viljestyrt (det autonome nervesystemet).

Kontakt

Kontaktinformasjon

Forløpskoordinator Haugesund: Ingebjørg Jensen

Forløpskoordinator Stord: Bassam Odicho

Praktisk informasjon

Trådlaust nett/WiFi

Slik gjer du:

1. Vel nettverket gjest.ihelse.net på din PC, mobil eller nettbrett
2. Opne nettlesaren, skriv inn telefonnummer og godta vilkåra
3. Brukar og passord blir sendt til deg på SMS, og er gyldig i 24 dagar
4. Opne nettlesaren igjen og logg på. 

Bruk av trådlaust nett er gratis.
 
Innlogging er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket og er same type løysing som er på flyplassar og​ hotell.

Om du ikkje finn nettv​erket:

Ikkje alle sjukehus i Helse Fonna har trådlaust nett tilgjengeleg, men arbeidet med å byggje dette ut er i gong.

God surfing.