Leversvikt
Levra har mange funksjonar. Den produserer galle, protein og koagulasjonsfaktorar. Levra er viktig for stoffskiftet og hormonbalansen. Den er òg eit viktig lagringsorgan for karbohydrat, feittstoff, jern og vitamin. Mange medisinar og giftstoff blir brotne ned i levra. Ved leversvikt er levercellene skadd og klarer ikkje å utføre dei normale oppgåvene sine.
To grader av leverskade eller leversvikt
Avhengig av kor mykje og kor raskt levercellene blir skadde kan ein skilje mellom to grader av leverskade eller leversvikt. Reservekapasiteten til levra er stor, så leversvikt er relativt sjeldan. Akutt leversvikt blir utvikla ved akutt og stor levercelleskade. Dette er ein alvorleg tilstand. Andre organ som til dømes nyrer kan òg bli påverka.
Utredning
Vanlegvis vil pasienten oppsøke lege på grunn av symptom. Legen vil då som oftast gjennomføra fleire typar undersøkingar for å fastslå om du har leversvikt eller ikkje.
Blodprøve
INR, bilirubin og albumin er stoff som blir målt i blodet, og er markørar for leverfunksjonen. Ved nedsett leverfunksjon vil INR og bilirubin stige og albumin synke. Det er òg vanleg med stigning i leverprøvar (ASAT og ALAT). Ei rekke andre blodprøvar kan vere forandra avhengig av kvar alvorleg leversvikten er.
Ultralydundersøking
Biopsi
Vevsprøve frå levra (biopsi) blir ofte gjort dersom diagnosen er usikker.
Av og til blir det òg gjort endoskopiske undersøkingar som til dømes undersøkingar av gallegangane (ERCP) eller innvendig ultralyd (endoskopisk ultralyd).
Behandling
Vi ønsker å behandle årsaka til sjukdommen om det er mogleg, rette opp igjen ubalansen som følgje av leversvikten og forhindre utvikling til meir alvorleg leversvikt. Legen tar utgangspunkt i årsaka til leversvikten og funn i utgreiinga ved val av behandling.
Aktuell behandling kan vere medikament (f. eks. vanndrivende), endoskopisk behandling (f. eks. gastroskopi) og drensbehandling (f. eks. ascitestapping).
I alvorlege tilfelle kan det vere behov for behandling på intensiv avdeling.
I nokre tilfelle kan levertransplantasjon vere einaste behandlingsutveg. Ein må gjennomgå ei omfattande utgreiing for å sjå om ein er aktuell for transplantasjon. Ikkje alle er kandidatar for transplantasjon av ulike grunnar.
Oppfølging
Ein blir som regel følgd opp av lege med jamlege konsultasjonar, blodprøvar og røntgenundersøkingar. Forløpet er individuelt. Nokon stabiliserer seg med tilfredsstillande leverfunksjon og kan kontrollerast vidare. Andre vil ha behov for levertransplantasjon.