Behandling, Cancer mammae
Kirurgisk behandling av brystkreft
Operasjon for brystkreft inneber anten brystbevarande operasjon eller fjerning av brystet. Hvis brystet skal bli fjerna, vil det også vere ein operasjon i armhola med fjerning av ein vaktpostlymfeknute (sentinel node) eller fjerning av lymfekjertlar i armhola (aksilledisseksjon). For nokre pasientar kan det vere aktuelt med rekonstruksjon ved fjerning av bryst. Desse inngrepa blir oftast gjort i samarbeid med plastikkirurg.
Det er fleire aktuelle operasjonsmetodar ved brystkreft. Legen vil hjelpe deg med råd og rettleiing, og du vil bli tilbudt behandling som er tilpassa din krefttype. Dei fleste brystkreftoperasjonar blir utført dagkirurgisk.
Før
Dei fleste møter til førebuande prøver og undersøkingar på sjukehuset dagen før operasjonen.
Denne dagen vil du få snakke med sjukepleiar, kirurg og narkoselege om operasjonen og tida etterpå. Det kan hende du og skal ta blodprøver og hjarteprøve (EKG). Du kan reise heim når du er ferdig.
Viss du ikkje kan opererast dagkirurgisk, vil du få tilpassa førebuing og innlegging på sengepost.
Før operasjonen får du smertestillande tablettar og veneflon på handbaken.
Under
Når du er klargjort til operasjon blir du køyrt i seng til operasjonsstova. Her blir du tatt i mot av ein anestesisjukepleiar og ein operasjonssjukepleiar.
Sjølve operasjonen blir utført i narkose og varer 1-2 timar.
Etter
Etter operasjonen blir du køyrt til dagkirurgisk avdeling. Her blir du observert til bedøvinga har gått ut, vanlegvis i 2-4 timar. Du kan ete og vere i aktivitet etter kort tid. Kirurgen vil kome og snakke med deg og då ordnar vi også alle papira som du skal ha med deg heim. Viss du har behov for sjukmelding og/eller rekvisisjon til fysioterapeut, ordnar vi dette før heimreise.
Etter operasjonen vil kroppen normalt produsere noko sårvæske i operasjonsområdet. Nokre gongar kan det bli så mykje at ein kjenner det sprenger over arret. Dette er ikkje farleg, men det kan vere behov for å tappe ut væska. Dette er ein enkel prosedyre som kan gjerast av lege/sjukepleiar på sjukehuset, eller eventuelt fastlegen din.
Dersom huda blir raud og varm, og du hovnar meir opp og/eller får aukande smerter, kan du ha fått ein sårinfeksjon. Det kan også kome gult puss ut av såret. Dersom dette skjer skal du ta kontakt med lege som kan vurdere behovet for antibiotikabehandling eller eventuelt drenasje av underliggande byll.
Ver merksam
Ved eitt av desse symptoma skal du kontakte sjukehuset ved poliklinikken eller sengeposten:
Bløding
Bløding skjer sjeldan og vanlegvis kort tid etter operasjonen, som regel innan det første døgnet. I slike tilfelle vil du bli hoven og kjenner smerter i form av spreng i sårområdet. Dersom dette skjer skal du ta kontakt med sengeposten. Nokre gongar er det tilstrekkeleg å legge stram kompresjon over såret. Andre gongar må ein opne såret for å stanse blødinga. Dette blir gjort på operasjonsstova i narkose.