Før

På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

• har pacemaker
• har innoperert høreapparat
• har klips på blodkar i hodet
• har metallsplint i øye
• er gravid
• har annet innoperert metall og elektronikk

Klokker, bank- og kredittkort kan bli ødelagt av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Du må fjerne metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker før undersøkelsen ettersom disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart. Høreapparat kan bli påvirket av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.

Du bør også unngå øyenskygge, ettersom den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner tar du dem på vanlig måte.

Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

Under

Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke.

Mens bildetakingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 11/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

Etter

Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen, ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du fått beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Før

Under

Sjølve punksjonen og tappinga tar omtrent 20 - 30 minutt. Du blir bedt om å ligge på sida med ryggen mot legen, i forsterstilling. Av og til kan det vere ein fordel å gjennomføre punksjonen sittande med bøygd rygg. Begge stillingane gjer at opninga mellom ryggtaggane blir større slik at punksjonen blir enklare å gjennomføre.

Punksjonen blir gjennomført med steril teknikk. Det blir brukt sterile hanskar og huda blir desinfisert (”vaska” ) i eit vel handflatestort område rundt punksjonsstaden. Punksjonen blir gjort nederst i korsryggen.

Du vil merke eit stikk i huda. Nåla blir ført vidare inn 3-5 cm til rommet der væska er. Sjølve ryggmargen endar fleire nivå over innstikksstaden, og det er ingen fare for at nåla kjem borti den. Ein sjeldan gong kan nokre nervar mot beina irriterast. Dette merkar du ved smerter i beina. Det er ikkje farleg, men gi beskjed viss du kjenner det, slik at vi kan korrigere stillinga på nåla.

Etter

Du kan gjerne ligge å kvile ein time etter undersøkinga, men det er ikkje vist at sengeleie etter undersøkinga førebygger hovudpine. Du bør unngå anstrengande arbeid som tunge løft, tungt kroppsarbeid og trening det første døgnet etter undersøkinga. Vi anbefaler at du er sjukmeld den dagen du er til undersøking.

Det kan ta 2-3 veker før vi har alle resultata frå undersøkinga. Prøvesvara blir då sendt til legen som tilviste deg til undersøkinga. Du får eventuelt time til kontroll på nevrologisk poliklinikk.

Etterverknader

Ein etterverknad som kan kome er hovudpine etter punksjonen. Den kjem vanlegvis innan 1 døgn, og er lokalisert til panna eller bakhovudet. Den gir seg nesten heilt når du ligg og kjem raskt tilbake når du står opp. Hovudpinen skuldast ein liten lekkasje rundt punksjonsstaden. Dette fører til lågare trykk rundt hjerna og strekk på smertestrukturar. Hovudpina gir seg ofte i løpet av 24 timar, og det er i den tida vanleg å prøve smertestillande tablettar. Vi anbefaler då reseptfrie smertestillande som inneheld koffein.

Dersom smertene ikkje gir seg i løpet av 3 dagar skal du kontakte avdelinga/legen som utførte undersøkinga. Legen vil vurdere om hovudpina skal behandlast ved å sette litt av blodet ditt rundt innstikkstaden (blood patch). Dette vil lodde igjen lekkasjeopninga, og smertene vil gi seg.

Det er svært sjeldan at det oppstår bløding eller infeksjon etter ein spinalpunksjon. Kontakt lege dersom du får feber etter undersøkinga.

Nokre kan også kjenne seg stiv og vond i ryggen etter undersøkinga. Dette kan også vare i nokre dagar.

Før

Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

Under

Under EKG-takingen ligger du på en undersøkelsesbenk/i seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

Vi fester klistrelapper med ledninger på huden, en på hver arm og hver fot, samt seks ledninger på brystet. Ved behov barberer vi huden i området hvor vi skal feste klisterlappene. Deretter kobler vi ledningene til EKG-apparatet, som registrerer de elektriske impulsene i hjertet.

Selve undersøkelsen tar ca. fem minutter og er helt smertefri. Du merker ikke at registreringen foregår og resultatet blir best om du ligger stille.

Etter

Når EKG-takingen er ferdig kan du dra hjem eller tilbake til avdelingen.

Før

Enkelte analysar blir direkte påverka av måltid og/eller kosthald. Det er difor viktig at du følgjer retningslinene frå den som har bestilt (rekvirert) blodprøva. Dersom du har spørsmål om faste eller diett, kan du spørje legen din (tilvisande lege).

Avdelinga sin prøvetakingspoliklinikk tar i mot pasientar frå sjukehuset sine poliklinikkar og sengepostar til prøvetaking i opningstidene.

Prøvetaking av pasientar utanom sjukehuset skjer først og fremst hos fastlegen, men vi kan ta imot desse pasientane om prøvetakinga byr på spesielle problem.

Ta med legitimasjon

Du må ta med deg legitimasjon og rekvisisjon frå lege dersom den ikkje er sendt laboratoriet tidlegare. Du treng ikkje bestille time for blodprøvetaking, berre møt opp i opningstida.

Du betalar ikkje eigendel for å ta blodprøve.

Merk at tilsette ved laboratoriet ikkje kan ta fleire prøver enn det legen som har tilvist deg har bestilt.

Blodprøver av barn

Det er viktig at du førebur barnet som skal ta blodprøve. Fortel barnet at det kjem eit stikk og at det går fort over. Dersom barnet er roleg, og arma blir heldt i ro, aukar sjansen for ei vellukka prøvetaking, og barnet slepp fleire forsøk. Som pårørande må du vere med inn, og det kan vere lurt å la barnet sitte på fanget.

Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. Ein som tar prøva og ein som støttar arma og avleier barnet. Gråt er ein naturleg reaksjon hos nokre barn, anten fordi dei er redde, blir heldt fast, eller fordi det er vondt. Di oppgåve under prøvetakinga er å halde rundt barnet, trøyste og skryte av det. Det er viktig at du som følgjer barnet er roleg under heile prosessen. Det gjer ofte situasjonen tryggare for barnet og lettare for alle.

Ei fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøving. Dette kan ein kjøpe på apoteket utan resept, og sette på minst ein time før blodprøvetakinga. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til framtidige prøvetakingar.

Du kan lese meir om smertelindring i samband med blodprøvetaking her

Verken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

Under

Du blir spurt om namn og fødselsnummer (11-siffer) før vi tar blodprøva. Dette gjer vi for å sikre at prøvene blir riktig merka.

Dei fleste prøvene blir tatt på innsida av olbogen.Du får eit stramt band rundt overarma slik at blodåra blir godt synleg og lett å stikke i. Vi stikk med ei tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappa på små rør.

Sjølve blodprøvetakinga tek vanlegvis berre nokre få minutt, og blir gjort mens du sit i ein stol. Viss det er mogleg bør du sitte i ro i minst 15 minutt før du tar blodprøva. Vi tappar vanlegvis 1 - 5 små rør med blod, avhengig av kor mange analysar legen din har bestilt.

Sei ifrå om du bli uvel

For dei fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nåla blir stukken inn i huda, men det går fort over. Nokre kan bli uvel under prøvetakinga. Viss du veit at dette kan gjelde deg, er det fint om du seier ifrå til den som skal ta prøva.

Etter

Etter at prøva er tatt, legg vi eit lite kompress på stikkstaden. Den skal du trykke lett på for å hindre blødingar.

Ein sjeldan gang blir blodprøva tatt frå ein arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstaden for å hindre blødingar.

Dersom du brukar blodtynnande medisinar bør du klemme litt lenger på stikkstaden.

Resultat av undersøkinga

Resultat på blodprøva blir sendt til tilvisande lege, den som har bestilt prøven for deg. Det er tilvisande lege som informerer deg om prøveresultatet. Laboratoriet har diverre vanlegvis ikkje høve til å formidle prøvesvar direkte til deg.

Det er ulikt kor lang tid det tek å analysere blodprøvene. Medan nokre resultat vil vere ferdig på få minutt, vil andre vere klar etter få timar, seinare same dag eller neste dag. For enkelte prøver kan det ta dagar før svaret føreligg. For prøver som vi må sende til andre sjukehus kan svartida variere frå dagar til veker.

Dersom du er innlagd på sjukehuset, eller har time på ein av poliklinikkane, er mange prøveresultat klare like etter analyseringen.

Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlegen din, kan det ta nokre dagar før du får svar.