Hjarteinfarkt
Hjarteinfarkt kjem av at ein blodpropp heilt eller delvis tettar til ei av kransårane i hjartet ditt. Kransårane er dei blodårene som forsyner hjartemuskelen med oksygenrikt blod. Blir ei eller fleire av kransårane tette, vil det ofte gi symptom i form av sterke brystsmerter. Tilstanden er alvorleg og det er derfor viktig at du kjem raskt til sjukehuset for behandling.
Hjartet er ein muskel som sørgjer for at alle organa i kroppen får oksygenrikt blod. Hjartet sjølv treng også oksygen for å fungere, og får dette gjennom kransårane (blodårane i hjartet) som ligg utanpå hjartet.
Hjarteinfarkt oppstår på grunn av feittavleiringar i kransårane til hjartet. Vi kallar prosessen aterosklerose eller åreforkalking. Dei fleste får slike feittavleiringar i større eller mindre grad med aukande alder, men somme er meir utsette enn andre.

Faktorar som kan framskunde åreforkalkingsprosessen er røyking, høgt blodtrykk, høgt kolesterol, fysisk inaktivitet, dårleg kosthald og diabetes. I tillegg kjem faktorar som du ikkje kan påverke, slik som arv, kjønn og alder.
Når ein blodpropp stoppar forsyninga av blod til hjartemuskulaturen, oppstår eit hjarteinfarkt. Det aktuelle området av hjartemuskelen døyr og det blir danna arrvev. Er hjarteinfarktet større vil pumpeevna til hjartet bli redusert.
Symptom
Klemmande smerter sentralt i brystet er eit typisk symptom på hjarteinfarkt. Smertene kan stråle ut i venstre arm, ut i begge armar, til mellom skulderblada, opp mot hals, nakke og kjeve eller til øvste del av mage. Andre symptom på hjarteinfarkt kan vere kvalme, oppkast, kaldsveitte og tung pust. Diffuse symptom som å vere sliten finst òg. Graden av smerte er uavhengig av storleiken på infarktet. Hos somme kan eit infarkt oppstå heilt utan smerter («stumme infarkt»).
Eit hjarteinfarkt kan oppstå utan forvarsel. Ved hjarteinfarkt er det svært viktig å komme raskast mogleg til behandling for å unngå eller avgrense skaden på hjartemuskelen.
Utgreiing
Har du symptom som gir mistanke om hjarteinfarkt skal du kontakte lege. Legen når du via 113, legevakta eller fastlegen din.
Ved mistanke om hjarteinfarkt tek ambulansepersonell EKG av deg. Resultatet blir vurdert av lege.
Ved framkomst på sjukehuset blir EKG vurdert, blodprøver tekne, hjartet undersøkt med ultralyd og kransårane undersøkt med koronar angiografi.
Behandling
Den akutte behandlinga av eit hjarteinfarkt avheng av storleiken på hjarteinfarktet.
Er det ei større kransåre som har gått tett, slik at blodtilførselen til delar av hjartemuskelen stoppar opp, ser vi det på EKG-undersøkinga. Dersom det er tilfellet, må vi opne den tette åra så fort som mogleg.
Har du lang reisetid til sjukehus med moglegheit for utblokking av kransåra (PCI), kan ambulansepersonell eller lege behandle infarktet med eit medikament som løyser opp blodproppen. Dette kallar vi trombolyse. Du blir deretter transportert til «PCI»-sjukehus. Om reisetida er kort til «PCI»-sjukehus, blir du køyrd direkte dit (med ambulansebil eller helikopter) for opning av åra ved hjelp av utblokking.
Er kransåra i hjartet delvis tett, og hjartemuskelen framleis får blodtilførsel, kan vi stabilisere deg ved hjelp av medikament, før vi undersøkjer kransårane med koronar angiografi eller CT av hjartet. Om desse undersøkingane avdekkjer sjukdom i kransårane, har vi ulike behandlingsformer:
Medikamentell behandling
Undersøkinga kan vise at det ikkje er nødvendig med noka spesiell behandling utover medikamentell behandling.
Utblokking (PCI)
Utblokking av eitt eller fleire tette/tronge parti i kransårene. Dette blir utført i same prosedyre som koronar angiografi.
Hjarteoperasjon (by-pass operasjon)
Kan tilbydast dersom det ikkje ligg til rette for utblokking av dei tronge partia i kransårene.
Førebyggjande behandling
Førebyggjande behandling etter hjarteinfarktet tek sikte på å hindre nye hjarteinfarkt. Då er det livsstilsendring, saman med medikament, som gjeld. Med livsstilsendring meiner vi til dømes auka fysisk aktivitet, hjartevennleg kosthald og røykjeslutt.
For å førebyggje nye hjarteinfarkt er det viktig med blodfortynnande og kolesterolsenkande medisinar. I tillegg kan vil du få medikament som vernar hjartemuskulaturen mot skaden som kan ha oppstått.
Kliniske studiar
4 kliniske studiar er opne for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuell for deg.
- Utprøving av tocilizumab ved hjerteinfarkt
- Utprøving av en ny medisin for å redusere kolesterolet hos personer med høy risiko for hjerte- og karsykdom
- Årsaker til mislykket trombolysebehandling ved akutt hjerteinfarkt
- En studie for personer over 18 år med høy risiko for kardiovaskulær sykdom
Oppfølging
Kva oppfølging du får etter eit hjarteinfarkt avheng av tilstanden din og kva behandling du har fått. Det er viktig at du tek medisinane som føreskrive, og har jamleg kontroll hos fastlege og/eller poliklinikk, avhengig av kva du blir informert om.
Det er også viktig med gode levevanar: røykjeslutt, sunt kosthald, avgrensa alkoholinntak, vektreduksjon, redusere stress, og dessutan å vere i fysisk aktivitet.
Medisinar etter gjennomgått hjarteinfarkt
Etter å ha gått gjennom eit hjarteinfarkt, skal du bruke førebyggjande medisinar. Desse medisinane bidreg til å redusere risiko for forverring av hjartesjukdommen din. Nokre av medisinane skal du truleg bruke livet ut, andre for ein kortare periode.