Gallestein

Behandlingsprogram, Operasjon Odda

Gallestein er små steiner som dannes i galleblæren. Gallestein kan være smertefullt. Når gallestein skader/irriterer galleblæreveggen kan galleblæren bli betent. Da er det vanlig å fjerne galleblæren med en operasjon.

Les mer om Gallestein
Informasjon fra helsenorge.no

Gallestein

Gallestein er små steiner som dannes i galleblæren. Gallestein kan være smertefullt. Når gallestein skader/irriterer galleblæreveggen kan galleblæren bli betent. Da er det vanlig å fjerne galleblæren med en operasjon.

Mange mennesker har gallestein som de ikke merker noe til og ikke vet om. Hos de fleste skaper disse ingen problemer. Noen ganger blokkerer steinene utførselsrøret som fører fordøyelsessafter fra galleblæren til tarmen. Da kan du kjenne smerter i mageregionen.

Sannsynligheten for å få gallestein øker etter fylte 40 år. Kvinner får oftere gallestein enn menn. Andre faktorer som øker sjansene for å få gallestein er fedme, graviditet, raskt vekttap (slankediett) eller når en spiser mye fet mat.​ Noen er arvelig belastet.

Årsaker til gallestein

Galleblæren er en liten pose som henger under leveren din. Den lagrer fordøyelsesvæske som kalles galle, som hjelper kroppen til å bryte ned maten. Noen ganger blir fordøyelsessaften for tykk, og det utkrystalliseres gallestein. Gallestein kan være så små som sandkorn eller stor som en golfball. Man kan ha én stor, eller hundrevis av små, gallestein i galleblæren.

Les mer om Gallestein (helsenorge.no)

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning


Henvisningen bør inneholde:

  • Aktuell sykehistorie med relevante tidligere og nåværende sykdommer. Debut og varighet, symptombilde, smertevarighet og behandling.
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser (lab, rtg)
  • Oppdatert medikamentoversikt

1. Utredning

Din beskrivelse av plagene, resultater av blodprøver og funn ved ultralydundersøkelse danner grunnlaget for kirurgens anbefaling om eventuell operasjon. Har du hatt betennelse i galleblæren og/eller andre komplikasjoner som skyldes gallestein (bukspyttkjertelbetennelse, stein på vandring i gallegangen), vil kirurgen som regel anbefale operasjon.

Les meir om Ultralydundersøking

Ultralydundersøking

Ultralyd er høgfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som eit ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir noko av lyden reflektert tilbake som ekko. Denne lyden vert fanga opp av eit lydhovud og lydbølgene omdanna til bilete i ultralydmaskinen.

Ultralydundersøking vert gjort for å stille diagnose, kartlegge utbreiinga av ein sjukdom eller for å vurdere effekt av ei behandling. Ultralyd slik den blir nytta her er ikkje skadeleg for kroppen. 

  1. Før

    Førebuing til ei ultralydundersøking varierer ut frå kva som skal undersøkast.

    • Ved undersøking av mageregionen må du vere fastande dei siste fire timane før undersøkinga.
    • Ved undersøking av urinblæra skal du møte med full urinblære.
    • For andre ultralydundersøkingar er det inga førebuing.

    Informasjon om førebuing til undersøkinga blir gitt i innkallinga du mottar i posten eller ved avdelinga når time blir avtalt.

     

  2. Under

    Vanlegvis ligg du på ein benk under undersøkinga. Det området av kroppen som skal undersøkast må vere avkledd. For å kunne lage bilete må det vere god kontakt mellom huda og lydhovudet. Det vert nytta ein gelé  på huda, som kan kjennest litt kald med ein gong. Lydhovudet blir flytta fram og tilbake over det aktuelle området medan ein tek ein serie av bilete.

    Undersøkinga gjer ikkje vondt.  Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhovudet for å få betre innsyn. Det kan opplevast litt ubehageleg, spesielt viss du har smerter eller er øm i området.

    I nokre få tilfelle er det aktuelt å gi kontrast i blodåra di (mikro-gassbobler). Ein legg inn ei plastnål i olbogen eller handryggen. Nåla vert fjerna etter undersøkinga.

    Du vil på førehand bli spurt om eventuelle tidlegare reaksjonar på kontrast, om allergiar eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjeldan ubehag.

    I andre tilfelle er det aktuelt å måle stivheit i organ for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkinga varer 3-5 min og har ingen biverknader.

    Undersøkinga varer frå 10 til 30 minutt, alt etter kva for eit område som skal sjekkast.

  3. Etter

    Inneliggande pasientar kan gå tilbake til avdelinga med det same.

    Andre pasientar kan reise heim etter undersøkinga. 

    Ved ultralydundersøking der kontrast blir gitt intravenøst, vil vi be deg vente på avdelinga ei lita stund etter at kontrasten er sett inn.

    Resultatet av undersøkinga

    Bileta blir granska av ein lege som lagar ei beskriving av kva bileta viser. Beskrivinga blir sendt legen som tilviste deg, normalt innan ei veke.
    Bileta og beskrivinga blir lagra i datasystemet vårt.

    Enkelte gongar kan ein få svar direkte etter undersøkinga, men som oftast får du svaret frå legen som tilviste deg. 

    Pasientar som er innlagde på sjukehuset får som regel svar neste dag. 

Gå til Ultralydundersøking

Det kan bli nødvendig med en spesiell MR-undersøkelse av gallegangen, for å lokalisere steiner.

2. Behandling

De fleste pasienter kan behandles uten innleggelse på sykehus. Du må møte fastende om morgenen og kan reise hjem noen timer etter operasjonen (dagkirurgisk behandling). Spesielle forhold kan gjøre at noen pasienter må være innlagt både før og etter operasjonen.

Det er flere måter å operere ut galleblæren på. Én metode er kikkhullskirurgi, også kalt laparoskopisk kirurgi. I noen tilfeller er det nødvendig med åpen kirurgi der kirurgen gjør et større snitt for å se direkte inn i bukhulen. Hvis galleblæren er svært betent eller du har vært operert i mageregionen tidligere, kan det bli nødvendig med åpen kirurgi. Noen ganger må kirurgen bytte til åpen kirurgi selv om operasjonen begynte med kikkhullskirurgi.

 

Før du reiser hjem får du muntlig og skriftlig informasjon. Du får med deg smertestillende tabletter og eventuelt resept og sykemelding. Du kan ikke kjøre bil etter operasjonen. Om nødvendig ordner sykehuset med transport.

Du skal ikke være alene når du kommer hjem fram til morgenen etter operasjonen.

3. Oppfølging

Det er ingen rutinemessig kontroll hos kirurg eller hos fastlege etter operasjon, men det blir gitt individuell oppfølging tilpasset ditt behov. Galleblæren som opereres ut sendes rutinemessig til histologisk undersøkelse.

Komplikasjoner

I forbindelse med alle operasjoner kan det oppstå blødning og infeksjon. Selv om dette skjer relativt sjelden, er det viktig å være oppmerksom på symptomene for:

  • Blødning - svimmelhet, høy puls, tretthet og eventuelt økende magesmerter
  • Infeksjon - feber og smerte

I sjeldne tilfeller kan galle lekke ut i bukhulen. Dette skyldes lekkasje i galleveiene og gir sterke magesmerter. Skjer dette skal du alltid kontakte lege.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Ta kontakt med sykehuset dersom:

  • du får økende eller nyoppståtte smerter første døgnet etter operasjonen
  • du får feber
  • allmenntilstanden er dårlig
  • økende svimmelhet og høy puls

Kontakt

Operasjon Odda
Odda sjukehus
Besøksadresse
Sjukehusvegen 1, 5750 Odda
Besøkstider
mandag - søndag 16.30-18.30
Telefon
53651000

Praktisk informasjon

Daglegvare Odda

​Næraste daglegvare er Bunnpris, 700 meter frå sjukehuset. Adressa er Hjøllo 1, 5750 Odda.

Foto og film

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

Kantine og kiosk Odda

​Kantina ligg i U-etg.

Kiosken ved hovudinngangen har ope kvardagar kl. 10.00-18.00. Kiosken har ikkje betalingsterminal.

Kva bør du ha med til sjukehusopphaldet?

​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Diverre hender det at tjuveri finn stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede.

Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene ein viktig faktor for å kunne gje god behandling til pasientane.

Minibank Odda

​Næraste minibank ligg i Odda sentrum.

Parkering Odda

​Det er gratis parkering for pasientar og besøkande på sjukehusområdet.

Røyking

Sjukehusområdet er røykfritt.

Inneliggande pasientar kan ta kontakt med helsepersonell ved si avdeling ved behov for nikotinprodukt.

Trådlaust nett/WiFi

Slik gjer du:

1. Vel nettverket gjest.ihelse.net på din PC, mobil eller nettbrett
2. Opne nettlesaren, skriv inn telefonnummer og godta vilkåra
3. Brukar og passord blir sendt til deg på SMS, og er gyldig i 24 dagar
4. Opne nettlesaren igjen og logg på. 

Bruk av trådlaust nett er gratis.
 
Innlogging er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket og er same type løysing som er på flyplassar og​ hotell.

Om du ikkje finn nettv​erket:

Ikkje alle sjukehus i Helse Fonna har trådlaust nett tilgjengeleg, men arbeidet med å byggje dette ut er i gong.

God surfing.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.