Fedme hos vaksne

Ved første konsultasjon møter du lege til ein samtale. Her blir din sjukehistorie kartlagd, vekthistorie og vektrelaterte følgesjukdommar med tanke på moglege årsaker og komplikasjonar til overvekta. Legen gjer så ei klinisk undersøking, i tillegg blir det teke ulike prøver som til dømes blodprøve. 

Dei fleste vil så følgast opp av sjukepleiar, ernæringsfysiolog, fysioterapeut, psykolog eller idrettspedagog. Her er formålet å kartlegga kva du et, den fysiske aktiviteten din og å gi råd om dette. Vi ønsker å bruke god tid på å gi deg grundig informasjon om fordelar, ulemper og biverknader av kirurgiske og ikkje-kirurgiske behandlingsmetodar. Denne informasjonen kan du få enten i individuelle konsultasjonar eller i gruppemøte. Deretter legg vi opp det vidare løpet ditt saman med deg, der vi finn den behandlingsmetoden som passar deg best (samvalg).

Pasientar med psykiske plager som kan ha noko å seia for behandlinga vil bli tilvist til psykolog.

Livsstilsendring

Sykelig overvekt blir behandla med livsstilsbehandling (åtferdsbehandling) med eller utan vektreduserande operasjon. 

Du vil først gå gjennom åtferdsbehandlinga der vi fokuserer på korleis du kan endra livsstilen din. Målet med behandlinga er varig betring av levevanar, vektreduksjon, vektstabilisering og betring av følgesjukdommar. Behandlinga kan bestå av gruppe- og individuell undervisning og inkluderer element av kognitiv åtferdsterapi og motiverande samtaleteknikkar. 

Fedmeoperasjon

Personer med sjukleg overvekt som ønsker å gå ned i vekt, men som ikkje har lykkast etter fleire forsøk, kan få tilbod om fedmeoperasjon.

Det finst i hovudsak to typar fedmeoperasjonar, gastric bypass (gastrisk bypass) og gastric sleeve (sleeve-gastrektomi), som begge har sine fordelar og ulemper som legen kan informera om. Vi treng likevel meir kunnskap for å kunna seie sikkert kva metode som passar best for den enkelte, og mange vil derfor bli spurt om dei ønsker å vere med i ein forskingsstudie som kan avklara dette.

Pasientar som ikkje deltek i studiar vil bli tilbode den operasjonsmetoden som vi saman med pasienten vurderer er best eigna. Begge metodane gjer det enklare å gå ned i vekt fordi ein blir fortare mett og mindre svolten etter operasjonen. 

Fedmeoperasjon blir rådd frå for:

• Personar med alvorleg psykisk sjukdom eller aktivt rusmisbruk bør som regel ikkje bli operert
• Fedmeoperasjon blir også rådd frå dersom ein enten ikkje forstår, ikkje ønsker eller ikkje er i stand til å følgje opp dei retningslinjene som gjeld etter operasjon.

Etter at anbefalt behandling er gjennomført, vil du få tett oppfølging både på sjukehuset og hos fastlegen din. Behandlinga du har vore igjennom vil vere førande for kva type oppfølging, og kor ofte du skal ha oppfølging.

Plastikkirurgi

Det store vekttapet medfører ofte overskotshud som kan gi plager i form av eksem, irritasjon, infeksjon, gnagsår, smerta, redusert moglegheit for fysisk aktivitet og psykiske plager.

Plastikkirurgi blir først vurdert etter at vekta har vore stabil i minst eitt år og tidlegast to år etter fedmeoperasjonen.