Behandlinga skjer i fleire ledd. Du vil først bli innkalt til ein obligatorisk pasientskule. Opplæringa går over éin dag og du får informasjon om alle deler av behandlinga. Du får innkalling til samtalar med kirurg og anestesilege. I samtalane vil vi kartlegge din sjukehistorie, vekthistorie og vektrelaterte følgjesjukdommar med tanke på moglege årsaker og komplikasjonar til overvekta. Viss du har pykiske plager som kan ha betydning for behandlinga, vil du bli tilvist til psykolog.

Du vil vidare få oppfølging av sjukepleiar, ernæringsfysiolog og fysioterapeut. Vi vil kartlegge kva du spiser, din fysiske aktivitet og å gi råd om dette. Vi ønsker å bruke god tid på å gi deg grundig informasjon om fordeler, ulemper og biverknadar av kirurgiske og ikkje-kirurgiske behandlingsmetodar. Denne informasjonen kan du få i individuelle konsultasjonar eller i gruppemøter. 

Eit godt resultat krev heilt nødvendige forandringar av livsstil

Eit vellykka resultat i form av varig vektreduksjon etter fedmeoperasjon krev at du gjer endringar i livsstilen din. Utan endringer risikerer du mange uheldige komplikasjonar og ny vektoppgang. For at du skal oppleve behandlinga som vellukka er det heilt nødvendig at du aktivt jobbar med livsstilsendring. Det gjeld særleg måltidsrytme, gode matvareval og meir fysisk aktivitet. Operasjonen gjer ingenting med ditt følelsesmessige forhold til mat og det er viktig å akseptere at mat ikkje lenger kan være hovudfokus i livet og at dette tar tid å lære. Det er derfor viktig at du førebur deg godt både fysisk og mentalt. Begynn denne omstillinga i god tid før operasjonen for at tida etterpå ikkje skal bli for tøff. Det er viktig å tenke nøye gjennom dette før du bestemmer deg for om du verkeleg er klar for operasjon. Ikkje minst er det viktig med den mentale førebuinga.

I nokre tilfelle vurderer vi at du bør tilvistast til andre instansar, som Senter for spiseforstyrrelser, Frisklivssentralen i kommunen eller Nærland Rehabilitering.

Vektnedgang før operasjon

Før ein fedmeoperasjon må du som pasient gå på ein lågkaloridiett (800–1200 kcal per dag) dei siste 3-6 vekene før operasjonsdagen. Dette er for å redusere fett i buk og lever og slik redusere risiko for komplikasjonar under operasjonen. Du blir kalla inn til gruppesamtale med ernæringsfysiolog der du får informasjon om denne forbehandlingsperioden.

Gastric bypass

Gastric bypass blir gjort med kikkholskirurgi. Det betyr at kirurgen lagar nokre få, små snitt i bukveggen, der instrumenter og kamera blir ført inn. Ved gastric bypass blir magesekken din redusert med om lag 95 prosent og tarmane blir kopla om. Magesekken blir gjort mindre ved at kirurgen lagar ein lomme på cirka 20 -30 ml av din opprinnelege magesekk og koplar denne til tynntarmen. Den resterande delen av magesekken blir ikkje fjerna.
Den nye og mindre magesekken din gjer at du blir mett raskare og du må spise små og hyppige måltid. Du vil få ein lågare toleranse for fett og sukker. Sidan tynntarmen din er kopla om og vesentleg kortare enn før, får kroppen din nedsett opptak av næringsstoffer.

 
Etter operasjonen blir du lagt på ei oppvåkingsavdeling. Her overvåkar vi dine kroppsfunksjonar ei stund før du får komme tilbake til sengeposten. Behovet for overvåking og smertelindring er kan variere frå person til person. Generelt er det lite smerter etter inngrepet. 

Aktivitet

Det er viktig å komme raskt i gang med å bevege seg etter operasjonen for å redusere risikoen for blodpropp og lungekomplikasjonar. Allereie dagen etter operasjonen bør du sitte oppe og vere i litt aktivitet.
Heimreise frå sjukehuset
Du må planlegge heimreisa frå sjukehuset på førehand. Du er ikkje i stand til å føre bil sjølv og det er ein fordel om du blir henta. Normalt reiser pasientane heim dagen etter operasjonen. Pasientar med reiseveg på rundt 2 timar eller meir blir ein dag ekstra på sjukehuset. Dei fleste pasientar blir sjukemeldt i 6 veker etter operasjonen.
Du må øve på den nye spiseatferden med mindre og hyppigare måltid før du går tilbake til arbeid, skule eller studier. Dette er for å gjere deg godt førebudd på å handtere ditt nye liv. I den første perioden, når vekttapet er størst, vil mange pasientar oppleve at dei har lite overskot og at dei fort blir slitne. Du bør vere fysisk aktiv allereie kort tid etter operasjonen.

Gastric sleeve

Gastric sleeve blir gjort med kikkholskirurgi. Det betyr at kirurgen lagar nokre få, små snitt i bukveggen, der instrumenter og kamera blir ført inn. Ved gastric sleeve fjernar vi rundt 80 prosent av magesekken din. Dette gir mindre plass til mat og maten må på same måte som etter gastrisk bypass porsjonerast i mange små måltider. Det er inga omkopling av tynntarm ved gastric sleeve.

 
Etter operasjonen blir du lagt på ei oppvåkingsavdeling. Her overvåkar vi dine kroppsfunksjonar ei stund før du får komme tilbake til sengeposten. Behovet for overvåking og smertelindring er kan variere frå person til person. Generelt er det lite smerter etter inngrepet.

Aktivitet

Det er viktig å komme raskt i gang med å bevege seg etter operasjonen for å redusere risikoen for blodpropp og lungekomplikasjonar. Allereie dagen etter operasjonen bør du sitte oppe og vere i litt aktivitet.

Heimreise frå sjukehuset

Du må planlegge heimreisa frå sjukehuset på førehand. Du er ikkje i stand til å føre bil sjølv og det er ein fordel om du blir henta. Normalt reiser pasientane heim dagen etter operasjonen. Pasientar med reiseveg på rundt 2 timar eller meir blir ein dag ekstra på sjukehuset. Dei fleste pasientar blir sjukemeldt i 6 veker etter operasjonen.
Du må øve på den nye spiseatferden med mindre og hyppigare måltid før du går tilbake til arbeid, skule eller studier. Dette er for å gjere deg godt førebudd på å handtere ditt nye liv. I den første perioden, når vekttapet er størst, vil mange pasientar oppleve at dei har lite overskot og at dei fort blir slitne. Du bør vere fysisk aktiv allereie kort tid etter operasjonen.

Dei fleste pasientar som gjennomgår fedmeoperasjon får eit godt resultat i form av vekttap. Det er vanleg å oppnå 50-80 prosent reduksjon av overvekta i løpet av 1-2 år etter operasjonen. Dei fleste vil oppleve betring i fedmerelaterte tilleggssjukdommar og helserelatert livskvalitet etter operasjonen

Kontrollar etter operasjon

Kontrollane etter fedmeoperasjon skjer ved poliklinikk for sjukeleg overvekt ved Haugesund sjukehus. Du blir kalla inn til rutinemessig kontroll hos sjukepleiar der vi også tar blodprøvar 8 veker, 6 og 12 månadar, 2 og 5 år etter operasjonen. Pasientar kan få time med kirurg og eventuelt ernæringsfysiolog etter behov. Vi oppfordrar sterkt til å følje desse timane for å optimalisere effekt av operasjonen og forebygge komplikasjonar og mangelsjukdommar som kan komme lang tid etter operasjonen.

Etter operasjonen skal du ta blodprøve hos fastlegen kvar 3. månad det første året, deretter kvar 6. månad livet ut. Alle som er fedmeopererte er utsett for å få mangeltilstandar, og det er derfor veldig viktig at du tar kosttilskota som tilrådd. Etter at dei faste kontrollane ved Haugesund sjukehus er over, er det særs viktig med jamlege kontrollar hos din fastlege. Du må vere innstilt på livslang oppfølging hos fastlege av ernæringstilstanden samt på å ta kosttilskot livet ut. Mange mangeltilstandar utviklar seg først mange månadar til år etter overvektsoperasjonen.

Lærings- og mestringssenteret i Helse Fonna tilbyr éindags meistringskurs for overvektsopererte og dine pårørande. Du får automatisk tilvising til dette av overvektsteamet når du har gjennomgått operasjon. Det er frivillig å delta. Meistringskurset er svært populært hvor ein får et tverrfaglig tilnærming til endring av livsstils vanar etter operasjonen. Her vil ernæringsfysiolog, psykolog, fysioterapeut, sjukepleiar, samt representant frå frisklivssentral og ein brukarrepresentant delta (ein som er tidligare operert). Vi oppfordrar deg til å delta.

Mat etter operasjonen

Etter operasjonen vil magesekken vere så liten at du kjenner deg mett etter svært små porsjonar med mat. Den første tida etter operasjonen er magesekken veldig følsam og vi ønsker at du skal være forsiktig med porsjonar den første tida. Du vil få ein samtale med ernæringsfysiolog heimreise dagen vor kosthaldet etter operasjonen gjennomgås.

Dagen etter operasjonen medan du framleis er på sjukehuset skal du berre drikke vatn og klare drikkar som buljong, saft og juice. Resten av væskebehovet ditt blir dekka med intravenøs væske.

Dei første vekene etter operasjonen tilrår vi at du spiser etter følgjande hovudprinsipp:

• Første dag etter operasjonen: Kun væsker/drikke
• Første veke etter operasjonen: Flytande kost
• Dei neste tre vekene: Most kost
• Gå gradvis over til normal kost. Ver merksam på porsjonane. Du får skriftleg informasjon før du reiser heim.

Den første veka etter operasjonen og gjerne dei tre neste vekene skal du drikke ein proteinrik næringsdrikk dagleg fordelt utover dagen. Desse får du kjøpt på apotek.

Kosttilskot

Alle som har gjort ein fedmeoperasjon skal ta følgjande kosttilskot livet ut:
• Multivitamin- og mineraltilskot x 1 dagleg
• Vitamin B12-sprøyte kvar 3. månad
• Calcigran Forte (kalsium 1000 mg/vitamin D 800 IE) tyggetablett x 1 dagleg (skal ikkje takast samtidig med jerntablett. Desse tablettane må du ta til ulike tider på døgnet)
• Niferex (jerntilskot) 100 mg x 1 dagleg (kan vurderast etter behov).

I tillegg tilrår vi å ta tran/omega 3 dagleg, anten som kapsel eller flytande.
Ved hårtap/svake negler tilrår vi B-kompleks x 1 dagleg.

Medisinar

Det er auka risiko for at du får magesår dei første vekene etter operasjonen. Dette kan du førebygge ved å ta syredempande medisin (Somac 40 mg) dagleg i 10 veker. Dette får du resept på. Viss du kuttar ned på kaffi og reduserer røyking eller sluttar å røyke, vil det bidra til å redusere denne risikoen.

Pasientar med høg risiko for å få blodpropp, vil også få opplæring i bruk av blodfortynnande sprøyter som skal takast i 10 dagar etter heimreise.

Dei fleste som blir behandla med tablettar for diabetes type 2, kan slutte med desse dagen etter operasjonen. Dei pasientane som må bruke insulin for diabetes type 2, vil få hjelp av diabetessjukepleiar til korleis medisinane skal endrast etter operasjonen. Endring av andre medisinar som for eksempel blodtrykks- og kolesterolsenkande medisinar må eventuelt bli gjort etter undersøking hos fastlegen.

Vanlege plager etter operasjon

Dei vanlegaste plagene etter operasjonen er kvalme, oppkast, gulping, luftsmerter, sure oppstøyt, forstopping og diaré. Nokre av desse plagene oppstår først og fremst dersom du har spist for mykje eller for fort. Det kan kjennast som at maten "stoppar opp". Kalsiumtablettar og jerntablettar kan også gi biverknadar og plager frå mage og tarm.

Forstopping

Det er normalt å ikkje ha avføring dagleg etter ein fedmeoperasjon. Du spiser lite mat og dermed lite fiber. Avføring sjeldnare enn kvar tredje dag blir rekna som forstopping. Dette kan du førebygge ved å drikke rikeleg med vatn og vere i aktivitet.

Viss du er blitt forstoppa, kan du behandle det på forskjellige måtar:

• Drikk Biola eller sviskesaft

• Spis svisker som har lege i vatn over natta

• Legg 1 spiseskjei knuste linfrø i eit halvt glass vatn over natta. Spis alt saman, gjerne med Biola til

• Ved behov kan du kjøpe laktulose på apoteket og ta 15-30 ml dagleg i to-fire dagar før du prøver om du får normal avføring utan laktulose.

Diaré

Det er mange moglege årsaker til at du kan få diaré. Det kan mellom anna komme av intoleranse for melkesukker (laktose), feittintoleranse, eller at ein ikkje tåler sukker, kunstige søtstoffer eller fiber like godt som før. Får du diaré bør du ikkje drikke søt melk eller spise mat som er laga av søt melk, som grøt, brunost og prim. Ver også ekstra varsam med feitt i kosten.

Luftplager og luftsmerter

Oppblåst mage, rumling og meir promping er vanleg etter fedmeoperasjon. Éi av forklaringane på dette er at det nye spisemønsteret gjer at mange svelger meir luft enn dei gjorde før operasjonen. Andre forklaringar på luftplager kan vere at noko av maten du spiser ikkje blir skikkeleg brote ned i mage og tynntarm. Nokon opplever også at dei ikkje tåler melkesukker (laktose) som før, og dette kan også føre til luftplager.

Du kan førebygge luftplager ved å spise og drikke sakte, tygge maten godt, unngå drikke med kolsyre, tyggegummi og harde drops.

Mange toler Biola, Cultura og yoghurt betre enn vanleg melk, men prøv deg fram. Luftplager kan også førebyggast og lindrast ved å spise mindre av det som gir deg plager, midlertidig reduksjon av fiberrik mat, spise sakte og vere fysisk aktiv.

Dumping

Dumping eller "tidleg dumping" kjem av at mat og drikke med sukker trekker væske inn i tynntarmen. Dette gir symptom som magesmerter, kvalme, oppkast, diaré, slappheit, hjertebank, kaldsvetting og svimmelheit. Desse symptoma oppstår som regel innan ein halvtime etter måltidet. Symptoma er ufarlege men kan vera ubehagelige.

Du kan førebygge dumping ved å unngå raske karbohydratar (mat og drikke med sukker og mat laga av kvitt mjøl), og ved hyppige og små protein- og fiberrike måltid. Det kan også vere lurt å skile mat og drikke, for eksempel ved å unngå drikke i perioden frå ein halv time før til ein halv time etter måltidet. Plager med dumping avtar med tida.

Lågt blodsukker (hypoglykemi)

Dette er også kalla "sein dumping" og skjer truleg når bukspyttkjertelen skiller ut for mykje insulin etter eit måltid. Lågt blodsukker kan oppstå ein til tre timar etter matinntak og symptoma kan minne om dumping.

Du kan førebygge lågt blodsukker kan ved å spise relativt små, hyppige og fiberrike måltid og ved å unngå raskt absorberbare karbohydratar (sukker og kvitt mjøl). Enkelte kan få store plager med lågt blodsukker og anna type behandling kan bli nødvendig.

Psykiske plager, spiseforstyrring og livskvalitet

Psykiske plager og livskvalitet blir som regel betre etter fedmeoperasjon. Det er likevel viktig å være klar over at enkelte kan utvikle eller få tilbakefall av tidlegare plager eller sjukdommar. Pasientar med alvorleg psykisk sjukdom treng tett oppfølging frå sjukehus og fastlege. Aktuelle instanser for oppfølging etter operasjon er i kommunen fastlege, frisklivssentralen eller psykisk helsehjelp som psykisk helsearbeidar og psykiatrisk sjukepleiar. I spesialisthelsetenesta har distriktspsykiatrisk senter tilbod om behandling i gruppe eller individuelt. Privatpraktiserende psykologar og Nærland rehabilitering er andre tilbod i spesialisthelsetenesta.