FACT - fleksibel aktivt oppsøkende behandling

Behandlingsprogram, Stord DPS

Hensikten med fleksibel aktiv oppsøkende behandling (FACT) er å gi et samlet og helhetlig behandlings- og oppfølgingstilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse og med alvorlig svikt i sosial fungering ofte i kombinasjon med ruslidelse. Tilstanden vil i hovedsak være gjennomgripende og langvarig og behovet for tjenester vil kunne variere fra intensiv daglig oppfølging til oppfølging hver 14. dag eller sjeldnere. Prinsippet i behandling er at oppfølging foregår der personen bor og har sitt nettverk – altså at behandling flyttes ut av kontor og institusjon, til brukerens hjem og nærmiljø.

Innledning

FACT-modellen fokuserer på kombinasjonen av flere elementer:

  • Tilby poliklinisk og oppsøkende behandling og oppfølging etter faglige retningslinjer
  • Følge med på sykdoms- og symptomutvikling
  • Gi praktisk hjelp og veiledning i hverdagen
  • Arbeide med rehabilitering
  • Støtte pasientens bedringsprosesser

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men det finns også andre helsepersonell som kan henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av Helsedirektoratets prioriteringsveileder "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Utredning

For å få behandling i FACT-team må du ha fått konstatert en alvorlig psykisk lidelse, og ha alvorlig svikt i sosial fungering ofte i kombinasjon med ruslidelse. Du har prøvd tradisjonell poliklinisk behandling, sykehusopphold eller annen døgnbasert institusjonsbehandling uten at det har vært til hjelp.

Behandling

Behandling i oppsøkende samhandlingsteam bør gis til personer som ikke responderer på tradisjonell poliklinisk behandling, sykehusopphold eller annen døgnbasert institusjonsbehandling.

Behandlingstilbudet blir tilpasset den enkelte pasient. Behandlingsmetodikk skal være evidensbasert og i tråd med krav og anbefalinger i aktuelle retningslinjer. Teamet forener støtte til recovery med evidensbaserte behandlingsmetoder.

Behandlingen vil kunne være en kombinasjon av ulike behandlingsformer:

Les mer om Psykose, medikamentell behandling

Psykose, medikamentell behandling

Legemidler med antipsykotisk effekt er en av de behandlingsformene som har godt dokumentert virkning på symptomene ved psykoselidelser. 

Antipsykotika har to ønskede hovedvirkninger:

  • Raskt innsettende beroligende effekt som kommer i løpet av få timer.

  • Den viktigste effekten er likevel den noe langsommere innsettende effekten på psykotiske symptomer som ofte utvikler seg over flere uker. De psykotiske symptomene blir gradvis mindre intense og tar mindre plass i oppmerksomheten din. Desorganisering og uro bedres vanligvis først, deretter vrangforestillinger og til slutt hallusinasjoner.

  1. Før

    Medikamentell behandling er den del av et behandlingsforløp. Det er behandlingsteamet ditt som i fellesskap med deg setter opp din plan over behandlingen.

  2. Under

    Valg av legemidler blir gjort i fellesskap med deg og behandleren din. Valget baseres på en samlet vurdering av legemidlenes virknings- og bivirkningsprofil sett i forhold til symptomene og risikofaktorene rundt sykdommen din. Du vil få informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike legemidlene.Legemidler kan inntas som tabletter eller sprøyter i depot. Depotpreparat (det vil si at du tar medisinen sjelden, den lagres og fordeles jevn i kroppen) kan brukes av deg som skal bruke antipsykotika over lengre tid.

    Legemiddelbruk innebærer risiko for uønskede virkninger. Dette overvåker vi fra starten av behandlingen, slik at risiko kan forebygges eller reduseres. Aktuelle bivirkninger kan være:

    • Trøtthet
    • Svimmelhet
    • Skjelvinger, langsomme bevegelser, stivhet
    • Uro i kroppen, spesielt i beina (akatisi)
    • Vektøkning
    • Seksuelle bivirkninger

  3. Etter

    Medikamentell behandling er en del av et behandlingsforløp. Etterbehandling og eventuell gjentakende behandling blir gjort i samråd med lege.Vi anbefaler at du følger medisinske rådfor å forhindre tilbakefall.

Gå til Psykose, medikamentell behandling

Les meir om Psykoedukasjon

Psykoedukasjon

Psykoedukasjon er ein behandlingsform der pasientar og deira pårørande får kunnskap og informasjon omkring ein spesifikk diagnose. Behandlingsforma skal gi realistiske forventningar til betring og prognose, informasjon og ein slags undervising i den akuelle lidinga.

Psykoedukasjon er med andre ord ein terapeutisk kunnskapsformidling omkring ein diagnose. Hensikta er at pasientar og deira pårørande skal få kunnskap om korleis dei kan meistre sjukdommen på best mogleg måte i kvardagen. Du lærer mellom anna korleis du kan gjenkjenne symptom på lidinga, slik at ein kan førebygge eventuelt tilbakefall. Forsking viser at denne metoden kan bidra til å redusere og førebygge psykisk sjukdom.

  1. Før

    Behandlinga krev inga førebuing.

  2. Under

    Det er viktig at du og behandlar blir einige om måla for behandlinga. Ein god relasjon til behandlar er viktig for å få god hjelp, og det finst mange ulike behandlingsstrategiar og metodar.Psykoedukasjon er ein av dei som har dokumentert god effekt. Terapien er ein del av eit behandlingsforløp, og det vil verebehandlingplanen din som seier noko om korleis behandlinga di er planlagt.

  3. Etter

    Det er viktig at du bruker det du har lært i behandlinga. Strategiar for å hindre tilbakefall vil også vere tema i slutten av ein terapi.

Gå til Psykoedukasjon

Les mer om Individuell jobbstøtte (IPS)

Individuell jobbstøtte (IPS)

IPS (Individual Placement and Support) eller individuell jobbstøtte på norsk, er en kunnskapsbasert tilnærming til arbeidsrehabilitering for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Tilnærmingen er systematisk og integrert med behandlingstilbudet som gis fra helsetjenesten. Målsetningen er å finne vanlig lønnet arbeid. De som mottar IPS omtales videre i teksten som jobbsøker.

IPS bygger på åtte grunnleggende prinsipper:

•Målet er ordinært, lønnet arbeid.

•Deltagelse på bakgrunn av jobbsøkers ønske.

• Individuell jobbstøtte er en integrert del av behandlingen.

• Jobbsøk skjer ut fra interesser og ferdigheter.

• Individuelt tilpasset rådgivning om økonomiske ytelser.

• Aktivt jobbsøk starter med en gang og senest etter 1 måned.

• Systematisk jobbutvikling.

• Oppfølging er ubegrenset i tid og individuelt tilpasset jobbsøker.

  1. Før

    Det er ingen krav om utredning før du kan få tilbud om IPS. Arbeid og aktivitet er en naturlig og integrert del av behandlingen.

  2. Under

    Ved oppstart av behandling blir alle pasienter spurt om nåværende status for jobb eller utdanning, og om eventuelle ønsker om bistand til det. Dersom individuell jobbstøtte er en del av den behandlingen du ønsker, vil du bli satt i kontakt med en jobbspesialist. Sammen jobber dere med eksempelvis:

    • En-til en kontakt for å tilpasse til ditt behov

    • Fokus på dine ønsker i forhold til arbeid

    •Bistand til å utforme CV, søknadsbrev, trene på intervjusituasjoner og så videre

    •Bistand til å finne egnede jobber og oppsøke arbeidsgivere om dette er ønskelig

    •Skape godt samarbeid med NAV

    •Jobbe med en handlingsplan for å finne jobb

    • Åpenhet og ærlighet når vi jobber med tema knyttet til jobb

    Varighet av behandlingen

    I denne behandlingen jobbes det direkte ut motordinært arbeid, så snart dette er ønskelig.

  3. Etter

    Oppfølging fra jobbspesialist skal tilpasses ditt behov. Oppfølgingen etter utskrivelse avtales mellom deg og jobbspesialist.

Gå til Individuell jobbstøtte (IPS)

Les mer om Kognitiv terapi

Kognitiv terapi

Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at du og terapeuten ser nærmere på innholdet i tankene. Teste ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.

Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvorvi (terapeuten)har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning.Identifisering avnegative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, ogvi forsøker å fådeg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse forhvordandu tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig. Oghvordanden negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte.

Å oppleveensituasjon der noe gikk galt blir hos mangeforklartmedtanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, ogdu vil prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kandu få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersomvi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for atdu tenker slik dugjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi, ACT (accept and commitment therapy) og eksponeringsterapi.

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi leggervi også vekt på å hjelpedeg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse.Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobbervi med å forberededeg på å kunne bruke metodene og verktøyetvi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.

Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en nyerekognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordandu forholder deg til tankene oghvordandu tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapiener mindrekonfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet forå fokuserepå å endre tankeinnhold, er målet å begrense tidendu brukerpå grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og atdu blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den.Det er sentralt hvordandu tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvisså er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert.Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) er en annen nyere retning i kognitiv terapi som bl.a. i mye større grad vektlegger mindfulness. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet og som oftest normale psykologiske reaksjoner på det som skjer i livet. Alle forsøk på å kontrollere eller unngå smertefulle opplevelser, tanker eller følelser fører bare til enda mer smerte. ACT dreier seg ikke om å motarbeide skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker, eller de følelsene som settes i gang. Nårdu gir slipp på tanke- og følelseskontrollen kandu oppnå psykologisk fleksibilitet, derdu kan eksistere i nuet. Aksept handler om å kunne leve med. Å leve mer åpnet for å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt avdine indre verdier.

I den kliniske hverdagen er det vanlig å benytte elementer fra ulike former for kognitiv terapi, og det er dessuten stadig mer vektlagt å jobbe med emosjonsfokuserte intervensjoner innen denne tilnærmingen.

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er atvi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

  1. Før

    Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt.

    Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennomhva du ønsker medbehandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

  2. Under

    En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for behandlingen din.

    I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene.Arbeidstimene dinemellombehandlingstimene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene dinehenger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønsteret ditt.

    Psykoedukasjon vil være en naturlig del av behandlingen av ulike diagnoser.

  3. Etter

    Det er viktig at dubruker det du har lærtgjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen.

Gå til Kognitiv terapi

Les mer om Samtidige alvorlige rusmiddelproblemer og psykiske lidelser (ROP)

Samtidige alvorlige rusmiddelproblemer og psykiske lidelser (ROP)

Begrepet ROP brukes som en samlebetegnelse for «Samtidig Ruslidelse Og Psykisk lidelse». En person med en ROP-lidelse, kan ha en alvorlig eller mindre alvorlig psykisk lidelse i kombinasjon med en alvorlig eller mindre alvorlig ruslidelse.

Behandling for ROP-pasienter kan ha svært ulik målsetting. Vi ønsker å redusere skadene ved pågående rusmiddelmisbruk og bidra til at du får bedre psykisk helse og funksjonsevne. Et annet mål kan være bedret funksjonsevne og integrering i samfunnet. Ofte vil målsettingen endre seg underveis i behandlingsforløpet.

  1. Før

    Du vilmotta et brev med tidspunkt og oppmøtested før første behandlingstime.

    Behandlingen kan skje poliklinisk eller i form av døgninnleggelse. Noen ganger kan det være aktuelt med en kombinasjon. Avhengig av ditt behov og behandlingssted kan tilbudet bestå av individuelle samtaler, miljøterapi, deltakelse i grupper, medikamentell behandling og fysisk aktivitet.

    For at en døgninnleggelse skal gi best mulig resultat, er det viktig med godt forarbeid. Vi ønsker å være best mulig kjent med din situasjon, slik at behandlingen kan legges til rette for deg. Kontakt mellom behandlingsinstitusjonen og de personene som allerede hjelper deg i ditt lokale hjelpeapparat (fastlege/kommune) er viktig.

    Kartlegging og utredning bør omfatte rusmiddelbruk, psykisk helse, kognisjon, somatisk helse – inkludert eventuelt tannhelse og ernæring. Vi ønsker også å kartlegge din sosiale situasjon og ditt funksjonsnivå i hverdagen, slik at det kan danne grunnlag for en behandlingsplan.Du kan lese mer om kartlegging og utredning i rusbehandling i den nasjonale retningslinjen "Rus- og psykiske lidelser".

  2. Under

    Et behandlingstilbud kan bestå av hjelp fra et behandlingsteam med ulike yrkesgrupper (lege, psykolog, sykepleier, sosionom). Vi kan møte deg enten på kontoret, hjemme hos deg eller et annet egnet sted. Når hjelpen gis ulike steder utenfor institusjon – alt etter dine behov og din situasjon - heter det ambulant behandling.

  3. Etter

    Etter avsluttet behandling i spesialisthelsetjenesten overtar det lokale hjelpeapparatet, det vil si fastlege og kommune. Før avslutning ved poliklinikk eller utskrivning fra døgnenhet, vil det være møter og samtaler mellom sykehuset og ditt lokale hjelpeapparat. Ved avslutning mottar du og din behandler et avslutningsbrev som er en oppsummering av oppholdet og en anbefaling av tiltak videre.

    Ved utskrivning fra opphold i døgnavdelingen, kan det i en periode være aktuelt med videre poliklinisk oppfølging i spesialisthelsetjenesten.

Gå til Samtidige alvorlige rusmiddelproblemer og psykiske lidelser (ROP)

Les meir om Psykososial behandling

Psykososial behandling

Den psykososiale behandlinga blir lagt opp individuelt. 

 

  1. Før

    Den psykososiale behandlinga inneheld ulike element, og behandlingsplanen din seier noko om kva som er mest relevant for deg.

  2. Under

    Psykososial behandling fokuserer på:

    • å følge opp eventuelle psykososiale risikofaktorar i tråd medbehandlingsplanen
    • å halde foreldregrupper med psykoedukasjon/samtale rundt aktuelle problemstillingar
    • å halde gruppesamlingar for familiar og nettverk
    • å rettleie familie og nettverk
    • å rettleie skule og arbeidsplass
    • å halde familie- og nettverkssamtalar

  3. Etter

    Psykososial behandling er ein del av eit behandlingsforløp. Behandlingplanen din seier noko om korleis heile behandlinga di er planlagt.

Gå til Psykososial behandling

Les mer om Somatisk behandling ved psykiske lidelser

Somatisk behandling ved psykiske lidelser

Personer med alvorlige psykiske lidelser har en over­hyppighet av overvekt, hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og lavere gjennomsnittlig levealder sammenlignet med normalbefolkningen. Disse risiko­faktorene forsterkes av at mange av pasientene også har et mindre sunt kosthold, røyker og driver lite fysisk aktivitet.
 

 

  1. Før

    Vi kartlegger den somatiske helsetilstanden hos pasienter med psykiske ­lidelser. Oppfølgingen av somatisk helse skjer oftest hos fastlegen/ i samarbeid med fastlegen. Fastlegen er sentral i det forebyggende helsearbeidet med rådgivning om kosthold, mosjon og røykeslutt.

  2. Under

    Informasjon til pasient og pårørende
    • Vi gir systematisk og målrettet informasjon om den økte risikoen for livsstilsykdommer, og at dette kan forebygges med røykeslutt, sunnere kosthold og mer mosjon.
    Hjelp til røykeslutt
    • Vi har behandlingsfokus på å redusere og slutte med nikotin
    • Vi motiverer med røykeavvenningskurs
    • Vi samarbeider med andre aktører som tilbyr hjelp til røykeavvenning
    Kostholdsveiledning
    • Vi skal rutinemessig fokusere på sunne kostvaner og ernæring
    • Vi samarbeider med andre aktører som tilbyr kostholdsveiledning
    Fysisk aktivitet og trening
    • Fysisk aktivitet reduserer risikoen for livsstilsrelaterte sykdommer og inngår som en del av den helhetlige behandlingen av psykoselidelser.
    • Vi informerer om betydningen av fysisk aktivitet og motiverer for aktivitet og trening. Det settes av tid til å kartlegge tilbud og aktiviteter i nærmiljøet.

  3. Etter

    Behandlig av somatisk/kroppslig helse er en del av et behandlingsforløp, og krever ingen spesiell etterbehandling.

Gå til Somatisk behandling ved psykiske lidelser

Oppfølging

FACT-teamet gir et ambulant behandlings- og oppfølgingstilbud. Tjenesteytelser finner i hovedsak sted på pasientens arena: Hjemme, på arbeidsplassen, på aktivitetssenteret etc.

FACT kombinerer to metoder for ambulant oppfølging. Intensiv teambasert oppfølging i kriser og ustabile perioder og regelmessig oppfølging fra behandler i teamet i stabile perioder.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Det er ikkje publikumsapotek på sjukehuset, men det er fleire apotek i og rundt Leirvik sentrum.

Butikk

​Nærmaste daglegvare er Spar Ådland, Olvikvegen 52, 5416 Stord. 1.5 km med bil, 500 m til fots på gangsti bak ambulansestasjonen.

Foto og film

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

Kantine

​Publikumskantine finn du i underetasjen.
Opningstider: 11.00-14.00 alle kvardagar. Stengt i helger og heilagdagar.

Kva bør du ha med til sjukehusopphaldet?

​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Diverre hender det at tjuveri finn stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede.

Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene ein viktig faktor for å kunne gje god behandling til pasientane.

Minibank

​Det er ikkje minibank ved sjukehuset. Nærmaste minibank Stord sjukehus: Sparebanken Vest, Leirvik sentrum.

Parkering

​Parkeringsplass for pasientar og besøkande ligg like utanfor sjukehuset, det er kort avstand for gåande. Parkering mot avgift, sjå oppslag ved parkeringsautomat.

Det er mogleg å køyre heilt fram til hovudinngangen for å sleppe av passasjerar ved behov. For fødande er det mogleg å bli køyrt til fødeavdelinga sin inngang bak sjukehuset.

Røyking

Sjukehusområdet er røykfritt.

Inneliggande pasientar kan ta kontakt med helsepersonell ved si avdeling ved behov for nikotinprodukt.

Trådlaust nett/WiFi

Slik gjer du:

1. Vel nettverket gjest.ihelse.net på din PC, mobil eller nettbrett
2. Opne nettlesaren, skriv inn telefonnummer og godta vilkåra
3. Brukar og passord blir sendt til deg på SMS, og er gyldig i 24 dagar
4. Opne nettlesaren igjen og logg på. 

Bruk av trådlaust nett er gratis.
 
Innlogging er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket og er same type løysing som er på flyplassar og​ hotell.

Om du ikkje finn nettv​erket:

Ikkje alle sjukehus i Helse Fonna har trådlaust nett tilgjengeleg, men arbeidet med å byggje dette ut er i gong.

God surfing.

Fann du det du leita etter?