HELSENORGE
Velg språk
Gynekologisk seksjon, Haugesund

Egglederkreft

Egglederkreft er en kreftform som kan være vanskelig å oppdage ettersom symptomene kommer sent og er ukarakteristiske. Risikoen for å få sykdommen stiger inntil 60-års alderen. Unge kan også rammes. De vanligste behandlingsformene er operasjon og cellegift.

Innledning

Unormal blødning fra skjeden, magesmerter og vandig utflod kan være symptomer på egglederkreft. Ved avansert sykdom er symptomene oftest diffuse: endret avførings- og vannlatingsmønster, redusert allmenntilstand, dårlig appetitt, kvalme og tretthet. Opphopning av væske i bukhulen (ascites) kan være første tegn på sykdommen. 

Vi kjenner i dag ikke årsaken til kreft i egglederen, men i noen tilfeller kan arv spill en rolle.
 

Egglederkreft deles inn i 4 stadier

  • Stadium I: Svulsten er lokalisert  i en eller begge eggledere.
  • Stadium II: Svulsten har vokst utenfor egglederne til livmoren, eggstokkene eller andre organer i bekkenet.
  • Stadium III: Svulsten har  spredt seg til bukhulen eller til lymfekjertler i bukhulen, langs hovedpulsåren eller i lyskene.
  • Stadium IV: Svulsten har spredt seg til andre steder i kroppen.

Utredning

Ved mistanke om egglederkreft henviser fastlegen din deg til gynekologisk avdeling eller privatpraktiserende gynekolog for videre utredning.

Dette innebærer gynekologisk undersøkelse og ultralyd av eggstokkene og livmoren, samt bestemte blodprøver: blodprøver for eggstokkreft (CA125)  og HE4) og blodprøver for tarmkreft (CEA).

Hvis det ut fra disse undersøkelsene gir begrunnet mistanke til eggstokk/ egglederkreft, henvises du til spesialisthelsetjenesten gjennom pakkeforløpet for eggstokkreft.

Utredningen innebærer:

  • CT av lunger, mage og bekken for å gi informasjon om utbredelse av sykdommen
  • Hvis det er mistanke m spredning ønsker man ofte å ta prøve til biopsi for å stadfeste utbredelsen av sykdommen.
  • Det kan være aktuelt å tappe væske fra buken eller lungesekken din. Dette kan stadfeste celletype og bidra til stadieinndeling av sykdommen.
  • Det blir også gjort en kartlegging av annen sykdom som får betydning for gjennomføring av behandling. Det kan for eksempel være undersøkelse av hjerte/lungefunksjon.

For noen kvinner vil undersøkelsene avkrefte mistanke om kreft.

Les meir om Blodprøve

Blodprøve

Ved blodprøver tappar vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få eit bilete av kva som skjer i kroppen din. Det kan vi sjå ved å studere antal blodceller og samansettingar av ulike biokjemiske stoff. Ei blodprøve blir tatt for å finne normale eller sjukelege forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøva til å sjå om du har fått i deg legemiddel eller giftstoff.

  1. Før

    Enkelte analysar blir direkte påverka av måltid og/eller kosthald. Det er difor viktig at du følgjer retningslinene frå den som har bestilt blodprøva. Dersom du har spørsmål om faste eller diett, kan du spørje legen din (tilvisande lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med deg legitimasjon. Rekvisisjon kan vera sendt til laboratoriet før prøvetaking, om du har fått ein papirrekvisisjon må du ta med denne. Du treng ikkje bestille time for blodprøvetaking, berre møt opp i opningstida.

    Du betalar ikkje eigendel for å ta blodprøve.

    Merk at tilsette ved laboratoriet ikkje kan ta fleire prøver enn det legen som har tilvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du førebur barnet som skal ta blodprøve. Fortel barnet at det kjem eit stikk og at det går fort over. Dersom barnet er roleg, og arma blir heldt i ro, aukar sjansen for ei vellukka prøvetaking, og barnet slepp fleire forsøk. Som pårørande må du vere med inn, og det kan vere lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. Ein som tar prøva og ein som støttar arma og avleier barnet. Gråt er ein naturleg reaksjon hos nokre barn, anten fordi dei er redde, blir heldt fast, eller fordi det er vondt. Di oppgåve under prøvetakinga er å halde rundt barnet, trøyste og skryte av det. Det er viktig at du som følgjer barnet er roleg under heile prosessen. Det gjer ofte situasjonen tryggare for barnet og lettare for alle.

    Ei fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøving. Dette kan ein kjøpe på apoteket utan resept, og sette på minst ein time før blodprøvetakinga. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til framtidige prøvetakingar.

    Du kan lese meir om smertelindring i samband med blodprøvetaking her

    Verken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    Ofte stilte spørsmål
    Korleis skal eg førebu meg?
    Analyseresultatet blir påverka av ei rekkje forhold, følg derfor instruksane om faste, diett eller fysisk aktivitet som lege/sjukepleiar gir i forkant av blodprøvetakinga.
    Kvifor skal eg sitje i 15 minutt før prøvetaking?
    Kroppsstillinga påverkar blodvolumet i kroppen. Det er ein fordel at du sit i 15 minutt før blodprøvetakinga, slik at blodvolumet blir stabilisert.
    Kva vil det seie å vere fastande?
    Å faste vil seie at du ikkje skal ete eller drikke dei siste åtte til tolv timane før blodprøvetakinga.
    Kan eg ta medisinar før blodprøvetakinga?
    Dersom du ikkje har fått andre instruksjonar, kan du ta medisinar som vanleg. Ved terapikontroll av medikament blir blodprøven vanlegvis teken rett før neste dose, men det finst unntak. Legen vil informere om det.
    Kan eg trene før blodprøvetakinga?
    Du bør unngå fysisk aktivitet utover vanleg gange før prøvetakinga, like eins hard trening og hardt kroppsarbeid i dagane før prøvetakinga.
    Tidspunkt for blodprøvetaking?
    Nokre komponentar i blodet varierer i løpet av døgnet. Følg retningslinjene du får frå legen. Dersom du har spørsmål om prøvetakingstidspunktet, kontaktar du rekvirerande lege.
    Skal eg ta med rekvisisjon?
    Dersom du har fått rekvisisjon(ar) frå legen/avdelinga, må du ta dei med til Poliklinikk for blodprøvetaking. Pasientar som er tilvist frå primærhelsetenesta (f. eks. fastlege) må ha med utfylt papirrekvisisjon dersom denne ikkje er sendt laboratoriet elektronisk.
    Gjer det vondt?
    I dei fleste tilfelle er blodprøvetaking uproblematisk og lite smertefullt. Enkelte kan likevel føle det ubehageleg og bli uvel under blodprøvetakinga. Gi beskjed til prøvetakaren dersom det gjeld deg, slik at forholda kan leggjast til rette for ei god prøvetaking. Lokalbedøving kan nyttast til venepunksjon, men må smørjast på huda éin til to timar før blodprøvetakinga.
    Korleis går blodprøvetakinga for seg?
    Prøvetakaren spør om pasientens fulle namn og fødselsdato/fødselsnummer. Blodprøven blir vanlegvis teken i armen, og det er en fordel å ha klede som er lette å rulle opp på overarmen. Prøvetakaren strammar eit band rundt overarmen for å få fram tydelege blodårer, deretter blir kanylen ført inn i blodåra. Det blir brukt sterilt eingongsutstyr ved blodprøvetaking. Prøvetakingsrøyret blir automatisk fylt med blod når kanylen er godt plassert i blodåra. Vanlegvis blir det tappa éin til fem prøvetakingsrøyr med blod, avhengig av kor mange analysar legen har bestilt.
    Korleis går blodprøvetakinga på barn for seg?
    Det er alltid ein fordel at barnet er førebudd. Prøvetakinga kan skje ved stikk i armen (venepunksjon) eller som eit stikk i fingeren/hælen (kapillær prøvetaking). Prøvetakaren avgjer kva måte som er best for barnet ditt. Snakk gjerne med legen til barnet eller laboratoriepersonalet om eventuell bedøving av huda før venøs blodprøvetaking. Det finst smertestillande krem eller plaster som kan smørjast på huda. Kremen skal smørjast inn éin til to timar før prøvetakinga.
    Kor lang tid tek det å ta ein blodprøve?
    Sjølve blodprøvetakinga tek vanlegvis nokre få minutt. Det er tilrådd å sitje i ro i om lag 15 minutt før prøvetakinga. Glukosebelastingar og andre belastingsprøvar må avtalast på førehand og går for seg i løpet av eit par timar ved at det blir teke fleire blodprøvar i løpet av denne tida.
    Når får eg analyseresultatet?
    Analyseresultatet blir rapportert til rekvirerande lege eller avdeling. Dersom du er innlagd på sjukehuset eller tilknytt ein av poliklinikkane til sjukehuset, vil analyseresultata vere tilgjengelege elektronisk like etter analyseringa. Dei fleste analyseresultata blir ferdige same dagen, mens nokre analyseresultat tek lengre tid.
    Laboratoriet kan ikkje oppgi analyseresultatet til pasienten. Det er legen som informerer om analyseresultata. Det er berre dei komponentane som legen har bestilt, som blir analyserte.
    Skal eg betale eigendel?
    Det er ingen eigendel ved blodprøvetaking.

  2. Under

    Du blir spurt om namn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøva. Dette gjer vi for å sikre at prøvene blir riktig merka.

    Dei fleste prøvene blir tatt på innsida av olbogen.Du får eit stramt band rundt overarma slik at blodåra blir godt synleg og lett å stikke i. Vi stikk med ei tynn nål og blodet blir tappa på små rør.

    Sjølve blodprøvetakinga tek vanlegvis berre nokre få minutt, og blir gjort mens du sit i ein stol. Viss det er mogleg bør du sitte i ro i minst 15 minutt før du tar blodprøva. Vi tappar vanlegvis 1 - 5 små rør med blod, avhengig av kor mange analysar legen din har bestilt.

    Sei ifrå om du bli uvel undervegs

    For dei fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nåla blir stukken inn i huda, men det går fort over. Nokre kan bli uvel under prøvetakinga. Viss du veit at dette kan gjelde deg, er det fint om du seier ifrå til den som skal ta prøva.

  3. Etter

    Etter at prøva er tatt, legg vi eit lite kompress på stikkstaden. Den skal du trykke lett på for å hindre blødingar.

    Ein sjeldan gang blir blodprøva tatt frå ein arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstaden for å hindre blødingar.

    Dersom du brukar blodtynnande medisinar bør du klemme litt lenger på stikkstaden.

    Resultat av undersøkinga

    Resultat på blodprøva blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Tilvisande lege informerer deg om prøveresultatet. Laboratoriet har diverre ikkje høve til å formidle prøvesvar direkte til deg.

    Det er ulikt kor lang tid det tek å analysere blodprøvene. Medan nokre resultat vil vere ferdig på få minutt, vil andre vere klar etter få timar, seinare same dag eller neste dag. For enkelte prøver kan det ta dagar før svaret føreligg. For prøver som vi må sende til andre sjukehus kan svartida variere frå dagar til veker.

    Dersom du er innlagd på sjukehuset, eller har time på ein av poliklinikkane, er mange prøveresultat klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlegen din, kan det ta nokre dagar før du får svar.

Gå til Blodprøve

Les meir om
Behandlinga eller undersøkinga gjerast fleire stader
Les meir om Gynekologisk undersøking

Gynekologisk undersøking

Gynekologisk undersøking (GU) er ei undersøking av underlivet hos kvinner. Det blir brukt ved utgreiing av gynekologiske lidingar. Legen vurderer både ytre og indre kjønnsorgan.

  1. Før

    Du må vere avkledd nedantil like før undersøkinga. Du kan ikkje ta livmorhalsprøve/ celleprøve dersom du har menstruasjon.

  2. Under

    Vanlegvis ligg du på ein benk med beina opp, hvilande i ein beinhaldar. For å få oversikt vil legen føre eit instrument inn i skjeden. Instrumentet blir påført glidemiddel for å gjere undersøkinga meir skånsam.

    Avhengig av årsak til undersøkinga kan det samtidig vere nødvendig å ta celle-, vevs-, bakterie- eller virusprøvar. Som eit ledd i undersøkinga vil legen legge eit press over magen samtidig som han/ho undersøker skjeden med 1-2 fingrar. Det kan også vere aktuelt å undersøke endetarmen. Den gynekologiske undersøkinga blir vanlegvis avslutta med vaginal ultralyd.

    I nokre tilfeller må gynekologen gjere ein generell undersøking, og vil ta både røntgen og blodprøvar.

    Undersøkinga gjer i utgangspunktet ikkje vondt. Ved mykje luft i tarmen kan ein likevel oppleve luftsmerter i samband med undersøkinga. Full urinblære kan også gi ubehag ved undersøkinga.

  3. Etter

    Når undersøkinga er ferdig kan du reise heim. Gynekologen dokumenter skriftleg kva undersøkinga viser.

    Resultat av undersøkinga

    I samband med undersøkinga vil du få informasjon frå legen om eventuelle funn. Konklusjon og prøvesvar vert så snart det er klart sendt til legen som tilviste til undersøkinga, for eksempel fastlegen din.

    Ved akutte tilstandar vil det bli gitt eit foreløpig svar like etter undersøkinga.

Gå til Gynekologisk undersøking


​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​





Behandling

Hvordan forløpet vil arte seg avhenger av hvor utbredt sykdommen er. 

Du har rett til å være med å bestemme, og vi tar beslutningen sammen med deg. Dette kalles samvalg. Hvis det finnes flere muligheter, får du informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Da kan du vurdere disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hvilke fordeler og ulemper er mulige ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at jeg vil oppleve noen av disse?

Egglederkreft behandles primært med operasjon, oftest i kombinasjon med cellegift. I noen tilfeller vil operasjon være nok, men for de fleste vil det være et lengre behandlingsforløp.

Operasjon

Hvis sykdommen er i tidlig stadium, kan det være tilstrekkelig med operasjon. I de fleste tilfeller gjøres åpen kirurgi, vanligvis med midtlinjesnitt. Noen ganger kan man velge kikkhullskirurgi. Som regel fjernes eggstokkene med eggledere, livmoren, fettforkle og lymfeknuter i bekkenet samt lymfeknuter langs hovedpulsåren. Vi vil videre fjerne synlig tumorvev ellers i buken.
 
Det kan bli aktuelt med tarmkirurgi dersom tumor affiserer tarm, og i noen tilfeller blir det også nødvendig å legge ut tarmen permanent eller midlertidig ved en stomi (utlagt tarm). Målet vil være å fjerne alt synlig tumorvev, eventuelt så mye som mulig dersom det ikke er mulig å fjerne alt.
 
En slik operasjon kan vare fra 90 minutter til 5-6 timer, noen ganger også lengre tid. Det vil være minst to leger som opererer deg.

Cellegiftbehandling

Noen ganger er det nødvendig å gi cellegift før operasjonen. Da prøver vi å krympe svulsten slik at den er lettere å operere bort.

Cellegift gis til nesten alle etter operasjonen. Dette gjøres enten for å fjerne eventuelle svulstrester som er igjen, eller som tilleggsbehandling selv når alt synlig svulstvev er fjernet for å redusere risiko for tilbakefall. Første kur gis i de fleste tilfeller 3 - 4 uker etter åpen operasjon, evt. raskere ved kikkhulls operasjon.

Cellegift er også aktuelt når sykdommen har spredt seg til andre steder i kroppen eller dersom den skulle dukke opp senere.

Cellegiftbehandling ved egglederkreft er vanligvis 6 cellegiftkurer som gis med 3 uker mellom hver kur.

Les meir om Cellegiftbehandling

Cellegiftbehandling

Cellegift, også kalla kjemoterapi eller cytostatika, er medisinar som brukast for å behandle sjølve kreftsjukdommen. Cellegift øydelegg kreftcellene. Også friske celler blir skada, derfor opplever mange ulike biverknadar av cellegift.

Målet med cellegiftbehandlinga avheng av sjukdommens stadium:

  • Kurativ behandling har som mål å kurere sjukdommen
  • Livsforlengande behandling har som mål å forlenge livet
  • Symptomlindrande behandling har som mål å lindre plagsame symptom
Kor lenge og kor mykje vi skal behandle sjølve kreftsjukdommen, er ofte ei vurdering. Dine ønske og kunnskap om sjukdommen er vesentleg å ta omsyn til. Allmenntilstanden din har stor betydning for kva behandling du bør få. Nokre gangar må vi starte behandlinga for å sjå korleis den virker på deg og kreftsjukdommen. Informasjon frå deg og dine pårørande, samt dialog mellom deg og legen, er avgjerande når vi skal planlegge, starte og avslutte den vidare behandlinga. Du får informasjon om kva som er hensikta med behandlinga som blir tilbydd.

  1. Før

    Før kuren startar må du ta blodprøvar. Dette gjer du oftast same dag eller dagen før. Ved enkelte typar cellegiftkurar skal du også ta EKG før første kur.

    Vi anbefaler å ete eit lett måltid før cellegiftbehandlinga.

  2. Under

    Vanlegvis får ein cellegiftkurane intravenøst, det vil seie gjennom ei blodåre. Ved utvalte kreftsjukdommar kan cellegift også setjast direkte i urinblæra eller i ryggmargsholrommet. Cellegift som tablettar eller kapslar svelgast heile med rikeleg drikke. Varigheita av ei cellegiftbehandling kan variere frå nokre minutt til fleire dagar. Intervallet mellom kurane er vanlegvis ei til fire veker.

    Ein cellegiftkur kan bestå av ulike typar cellegift som ein får fortløpande etter kvarandre. Nokre kurar krev innlegging på sengepost, men ofte kan ein få ein slik kur på poliklinikkane.

  3. Etter

    I samband med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene, fordi nedbrytingsprodukta blir skylt ut gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjeld særleg det første døgnet etter avslutta kur. Her følger nokre generelle råd:

    • Vask hendene godt med varmt vatn og såpe etter toalettbesøk

    • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vatn og såpe

    • Kast bind og bleier i ein eigen plastpose

    • Vask klede og sengeklede som blir tilsølt med ein gong

    • Ved seksuell kontakt bør ein bruke kondom

    Ved å følge desse forholdsreglane kan du trygt vere i lag med andre akkurat som før – også barn og gravide. Nærkontakt med personar som har symptom på infeksjonssjukdom bør ein derimot unngå.

    Ernæring under cellegiftbehandling

    Behandling med cellegift kan gi dårleg matlyst. Dersom du har vedvarande nedsett matlyst over fleire dagar er det viktig at du kontaktar sjukepleiaren din eller ein annan kontaktperson på sjukehuset. Det er viktig at du drikk godt, minimum to liter væske dagleg. Dette fordi mange cellegifttypar og deira nedbrytingsprodukt blir skylt ut med urinen. Rikeleg inntak av væske kan òg førebygge kvalme.

    Energirike drikker og vatn er bra. Når det gjeld mat, er det ofte lettare å få i seg kald enn varm mat, salt mat i staden for søt mat og flytande i staden for fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røykalaks eller tomatsuppe smake godt.

    Det kan også vere lurt å spe på med næringsrike mellommåltid, som ost, tørka frukt, nøtter og næringsrik drikke. Det finst ulike typar næringsdrikke som du kan få på resept eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsetje næringspulver i matlaginga. Sjå også eigne brosjyrar for meir informasjon om ernæring.Forsøk å lage appetittvekkande og innbydande måltid, men ver oppmerksam på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smakar annleis enn før.

    Biverknader og komplikasjonar

    Cellegiftbehandling gir ofte fleire biverknader fordi behandlinga også påverkar dei normale cellene i kroppen. Intensiteten og varigheita av biverknadene avheng av type cellegiftkur og varierer frå person til person.

    Auka risiko for infeksjonar

    Dei fleste cellegiftkurane gir nedsett beinmargsproduksjon av raude og kvite blodlekamar (celler), samt blodplater. Talet på kvite blodlekamar minkar etter behandlinga. Dette oppstår oftast fem til 15 dagar etter kuren og er avhengig av kva slags kur du har fått. I denne fasen er ein ekstra utsett for infeksjonar. Unngå difor nærkontakt med menneske som tydeleg har symptom og teikn på infeksjon. Cellegiftbehandlinga kan redusere nivået av blodplater, som kan medføre auka blødingsfare. Etter langvarig behandling kan også produksjonen av raude blodlekamar bli redusert, og blodoverføring kan vere aktuelt.

    Alle desse biverknadene som påverkar beinmargen er forbigåande og det er ingen praktiske ting du kan gjere for å betre denne tilstanden. I utvalte tilfelle er det aktuelt å gi medisinar som stimulerer produksjonen av kvite blodceller.

    Kvalme og brekningar

    Fleire cellegiftkurar kan gi kvalme og brekningar. Ubehaget kjem ofte nokre timar etter avslutta behandling og kan vare i eitt til fire døgn etter siste behandlingsdag. Dei siste åra har vi fått veldig effektive kvalmestillande medikament mot kvalme som skuldast cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikament som er føreskrive av legen din på sjukehuset. Psykiske faktorar som stress og angst kan også påverke opplevinga av kvalme. Berre tanken på neste kur kan vere nok til å utløyse brekningar hos enkelte.

    Slappheit

    Slappheit er ein vanleg biverknad av cellegiftbehandling dei første eitt til tre døgna. Slappheita går gradvis over dei neste dagane.

    Håravfall

    Nokre cellegiftkurar kan føre til at ein heilt eller delvis misser håret på hovudet og at kroppshår blir tynna ut. Dette skjer vanlegvis etter ein til to kurar. Håret kjem gradvis tilbake etter avslutta behandling. Trygdekontoret gir økonomisk støtte til parykk og hovudplagg når pasienten har attest frå lege.

    Smerter

    Nokre få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår ein irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan skade normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kjem utanfor blodåra.

    Feber

    Enkelte cellegiftkurar gir feber nokre timar etter behandlinga. Dette er ein normal reaksjon, og er ikkje farleg. Det er på den andre side svært viktig å vere oppmerksam på feber som oppstår mellom kurane, då dette kan vere det første teiknet på ein livstruande infeksjon. Ved feber over 38 gradar mellom kurane må lege kontaktast med ein gong.

    Skade på slimhinner

    Fleire cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmar, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Betennelse i munnslimhinna kan gi smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsett matlyst. Sår i magesekk og tynntarmens slimhinner kan oppstå. Sårheit i blæreslimhinna kan medføre svie ved urinering, samt hyppig vasslating, og sårheit i skjeden kan gi smerter ved samleie. Det er vanleg at såra lækjer seg sjølve etter nokre dagar og i god tid før påfølgande cellegiftbehandling.

    Påverknad av kjønnskjertlar

    Under behandlinga kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stoppe heilt opp. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka eitt år etter behandling er avslutta, på grunn av risiko for skadar på eggcellene under behandlinga.

    Produksjon av sædceller hos menn blir påverka og dette gjer at befruktningsevna kan bli nedsett. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skada sædceller til partnaren. Graden og varigheita av nedsett befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder. Dess yngre ein er, dess betre er sjansen for å bevare befruktningsevna.

    Skade på nervar

    Det kan oppstå forbigåande skade på små nerveforgreningar, som kan gi ei kjensle av at tær og fingertuppar dovnar bort og er kalde. Slike bivirkverknader forsvinn vanlegvis innan nokre veker til månader etter avslutta behandling. I nokre tilfellar vil du måtte stoppe eller endre på cellegiftsbehandlinga for å unngå varige plagar.

Ver merksam

  • Når du er under cellegiftbehandling kan du vere ekstra utsett for infeksjonar. Unngå derfor nærkontakt med menneske som openbart har symptom og teikn på infeksjonar.
  • Ved feber over 38 grader mellom cellegiftkurane må du kontakte lege umiddelbart.

Gå til Cellegiftbehandling

Strålebehandling

Ved egglederkreft er strålebehandling sjelden aktuelt, men kan forekomme.
Les meir om Strålebehandling

Strålebehandling

Strålebehandling bruker vi både for å kurere kreftsjukdom, som lindrande behandling, og for å førebygge utvikling av sjukdomen. Strålebehandling blir gitt så målretta som mogleg for å gjere minst mogeleg skade på friskt vev. 

Helse Fonna har ikke lokalt tilbud om strålebehandling. Når du er pasient hos oss, foregår derfor strålebehandlingen som regel ved Helse Bergen Haukeland universitetssjukehus. For pasienter som har vært til undersøkelse/screening i det nasjonale Mammografiprogrammet, vil strålebehandlingen som regel skje ved Stavanger universitetssjukehus. Du vil få informasjon om hva som gjelder for deg.

Informasjon om strålebehandling hos Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus

Informasjon om strålebehandling hos Helse Stavanger, Stavanger universitetssjukehus

  1. Før

    All strålebehandling er individuelt tilpassa. For at vi skal kunne planlegge og gjennomføre behandlinga, krev det at vi har eit godt tverrfagleg samarbeid av eit fagteam som består av legar, medisinske fysikarar og stråleterapeutar. Legane vurderer sjukdomsbiletet og avgjer kva område som skal behandlast og kor høg stråledose vi skal gi. Talet på behandlingar (fraksjonar) varierer avhengig av svulsttype, størrelse, lokalisasjon og hensikta med behandlinga. Medisinske fysikarar og stråleterapeutar planlegg og kvalitetssikrar behandlinga.

    Vi tar vanlegvis CT-bilete av den delen av kroppen vi skal behandle. CT-bileta blir brukt til å lage eit individuelt tilpassa behandlingsopplegg som vi kallar doseplan. Nokre skal ha intravenøst røntgenkontrastmiddel (dvs. røntgenkontrastmiddel satt inn i ein blodåre) ved CT-undersøkinga. På CT vil det bli teikna med tusj på huda di og ofte tatoverer vi også på små hjelpemerke. Dette gjer vi for å kunne kontrollere at du ligg på same måte ved kvar behandling. CT-undersøkinga blir utført på stråleterapiavdelinga.

  2. Under

    Sjølve strålebehandlinga startar som regel i løpet av veka etter CT-undersøkinga, og blir utført av stråleterapeutar ved eit behandlingsapparat. Ved første behandlinga får du grundig informasjon, og du får utlevert ei liste over datoar og tidspunkt for resten av den planlagte behandlinga.

    Behandlinga gir ein vanlegvis dagleg måndag til fredag. Kvar behandling tar cirka 10 - 30 minutt, men sjølve strålinga varer berre i eit par minutt og er heilt smertefri.

  3. Etter

    Dersom du ikkje er innlagt på sjukehuset i behandlingsperioden får du jamleg oppfølging og kontroll hos lege og sjukepleiar på poliklinikken.

    Strålebehandlinga kan gi ulike biverknader. Kva slags biverknader og graden av desse kjem an på stråledose, kva område på kroppen som blir behandla og størrelsen på strålefeltet. Helsepersonell gir deg grundig informasjon om behandlinga og kva slags biverknader du kan forvente, samt tiltak mot desse.

Gå til Strålebehandling

Hormonbehandling

Forskjellige former for hormonbehandling kan i noen tilfeller ha gunstig virkning på sykdommen og kan brukes når cellegiften ikke har hatt den ønskede virkning.

Spredning til bukhulen - Avastinbehandling

Egglederkreft har en tendens til å spre seg til bukhinnen, noe som lett fører til væskeopphopning i bukhulen (ascites). Mange merker at magen blir stor og opplever generell sprengfølelese. Dette kan behandles ved tapping av væsken og deretter eventuelt sette cellegift direkte i bukhulen. Man kan også anvende et stoff ( Avastin) som hindrer dannelse av væske.

Oppfølging

Når du er ferdigbehandlet for eggstokkreft, vil du bli innkalt til jevnlige kontroller

  • de to første årene: Kontroll hver 3. måned
  • fra det tredje til og med det femte året: Kontroll hver 6. måned
  • etter fem år: Kontroll årlig

Kontrollen hos legen går vanligvis ut på

  • samtale med legen
  • generell undersøkelse med fokus på mage og lymfeknutestasjoner
  • gynekologisk undersøkelse
  • blodprøve (på CA-125) er vanlig for å oppdage eventuelt tilbakefall
  • ved mistanke om tilbakefall bestiller legen gjerne CT undersøkelse eller gjør ytterligere utredning der det finnes nødvendig.

I og med at denne sykdommen ofte har diffuse plager og dermed oppdages sent, er tilbakefall av sykdommen ikke uvanlig. Da vil man kunne tilby ny runde med cellegiftkurer eller operasjon.

Mange lever lenge med sykdommen og vil ha symptomfrie perioder. Noen ganger kan siktemålet med behandlingen være å holde sykdommen i sjakk og prøve å oppnå best mulig livskvalitet.

Les meir om Rehabilitering og mestring ved kreftsjukdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsjukdom

Kreftsjukdom kan påverke livssituasjonen på mange måtar; fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og meistring av sjukdommen heilt frå sjukdomsstart og starten av behandlinga. Målet er å fungere og leve med eller etter kreftsjukdom, med så god livskvalitet som mogleg.

Det finst ei rekke tilbod som kan vere ein hjelp til å kome tilbake til kvardagen under og etter kreftsjukdom, blant anna rådgiving, fysioterapi, sexologisk rådgiving, opptrening og kurs.

  1. Før

    Dersom nokon av tilboda krev førebuing vil du få beskjed om det.

  2. Under

    Lista nedanfor er ei oversikt over rehabiliteringstilbod som kan vere aktuell der du bur. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sjukehus for å finne ut kva som er tilgjengeleg der du bur og/eller behandlast.

    Ergoterapi

    Har du behov for tilrettelegging heime og/eller tekniske hjelpemidlar som følge av sjukdommen, kan du få hjelp av ein ergoterapeut. Ergoterapeuten hjelper med å finne ut kva du treng, søke om tekniske hjelpemidlar, og formidling av kontakt med lokalt hjelpeapparat.

    Ernæring

    Eit sunt og variert kosthold er viktig gjennom heile livet for at kroppen skal få i seg dei næringsstoffa den trenger. Ved kreftsjukdom og -behandling aukar ofte behovet for næringsstoff, samtidig som appetitten reduserast. Dette kan gjer det vanskeleg å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjon, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktare.

    Om du ikkje klarar å få i deg nok mat, kan legen din tilvise deg til ein klinisk ernæringsfysiolog. Ein klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sjukdom. Hun/han tilpassar ernæringsbehandlinga til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å tilføre næringsstoff og tilpasse konsistensen på maten, auke tal av måltid, eller supplere med næringsdrikkar, sondeernæring og intravenøs ernæring.

    Nokre pasientgrupper blir automatisk tilvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sjukdommen og behandlinga medfører utfordringar med maten, ut frå tidlegare erfaringar.

    Fysioterapi, opptrening og behandling

    Hensikta med fysioterapi er å hjelpe pasientar med å meistre fysiske funksjonar, samt å motverke komplikasjonar og seineffektar av kreftsjukdom og/eller behandling.

    Lungefysioterapi er ein viktig del av behandlingstilbodet. Hensikta med behandlinga er å førebygg lungekomplikasjonar etter operasjon og å behandle allereie oppståtte lungeproblem. Fysioterapibehandlinga starter på intensivavdelingane eller på sengepostane, og følgast opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.

    Fysioterapeutane behandlar først og fremst pasientar som er innlagd på sjukehuset. Dei samarbeida tett med legar og sjukepleiarar og følger opp pasientane under heile sjukehusopphaldet dersom det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter tilvising frå lege.

    Lærings-og meistringskurs

    Mange sjukehus tilbyr lærings- og meistringskurs til kreftpasientar og deira pårørande. Dette er tilbod til pasientar og pårørande som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sjukdom og behandling. Hensikta er at du får kunnskap nok til å kunne vere med i eigen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta sjølvstendige val.

    Kursane gir informasjon om sjukdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å meistre sjukdom og fremme eiga helse. Du vil møte pasientar og pårørande som er i same situasjon, og du får moglegheit til å dele refleksjonar og erfaringar.

    Psykiatrisk behandling og støttebehandling

    Alvorleg og langvarig sjukdom kan vere ein stor påkjenning. Mange vil oppleve stressande symptom i kvardagen, og nokon vil kunne utvikle angst og depressive symptom. Fleire får også symptom som fører til nedsett funksjon i kvardagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulik grad av angst- og depresjonslidingar.

    Psykiatrisk behandling

    Angst og depresjon kan betrast ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Nokon vil i tillegg ha nytte av medikamentell behandling. Psykiatrar, psykologar og psykiatrisk sjukepleiar ved mange av dei store sjukehusa arbeider tett samen om å behandle angst og depressive lidingar hos kreftpasientar.

    Støttesamtaler

    Mange kan oppleve generelle stressande symptom i kvardagen. Då kan det vere nyttig med støttesamtalar om tankar og følelsar sjukdom kan føre med seg, og om endringar i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sjukepleiar og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomane kan i tillegg gi rettleiing om økonomi og rettar.

    Dersom du trur du kan ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller at du har behov for støttesamtalar, må du snakke med din kontaktsjukepleiar eller behandlande lege som kan tilvise deg.

    Pusteromma

    Eit pusterom er eit trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpassa fysisk aktivitet til kreftpasientar under og etter behandling. Det er også ein møteplass og sosial arena for pasientar i same situasjon. Dei tilsette på pusteromma har spesialkompetanse innan fysisk aktivitet og kreft.

    Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. kvart pusterom har eigne timeplanar og opningstider.

    Ved å klikke på lenka nedanfor kan du få ein oversikt over kva av landets sjukehus som har pusterom, og meir detaljert informasjon om kva som blir tilbudd hos usterommea.

    Les meir om pusterommas tilbod

    Raskare tilbake - fysisk og psykisk rehabilitering etter kreftbehandling

    Mange sjukehus tilbyr fleire rehabiliteringstilbod for kreftpasientar innafor raskare tilbake-ordninga. Raskare tilbake-ordninga kan omfatte helsehjelp til pasientar som har sjukepengerettigheitar (dvs. som er sjukmeldt eller står i fare for å bli sjukmeldt). Formålet med helsehjelpen er at man raskare skal bli i stand til å gå tilbake til arbeidet sitt, eller unngå sjukmelding.

    Ta kontakt med fastlegen dine eller sjukehuset der du bur/behandlast for å finne ut om det finst eit raskare tilbake-tilbod der du bur.

    Sexologisk rådgiving

    Kreftsjukdom og kreftbehandling kan påverke sexlivet. Dette kan ha ulike årsakar, blant anna hormonendringar, nerveskader, seineffektar etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmatting) og endra kroppsbilde.

    Mange av dei store sjukehusa tilbyr sexologisk rådgiving av ein erfaren kreftsjukepleiar som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knytt til ereksjonsproblem, manglande sexlyst, smerter ved samleie, endra sjølvbilete, eller råd om korleis du og din partnar kan snakke samen om desse utfordringane. Du kan kome aleine eller samen med partnar.

    Dersom dette er eit tilbod du trur du kunne ha nytte av, må du snakke med legen din som kan tilvise deg til sexologisk rådgiving.

    Trening

    Er du, eller har vert ramma av kreft, kan det vere veldig motiverande og helsefremmande å delta på trening spesielt tilrettelagt for kreftramma. Mange kommunar har eigne treningstilbod til kreftpasientar. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finne ut om det finst eit slikt tilbod der du bur eller behandlast.

    Vardesentra

    Vardesentra er opne for alle som er, eller har vært, rørt av kreft. Sentra, som drives av dei største sjukehusa og Kreftforeininga i fellesskap, tilbyr både individuell samtale og eit stort utval av aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasientar møte og snakke med andre i same situasjon. Målet er å bidra til at kreftramma får et aktivt kvardagsliv med eller etter kreftsjukdom eller behandling.

    Les meir om Vardesentra

    Økonomi og rettar (sosionomtenester)

    Alvorleg og langvarig sjukdom kan påverke livssituasjonen på mange områder i livet. Nokon kan også oppleve praktiske utfordringar knytt til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bustad eller heimesituasjon.

    Sosionomar knytt til sjukehusa kan hjelpe deg med å meistre desse endringane og gi råd og rettleiing om kva ordningar som passer for deg og kva rettigheter du har. Sosionomane kan også gi tilbod om støttesamtalar.

    Dersom du ønsker å snakke med ein sosionom, kan du be din behandlande lege eller kontaktsjukepleiar om å tilvise deg.

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsjukdom

 

 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek Haugesund sjukehus

Apoteket ligg i første etasje, like bak resepsjonen.

Opningstider:

Måndag-fredag kl. 08.00-16.30.

Foto og film

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

Kantine og kiosk Haugesund sjukehus

​Kantina i  6.etasje er open for tilsette, pasientar og besøkande.

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 09.30-15.30. Stengt helger og heilagdagar.

Pasientkantine i 4-og 5.etasje er kun open for pasientar.

Fleire av sengepostane har eigne spiserom med enkel sjølvbetening for inneliggande pasientar. Ta kontakt med di avdeling.

Det ligg ein Narvesen kiosk i 1.etasje

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 06.30-21.00
Laurdag: 9.00-20.00
Søndag: 10.00-20.00 




Kva bør du ha med til sjukehusopphaldet?

​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Diverre hender det at tjuveri finn stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede.

Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene ein viktig faktor for å kunne gje god behandling til pasientane.

Minibank Haugesund

​Det er ikkje minibank ved sjukehuset. Narvesen i første etasje har bankterminal med moglegheit for uttak av pengar ved kjøp. Det er bank og minibank i Haugesund sentrum.

Parkering

Parkeringshuset nord for sjukehuset er reservert pasientar og besøkande. Alle må betale for parkering. Dette gjer du på p-automatane enten med kort eller kontanter. I tillegg kan du benytte EasyPark appen.

Parkeringshuset har 3 ladeuttak.

Reserverte plassar for HC-parkering er utanfor hovudinngangen. Hugs å legge parkeringsbeviset godt synleg i frontruta.

Det er reserverte plassar for blodgivarar og dialysepasientar utanfor inngang C som ligg ut mot Karmsundsgata. Du vil få utlevert parkeringsbevis frå avdelingen dersom du har rett til å bruke dessa plassane.

Det er Haugesund Parkering Drift as som har oppfølging av parkeringshuset og parkeringane foran hovudinngangen. Eventuelle klager på p-avgift meldast til dei. Dette finn du også informasjon om på  p-automatane. 

Pris for å parkere på sjukehus i Helse Fonna er 20 kroner i timen. Makspris for eit døgn er 140 kroner.​


Trådlaust nett/WiFi

Slik gjer du:

1. Vel nettverket gjest.ihelse.net på din PC, mobil eller nettbrett
2. Opne nettlesaren og godta vilkår for bruk 

Bruk av trådlaust nett er gratis.
 
Innlogging er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket og er same type løysing som er på flyplassar og​ hotell.

God surfing.

Sist oppdatert 03.10.2022
Fann du det du leita etter?