Diabetes type 1

Diabetes type 1, også kalt insulinavhengig diabetes, oppstår i alle aldersgrupper, men oftest hos barn, ungdom og unge voksne.

Innledning

Sykdommen kommer av at de insulinproduserende cellene, betacellene, i bukspyttkjertelen er ødelagt. Av ukjente grunner har kroppens immunsystem oppfattet betacellene som fremmedelementer, og de blir gradvis ødelagt. Sykdommen starter med symptomer som tørste og at du ofte må tisse. Diagnosen kan stilles med blodprøve og urinprøve hos fastlegen.

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om diabetes type 1 blir du henvist til sykehuset for videre utredning og start av insulinbehandling. I de fleste tilfeller er det fastlegen som henviser deg. På sykehuset vil henvisningen bli vurdert av endokrinolog, en lege som er spesialist på hormonsystemet.

Utredning

De fleste får påvist diabetes type 1 hos fastlegen sin.

Behandling

Ved nyoppdaget diabetes type 1 får du time ved sykehuset. Som regel vil du snakke med en diabetessykepleier først. Da får du informasjon om sykdommen, og hvordan du kan leve med denne i hverdagen.

Kostholdsveiledning er en viktig del av behandlingen ved nyoppdaget diabetes type 1. Blodsukkeret blir påvirket av blant annet maten du spiser. Du må ha kunnskap om hvilke matvarer som påvirker blodsukkeret mest og hvordan du forholder deg til dette. Du vil også lære å måle blodsukker, og du får utstyr til dette her hvis du ikke har det fra før. 

Vi starter som regel med insulinbehandling, og du får opplæring i å sette insulin, informasjon om virkning og oppbevaring av insulinet og om hva som skjer hvis du setter mer insulin enn du har behov for. Du begynner som regel med små doser middels langsomvirkende insulin morgen og kveld med tillegg av hurtigvirkende insulin før måltider. Dosene settes med insulinpenner som er enkle å bruke. Disse dosene justerer vi ut fra resultatet av blodsukkermålingene du gjør. De første ukene etter du har startet med insulin har du hyppig kontakt med oss, enten ved at vi ringer deg eller ved oppmøte på poliklinikken. Målet er at du selv ganske raskt skal justere insulindosene dine.

Opplæring

Du vil få grundig opplæring og informasjon om sykdommen av sykepleier, lege og eventuelt ernæringsfysiolog. Undervisning i grupper med andre pasienter kan også være aktuelt.

 

 

Oppfølging

Har du diabetes type 1, skal du som hovedregel ha time til kontroll hos lege på sykehuset en gang i året. I tillegg får du tilbud om time hos diabetessykepleier dersom det er behov for det. På årskontrollen hos lege går vi gjennom hvor godt blodsukkeret ditt er regulert, og om det er tegn eller symptom på komplikasjoner av sykdommen. Du skal ta blodprøver og urinprøve før denne timen.






Faresignaler

For høyt blodsukker

Ved mistanke om akutt diabetisk syreforgiftning må du ta kontakt med lege/legevakt eller sykehus snarest mulig. Symptomer på syreforgiftning kan blant annet være magesmerter, kvalme, oppkast hodepine og uttalt tørste.

For lavt blodsukker

Ved ekstra lavt blodsukker kan det oppstå svekket bevissthet, akutt forvirring eller bevisstløshet. Det er viktig å få blodsukkeret til å stige raskt. Hvis enkle tiltak i hjemmet ikke virker raskt, evt. ved hjelp av injeksjon av hormonet glukagon, må legevakt eller 113 kontaktes umiddelbart. Det kan da gis injeksjon av glukose/druesukker, og det kan være behov for øyeblikkelig hjelp-innleggelse i sykehuset.

Praktisk informasjon

Trådlaust nett/WiFi

Slik gjer du:

1. Vel nettverket gjest.ihelse.net på din PC, mobil eller nettbrett
2. Opne nettlesaren og godta vilkår for bruk 

Bruk av trådlaust nett er gratis.
 
Innlogging er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket og er same type løysing som er på flyplassar og​ hotell.

God surfing.

Fann du det du leita etter?