Spesialisert behandling Haugesund

Demens med lewylegemer (DLB)

Demens med lewylegemer (DLB) er den nest vanligste demensformen etter Alzheimer. Den skiller seg fra andre demenstyper ved symptomer som synshallusinasjoner, søvnforstyrrelser og fysiske symptom som minner om parkinson, som skjelving, stivhet og treghet. Det finnes ingen behandling som kan bremse eller kurere sykdommen.

Innledning

Henvisning og vurdering

Fastlege i samarbeid med demens- eller hukommelsesteam i kommunen utreder, diagnostiserer, behandler og følger opp vanlig demens. Pasienter med DLB vil oftest kvalifisere til utredning i spesialisthelsetjenesten på grunn av symptomer som synshallusinasjoner og tilhørende vrangforestillinger i tidlig fase av sykdommen.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Diagnosen stilles basert på sykehistorien med symptomer som:

  • synshallusinasjoner, der personen typisk oppfatter å se andre mennesker
  • variasjon i oppmerksomhet, våkenhet og grad av forvirring fra en dag til den neste
  • parkinsonlignende symptom
  • søvforstyrrelser der personen ikke ligger rolig under drømmesøvn/REM-søvn

I utredningen inngår også en klinisk undersøkelse, kognitiv testing såkalte biomarkører som DaTSCAN/CIT-spekt (en bildeundersøkelse av hjernen). Utredningen anbefales gjennomført med både pasienten og en person som kan gi tilleggsopplysninger, som ektefelle/samboer eller barn.

Blodprøver og MR eller CT av hjernen tas i første omgang for å utelukke andre forklaringer som hjerneinfarkt, hjerneblødning eller hjernesvulst. Legen vurderer om andre undersøkelser skal gjøres, som spinalpunksjon og undersøkelse av spinalvæske med demensmarkører.

Ved parkinsonistiske symptomer som skjelving, treghet i bevegelser og og stivhet anbefales også vurdering av en legespesialist i nevrologi. Dette kan også være aktuelt ved ulike søvnforstyrrelser.

Det kan også være aktuelt med nevropsykologisk og nevropsykiatrisk utredning. En nevropsykologisk test gjøres for å kartlegge pasientens kognitive funksjoner som evne til tenking, innlæring, orientering og hukommelse, mens en nevropsykiatrisk vurdering kan bidra til å utelukke andre årsaker til kognitiv svikt, som depresjon eller angst. Det kan også bidra til å skille mellom demenstypene Alzheimer og DLB.

Les meir om MR av hovudet

MR av hovudet

MR er ei forkorting for magnetisk resonans. Under ei MR-undersøking ligg den som vert undersøkt i eit magnetfelt og ved hjelp av radiobølger vert det laga MR-bilete. Det er inga form for røntgenstråling med ei MR-undersøking..

MR-undersøking av hovudet blir utført vedmistanke om, kontroll av sjukdom eller skade i hovudet.Undersøkinga kan vere aktuell ved utgreiing av ei rekke tilstandar.Ved nokrespørsmålsstillingarvert MR kontrast gitt via eiblodåre.

  1. Før

    Informasjon om eventuelle førebuingar blir gitt i innkallingsbrevet du mottar i posten eller ved avdelinga når time blir avtalt.

    Førebuing heime

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sjukehuset eller tilvisande lege på førehand vite om du har:

    • Pacemaker/ICD, nevrostimulator
    • Er operert i hjerne, auge, øyre eller hjarte
    • Operert metall i kroppen (til dømes klips på blodkar i hovudet, proteser, splinter, stentar og graft)
    • Tatoveringar
    • Er gravid

    Klokker, høyreapparat, tryggleiksalarm, bank- og kredittkort kan bli øydelagde av magnetfeltet, og må difor ikkje vere med inn i undersøkingsrommet. Metallgjenstandar som briller, kulepennar, nøklar, hårnåler og smykke takast bortfør undersøkinga startar. Tannprotesar kan gi forstyrring i bileta og må takast ut ved undersøking av hovud-/halsområdet.

    Ved hovudundersøkingar må du unngåaugesminke,då denne kan innehalde små delar av metall (shimmer)som kan gi forstyrringar på bileta. Dette gjeld spesielt undersøkingar av augeholen.

    Dersom du tek medisinar skal du ta dei på vanleg måte.

    Om du ammar ber vi om at du kontaktar radiologisk avdeling.

    Dersom du har vondt for å ligge og/eller trenghjelptil åslappe av, mådu be fastlegen om smertestillande/avslappande medikament i forkant av undersøkinga.

    Har du klaustrofobi?

    Sjølv med litt klaustrofobi klarer dei aller fleste å gjennomføre undersøkinga.

    MR-undersøking og bruk av kontrastmiddel

    I nokre tilfelle må vi sette MR-kontrast i ei blodåre. Ei plastnål (venekanyle) vert lagt inn i ei blodåre.

    Dersom det kan vere aktuelt å gi deg kontrast i samband med undersøkinga, skal legen din bestille nyrefunksjonsprøve av deg før undersøkinga.

  2. Under

    Under undersøkinga ligg du på eit bord som blir ført inn i ei rørforma maskin som er open i begge endar.Korleis du ligg avheng av kva som skal undersøkast. Det ein skal undersøke må ligge midt i magneten.For å ligge komfortabelt kan du for eksempel fåei pute under knea.Ved MR-undersøkingaer hovudet plassert i ei form med mogelegheit til å sjå ut. Det er denne som lagar bileta.

    Medan fotograferinga går føre seg høyrer du ein bankelyd i maskina. Det er viktig å ligge stille mens denne bankinga pågår. Du vil få utdelt øyreproppar ellerøyreklokker som demparbankelyden eller du kan høyre på musikk/radio.

    Føler du behov for å ha med pårørande, kan dei sitte inne med degmens undersøkinga går føre seg. MR sjekklista gjeld også for pårørande som skal være i rommet.

    Når bileta vert tatt går personalet ut av rommet, men dei ser deg gjennom eit vindauge. Du får ein alarm i handa som du kan brukefor å få kontakt med personalet, dersom du må ut av maskina. Dennegir tryggleik for både deg og personalet.Dei kan elles snakke med deg via ein mikrofon eller dei kjeminn i rommet kor du ligg.

    Det er viktig at du ligg heilt stille for at kvaliteten på bileta skal bli bra.

    Undersøkinga tek omlag frå 15 til 60 minutt, avhengig av kva din lege har etterspurt. Du får nærmare informasjon om dette frå personalet når du kjem til avdelinga.

    Gjer det vondt?

    Undersøkinga gjer ikkje vondt i seg sjølv, men kan vere vanskeleg å ligge stille. Det er derfor viktig å finne ei stilling som er komfortabel før sjølve undersøkinga startar.

    Ved ein del undersøkingar er det nødvendig å gi MR-kontrast i ei blodåre. Forutan eit stikk i arma gir dette vanlegvis ikkje noko ubehag.

  3. Etter

    Pasientar som har fått avslappande medikament bør ikkje føre bil.

    Resultat av undersøkinga

    Bileta blir granska av ein røntgenlege som lagar ein skriftleg rapport av kva bileta viser. Rapporten blir sendt legen som viste deg til undersøking.

Ver merksam

Ein kan oppleve å bli varm under undersøkinga. Dette er ikkje vondt. Denne kjensla gir seg når undersøkinga er over.

MR-undersøking og bruk av kontrastmiddel

MR-kontrast gir sjeldan biverknader i form av allergiliknande reaksjonar.

Gå til MR av hovudet

Besøksadresse
Haugesund sjukehus
Stord sjukehus

Nukleærmedisinsk undersøkelse av hjernen, DaTSCAN

Behandling

Det finnes dessverre ingen behandling som kan bremse eller kurere DLB. Pasienten kan få medisiner som brukes ved Alzheimers sykdom og som kan hjelpe mot noen av symptomene i en periode. Her må man ta hensyn til bivirkninger og risiko for forverring av andre symptomer enn de man har som mål å behandle.


Les meir om behandling av demens med lewyleikamar i eige dokument fra Aneed-studien (PDF)

Dette er Aneed-studien

Oppfølging

Etter å ha fått diagnosen DLB, handler oppfølgingen om å legge til rette for best mulig mestring av situasjonen for pasient og pårørende gjennom:

  • opplæring av pasient, pårørende og eventuelt helsepersonell rundt pasienten
  • tilpasset mental og fysisk aktivitet
  • tidlig samtale om viktige fremtidige beslutninger om medisiner, økonomiske og juridiske spørsmål, forskingsdeltakelse og lignende.

Redusere risiko

DLB gir økt risiko for en rekke tilstander som fall, underernæring og depresjon. En viktig del av oppfølgingen er derfor risikoreduserende tiltak innen disse områdene.

  • Redusere fallrisiko
  • Legge til rette for bedre søvn
  • Tiltak ved svelgvansker
  • Håndtering av synshallusinasjoner
  • Forebygge depresjon (for eksempel gjennom lysbehandling eller miljøterapi)
  • Redusere uro, agitasjon og vrangforestillinger.

Pårørendes situasjon

Når en person får diagnosen DLB, kan det oppleves som en krise for de pårørende. Sykdommen vil innebære en stor omsorgsbyrde for de nærmeste. Som omsorgsgiver spiller du en stor rolle i livet til personen med DLB, så det er viktig at du tar vare på deg selv og din egen helse. Du kan ha økt risiko for søvnvansker, depresjon og andre helseplager. Alle omsorgsgivere trenger tid uten omsorgsansvar, og det er viktig å få og ta i mot hjelp. Det kan være å få mer kunnskap gjennom pårørendekurs og avlastende tiltak fra familie, venner, aktivitetsvenn, dagsenter, korttidsopphold eller lignende.

Tross utfordringer er det viktig å legge til rette for gode stunder sammen. Det kan hjelpe å lage en liste over situasjoner og aktiviteter som har gitt og fremdeles kan gi glede. 

Kunnskap om sykdommen

Kunnskap om sykdommen er viktig. Oppfølging fra kommune og spesialisthelsetjeneste bør innebære tilbud om opplæring til pasient og pårørende.

Du kan lese mer om symptomer, undersøkelser og behandlingstiltak i den nasjonale retningslinjen: Demens med Lewylegemer - utredning og behandling. Denne er skrevet for fagfolk og har derfor mange faglige ord. Delen om risikoreduserende tiltak som du finner under "Ikke-farmakolgisk behandling" er lettere å forstå og inneholder noen konkrete råd. Det hører også med en pasientbrosjyre til retningslinjen: Pasientinformasjon (PDF - helsebiblioteket.no).

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek Haugesund sjukehus

Apoteket ligg i første etasje, like bak resepsjonen.

Opningstider:

Måndag-fredag kl. 08.00-16.30.

Finne fram på Haugesund sjukehus

For å finne enklaste veg til avdelinga du skal på, kan du bruke vårt interaktive kart. Det kan vise deg trappefri adkomst og oversikt over inngangar og heisar. Gå til interaktivt kart.

Foto og film

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

Kantine og kiosk Haugesund sjukehus

​Kantina i  6.etasje er open for tilsette, pasientar og besøkande.

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 09.30-15.30. Stengt helger og heilagdagar.

Pasientkantine i 4-og 5.etasje er kun open for pasientar.

Fleire av sengepostane har eigne spiserom med enkel sjølvbetening for inneliggande pasientar. Ta kontakt med di avdeling.

Det ligg ein Narvesen kiosk i 1.etasje

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 06.30-21.00
Laurdag: 9.00-20.00
Søndag: 10.00-20.00 




Kva bør du ha med til sjukehusopphaldet?

​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Diverre hender det at tjuveri finn stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede.

Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene ein viktig faktor for å kunne gje god behandling til pasientane.

Minibank Haugesund

​Det er ikkje minibank ved sjukehuset. Narvesen i første etasje har bankterminal med moglegheit for uttak av pengar ved kjøp. Det er bank og minibank i Haugesund sentrum.

Parkering

Parkeringshuset nord for sjukehuset er reservert pasientar og besøkande. Alle må betale for parkering. Dette gjer du på p-automatane enten med kort eller kontanter. I tillegg kan du benytte EasyPark appen.

Parkeringshuset har 3 ladeuttak.

Reserverte plassar for HC-parkering er utanfor hovudinngangen. Hugs å legge parkeringsbeviset godt synleg i frontruta.

Det er reserverte plassar for blodgivarar og dialysepasientar utanfor inngang C som ligg ut mot Karmsundsgata. Du vil få utlevert parkeringsbevis frå avdelingen dersom du har rett til å bruke dessa plassane.

Det er Haugesund Parkering Drift as som har oppfølging av parkeringshuset og parkeringane foran hovudinngangen. Eventuelle klager på p-avgift meldast til dei. Dette finn du også informasjon om på  p-automatane. 


Trådlaust nett/WiFi

Slik gjer du:

1. Vel nettverket gjest.ihelse.net på din PC, mobil eller nettbrett
2. Opne nettlesaren, skriv inn telefonnummer og godta vilkåra
3. Brukar og passord blir sendt til deg på SMS, og er gyldig i 24 dagar
4. Opne nettlesaren igjen og logg på. 

Bruk av trådlaust nett er gratis.
 
Innlogging er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket og er same type løysing som er på flyplassar og​ hotell.

Om du ikkje finn nettv​erket:

Ikkje alle sjukehus i Helse Fonna har trådlaust nett tilgjengeleg, men arbeidet med å byggje dette ut er i gong.

God surfing.

Fann du det du leita etter?