Crohns sjukdom

Behandlingsprogram, Medisinsk gastroenterologisk og nefrologisk seksjon

Crohns sjukdom er ein kronisk tarmsjukdom som kan gi alvorlege komplikasjonar. Legemiddel kan halde symptoma i sjakk, men mange treng kirurgisk behandling.

Les meir om Crohns sykdom
Informasjon frå helsenorge.no

Crohns sykdom

Crohns sykdom er en kronisk tarmsykdom som kan gi alvorlige komplikasjoner. Legemidler kan holde symptomene i sjakk, men mange trenger kirurgisk behandling.

Ved Crohns sykdom får du flekkvis betennelse i tarmen. Sykdommen kan gi betennelse i hele tarmsystemet, fra munn til endetarmen. De vanligste symptomene er diaré og magesmerter.

​​​Crohns sykdom er en av sykdommene som går under samlebetegnelsen inflammatorisk tarmsykdom, på engelsk inflammatory bowel disease (IBD). En annen sykdom i denne gruppen er ulcerøs kolitt.

Det er usikkert hva som forårsaker Crohns sykdom, men trolig er det en kombinasjon av ulike faktorer, blant annet en genetisk sårbarhet.

Symptomer på Crohns sykdom

Diaré som kommer og går over lengre tid, er et vanlig symptom ved Crohns sykdom. Du kan også gå ned i vekt uten at du forsøker. Noen opplever magesmerter. Smertene sitter gjerne rundt navlen, men også av og til i nedre del av magen til høyre. Dette kan feiltolkes som blindtarmbetennelse.

Et annet symptom kan være blod i avføringen. Crohns sykdom kan sitte både langt oppe og langt nede i tarmkanalen. Derfor kan blodet i avføringen være alt fra friskt rødt til svart. Dersom blødningen varer lenge, kan du tape såpass mye jern at du får blodmangel, såkalt jernmangelanemi.

Alvorlig inflammasjon i tarmen kan gi komplikasjoner. Du kan få tarmslyng (ileus), som vil si full stopp i tarmen. Det kan også gå hull på tarmveggen. Disse tilstandene krever rask behandling. Ved tarmslyng har du magesmerter, føler deg oppblåst og får ikke ut avføring. Du kan også kaste opp. Dersom det går hull på tarmen, får du magesmerter, feber og generell sykdomsfølelse.

Plagene ved Chrons sykdom kommer og går, og det er derfor sannsynlig at du vil få perioder helt uten symptomer. Når sykdommen går i dvale, kalles dette en remisjon.

Les meir om Crohns sykdom (helsenorge.no)

Innleiing

Ved Crohns sjukdom får pasienten flekkvis betennelse i tarmen. Sjukdommen kan gi betennelse i heile tarmsystemet, frå munn til endetarmen. Dei vanlegaste symptoma er diaré og magesmerter, men sjukdommen kan gi varierande grad av plagar og er mange gonger vanskeleg å påvise. Nokon har hatt ulike mageplagar i lang tid før dei kontaktar lege, andre får akutte plagar. Hos dei aller fleste kan ein stille diagnosen med koloskopi.

Dersom ein har Crohns sjukdom i tarmen og symptom som diare, magesmerter og vekttap, er det i dei fleste tilfelle behov for behandling med medisinar. Behandlinga har som mål å hemme betennelsen, hindre tilbakefall og forhindre langtidsskade av tarmen. Ved manglande effekt av medisinar eller ved sjukdomskomplikasjonar er kirurgisk behandling nødvendig.

Sjukdommen krev livslang oppfølging. Pasientar med ukomplisert sjukdom kan bli følgd opp av primærhelsetenesta, men pasientar med stadige tilbakefall med betennelse og komplikasjonar bør følgjast opp ved sjukehuset. Målet med oppfølginga er å vurdere effekt av behandling samt å påvise og behandle tilbakefall og komplikasjonar.

Tilvising og vurdering

Pasientens fastlege eller privatspesialiserande spesialist i mage-tarmsjukdommar tilviser pasienten til sjukehuset for utgreiing og / eller behandling av mistenkt Crohns sjukdom.

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Ofte kan fastlegen gjere mykje av utgreiinga ved mistanke om Crohns sjukdom. Sjukehistoria må kartleggjast saman med ei alminneleg kroppsundersøking. Laboratorieundersøkingar, biletundersøkingar og endoskopiske undersøkingar kan utførast eller bestillast ved legekontoret.

Tilvisinga skal vere kort og innehelde elementa som er angitt under «Mage-tarm utgreiing». Fekal kalprotektintest, blodprosent og betennelsessmarkørar (CRP,SR,LPK m diff,TPK) er ein føresetnad for ei god vurdering.

Det er meget viktig å få opplysningar om pasientens aktuelle kliniske tilstand som avføringshyppigheit, vektnedgang, allmenntilstand og om det føreligg magesmerter.

1. Utgreiing

På sjukehuset går ein på ny gjennom sjukehistoria og ny kroppsundersøking, og tidlegare undersøkingar blir gjennomgått saman med pasienten. Manglande opplysningar blir innhenta og manglande undersøkingar blir bestilt. Nokon gonger vil undersøkingar planleggjast før ein oppsummerande samtale.

Ved diagnostisering av sjukdommen og for å følgje med om behandlinga har effekt, bruker ein fleire ulike testar. Det viktigaste verktøyet er endoskopiske undersøkingar. Dei fleste av pasientane med Crohns sjukdom (90%) får påvist sjukdommen ved koloskopi.

For dei som har Crohns sjukdom i øvre deler av mage-tarmkanalen, er det nødvendig med ei eller fleire supplerande undersøkingar. Det blir brukt både MR og ultralyd, men også ulike andre endoskopiske undersøkingar.

Aktuelle undersøkingar

  • Avføringsprøvar: Infeksjonar utelukkast og fekal-test kan gi mistanke om betennelse i tarmen.
  • Koloskopi kan brukast for å undersøkje tykktarmen og siste del av tynntarmen.
  • Gastroskopi brukast for å sjå etter sjukdom i matrøyr og magesekk.
  • Ultralyd av magen kan brukast for å sjå på magesekk, tynntarm og tykktarm.
  • MR tynntarm brukast for å sjå etter sjukdom i tynntarm.
  • Kapselendoskopi brukast for å sjå etter sjukdom i tynntarm.


2. Behandling

Medisinsk behandling

Medisinsk behandling av Crohns sjukdom har tre hovudprinsipp:

  • Anfallsbehandling for å slå ned akutt og kronisk betennelse slik at pasienten får mindre plagar (behandlingseffekt) eller ikkje lenger har plagar eller tegn til betennelse i tarmen (remisjon)
  • Vedlikehaldsbehandling for å hindre tilbakefall
  • Hindre komplikasjonar av sjukdommen og langtidsskade av tarmen

Nokre medisinar blir berre brukt til å slå ned betennelse mens andre blir gitt både som anfallsbehandling og vedlikehaldsbehandling.

Crohns sjukdom er ein sjukdom ein har heile livet og behandlinga kan derfor også vere livslang. Dei fleste pasientar får behandlingseffekt av anfallsbehandlinga innan ei veke. Det kan imidlertid ta betydeleg lengre tid før ein er i remisjon.

Effekten av medisinar som skal brukast over lengre tid kan ta 3-5 månader, men vurderast vanlegvis etter 3 månader.

Ved utilfredsstillande effekt vil ein vurdere å skifte til anna type behandling.

3. Oppfølging

Oppfølginga skjer i samarbeid med fastlegen. Ved milde sjukdomstilfelle kan all vidare oppfølging gjerast av fastlegen, som tilviser til sjukehuset ved behov.

Ved meir uttalt sjukdom bør sjukehuset styre behandlinga av pasienten og ta dei inn til jamnlege kontrollar. Framleis vil fastlegen ha ei viktig rolle i oppfølginga mellom spesialistbesøk.

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Kontakt

Medisinsk gastroenterologisk og nefrologisk seksjon
Haugesund sjukehus
Besøksadresse
(Google maps)
Karmsundgata 120, 5528 Haugesund
Besøkstider
måndag - sundag 17.00-18.30
Telefon
52732000

Praktisk informasjon

Apotek Haugesund sjukehus

Apoteket ligg i første etasje, like bak resepsjonen.

Opningstider:

Måndag-fredag kl. 8.00-16.30.

Foto og film

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

Kantine og kiosk Haugesund sjukehus

​Kantina i sjette etasje er open for tilsette, pasientar og besøkande. Opningstider:

Måndag - fredag kl. 09.30-15.30. Stengt helger og heilagdagar.

Pasientkantine i fjerde og femte etasje er kun open for pasientar.

Fleire av sengepostane har eigne spiserom med enkel sjølvbetening for inneliggande pasientar. Ta kontakt med di avdeling.

Kva bør du ha med til sjukehusopphaldet?

​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Diverre hender det at tjuveri finn stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede.

Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene ein viktig faktor for å kunne gje god behandling til pasientane.

Minibank Haugesund

​Det er ikkje minibank ved sjukehuset. Narvesen i første etasje har bankterminal med moglegheit for uttak av pengar ved kjøp. Det er bank og minibank i Haugesund sentrum.

Parkering Haugesund sjukehus

​Parkeringshuset nord for sjukehuset er reservert pasientar og besøkande. Alle må ha billett frå parkeringsautomat eller parkeringsløyve synleg i frontruta.

Reserverte plassar for HC-parkering like utanfor hovudinngangen.

Det er reserverte plassar blodgivarar, dialyse, behandlingshjelpemidler og enkelte øyeblikkeleg hjelp-plassar. Ta kontakt med aktuell avdeling for meir informasjon om dette.

Trådlaust nett/WiFi

Slik gjer du:

1. Vel nettverket gjest.ihelse.net på din PC, mobil eller nettbrett
2. Opne nettlesaren, skriv inn telefonnummer og godta vilkåra
3. Brukar og passord blir sendt til deg på SMS, og er gyldig i 24 dagar
4. Opne nettlesaren igjen og logg på. 

Bruk av trådlaust nett er gratis.
 
Innlogging er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket og er same type løysing som er på flyplassar og​ hotell.

Om du ikkje finn nettv​erket:

Ikkje alle sjukehus i Helse Fonna har trådlaust nett tilgjengeleg, men arbeidet med å byggje dette ut er i gong.

God surfing.

Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.