Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Brystkreft

Brystkreft er vondarta forandringar som oppstår i brystkjertelvevet. Det er den mest hyppige krefttypen hos kvinner. Nesten alle brystkreftsvulstar kan fjernast, og operasjon er den primære behandlingsmetoden for dette. Nokre gongar er det formålstenleg å gi medisinsk behandling for å minske svulsten før operasjon.

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant norske kvinner. Menn kan også få brystkreft, men det er langt sjeldnere. For å redusere risikoen for brystkreft er det viktig å undersøke brystene sine regelmessig og å delta i mammografiprogrammet.

Les meir på helsenorge.no

Tilvising og vurdering

Når fastlegen har begrunna mistanke om kreft skal du bli tilvist direkte til eit pakkeforløp for kreft. Eit pakkeforløp er eit standardisert pasientforløp som skildrar organiseringa av utgreiing og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørande, i tillegg til ansvarsplassering og konkrete forløpstider.   

Om du er etterinnkalt etter mammografiscreening skal det ta maksimalt 15 dagar frå screeningundersøkinga til du skal på etterundersøking.

Pasientinformasjon om pakkeforløp for kreft (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinator sørger for å sette opp timane du skal ha i utgreiinga.

Utredning

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkingar av deg for å avklare om du har kreft eller ikkje. Dei fleste skal no gjennom det som blir kalla trippeldiagnostikk. Det består av tre undersøkingar:

  • Klinisk undersøking av brystet
  • Mammografi og/eller ultralydundersøking
  • Nålebiopsi. Det vil seie at vi bruker ein nål for å ta prøver av cellene i svulsten. Dette gjer vi for å avdekke om svulsten er vondarta eller ikkje.

Det kan vere nødvendig med fleire undersøkingar. Dette får du informasjon om undervegs.

Når resultata frå undersøkingane og prøvene er klare, vil vi som oftast kunne avklare om du har kreft eller ikkje. Beslutning om diagnose blir tatt.

Pasientinformasjon - utgreiing ved mistanke om brystkreft (helsedirektoratet.no)

Aktivitet etter undersøking av brystet

Du trenger ikkje å ta noken spesielle omsyn etter undersøkinga. Du kan vere i aktivitet og gå på jobb som vanleg. 

Resultat av utgreiinga

Det kan ta inntil sju dagar å få svar på undersøkingane du har vore gjennom.

 

​​​Pakkeforløp heim​

Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.

Pakkeforløp heim for kreft (helsenorge.no)​

Behandling

Viss du har kreft, planlegg vi no kva behandling som er best for deg. Beslutninga om behandling tar vi i lag med deg, vanlegvis basert på vurderingar som er gjort i eit tverrfagleg team-møte.

Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.

Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:

  1. ​Kva alternativ har eg?
  2. Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
  3. Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?

Les meir om samval på helsenorge.no

Her finn du verktøy som kan hjelpe deg til å ta valet.

For pasientar med brystkreft vil som regel eit eller fleire av følgjande behandlingsalternativ vere aktuelle: operasjon, cellegift og/eller strålebehandling. Operasjon er den vanlegaste behandlinga. Nokre pasientar får cellegift eller strålebehandling i tillegg.

Forundersøkingar til operasjonen

Noken pasienter skal ha samtale og førebuande dag hos sjukepleiar før operasjonen. Da får du rettleiing, og dere går gjennom relevant informasjon. Hos nokre vil det vere behov for å merke kulen i brystet og lymfeknutane under armen før operasjon. Vil vil også ta blodprøver.

Operasjonsdagen

Tilleggsbehandling

Når vi idag behandler brystkreft, kombinerer vi ofte fleire behandlingsmåtar for å gi best mogleg behandlingsresultat, og for å gi den enkelte pasient moglegheiter for å bevare brystet. Størrelsen på og eigenskapane til svulsten, eventuell lymfeknutespreiing og alderen din vil ha betydning for kva type behandling som blir valt. Ikkje alle treng tilleggsbehandling.

Lindrande behandling

Ved langtkomen kreft der sjukdommen ikkje kan kurerast, finst det no ei rekke moglegheiter både til livsforlengande behandling og god symptomførebygging og symptomlindring. 

Mange kan leve bra i årevis med kreft som har spreidd seg, og mange dør av heilt andre årsaker.

Oppfølging

Dagkirurgiske pasientar kan reise heim etter operasjonen. Det er viktig at du tar kontakt med avdelinga dersom du har mistanke om infeksjon eller lignande.

I løpet av tre til fire veker etter operasjon får du svar på vevsprøvene som er tatt under operasjonen, og du vil få anbefalingar for det vidare behandlings- og kontrollopplegget. For mange vil det vere aktuelt med tilleggsbehandling.

Vidare kontrollar med klinisk undersøking blir tilrådd ein gong i året, i nokre tilfelle kvar sjette månad dei første fem åra. Deretter årlege kontrollar. I tillegg skal du til mammografi årleg dei første ti åra etter operasjonen. Kvar kontrollane skal skje, er avhengig av eventuell tilleggsbehandling og kva som gjeld for ditt sjukehus. Fastlegen vil også kunne få ansvar for å utføre nokre kontrollar.

Den kliniske kontrollen består av at lege undersøker operasjonsområdet, det andre brystet, armholer og andre nærliggande lymfeknuter halsen og øvre del av brystkassa.

Du vil også få sjekka arm- og skulderfunksjon, samt svar på mammografiundersøkinga.

Du rettleiing om eigentrening til tida etter operasjonmen. Øvingar for arm- og skulderfunksjon er viktige, og vi oppfordrar deg å følger opp og gjere desse øvingane.

Det er ikkje behov for pleie utover det du har hatt behov for i forkant av inngrepet.

Ingen utover det du hadde før inngrepet.

Behov for rehabilitering

Etter kreftbehandling vil nokre ha behov for rehabilitering. Dette for å kome raskare tilbake til eit normalt liv etter behandlinga. Vanlegvis anbefaler vi dette tidlegast ein til to månader etter avslutta behandling. Snakk med behandlande lege eller fastlegen din om dette.



Kontakt

Haugesund sjukehus Kirurgi Haugesund

Kontakt Kirurgi Haugesund
En høy vinkel av en bygning

Haugesund sjukehus

Karmsundgata 120, 5528 Haugesund

Transport

Det er fleire busstopp like ved og i nærleiken av Haugesund sjukehus.

www.kystbussen.no - Ruteinformasjon for Kystbussen (Bergen-Stord-Haugesund-Stavanger)

www.kolumbus.no - Ruteinformasjon om lokalbussar i Rogaland

Praktisk informasjon

Parkeringshuset nord for sjukehuset er reservert pasientar og besøkande. Alle må betale for parkering. Dette gjer du på p-automatane enten med kort eller kontanter. I tillegg kan du benytte EasyPark appen.

Parkeringshuset har tre ladeuttak.

Reserverte parkeringsplassar

Reserverte plassar for HC-parkering er utanfor hovudinngangen. Hugs å legge parkeringsbeviset godt synleg i frontruta.

Det er reserverte plassar for blodgivarar og dialysepasientar på toppen av parkeringshus. Du vil få utlevert parkeringsbevis frå avdelingen dersom du har rett til å bruke dessa plassane.

Parkeringsavgift

Det er Haugesund Parkering Drift as som har oppfølging av parkeringshuset og parkeringane foran hovudinngangen. Eventuelle klager på p-avgift meldast til dei. Dette finn du også informasjon om på  p-automatane. 

Pris for å parkere på sjukehus i Helse Fonna er 25 kroner i timen. Makspris for eit døgn er 155 kroner.​

 

Du kan endre timen din inntil 48 timar før oppmøte. Dette kan du gjere på helsenorge.no eller ved å kontakte oss på telefon 52 73 90 00. Kontaktsenteret vårt er opent kl. 07.30 – 15.30.

helsenorge.no finner du informasjon om timen din i innkallingsbrevet.

Apoteket ligg i første etasje, like bak resepsjonen.

Opningstider:

Måndag-fredag kl. 08.00-16.30.

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

​Kantina i  6.etasje er open for tilsette, pasientar og besøkande.

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 09.30-15.30. Stengt helger og heilagdagar.

Pasientkantine i 4-og 5.etasje er kun open for pasientar.

Fleire av sengepostane har eigne spiserom med enkel sjølvbetening for inneliggande pasientar. Ta kontakt med di avdeling.

Det ligg ein Narvesen kiosk i 1.etasje

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 06.30-21.00
Laurdag: 9.00-20.00
Søndag: 10.00-20.00 




​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Dessverre kan tjuveri finne stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede og gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Ta med toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hugs også hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene er ein viktig faktor for å kunne gi god behandling til pasientane.