Hald inne Ctrl-tasten (Cmd på Mac). Trykk samstundes på + for å forstørre teksten. Trykk - for å gjere den mindre.
Velg språk

Brot i skulder

Behandlingsprogram,

Skader i skuldra kan gi langvarige plager med smerte og manglande bevegelegheit. Det kan vere brot i skulderblad, kragebein eller øvst i overarmen.

Innleiing

Brot i kragebeinet oppstår gjerne hos unge og middelaldrande etter fall. I dei fleste tilfelle blir dette behandla med fatle, ikkje operasjon. Funksjonen i skuldra kjem seg som regel greitt etter 3-6 månadar.

Brot i skulderbladet er ikkje så vanleg. Dette blir som regel behandla med gradvis aukande bevegelsestrening, ikkje operasjon. I visse tilfelle, gjerne ved komplekse skader, blir slike brot opererte.

Brot øvst i overarmen er særleg vanleg hos eldre etter fall. Det er vanleg med mykje smerter, spesielt i starten. Dersom det ikkje er vesentleg feilstilling, er behandlinga fatle i 6 veker. Opptrening etter slike brot tar lang tid, gjerne 1-2 år. Dette gjeld både om dei som er opererte og dei som har fått behandling utan operasjon. Ofte vil det også vere ein varig redusert funksjon i skuldra.

Tilvising og vurdering

Ved mistanke om brot etter mindre uhell, kontakt fastlege eller legevakt. Ved openberre brotskader etter større uhell og ulukker ringer du 113.

1. Utgreiing

Ved brot i skuldra vil vi ta røntgen og du blir undersøkt av lege. Vi bruker CT og eventuelt MR til å kartlegge meir komplekse brotskader.

Det er viktig å kartlegge nervefunksjonen og blodforsyninga i armen. Dersom dette er skadd, er det viktig med rask innlegging og behandling i sjukehus.

Les mer om Røntgenundersøkelse

Røntgenundersøkelse

 

Røntgen av skjelettet gir en fremstilling av en eller flere knokler eller av ledd.

 

Skjelettundersøkelser tas for å avklare om det foreligger skade eller sykdom i beinvevet.
Skjelettundersøkelser er også ofte kontroller på innopererte proteser, gamle brudd, tidligere forandringer osv.

  1. Før

     

    Undersøkelsen krever ingen spesiell forberedelse. Unntak kan være undersøkelser av korsrygg og bekken som kan kreve tømming. Dette vil variere fra hvor du blir undersøkt. Du vil få beskjed om eventuelle forberedelser i innkallingsbrevet, eller på avdelingen dersom du er inneliggende.

    Er du gravid bes du kontakte oss i god tid før undersøkelsen.

  2. Under

     

    Som hovedregel tas det 2 bilder vinkelrett på hverandre av aktuelt sted. I enkelte tilfeller kan det bli flere bilder, avhengig av lokalisasjon og problemstilling.   

    Metallgjenstander over aktuelt sted fjernes for å unngå forstyrrelser på bildet.
    Når bildet tas er det viktig å holde det aktuelle stedet i ro. Enkelte ganger vil du bli bedt om å holde pusten.
    Hvor lang tid undersøkelsen tar varierer fra 3 min til 20 min, avhengig av hvor mange bilder man skal ta.

  3. Etter

     

    Undersøkelsen krever ingen spesiell oppfølging. Bildene blir beskrevet av ein røntgenlege og svaret sendes henvisende lege.

Les mer om Røntgenundersøkelse

Les meir om MR-undersøking

MR-undersøking

MR er ei forkorting for magnetisk resonans. Under ei MR-undersøking ligg den som vert undersøkt i eit svært sterkt magnetfelt og det blir sendt radiofrekvente signal gjennom kroppen. Desse signala nyttar MR- maskina til å lage digitale bilete. Det er inga form for røntgenstråling med ein MR.

MR vert nytta i undersøkingar der andre diagnostiske metodar er utilstrekkelege eller som supplement til andre metodar. MR-undersøking gir spesielt god framstilling av forandringar i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR framstille sjukdomsforandringar i skjelettet, hjartet, bryst, blodårer, urinvegar og bukorgan, inklusiv tarmsystemet.

  1. Før

    Førebuing heime

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sjukehuset eller tilvisande lege på førehand vite om du har:

    • Pacemaker/ICD, nevrostimulator
    • Er operert i hjerne, auge, øyre eller hjarte
    • Operert metall i kroppen ( til dømes klips på blodkar i hovudet, proteser, splinter, stentar og graft)
    • Tatoveringar
    • Er gravid

    Klokker, høyreapparat, tryggleiksalarm, bank- og kredittkort kan bli øydelagde av magnetfeltet, og må difor ikkje vere med inn i undersøkingsrommet. Metallgjenstandar som briller, kulepennar, nøklar, hårnåler og smykke takast bort før undersøkinga startar.

    Tannprotesar kan gi forstyrringar i bileta og må takast ut ved undersøking av hovud-/halsområdet.

    Ved undersøkingar av hovudet må ein unngå augesminke, då denne kan innehalde små delar av metall som kan forstyrre bileta.

    Skal du undersøke magen må du vanlegvis faste nokre timar på førehand, elles kan du ete og drikke som vanleg.

    Dersom du tek medisinar skal du ta dei på vanleg måte.

    Om du ammar ber vi om at du kontaktar røntgenavdelinga.
     
    Dersom du har vondt for å ligge og/eller treng hjelp til å slappe av, må du be fastlegen om smertestillande/avslappande medikament i forkant av undersøkinga.

    Har du klaustrofobi?

    Sjølv med litt klaustrofobi klarer dei aller fleste å gjennomføre undersøkinga. Du kan ringe eller ta kontakt (sjå under for kontaktinformasjon) dersom du trur dette blir eit problem for deg. Vi har ulike måtar vi kan hjelpe deg på.

    Førebuingane varierer ut frå kva som skal undersøkast.

    Informasjon om dette vert gitt i innkallingsbrevet du mottar i posten eller ved avdelinga når time blir avtalt.

    Førebuing på sjukehuset

    I nokre tilfelle må vi sette MR-kontrast i ei blodåre for å få gode bilete.

  2. Under

    Under undersøkinga ligg du på eit bord som blir ført inn i ei rørforma maskin som er open i begge endar. Avhengig av kva område på kroppen som skal undersøkast ligg du med hovudet eller beina først.
    Medan fotograferinga foregår høyrer du ein bankelyd i maskina.
    Det er viktig å ligge stille mens denne bankinga pågår. Du vil få utdelt øyreproppar eller øyreklokker som dempar bankelyden, eller du kan høyre på musikk/radio. Ta med eigen CD med musikk om du ønsker det.

    Føler du behov for å ha med pårørande, kan dei sitte inne med deg mens undersøkinga går føre seg.

    Når bileta vert tatt går personalet ut av undersøkingsrommet, men vi ser deg gjennom eit vindauge. Du får også ein alarm i handa som du kan bruke for å få kontakt med personalet. Dei kan snakke med deg via ein mikrofon eller kome inn i undersøkingsrommet.

    Det er viktig at du ligg heilt stille for at kvaliteten på bileta skal bli bra.

    Skal du undersøke bekkenorgana, kan det vere nødvendig å sette ei sprøyte med eit stoff som får tarmen til å slutte å røre seg ei lita stund. Tarmrørsler kan elles gi forstyrringar i bileta.

    Undersøkingstida varierer frå 20 minutt til ein time, avhengig av kva område som skal undersøkast og kor mange bilete ein skal ta.

    Gjer det vondt?

    Undersøkinga gjer ikkje vondt i seg sjølv, men det kan vere vanskeleg å ligge stille. Det er derfor viktig å finne ei stilling som er komfortabel.

    Ved ein del undersøkingar er det nødvendig å gi kontrastvæske i ei blodåre i armen for at organ eller blodårer skal kome godt fram på bileta. Forutan eit stikk i armen, gir dette vanlegvis ikkje noko ubehag.

     

     

  3. Etter

    Pasientar som har fått avslappande medikament bør ikkje køyre bil sjølve.

    Etter at undersøkinga er ferdig, blir bileta vurdert av ein røntgenlege som lagar ein skrifteleg rapport  av kva bileta viser. Bileta og rapporten vert lagra i datasystemet vårt.

    Resultatet av undersøkinga vert sendt til legen som tilviste deg til MR-undersøkinga innan ei til to veker.  

Ver merksam

MR-kontrast gir sjeldan biverknader i form av allergiske reaksjonar.
Ein kan oppleve å bli heit under undersøkinga. Dette er ikkje vondt. Denne kjensla gir seg når undersøkinga er over.

MR-undersøking og bruk av kontrastmiddel

For pasientar med sterkt redusert nyrefunksjon kan det oppstå alvorlege biverknader etter bruk av MR- kontrastmiddel.  Det blir tatt særlege omsyn til denne pasientgruppa. 
MR-kontrastmiddel kan ein gi der det er nødvendig å påvise sjukdomtilstandar, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasientar som har kjent nedsett nyrefunksjon skal det takast nyrefunksjonsprøver før dei vert tilviste til MR- undersøking.

 

Les meir om MR-undersøking

Les meir om CT

CT

CT er ei forkorting for computertomografi. Det er ei røntgenundersøking der vi tar snittbilete av dei delane av kroppen din som skal undersøkast. Bileta blir laga ved hjelp av eit dataprogram. CT-undersøkinga har ulike navn avhengig av kva del av kroppen som skal  undersøkast.
 

CT er veldig godt eigna til å få fram eventuelle endringar på lunger, hjerne, indre organ, blodårer og hjarte.

CT-undersøkinga er særs nyttig for å:

  • undersøke blødingar, aneurismer (utposingar på blodkar), hjernesvulstar og hjerneskadar.
  • oppdage svulstar og andre prosessar i heile kroppen.
  • avklare infeksjonar og betennelsestilstandar, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskadar ved traume.

Mange trudde at CT kom til å forsvinne då MR-teknologien kom for nokre år tilbake. CT har framleis ei viktig rolle ved diagnostikk av mange tilstander. CT eignar seg til å vurdere mage og indre organ. Kreftsvulstar i lever, bukspyttkjertel, nyrer, binyrer og urinvegar kan kartleggast godt med CT. Det same gjeld for framstilling av bein og knoklar. 

CT kan også nyttast ved vevsprøve (biopsi) av ein svulst.

Ved hjelp av CT ser røntgenlegen kor nåla skal førast for å treffe riktig stad. Undersøkinga vert gjort ved at ein stikk ei prøvetakingsnål inn til svulstvevet. Gjennom denne kan ein suge ut materiale til nærare gransking.


  1. Før

    Det kan vere aktuelt å drikke kontrast før undersøkinga. Kontrastvæska får du enten på sengeposten eller når du kjem til røntgenavdelinga. Væska du drikk gjer at magesekken og tarmane blir betre avgrensa mot andre delar av kroppen.

    Før dei fleste CT-undersøkingar er det ikkje nødvendig å tømme tarmen, men før enkelte undersøkingar, spesielt tjukktarm, er dette ein del av førebuinga. Det får du eventuelt nærmare beskjed om når du får time til CT.

    Dersom du har ei form for kontrastmiddelallergi eller diabetes må du gi beskjed til personalet på sengeposten og på røntgenavdeling. Sei også i frå om kva medisinar du nyttar dersom du blir behandla for diabetes. 

    Førebuingane varierer ut frå kva som skal undersøkast.
    Eksakt informasjon om førebuingar til undersøkinga vert sendt til deg ved innkalling, eller det vert opplyst ved avdelinga når timen blir avtalt.

  2. Under

    Under undersøkinga ligg du på ein benk i CT-maskina.
    Du blir bedt om å halde pusten i nokre sekund når bilete av for eksempel lungene eller magen skal takast. Sjølve biletserien er unnagjort på nokre sekund. Stundom tek ein fleire serier og bilete over fleire område.
    Ein kan òg ta bilete i ulike kontrastfasar. Det vil seie at du får kontrastmiddel i arma og når kontrasten passerer gjennom organa i kroppen, vert det tatt bilete i serie av dei ulike organa.

    Korleis undersøkinga blir utført varierer ut frå kva som skal undersøkast.

    Som regel tar undersøkinga mellom ti og 30 minutt, og er smertefri, bortsett frå i dei tilfella ei plastnål vert lagt inn i ei blodåre. Dette blir gjort viss du skal ha kontrast i åra. Nåla vert fjerna etter undersøkinga.
    Du vil på førehand bli spurt om eventuelle tidlegare reaksjonar på kontrastmiddel, om allergiar eller astma og diabetes.
    Kontrasten medfører svært sjeldan ubehag, men mange føler ein forbigåande varme gjennom kroppen.

    Du vert undersøkt liggande på eit motorisert bord som forflyttar deg inn i opninga av CT-maskina. Maskina er open frå begge sider. Du blir ikkje stengt inne i ein "tunnel".
    Bordet beveger seg litt når bileta blir tatt. 

    Det er heilt avgjerande for biletkvaliteten at du ligg i ro under heile undersøkinga. Enkelte vil også bli bedt om å halde pusten nokre gongar. Dette for å unngå unødige bevegelsar i lunge- og mageregionen.

    Personalet går ut av undersøkingsrommet når bileta blir tatt. Du blir observert gjennom eit vindauge og dei høyrer deg gjennom ein mikrofon i maskina.

  3. Etter

    Ved CT-undersøking der kontrast er gitt intravenøst, vil vi be deg vente på avdelinga i 20 minutt etter at kontrasten er sett inn.
    For andre pasientar gjeld inga spesiell oppfølging.

    Resultat av undersøkinga

    Resultatet av undersøkinga kan du dessverre ikkje få med ein gong.
    Bileta vert granska av ein røntgenlege som lager ein rapport av kva bileta viser. Rapporten vert sendt legen som tilviste deg innan ei til to veker.
    Bileta og rapporten vert lagra i datasystemet vårt. 

    Ved akutte tilstandar får du eit foreløpig svar like etter undersøkinga.


     

Ver merksam

Røntgenkontrast gir svært sjeldan allergiske reaksjonar. Ein sjeldan gong kan ein få biverknader i form av varmekjensle. Kan gi redusert nyrefunksjon.

I svært sjeldne tilfelle kan enkelte få eit kløande utslett på kroppen opptil ei veke etter å ha fått kontrastvæske. Dette er ufarleg og betyr ikkje at du er allergisk.
Utslettet kan ved behov bli behandla med reseptfrie kløestillande middel.

 

 

Les meir om CT


2. Behandling

Enkle brot som ikkje krev operasjon: Du får fatle og informasjon om begrensningar og korleis du forsiktig kan starte med opptrening.

Ved kompliserte brot som krev operasjon, blir du lagt inn på sjukehuset. Operasjonen skjer anten i narkose eller ved bedøving av nerva til operasjonsområdet (nerveblokade). Brotet blir sett på plass og stabilisert med plate eller nagle. Ved knusingsprega brot øvst i overarmen kan det vere aktuelt å sette inn skulderprotese. Dette gjeld særleg eldre personar.

Etter operasjonen blir du verande på sjukehuset nokre dagar for smertelindring og trening med fysioterapeut.

3. Oppfølging

Oppfølging etter brot i skulder er omtrent lik, uavhengig om du er operert.

Du blir innkalt til kontroll med røntgen og legeundersøking etter 2, 6 og eventuelt 12 veker.

Etter 6 veker kan du vanlegvis starte med fri beveglegheitstrening, og etter 12 veker kan du starte med gradvis stryketrening. Dette er avhengig av at brotet ser ut til å gro.

Du blir vist til fysioterapeut ved behov. I den første perioden etter skaden og eventuelt operasjon, vil du trenge smertestillande medisinar. Desse bør du ta i ein så kort periode som mogleg.

Dersom det er sett inn plate eller nagle, treng du vanlegvis ikkje få fjerna denne.

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Faresignal

Dersom det oppstår infeksjon, er det viktig å kontakte sjukehuset så fort som mogleg for vidare utgreiing og oppfølging. Teikn på infeksjon kan vere raud farge, økande hevelse, eller væske frå såret. Smerte i såret eller feber kan også vere eit teikn på infeksjon.

Kontakt

Praktisk informasjon

Trådlaust nett/WiFi

Slik gjer du:

1. Vel nettverket gjest.ihelse.net på din PC, mobil eller nettbrett
2. Opne nettlesaren, skriv inn telefonnummer og godta vilkåra
3. Brukar og passord blir sendt til deg på SMS, og er gyldig i 24 dagar
4. Opne nettlesaren igjen og logg på. 

Bruk av trådlaust nett er gratis.
 
Innlogging er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket og er same type løysing som er på flyplassar og​ hotell.

Om du ikkje finn nettv​erket:

Ikkje alle sjukehus i Helse Fonna har trådlaust nett tilgjengeleg, men arbeidet med å byggje dette ut er i gong.

God surfing.

Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.
Sist oppdatert 06.12.2017