Brot i legg

Behandlingsprogram,

Dei to knoklane i leggen kan brekke viss noko treff med stor kraft, men også ved kraftig rotasjon. Dei kan brekke kvar for seg eller samtidig og på ulike stader. Dei fleste leggbrot skjer under fysisk aktivitet eller trafikkulukker.

Innleiing

Leggbrot er delt i kategoriar, der vi skil mellom opne og lukka brot.

Ved ope brot er det ei opning i huda som gjer at det er kontakt inn til beinet. Dette gir fare for infeksjon, og du må få antibiotika for å hindre dette.

Brotet kan har varierande grad av feilstilling. Ved lita feilstilling kan brotet i visse tilfelle behandlast med gips og du slepp operasjon. Dette gjeld særleg barn. Ved moderat til stor feilstilling må brotet opererast.

Ved høgenergiskader, som trafikkulukker og fall frå stor høgd, er det viktig å utelukke det vi kallar losjesyndrom. Dette kan skje dersom hevelsen i leggmuskulaturen klemmer av blodforsyninga til beinet. Dette gir mykje smerte og må opererast akutt.

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

1. Utgreiing

Brot i legg blir undersøkt med røntgen og klinisk undersøking. Dette betyr at legen sjekkar om det er eit ope eller lukka brot, grad av hevelse og feilstilling, funksjon av nerver og om beinet har god blodforsyning.

Røntgen gir god informasjon om kor mykje feilstiling det er og om brotet er enkelt eller ikkje. Dersom vi mistenker losjesyndrom, målar vi trykket i muskellosjen for å vurdere om det er nødvendig med operasjon.

Les mer om  Røntgenundersøkelse

Røntgenundersøkelse

 

Røntgen av skjelettet gir en fremstilling av en eller flere knokler eller av ledd.

 

Skjelettundersøkelser tas for å avklare om det foreligger skade eller sykdom i beinvevet.
Skjelettundersøkelser er også ofte kontroller på innopererte proteser, gamle brudd, tidligere forandringer osv.

1. Før

 

Undersøkelsen krever ingen spesiell forberedelse. Unntak kan være undersøkelser av korsrygg og bekken som kan kreve tømming. Dette vil variere fra hvor du blir undersøkt. Du vil få beskjed om eventuelle forberedelser i innkallingsbrevet, eller på avdelingen dersom du er inneliggende.

Er du gravid bes du kontakte oss i god tid før undersøkelsen.

2. Under

 

Som hovedregel tas det 2 bilder vinkelrett på hverandre av aktuelt sted. I enkelte tilfeller kan det bli flere bilder, avhengig av lokalisasjon og problemstilling.   

Metallgjenstander over aktuelt sted fjernes for å unngå forstyrrelser på bildet.
Når bildet tas er det viktig å holde det aktuelle stedet i ro. Enkelte ganger vil du bli bedt om å holde pusten.
Hvor lang tid undersøkelsen tar varierer fra 3 min til 20 min, avhengig av hvor mange bilder man skal ta.

3. Etter

 

Undersøkelsen krever ingen spesiell oppfølging. Bildene blir beskrevet av ein røntgenlege og svaret sendes henvisende lege.

2. Behandling

Leggbrot blir anten behandla med gips/skinne (såkalla konservativ behandling) eller med operasjon.

Vi behandlar fortrinnsvis barn og unge med gips. Dersom det er nødvendig å korrigere feilstilling i brotet, blir du lagt inn på sjukehuset. Du får narkose før feilstillinga blir korrigert, og så legg vi på gips eller skinne. Litt avhengig av kor gammal du er og teikn til korleis brotet gror, må du ha gips/skinne på i 4-12 veker.

Hos vaksne er den vanlegaste behandlinga operasjon i narkose eller spinalbedøving. Under operasjonen blir beinet sett i riktig stilling og du får ein nagle i knokkelen. Dersom brotet er langt nede ved ankelen eller høgt opp mot kneet, er det vanleg å bruke plate i staden for nagle.

3. Oppfølging

Etter behandling med gips/skinne

Kontroll med røntgen på poliklinikk etter 2, 6 og eventuelt 12 veker.

Etter operasjon

Etter operasjonen blir du verande på sjukehuset nokre dagar. Kor lenge kjem an på kor vondt du har og kor raskt du kjem deg på beina. Det er viktig at du kjem deg opp på krykker og ikkje blir liggande i seng lenger enn nødvendig. Du kan fritt bevege kne og ankel, men du kan ikkje belaste beinet meir enn 15 kilo. Ein fysioterapeut vil hjelpe deg å komme i gang med krykker og opptrening.

I starten får du smertestillande medisinar, men desse bør du slutte med så snart som mogleg.

Du får time til kontroll ved poliklinikk når du reiser frå sjukehuset, som regel 2, 6 og 12 veker etter operasjon. Det er vanleg at tilheling og opptrening tar tid, i visse tilfelle eitt til to år. Ein del pasientar får også varige restplagar i form av smerter eller stivheit, eller lett feilstilling av beinet.

I utgangspunktet kan plate/nagle bli verande i beinet. Dersom du får tydelege plager relatert til plata/naglen, kan det vere aktuelt å fjerne den, tidlegast etter eitt år. Det er viktig å vente så lenge for å sikre at brotet er grodd, og unngå nytt brot på samme stad.

Dersom brotet ikkje vil gro, kan det bli nødvendig med ny operasjon. Det er kjent at både røyking og dårleg ernæring kan føre til at brot har vanskeleg for å gro. Røyking gir også auka risiko for dårleg sårtilheling. Det er derfor svært viktig at du kuttar røyken, særleg i tilhelingsperioden.

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Faresignal

Viss det kjem bakterier i operasjonssåret, kan det gi infeksjon. Då er det viktig at du kontaktar sjukehuset for utgreiing og oppfølging så snart som mogleg.

Teikn på infeksjon kan vere raud farge, aukande hevelse, eller væske frå såret. Smerter frå såret eller feber kan også vere teikn på infeksjon.

Kontakt

Praktisk informasjon

Trådlaust nett/WiFi

Slik gjer du:

1. Vel nettverket gjest.ihelse.net på din PC, mobil eller nettbrett
2. Opne nettlesaren, skriv inn telefonnummer og godta vilkåra
3. Brukar og passord blir sendt til deg på SMS, og er gyldig i 24 dagar
4. Opne nettlesaren igjen og logg på. 

Bruk av trådlaust nett er gratis.
 
Innlogging er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket og er same type løysing som er på flyplassar og​ hotell.

Om du ikkje finn nettv​erket:

Ikkje alle sjukehus i Helse Fonna har trådlaust nett tilgjengeleg, men arbeidet med å byggje dette ut er i gong.

God surfing.