Brot i kne

Kneleddet er eit av dei store ledda i kroppen og skal tåle mykje belastning. For at kneet skal fungere best mogleg etter eit brot, er det viktig at leddflata som har vore involvert i brotet blir sett korrekt på plass og fiksert. Brot i kneet kan omfatte lårbein, leggbein og kneskål.

Innleiing

Tilvising og vurdering

Ved mistanke om brot etter mindre uhell, kontaktar du fastlege eller legevakt som viser deg vidare ved behov. Ved påenberre brotskader etter større uhell og ulukker, ringer du 113.

Utgreiing

Ved brot i kneet vil lege undersøke deg og vurdere helvelse og funksjon til nervene som går langs kneet. Legen vil også sjekke blodforsyninga lenger nede i beinet for å utelukke at blodårene er skadde.

I tillegg til legeundersøking, vil vi bruke bildediagnostikk som røntgen, CT og MR. CT er for å kartlegge sjølve brotet, og med MR kan vi karlegge leddband, meniskar og brusk.

Les meir om CT

CT

Behandlinga eller undersøkinga gjerast fleire stader
Les meir om MR-undersøking

MR-undersøking

En MR-undersøkelse fremstiller digitale bilder av indre organer. Under MR-undersøkelsen ligger du i et meget sterkt magnetfelt og får radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen som bruker dem til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    • har annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan bli ødelagt av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Du må fjerne metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker før undersøkelsen ettersom disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart. Høreapparat kan bli påvirket av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.

    Du bør også unngå øyenskygge, ettersom den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner tar du dem på vanlig måte.

    Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke.

    Mens bildetakingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 11/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen, ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du fått beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Ver merksam

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Alle som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal derfor gjennomføre nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.

Gå til MR-undersøking

Behandling

Stabile brot i kne utan større feilstilling blir ikkje operert. Vi brukar heller ei skinne for å stotte det skadde leddet.

Brot med feilstilling bør opererast.

Målet med behandlinga er uansett å få god stilling i leddet, samtidig som bevegelegheitstrening skal vere mogleg. Eit ledd som ikkje blir bevegd, stivnar raskt.

Kneskål

Brot i kneskåla blir operert med stålpinnar og ståltråd. I tillegg får du vanlegvis ei skinne som støtte dei første seks vekene etter operasjon

Leggbein

Når brotet sit i leggbeinet, er gjerne leddflata presst ned. Då er operasjon nødvendig for å få leddflata på plass. Leddflata blir fiksert med plate og skruar. Det tar ca 3 månadar før dette er solid nok til at du kan trakke ned på foten med full tyngde.

Lårbein

Operasjon er nødvendig for å sette leddflata på plass og fiksere brotet med plate og skruar. Vanlegvis kan du belaste kneet fullt etter to til tre månadar.

Oppfølging

Uavhengig av behandlingsmetode er det viktig å starte opptrening så snart som mogleg. Du vil få hjelp av fysioterapeut til å komme i gang med bevegelsestrening og krykketrening.

Vanlegvis får du kontrolltime med røntgenkontroll to, seks og tolv veker etter operasjon. Du blir innkalt til fleire kontrollar dersom det er behov for det.

Faresignal

Det er alltid ein risiko ved operasjon. Dersom du får teikn til infeksjon eller blodpropp, er det viktig at du tar kontakt med sjukehus så snart som mogleg.

Teikn på infeksjon kan vere raud farge, økande hevelse eller væske som siv frå operasjonssåret. Smerter frå såret eller feber kan også vere teikn på infeksjon.

Praktisk informasjon

Trådlaust nett/WiFi

Slik gjer du:

1. Vel nettverket gjest.ihelse.net på din PC, mobil eller nettbrett
2. Opne nettlesaren, skriv inn telefonnummer og godta vilkåra
3. Brukar og passord blir sendt til deg på SMS, og er gyldig i 24 dagar
4. Opne nettlesaren igjen og logg på. 

Bruk av trådlaust nett er gratis.
 
Innlogging er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket og er same type løysing som er på flyplassar og​ hotell.

Om du ikkje finn nettv​erket:

Ikkje alle sjukehus i Helse Fonna har trådlaust nett tilgjengeleg, men arbeidet med å byggje dette ut er i gong.

God surfing.

Fann du det du leita etter?