Brot i kne

Kneleddet er eit av dei store ledda i kroppen og skal tåle mykje belastning. For at kneet skal fungere best mogleg etter eit brot, er det viktig at leddflata som har vore involvert i brotet blir sett korrekt på plass og fiksert. Brot i kneet kan omfatte lårbein, leggbein og kneskål.

Innleiing

Tilvising og vurdering

Ved mistanke om brot etter mindre uhell, kontaktar du fastlege eller legevakt som viser deg vidare ved behov. Ved påenberre brotskader etter større uhell og ulukker, ringer du 113.

Utgreiing

Ved brot i kneet vil lege undersøke deg og vurdere helvelse og funksjon til nervene som går langs kneet. Legen vil også sjekke blodforsyninga lenger nede i beinet for å utelukke at blodårene er skadde.

I tillegg til legeundersøking, vil vi bruke bildediagnostikk som røntgen, CT og MR. CT er for å kartlegge sjølve brotet, og med MR kan vi karlegge leddband, meniskar og brusk.

Les meir om CT

CT

Behandlinga eller undersøkinga gjerast fleire stader
Les meir om MR-undersøking

MR-undersøking

Ei MR-undersøking fremstiller digitale bilete av indre organar. Under MR-undersøkinga ligg du i eit svært sterkt magnetfelt og får radiofrekvente signal gjennom kroppen. Desse signala nyttar MR- maskina til å lage digitale bilete.

MR-undersøking gir spesielt god framstilling av forandringar i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR framstille sjukdomsforandringar i skjelettet, hjartet, bryst, blodårer, urinvegar og bukorgan, inklusiv tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sjukehuset eller tilvisande lege på førehand vite om du:

    • har pacemaker
    • har høyreapparat
    • har klips på blodkar i hovudet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    • har anna innoperert metall i kroppen og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan bli øydelagde av magnetfeltet, og må difor ikkje vere med inn i undersøkingsrommet. Metallgjenstandar som briller, kulepennar, nøklar, hårnåler og smykke må takast bort før undersøkinga startar. Desse kan bli trekt inn mot apparatet i stor fart. Høyreapparat kan bli påverka av magnetfeltet og må også fjernast før undersøkinga. Tannprotesar kan gi forstyrringar i bileta og må takast ut ved undersøking av hovud-/halsområdet.

    Du bør unngå augesminke, då denne kan innehalde små delar av metall som kan forstyrre bileta.

    Skal du undersøke magen må du vanlegvis faste nokre timar på førehand, elles kan du ete og drikke som vanleg. Om du ikkje skal faste, kan du ete og drikke som du pleier. Dersom du tek medisinar skal du ta dei på vanleg måte.

    Om du ammar ber vi om at du kontaktar oss før du kjem til timen.

  2. Under

    Under undersøkinga ligg du på eit bord som blir ført inn i ei rørforma maskin som er open i begge endar. Avhengig av kva område på kroppen som skal undersøkast ligg du med hovudet eller beina først.

    Medan fotograferinga foregår høyrer du ein bankelyd i maskina. Det er viktig å ligge stille mens denne bankinga pågår. Du vil få utdelt øyreproppar eller øyreklokker som dempar bankelyden, eller du kan høyre på musikk/radio.

    Føler du behov for å ha med pårørande, kan dei sitte inne med deg mens undersøkinga går føre seg.

    Skal du undersøke bekkenorgana, kan det vere nødvendig å sette ei sprøyte med eit stoff som får tarmen til å slutte å røre seg ei lita stund. Tarmrørsler kan elles gi forstyrringar i bileta.

    Undersøkingstida varierer frå 15 minutt til 1 1/2 time, avhengig av kva område som skal undersøkast og kor mange bilete ein skal ta.

    Gjer det vondt?

    Undersøkinga gjer ikkje vondt i seg sjølv, men det kan vere vanskeleg å ligge stille. Det er derfor viktig å finne ei stilling som er komfortabel. Dersom du har vondt for å ligge og/eller treng hjelp til å slappe av, må du be fastlegen om smertestillande/avslappande medikament i forkant av undersøkinga.

    Ved ein del undersøkingar er det nødvendig å gi kontrastvæske i ei blodåre i armen for at organ eller blodårer skal kome godt fram på bileta. Forutan eit stikk i armen, gir dette vanlegvis ikkje noko ubehag.

  3. Etter

    Er du innlagt på sjukehuset kjem du tilbake til avdelinga. Ellers kan du reise hjem når du er ferdig. Har du fått avslappande medikament bør du ikkje køyre bil sjølve.

    Bileta bli vurdert av ein røntgenlege og svaret vert sendt til legen som tilviste deg.

Ver merksam

MR-undersøking og bruk av kontrastmiddel

For pasientar med sterkt redusert nyrefunksjon kan det oppstå alvorlege biverknader etter bruk av MR- kontrastmiddel.Det blir tatt særlege omsyn til denne pasientgruppa. MR-kontrastmiddel kan ein gi der det er nødvendig å påvise sjukdomtilstandar, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasientar som har kjent nedsett nyrefunksjon skal det takast nyrefunksjonsprøver før dei vert tilviste til MR- undersøking.

Gå til MR-undersøking

Behandling

Stabile brot i kne utan større feilstilling blir ikkje operert. Vi brukar heller ei skinne for å stotte det skadde leddet.

Brot med feilstilling bør opererast.

Målet med behandlinga er uansett å få god stilling i leddet, samtidig som bevegelegheitstrening skal vere mogleg. Eit ledd som ikkje blir bevegd, stivnar raskt.

Kneskål

Brot i kneskåla blir operert med stålpinnar og ståltråd. I tillegg får du vanlegvis ei skinne som støtte dei første seks vekene etter operasjon

Leggbein

Når brotet sit i leggbeinet, er gjerne leddflata presst ned. Då er operasjon nødvendig for å få leddflata på plass. Leddflata blir fiksert med plate og skruar. Det tar ca 3 månadar før dette er solid nok til at du kan trakke ned på foten med full tyngde.

Lårbein

Operasjon er nødvendig for å sette leddflata på plass og fiksere brotet med plate og skruar. Vanlegvis kan du belaste kneet fullt etter to til tre månadar.

Oppfølging

Uavhengig av behandlingsmetode er det viktig å starte opptrening så snart som mogleg. Du vil få hjelp av fysioterapeut til å komme i gang med bevegelsestrening og krykketrening.

Vanlegvis får du kontrolltime med røntgenkontroll to, seks og tolv veker etter operasjon. Du blir innkalt til fleire kontrollar dersom det er behov for det.

Faresignal

Det er alltid ein risiko ved operasjon. Dersom du får teikn til infeksjon eller blodpropp, er det viktig at du tar kontakt med sjukehus så snart som mogleg.

Teikn på infeksjon kan vere raud farge, økande hevelse eller væske som siv frå operasjonssåret. Smerter frå såret eller feber kan også vere teikn på infeksjon.

Praktisk informasjon

Trådlaust nett/WiFi

Slik gjer du:

1. Vel nettverket gjest.ihelse.net på din PC, mobil eller nettbrett
2. Opne nettlesaren og godta vilkår for bruk 

Bruk av trådlaust nett er gratis.
 
Innlogging er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket og er same type løysing som er på flyplassar og​ hotell.

God surfing.

Fann du det du leita etter?