HELSENORGE
Velg språk

Blærekreft

Blærekreft er ein eller fleire svulstar som veks ut frå urinblæras indre overflate. Blærekreft er den fjerde vanlegaste kreftforma blant norske menn. Tal på tilfelle av blærekreft er aukande blant kvinner. Dei som røyker er spesielt utsett. Blærekreft behandlast hovedsakleg med operasjon.


Innleiing


Tilvising og vurdering

Når fastlegen har mistanke om kreft skal du bli tilvist direkte til eit pakkeforløp for kreft. Eit pakkeforløp er eit standardisert pasientforløp som beskriv organisering av utgreiing og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørande, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstid. 


Forløpskoordinator sørger for å sette opp timane du skal ha i utgreiinga.




Helsepersonell

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Helsepersonell

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing


Utgreiing

I løpet av utgreiinga blir det gjort undersøkingar av deg for å avklare om du har kreft eller ikkje.

Kva undersøkingar som blir gjort variera, men mange blir undersøkt med eit tynt røyr, eit skop, som blir ført inn gjennom urinrøyret og opp i urinblæra kor det også blir tatt ei lita vevsprøve. Vi tar også ofte blodprøvar og røntgenundersøkingar som ledd i utgreiinga av deg.
Når resultata frå undersøkingane og prøvane er klare, vil vi som oftast kunne avklare om du har kreft eller ikkje og vi avgjer diagnose. Dersom du ikkje har kreft, avsluttar vi pakkeforløpet.
Dei vanlegaste undersøkingsmetodane ved mistanke om blærekreft er:
Les meir om
Behandlinga eller undersøkinga gjerast fleire stader
Les meir om Cystoskopi

Cystoskopi

Cystoskopi er ei undersøking av urinblæra og urinrøret. Eit tynt instrument (skop) blir ført inn gjennom urinrøret og opp i urinblæra. Cystoskopet kan vere stivt eller bøyeleg. Legen kan sjå gjennom cystoskopet, eller det kan vere kopla til ein skjerm. På denne måten kan legen inspisere urinblæra, prostata og urinrøret.

Cystoskopi blir mellom anna gjort ved mistanke om kreft i blæra. Pasientar med påvist og behandla overflatisk blærekreft blir også fulgt opp med denne undersøkinga etter faste intervall for å sjå etter tilbakefall.

Ved enkelte sjukehus blir fotodynamisk diagnostikk brukt ved cystoskopi.

  1. Før

    Det er ingen spesielle forberedingar før du skal ta ein cystoskopi. Rett før undersøkinga blir du bedt om å tømme blæra. Kvinner som har menstruasjon kan utan problem få gjennomført undersøkinga.

  2. Under

    Cystoskopinstrumentet blir ført inn i blæra via urinrøret. Forandringar i blærevevet blir kartlagt. Ved behov tar vi vevsprøver frå mistenkelege område. Dette blir gjort ved å føre inn ei lita tang gjennom skopet, som gjer det mogeleg å ta prøver av forandringar i slimhinna.

  3. Etter

    Det kan vere blod i urinen og svie ved vasslatinga i 1 - 2 dagar etter undersøkinga. Du bør drikke godt, 1 1/2 til 2 liter same dag. Ved vedvarande svie og hyppig vasslating bør du levere ei urinprøve ved fastlegekontoret ditt, då desse symptoma kan vere teikn på urinvegsinfeksjon.

    Oppfølging blir avtalt individuelt etter diagnose og behandlingsopplegg.

Ver merksam

Ved vedvarande svie og hyppig vasslating etter undersøkinga bør du levere ei urinprøve ved fastlegekontoret ditt, då desse symptoma kan vere teikn på urinvegsinfeksjon.

Gå til Cystoskopi



​​​Pakkeforløp heim​

Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i Pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekt dine individuelle behov for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.

Les meir på helsenorge.no:

Pakkeforløp heim for kreft (helsenorge.no)​





Behandling

Dersom du har kreft, planlegg vi nå kva for behandling som er best for deg. Avgjerda om din behandling tar vi i samråd med deg, vanlegvis basert på vurdering i eit tverrfagleg team-møte.

For pasientar med blærekreft vil som regel behandlinga vere operasjon, cellegift eller strålebehandling aleine eller i kombinasjon.

Den kirurgiske behandlinga av blærekreft kan delast i to grupper:
  • Ved overflatisk kreft prøver vi å bevare blæra og kunn fjerne svulsten (TURB). 
  • Der kreftsvulsten har vekse inn i blæremuskulatur eller djupare (muskelinfiltrerande svulstar) vil vi som oftast måtte fjerne blæra (cystektomi).
Overflatisk blærekreftsvulstar 
Kan kurerast ved operasjon gjennom urinrøyret (TURB). Blærefunksjonen vil vere normal etterpå. Desse svulstane har ein tendens til å kome tilbake. Man må derfor kontrollerast i mange år med cystoskopi og eventuelt celleundersøking av urinen. Kontrollane bli vanlegvis gjort poliklinisk med lokalbedøving.

Les meir om Blærekreftoperasjon (TURB)

Blærekreftoperasjon (TURB)

TURB står for "Transuretral reseksjon av blæretumor", som betyr å fjerne svulst i blæra ved tilgang gjennom urinrøyret. TURB blir utføra på alle pasientar med påvist eller sterk mistanke om blærekreft. Operasjonen blir utført i spinalbedøving eller narkose.

  1. Før

    Førebuande dag

    Du må møte til ei undersøking  (preoperativ poliklinikk) før operasjonen. Da blir det tatt blodprøver, urinprøver, røntgenbilete og andre nødvendige undersøkingar.

    Operasjonsdagen

    Operasjonsdagen møter du fastande på sengeposten eller ved dagkirurgisk eining.

    Faste

    Før operasjonen/undersøkinga må du faste. Dersom du ikkje møter fastande, kan det hende vi må avlyse/utsetje timen.

    De siste 6 timane før operasjon/undersøking skal du ikkje ete mat eller drikke mjølk/mjølkeprodukt. De siste 2 timane skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker:: Vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te og kaffi utan mjølk. Du kan svelge medisinar med eit lite glas vatn inntil 1 time før, og pusse tenner og skylje munnen når som helst.

    Mat og mjølk/mjølkeprodukt: Skal stoppast 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Skal stoppast 2 timer førDersom du likevel har ete eller drukke utanom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke ein bestemt mengde næringsdrikk. Strengare regler kan vere naudsynt for nokon. Det får du i så fall beskjed om. 

    Du får beroligande og smertestillande medisinar før du blir køyrt i seng til operasjonsavdelinga.

  2. Under

    Du får narkose eller spinalbedøving (ryggmargsbedøving) under operasjonen. Eit tynt instrument (skop) blir ført gjennom urinrøyret til blæra. Vi fjernar forandringar i blærevevet og sender vevsprøver til vidare undersøking. 

    Under operasjonen legg vi inn eit kateter (slange) gjennom urinrøyret til blæra. Dei fleste pasientane ligg med kateter og gjennomskyl til neste dag. Kateteret blir fjerna dagen etter operasjonen. 
    Moglege tilleggsførebuingar og behandling
    Fluoriserande stoff i blæra (Hexvix):
    Nokre pasientar får ei ekstra undersøking før og etter operasjonen. Dette blir bestemt av behandlande lege for kvar enkelt pasient. Omtrent ein time før operasjonen, set vi inn eit stoff i urinblæra di. Dette blir sett inn gjennom eit kateter. Stoffet blir tatt opp av blæreforandringane og gjer det lettare for legen å finne dei.
    Blandinga er ufarleg og gir ikkje biverknader anna enn lett ubehag etter kateteret.
     Cellegift i blæra (Mitomycin):
    Dersom legen finn ei forandring som kan vere kreft, blir det i nokre tilfelle gitt ein dose med ei type cellegift (Mitomycin) i blæra. Cellegifta blir gitt gjennom kateteret etter operasjonen. Behandlinga blir gjort for å hindre moglege kreftceller i å feste seg til blæreslimhinna. Denne behandlinga får du når du har komme tilbake på sengeposten. Cellegifta blir liggande i urinblæra og er ikkje skadeleg for resten av kroppen.
    • Det er viktig at du prøver å ha cellegifta inne i ein time.
    • Dersom du får svie eller ubehag må du seie frå, så du kan få smertestillande.
    • Du kan oppleve biverknader som svie og hyppig vasslating.
    • Det første døgnet er det viktig at du vaskar deg godt nedantil etter kvar vasslating og trekker ned to gonger på toalettet.

  3. Etter

    Etter operasjonen ligg du først på overvakingsavdelinga, før du blir flytt til sengeposten.
    Trongen til å tisse kan komme brått den første tida etter operasjonen, og det kan komme blod i urinen.
    Svaret på vevsprøva bestemmer vidare behandling. Du får informasjon om kontrollar eller oppfølging dersom dette er nødvendig.
    Mitomycinbehandling

    Mitomycinbehandling er ofte ein del av TURB-behandlinga. 

    Les meir om mitomycinbehandling 

Ver merksam

Den første tida kan det vere noko blod i urinen og litt svie når du tissar. Dersom dette varer lenge, bør du kontakte legen din.
Du bør vere forsiktig med tunge løft dei første vekene, då dette kan føre til at du blør.

Gå til Blærekreftoperasjon (TURB)


Dei aller fleste pasientar med overflatiske blærekreftsvulstar er ferdig behandla etter TURB.

For å redusera faren for nye svulstar, blir urinblæra skylt med cellegift (Mitomycin) eller immunologiske medisinar (BCG) som redusera hyppigheten av tilbakefall.

Utføres hos St. Olavs hospital
Les mer om BCG-instillasjon i blære
Utføres hos St. Olavs hospital

BCG-instillasjon i blære

 

Undersøkelser viser at det er funnet kreft i urinblæren din. Du er operert med fjerning av svulsten. For å motvirke dannelse av nye svulster gir vi av og til instillasjon med BCG (Bacillus Calmette Guerin) i urinblæren. Bakterien som brukes er den samme som brukes ved vaksinasjon mot tuberkulose. Behandlingen brukes ved overfladisk voksende kreft med tendens til nye svulster etter operasjon.

 

  1. Før

    Før instillasjonen kan du spise, men du bør unngå å innta væske de siste fire timene før behandlingen, og de to timene instillasjonen er i blæren. Dette for at urinblæren skal være tom før instillasjonen slik at en unngår fortynning av medikamentet.

    Ta med urinprøve før hver behandling.

    Alle behandlinger foregår på kirurgisk poliklinikk.

  2. Under

     

    Behandlingen foregår på følgende måte:

    1. Tøm blæren.
    2. Det legges inn kateter (slange) gjennom urinrør til urinblæren.
    3. BCG-oppløsningen settes inn i kateteret, så fjernes kateteret.
    4. Ved førstegangs installasjon får du ikke dra hjem før det har gått 20 minutter .
    5. Oppløsningen holdes i blæren i 2 timer, så langt det er mulig.
    6. Lat vannet på toalettet i sittende stilling.

  3. Etter

     

    Etter instillasjonen er det viktig at du drikker rikelig med væske i løpet av det første døgnet.

    Toalettbesøk:
    • Ved vannlating skal du alltid sitte, også menn! Dette for å unngå søl av urin. Dersom du søler urin tørk opp med papir, kast papiret i toalettet, vask hendene, ta nytt papir fuktet med ublandet klorin og vask over, kast papiret og vask hendene igjen.
    • Både menn og kvinner skal tørke seg med papir over urinrørsåpningen. Papiret skylles så ned i toalettet.
    • Vask hendene med såpe i rennende vann før du skyller ned.

    Ta ekstra hensyn til hygiene ved omgang med personer som har svekket motstandskraft mot infeksjoner. Det kan foreligge risiko for å infisere partneren med BCG-bakterier. Ved samleie skal det derfor benyttes kondom inntil to uker etter siste behandling. Kvinner i fertil alder må bruke prevensjonsmiddel under hele behandlingstiden for å unngå graviditet.

Vær oppmerksom

 

Det er vanlig med hyppig vannlating og svie etter instillasjon av BCG, og det kan forekomme lett temperaturstigning med influensalignende symptomer og generelt ubehag. Det samme gjelder lett blodtilblandet urin.

Dersom du får høy temperatur og ellers sykdomsfølelse som varer utover 2-3 dager ber vi deg ta kontakt med fastlege eller urologisk poliklinikk.

Gå til BCG-instillasjon i blære St. Olavs hospital


Les meir om Blærekreft - Mitomycinbehandling

Blærekreft - Mitomycinbehandling

Mitomycin er ei type cellegift som blir brukt ved ulike kreftformer. Legemiddelet blir gitt direkte i blæra, og vil derfor ikkje ha dei biverknadane som elles er knytt til cellegiftbehandling, som for eksempel håravfall og kvalme.

Behandling med mitomycin i blæra etter TURB (blærekreftoperasjon ) har vist seg å redusere risikoen for at svulstane kjem tilbake. Denne behandlinga blir anbefalt til alle pasientar med overflatiske svulstar.

Mitomycin blir også brukt under oppfølging av pasientar som reagerer på BCG.

  1. Før

    Dei siste to timane før behandling skal du drikke så lite som mogleg. Nyrene vil då produsere mindre urin og dette hindrar at mitomycinen blir fortynna i blæra.

    Eventuelle vassdrivande legemiddel bør takast etter behandlinga.

  2. Under

    Under inngrepet (TURB), blir det sett inn ein fleksibel slange (kateter) til blæra via urinrøret. Gjennom dette kateteret får vi sprøyta mitomycin inn i blæra. Kateteret blir stengt av i to timar slik at legemiddelet får verke.

    Du kan bli bedt om å snu deg frå side til side kvart 15. minutt for å oppnå maksimal overflatekontakt.

    Be sjukepleiar om råd dersom du får smerter/spreng under behandlinga.

    Særskild informasjon til kvinner: Mitomycin skal ikkje brukast under graviditet, og prevensjon bør brukast i behandlingsperioden. Unngå amming ved behandling med Mitomycin.

    Særskild informasjon til menn: Mitomycin kan verke skadeleg på sædceller. Kondom bør brukast i behandlingsperioden.

     

  3. Etter

    Etter at blæra er tømt for Mitomycin må du drikke mykje. Dette er for å få skylt ut gjenverande restar av legemiddelet. Tøm blæra ofte. Det kan førebygge biverknader i blæra.

    Sit ned på toalettet ved urinering dei første åtte timane etter behandlinga for å unngå søl av Mitomycin. Skyll ned to gongar etter kvart toalettbesøk. Vask hendene og underlivet godt med såpevatn etter toalettbesøk for å unngå irritasjon i huda

    Klede og sengetøy som har vore i kontakt med urin må vaskast med det same. Evt urinsøl må tørkast opp med papir før du vasker godt med såpe og vatn. Legg bleier, bind ol. i plastpose og knyt godt igjen. På sjukehuset skal du kaste dette i beholder for risikoavfall.

Ver merksam

Mitomycin verkar irriterande på hud og slimhinner. Du kan oppleve:

  • Behov for fleire toalettbesøk enn vanleg
  • Svie ved vasslating
  • Litt blod i urinen
  • Illeluktande urin (kan skuldast urinvegsinfeksjon)
  • Sårheit og kløe i underlivet

Desse plagene kan også skuldast sjølve inngrepet der svulsten blei fjerna. Ta kontakt med fastlegen dersom plagene ikkje går over av seg sjølv i løpet av nokre dagar.

Dersom du har teikn til infeksjon, som feber over 38°C, frysingar, hoste og sår hals, skal du kontakte lege umiddelbart.

Gå til Blærekreft - Mitomycinbehandling

Pasientar med muskelinfiltrerande blærekreft blir som oftast behandla med fjerning av blæra (cystektomi).  Operasjonen kan gjerast med open teknikk eller som robotassistert operasjon. Enkelte pasientar vi få cellegift i forkant av operasjon. Dette vurderast i eit multidisiplinært team beståande av urolog, kreftlege og røntgenlege.

Utføres hos St. Olavs hospital
Les mer om Blærekreftoperasjon, cystektomi
Utføres hos St. Olavs hospital

Blærekreftoperasjon, cystektomi

Cystektomi er en operasjonsmetode vi bruker når vi må fjerne urinblæren og lage en annen form for urinavledning. Dette blir gjort som oftest pga kreftsykdom i blæren. Hos menn fjerner vi urinblære, prostata, sædblære og nederste del av urinlederne samlet. Hos kvinner omfatter inngrepet fjerning av blære, nederste del av urinlederne, urinrør, og etter avtale med pasienten livmor, fremre skjedevegg og eggstokker.

Cystektomi har frem til nylig  vært gjort med åpen teknikk. Enkelte sykehus tilbyr nå operasjon med en operasjonsrobot. Det betyr at operasjonen kan bli gjort med kikkhullskirurgi. Det er ikke vist forskjell på operasjonene når det gjelder kreftresultater. Begge operasjonsmetodene utføres i narkose.

Valg av operasjonsmetode vil bli tatt ut fra hva som er best for deg og din tilstand, og hva du selv ønsker. Enkelte pasienter egner seg ikke for robotkirurgi og må opereres åpnet. Kirurgen som skal operere deg vil informere deg om hvilken metode som er best for deg.

Rekonstruksjon av urinveiene

Det finnes forskjellige  løsninger for rekonstruksjon av urinveiene etter fjerning av blæren . De mest brukte er anleggelse av urostomi, også kalt Brickerblære og å konstruere en ny blære med  tynntarmen, studerblære. Det er viktig at du er med på avgjørelsen i valg av rekonstruksjonen, da du skal leve med den resten av livet.

  1. Før

    All informasjon om operasjonen får du på poliklinikken før inngrepet. Du må gjerne ha med deg pårørende til denne timen. Du får også innkallelse til en forberedende dag på poliklinikken. Denne dagen skal du:

    • snakke med sykepleier
    • ta blodprøver
    • bli undersøkt av lege
    • eventuelt ha samtale med operatør / overlege (de fleste har hatt samtale tidligere på poliklinikken)
    • få informasjon om bekkenbunnstrening
    • ha samtale med anestesilege
    • eventuelt gjennomføre andre undersøkelser
    • ta med urinprøve
    Tarmtømming i forkant av operasjon

    Kvelden før operasjonen må du ta et lite klyster (klyx-120 ml). Dette får du kjøpt på
    apotek.

    Faste i forbindelse med operasjon

    Du skal ikke spise fast føde, røyke, tygge tyggegummi eller bruke snus etter kl 24:00 kvelden før operasjon. Du kan drikke vann fram til kl. 06:00 operasjonsdagen.

    Oppmøte
    Du vil bli tatt imot av sykepleier som skal forberede deg til operasjon. Dette innebærer:
    • Du får tildelt seng på sengeposten.
    • Operasjonsfeltet blir grundig barbert - fra midten av brystet til midten av lårene.
    • I enkelte tilfeller tar vi blodprøver.
    • Samtale med operatør, dersom du ikke har hatt det på forhånd.

    Ca. en halv time før du blir kjørt til operasjon, vil du få smertestillende og beroligende medisin med litt vann. Da er det viktig at du har pusset tennene og tømt urinblæren.

  2. Under

    Inngrepet starter med fjerning av blæren, sammen med prostata hos menn og indre kjønnsorganer hos kvinner. Organene blir fjernet som en del. Når vi har fått fjernet det som skal bort, rekonstruerer vi urinveiene. For å få et best mulig funksjonelt resultat, blir det gjort med nervebesparende kirurgi.

    Når urinveiene er rekonstruert fortsetter vi å fjerne lymfeknuter i bekkenet. Dette gjør vi ikke bare for å se utbredelsen av sykdommen, det har også vist å kunne gi bedre prognose av behandlingen.

    Rekonstruksjon av urinveiene

    Vi rekonstruerer urinveiene på to måter. Urostomi eller blæresubstitutt.

    Urostomi (Brickerblære)

    Ved anleggelse av urostomi benyttes en del av tynntarmen for å avlede urin. Urinlederne skjøtes til tynntarmsegmentet, og den ene enden av tynntarmen legges ut som en stomi. Inngrepet gjøres enten ved bruk av robotassistert kikkhullskirurgi (laparoskopi), eller som åpen kirurgi. Du vil være innlagt 5 - 7 dager på avdelingen.

    Ved enkelte lidelser i urinblære og/eller nervesystem kan man ha behov for å lage en urinavledning med urostomi, men at man lar urinblæren stå igjen inni kroppen.

    Les mer om Urostomi her (pdf)

    Blæresubstitutt (Studerblære)

    Blæresubstitutt, kalles også ortotopblære eller studerblære,  er en tarmblære laget med tynntarm, som kobles til urinrøret og tømmes via dette, enten ved bruk av buktrykk eller ved hjelp av kateter. Inngrepet gjøres enten ved bruk av robotassistert kikkhullskirurgi (laparoskopi), eller som åpen kirurgi. Du vil være innlagt i 5-7 dager på avdelingen.

    Les mer om blæresubstitutt her (pdf)

     

  3. Etter

     

    • Etter operasjonen får du lov til å ta til deg væske, hvis annet ikke er avtalt. Drikke og eventuelt supper. Etter hvert kan du innta vanlig føde.
    • Allerede dagen etter operasjonen kan du få komme opp av sengen, men det kan ta noen dager før du er oppegående igjen.
    • Du vil måtte sette blodfortynnende sprøyter 4 uker etter operasjon.
    • Fjerne stenter etter 6 -14 dager.
    • Forventet liggetid på sykehus ca. 1 uke.

Vær oppmerksom

 

Mulige varige bivirkninger:

Ereksjonssvikt hos menn, kort skjede og tørre slimhinner hos damer, urinlekkasje, problemer med å tømme blæren, stomiproblemer

Pasienter operert med rekonstruksjon av urinveiene med tarm har en ikke ubetydelig risiko for å måtte opereres senere i livet. Det kan oppstå trangheter i skjøtene grunnet arrdannelse som kan gi avløpshinder og arrdannelser som kan gi tarmslyng.

Gå til Blærekreftoperasjon, cystektomi St. Olavs hospital


Anna behandling

Strålebehandling

Strålebehandling aleine har ikkje stor plass i behandling av blærekreft, men har så avgjort ein plass i kombinasjonsbehandlinga av utbredt (avansert) blærekreft og i lindrande behandling. 


Cellegiftbehandling



Lindrande behandling

Ved langt komen kreft kor sjukdom ikkje kan kurerast finnast det nå ein rekke moglegheiter både til livsforlengande behandling og god symptomførebuing og symptomlindring. Mange pasientar kan leve bra i årevis med kreft som har spreidd seg, og mange døyr av heilt andre årsaker.

Oppfølging

Behandling og oppfølging av pasientar behandla for blærekreft delast i to hovudgrupper:

  • Ikkje muskelinfiltrerande 
  • Muskelinfiltrerande
Det er forskjell i kontrollopplegg også innan hovudgruppene ut frå kreftens potensiale for progresjon og tilbakefall, samt behandlinga som er gitt.

For dei som har ein ikkje muskelinfiltrerande blærekreft  med lav risiko

  • 3  og 9 månadar etter behandling: kontroll med cystoskopi. 
  • Etter dette, årleg kontroll i 5 - 10 år med cystoskopi. Kontrollar ved høg alder, redusert allmenntilstand eller pasientar utan risikofaktorar (for eksempel røyking) kan vurderast avslutta etter 5 år. Ved tilbakefall startar kontrollane på nytt.

For dei som har ein ikkje muskelinfiltrerande blærekreft  med høg risiko

  • Dei fleste pasientane i denne gruppa behandlast med installasjonar i blæra av BCG eller Mitomycin  etter faste protokollar (kvar 3 månad i 1-3 år) for å redusere faren for tilbakefall. Medikamenta blir satt i blæra via eit kateter.
  • Pasientar som ikkje tolererer desse medikamenta følges med cystoskopi kvar 3 månad i 2 år, kvar 4 månad i 1-2 år og kvar 6 månad fram til 5 år. Deretter årleg undersøking.
  • Kvart 2 år: røntgenundersøking av øvre urinvegar.

For dei som har ein muskelinfiltrerande blærekreft som er operert med fjerning av blæra

  • 3 månadar: blodprøvar og røntgen-undersøking
  • Halvårleg kontrollar fram til 5 år etter operasjonen. Kontrollar med blodprøvar, røntgen og eventuelt cystoskopi ved blæresubstitutt.
  • Individuell oppfølging vurderast utover 5 år.

For dei som har ein muskelinfiltrerande blærekreft som blei behandla med strålebehandling

Kontroll hos urolog:
  • Cystoskopi: kvar 3 månad i 2 år , deretter kvar 6 månad i 3 år.
Kontroll kreftlege:
  • Kvar 6 månad i 3 år, deretter kvart år i 2 år.  Kontroller med CT-undersøking og blodprøvar.

Rehabilitering og meistring ved kreftsjukdom

Det finst ei rekke tilbod som kan vere ein hjelp til å kome tilbake til kvardagen under og etter kreftsjukdom. Derfor er det viktig å tenkte rehabilitering og meistring av sjukdommen heilt frå sjukdomsstart og starten av behandlinga. Måler er å kunne fungera og leve med eller etter kreftsjukdom, med god livskvalitet. 

Les meir om Rehabilitering og mestring ved kreftsjukdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsjukdom

Kreftsjukdom kan påverke livssituasjonen på mange måtar; fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og meistring av sjukdommen heilt frå sjukdomsstart og starten av behandlinga. Målet er å fungere og leve med eller etter kreftsjukdom, med så god livskvalitet som mogleg.

Det finst ei rekke tilbod som kan vere ein hjelp til å kome tilbake til kvardagen under og etter kreftsjukdom, blant anna rådgiving, fysioterapi, sexologisk rådgiving, opptrening og kurs.

  1. Før

    Dersom nokon av tilboda krev førebuing vil du få beskjed om det.

  2. Under

    Lista nedanfor er ei oversikt over rehabiliteringstilbod som kan vere aktuell der du bur. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sjukehus for å finne ut kva som er tilgjengeleg der du bur og/eller behandlast.

    Ergoterapi

    Har du behov for tilrettelegging heime og/eller tekniske hjelpemidlar som følge av sjukdommen, kan du få hjelp av ein ergoterapeut. Ergoterapeuten hjelper med å finne ut kva du treng, søke om tekniske hjelpemidlar, og formidling av kontakt med lokalt hjelpeapparat.

    Ernæring

    Eit sunt og variert kosthold er viktig gjennom heile livet for at kroppen skal få i seg dei næringsstoffa den trenger. Ved kreftsjukdom og -behandling aukar ofte behovet for næringsstoff, samtidig som appetitten reduserast. Dette kan gjer det vanskeleg å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjon, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktare.

    Om du ikkje klarar å få i deg nok mat, kan legen din tilvise deg til ein klinisk ernæringsfysiolog. Ein klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sjukdom. Hun/han tilpassar ernæringsbehandlinga til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å tilføre næringsstoff og tilpasse konsistensen på maten, auke tal av måltid, eller supplere med næringsdrikkar, sondeernæring og intravenøs ernæring.

    Nokre pasientgrupper blir automatisk tilvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sjukdommen og behandlinga medfører utfordringar med maten, ut frå tidlegare erfaringar.

    Fysioterapi, opptrening og behandling

    Hensikta med fysioterapi er å hjelpe pasientar med å meistre fysiske funksjonar, samt å motverke komplikasjonar og seineffektar av kreftsjukdom og/eller behandling.

    Lungefysioterapi er ein viktig del av behandlingstilbodet. Hensikta med behandlinga er å førebygg lungekomplikasjonar etter operasjon og å behandle allereie oppståtte lungeproblem. Fysioterapibehandlinga starter på intensivavdelingane eller på sengepostane, og følgast opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.

    Fysioterapeutane behandlar først og fremst pasientar som er innlagd på sjukehuset. Dei samarbeida tett med legar og sjukepleiarar og følger opp pasientane under heile sjukehusopphaldet dersom det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter tilvising frå lege.

    Lærings-og meistringskurs

    Mange sjukehus tilbyr lærings- og meistringskurs til kreftpasientar og deira pårørande. Dette er tilbod til pasientar og pårørande som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sjukdom og behandling. Hensikta er at du får kunnskap nok til å kunne vere med i eigen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta sjølvstendige val.

    Kursane gir informasjon om sjukdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å meistre sjukdom og fremme eiga helse. Du vil møte pasientar og pårørande som er i same situasjon, og du får moglegheit til å dele refleksjonar og erfaringar.

    Psykiatrisk behandling og støttebehandling

    Alvorleg og langvarig sjukdom kan vere ein stor påkjenning. Mange vil oppleve stressande symptom i kvardagen, og nokon vil kunne utvikle angst og depressive symptom. Fleire får også symptom som fører til nedsett funksjon i kvardagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulik grad av angst- og depresjonslidingar.

    Psykiatrisk behandling

    Angst og depresjon kan betrast ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Nokon vil i tillegg ha nytte av medikamentell behandling. Psykiatrar, psykologar og psykiatrisk sjukepleiar ved mange av dei store sjukehusa arbeider tett samen om å behandle angst og depressive lidingar hos kreftpasientar.

    Støttesamtaler

    Mange kan oppleve generelle stressande symptom i kvardagen. Då kan det vere nyttig med støttesamtalar om tankar og følelsar sjukdom kan føre med seg, og om endringar i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sjukepleiar og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomane kan i tillegg gi rettleiing om økonomi og rettar.

    Dersom du trur du kan ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller at du har behov for støttesamtalar, må du snakke med din kontaktsjukepleiar eller behandlande lege som kan tilvise deg.

    Pusteromma

    Eit pusterom er eit trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpassa fysisk aktivitet til kreftpasientar under og etter behandling. Det er også ein møteplass og sosial arena for pasientar i same situasjon. Dei tilsette på pusteromma har spesialkompetanse innan fysisk aktivitet og kreft.

    Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. kvart pusterom har eigne timeplanar og opningstider.

    Ved å klikke på lenka nedanfor kan du få ein oversikt over kva av landets sjukehus som har pusterom, og meir detaljert informasjon om kva som blir tilbudd hos usterommea.

    Les meir om pusterommas tilbod

    Raskare tilbake - fysisk og psykisk rehabilitering etter kreftbehandling

    Mange sjukehus tilbyr fleire rehabiliteringstilbod for kreftpasientar innafor raskare tilbake-ordninga. Raskare tilbake-ordninga kan omfatte helsehjelp til pasientar som har sjukepengerettigheitar (dvs. som er sjukmeldt eller står i fare for å bli sjukmeldt). Formålet med helsehjelpen er at man raskare skal bli i stand til å gå tilbake til arbeidet sitt, eller unngå sjukmelding.

    Ta kontakt med fastlegen dine eller sjukehuset der du bur/behandlast for å finne ut om det finst eit raskare tilbake-tilbod der du bur.

    Sexologisk rådgiving

    Kreftsjukdom og kreftbehandling kan påverke sexlivet. Dette kan ha ulike årsakar, blant anna hormonendringar, nerveskader, seineffektar etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmatting) og endra kroppsbilde.

    Mange av dei store sjukehusa tilbyr sexologisk rådgiving av ein erfaren kreftsjukepleiar som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knytt til ereksjonsproblem, manglande sexlyst, smerter ved samleie, endra sjølvbilete, eller råd om korleis du og din partnar kan snakke samen om desse utfordringane. Du kan kome aleine eller samen med partnar.

    Dersom dette er eit tilbod du trur du kunne ha nytte av, må du snakke med legen din som kan tilvise deg til sexologisk rådgiving.

    Trening

    Er du, eller har vert ramma av kreft, kan det vere veldig motiverande og helsefremmande å delta på trening spesielt tilrettelagt for kreftramma. Mange kommunar har eigne treningstilbod til kreftpasientar. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finne ut om det finst eit slikt tilbod der du bur eller behandlast.

    Vardesentra

    Vardesentra er opne for alle som er, eller har vært, rørt av kreft. Sentra, som drives av dei største sjukehusa og Kreftforeininga i fellesskap, tilbyr både individuell samtale og eit stort utval av aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasientar møte og snakke med andre i same situasjon. Målet er å bidra til at kreftramma får et aktivt kvardagsliv med eller etter kreftsjukdom eller behandling.

    Les meir om Vardesentra

    Økonomi og rettar (sosionomtenester)

    Alvorleg og langvarig sjukdom kan påverke livssituasjonen på mange områder i livet. Nokon kan også oppleve praktiske utfordringar knytt til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bustad eller heimesituasjon.

    Sosionomar knytt til sjukehusa kan hjelpe deg med å meistre desse endringane og gi råd og rettleiing om kva ordningar som passer for deg og kva rettigheter du har. Sosionomane kan også gi tilbod om støttesamtalar.

    Dersom du ønsker å snakke med ein sosionom, kan du be din behandlande lege eller kontaktsjukepleiar om å tilvise deg.

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsjukdom


Utføres hos Oslo universitetssykehus
Les mer om Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom
Utføres hos Oslo universitetssykehus

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; både fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Ved Oslo universitetssykehus har vi en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs. 

Kontaktinformasjon er listet under hvert av tilbudene.

  1. Før

    Hvis noen av tilbudene krever forberedelser vil du få beskjed om det.

  2. Under

    Fysioterapi, opptrening og behandling
    Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å rehabilitere og mestre fysiske funksjoner, samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.

     
    Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i akuttfasen på intensivavdelingene eller på sengepostene, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.

     
    Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.

     
    Les mer om fysioterapi på Radiumhospitalet og Ullevål sykehus

     

     
    Pusterommene

    Pusterommet tilbyr veiledet trening under kreftbehandling, og inntil fire måneder i etterkant. Du kan få individuell oppfølging og/eller delta i gruppeaktiviteter. Du må ha henvisning fra lege for å delta (henvisning via avd. KSS, Seksjon Psykososial onkologi/LMS/Kreftrehabilitering).

    Se oppdatert timeplan på aktivmotkreft.no, under Pusterommet Oslo universitetssykehus.

    Pusterommene OUS - Aktiv mot kreft

    Kontakt oss på telefon:

    Pusterommet Radium 46 90 68 84 (mobil) eller 22 93 47 08 (kontor)

    Pusterommet Ullevål: 94 79 81 04 (mobil) eller 23 02 66 16 (kontor)


     

     
     
    Treningstilbud ved Sagene og Frogner frisklivssentraler 
    Er du, eller har vært rammet av kreft, er du velkommen til å delta på trening spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Treningen foregår både på Sagene frisklivssentral og på Oscar frisklivssentral på Frogner. Tilbudet er gratis og omfatter hele Oslo-regionen. 

     
    Tilbudet er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo universitetssykehus, stiftelsen Aktiv mot kreft og Oslo kommune.

     

     
     
    Ergoterapi
    Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten kan hjelpe til med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, opptrening av arm/håndfunksjon og formidling av kontakt med lokalt hjelpeapparat.
    For mer informasjon, kontakt Seksjon for kreftrehabilitering

     
     
    Psykiatrisk behandling og støttesamtaler
    Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen vil kunne utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.
    Psykiatrisk behandling
    Angst og depresjon kan bedres ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medikamentell behandling. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved sykehuset arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser.
    Støttesamtaler
    Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg gi veiledning om økonomi og rettigheter.

     
    Dersom du tror du kunne ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller at du har behov for støttesamtaler, må du snakke med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.

     
     
    Vardesenteret
    Vardesenteret er åpent for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Senteret, som er eid av Oslo universitetssykehus og Kreftforeningen i fellesskap, tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg av aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv med eller etter kreftsykdom eller behandling.

     
    Ved Oslo universitetssykehus finnes det Vardesenter på Ullevål sykehus og Radiumhospitalet. Les mer om:

     

     
    Sexologisk rådgiving
    Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke sexlivet. Dette kan ha ulike årsaker, blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.

     
    Sykehuset tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.

     
    Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, må du snakke med legen din som kan henvise deg til sexologisk rådgiving.

     
     
    Ernæring
    Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og -behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten reduseres. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.  

     
      
    Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.
    Noen pasientgrupper blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen erfaringsmessig medfører utfordringer med maten.

     
    Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)
    Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.

     
    Sosionomene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi tilbud om støttesamtaler.

     
    Sosionomtjenestene er et tilbud til polikliniske og inneliggende pasienter. Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din behandlende lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.

     
    Lærings- og mestringskurs
    Oslo universitetssykehus tilbyr en rekke lærings- og mestringskurs. Dette er et tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.

     
    Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer.  

     
    Raskere tilbake - fysisk og psykisk rehabilitering etter kreftbehandling
    Poliklinisk tverrfaglig kreftrehabilitering:

    Gruppebaserte dagrehabiliteringsprogram som går en hel dag i uken over syv uker og inkluderer individuelle konsultasjoner. Dette er et tilbud til pasienter som nylig har avsluttet behandling for brystkreft, gynekologisk kreft mage/tarmkreft eller blod/lymfekreft.

    Individuelt tilrettelagt rehabiliteringsprogram for pasienter som nylig har avsluttet kreftbehandling, og hvor gruppetilbud ikke er aktuelt.

    Matlagingskurs:

    Går over 4 uker med oppmøte en dag i uken fra kl 09.30-13.00. Dette er et tilbud til de pasienter som har behov for å gå ned i vekt eller unngå vektøkning.

    Psykososial poliklinikk:

    Kortvarig individuelt samtaletilbud for kreftpasienter og deres pårørende, med fokus på mestring av følelsesmessige utfordringer knyttet til kreftsykdommen.

    Tilbudet ved sykehuset er tverrfaglig bemannet med sosionom, fysioterapeut, kreftsykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, helsesekretær, psykolog og overlege.

    Dersom du tenker at dette er et tilbud du kan ha nytte av, må du snakke med legen din om henvisning.

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom Oslo universitetssykehus

Oppmøte
Tilbud i rehabilitering og mestring foregår ved alle de store behandlingsstedene ved Oslo universitetssykehus. 
 
Kontaktinformasjon er listet over under hvert av tilbudene. 


Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Praktisk informasjon

Trådlaust nett/WiFi

Slik gjer du:

1. Vel nettverket gjest.ihelse.net på din PC, mobil eller nettbrett
2. Opne nettlesaren og godta vilkår for bruk 

Bruk av trådlaust nett er gratis.
 
Innlogging er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket og er same type løysing som er på flyplassar og​ hotell.

God surfing.

Sist oppdatert 03.10.2022
Fann du det du leita etter?