Blærerkreft

Blærekreft er ein eller fleire svulstar som veks ut frå urinblæras indre overflate. Blærekreft er den fjerde vanlegaste kreftforma blant norske menn. Tal på tilfelle av blærekreft er aukande blant kvinner. Dei som røyker er spesielt utsett. Blærekreft behandlast primært med operasjon.


Informasjon frå helsenorge.no

Les meir om Blærekreft - kreft i urinblæren

Blærekreft - kreft i urinblæren

Blærekreft er en eller flere svulster som vokser ut fra urinblærens indre overflate. Røyking er med høy sannsynlighet den viktigste risikofaktoren for å få blærekreft.

Les meir om Blærekreft - kreft i urinblæren (helsenorge.no)

Innleiing


Tilvising og vurdering

Når fastlegen har mistanke om kreft skal du bli tilvist direkte til eit pakkeforløp for kreft. Eit pakkeforløp er eit standardisert pasientforløp som beskriv organisering av utgreiing og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørande, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstid. 


Forløpskoordinator sørger for å sette opp timane du skal ha i utgreiinga.




Helsepersonell

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Utgreiing

I løpet av utgreiinga blir det gjort undersøkingar av deg for å avklare om du har kreft eller ikkje.

Kva undersøkingar som blir gjort variera, men mange blir undersøkt med eit tynt røyr, eit skop, som blir ført inn gjennom urinrøyret og opp i urinblæra kor det også blir tatt ei lita vevsprøve. Vi tar også ofte blodprøvar og røntgenundersøkingar som ledd i utgreiinga av deg.
Når resultata frå undersøkingane og prøvane er klare, vil vi som oftast kunne avklare om du har kreft eller ikkje og vi avgjer diagnose. Dersom du ikkje har kreft, avsluttar vi pakkeforløpet.
Dei vanlegaste undersøkingsmetodane ved mistanke om blærekreft er:
Les meir om CT

CT

Behandlinga eller undersøkinga gjerast fleire stader
Les meir om Cystoskopi

Cystoskopi

Cystoskopi er ei undersøking av urinblæra og urinrøret. Eit tynt instrument (skop) blir ført inn gjennom urinrøret og opp i urinblæra. Cystoskopet kan vere stivt eller bøyeleg. Legen kan sjå gjennom cystoskopet, eller det kan vere kopla til ein skjerm. På denne måten kan legen inspisere urinblæra, prostata og urinrøret.

Cystoskopi blir mellom anna gjort ved mistanke om kreft i blæra. Pasientar med påvist og behandla overflatisk blærekreft blir også fulgt opp med denne undersøkinga etter faste intervall for å sjå etter tilbakefall.

Ved enkelte sjukehus blir fotodynamisk diagnostikk brukt ved cystoskopi.
  1. Før

    Det er ingen spesielle forberedingar før du skal ta ein cystoskopi. Rett før undersøkinga blir du bedt om å tømme blæra. Kvinner som har menstruasjon kan utan problem få gjennomført undersøkinga.

  2. Under

    Cystoskopinstrumentet blir ført inn i blæra via urinrøret. Forandringar i blærevevet blir kartlagt. Ved behov tar vi vevsprøver frå mistenkelege område. Dette blir gjort ved å føre inn ei lita tang gjennom skopet, som gjer det mogeleg å ta prøver av forandringar i slimhinna.

  3. Etter

    Det kan vere blod i urinen og svie ved vasslatinga i 1 - 2 dagar etter undersøkinga. Du bør drikke godt, 1 1/2 til 2 liter same dag. Ved vedvarande svie og hyppig vasslating bør du levere ei urinprøve ved fastlegekontoret ditt, då desse symptoma kan vere teikn på urinvegsinfeksjon.

    Oppfølging blir avtalt individuelt etter diagnose og behandlingsopplegg.

Ver merksam

Ved vedvarande svie og hyppig vasslating etter undersøkingabør du levere ei urinprøve vedfastlegekontoretditt, då desse symptoma kan vere teikn på urinvegsinfeksjon.

Gå til Cystoskopi

Avdeling
Urologi
Stad
Haugesund sjukehus



Behandling

Dersom du har kreft, planlegg vi nå kva for behandling som er best for deg. Avgjerda om din behandling tar vi i samråd med deg, vanlegvis basert på vurdering i eit tverrfagleg team-møte.

For pasientar med blærekreft vil som regel behandlinga vere operasjon, cellegift eller strålebehandling aleine eller i kombinasjon.

Den kirurgiske behandlinga av blærekreft kan delast i to grupper:
  • Ved overflatisk kreft prøver vi å bevare blæra og kunn fjerne svulsten (TURB). 
  • Der kreftsvulsten har vekse inn i blæremuskulatur eller djupare (muskelinfiltrerande svulstar) vil vi som oftast måtte fjerne blæra (cystektomi).
Overflatisk blærekreftsvulstar 
Kan kurerast ved operasjon gjennom urinrøyret (TURB). Blærefunksjonen vil vere normal etterpå. Desse svulstane har ein tendens til å kome tilbake. Man må derfor kontrollerast i mange år med cystoskopi og eventuelt celleundersøking av urinen. Kontrollane bli vanlegvis gjort poliklinisk med lokalbedøving.

Les meir om Blærekreftoperasjon (TURB)

Blærekreftoperasjon (TURB)

Operasjon ved påvist blærekreft eller sterk mistanke om blærekreft. Operasjonen blir utført i spinalbedøving eller narkose.

  1. Før

    Førebuande dag

    Du må møte på preoperativ poliklinikk 1-2 veker før behandlinga eller like før operasjonen på sengepost. Her blir det tatt blodprøver og urinprøve. Røntgenbilde og eventuelle andre nødvendige undersøkingar blir også tatt denne dagen.

    Operasjonsdagen

    Operasjonsdagen møter du fastande på sengeposten eller ved dagkirurgisk eining.

    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det inneber at du ikkje kan ete, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må vere tom for at ikkje mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følgjer instruksjonane om korleis du skal kome godt førebudd til sjukehuset. Dersom du ikkje følger reglar om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsetje operasjonen.

    Du skal ikkje ete fast føde eller drikke mjølk i 6 timar før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te, kaffi utan mjølk/fløyte) inntil 2 timar før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timar før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisinar med eit glas vatn (maks. 150 ml).

    Ved spesielle inngrep kan det vere andre rutinar som gjeld. Dette blir du orientert om på sjukehuset før operasjonen.

    Du får beroligande og smertestillande medisinar før du blir køyrt i seng til operasjonsavdelinga.

  2. Under

    Operasjonen blir utført med eit skop gjennom urinrøret der svulsten/svulstane blir fjerna og brunne bort. Vevet blir fjerna gjennom urinrøret og sendt til undersøking. Undersøkinga av vevet vil vise om det er ein overflatisk eller meir djuptveksande svulst. Dei overflatiske svulstane er som regel ferdigbehandla etter denne operasjonen og du får vidare oppfølging i poliklinikk. Ved meir djuptveksande svulstar vil det bli vurdert meir omfattande kirurgi og eventuell tilleggsbehandling.

    Under operasjonen blir det lagt inn eit kateter (slange) gjennom urinrøret til blæra. Første døgnet etter operasjonen vil det ofte gå kontinuerleg skyllevatn gjennom kateteret for å skylle blæra rein for blod.  

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du liggande på overvaking i 1-2 timar.

    Du får mat og drikke når bedøvinga har gått ut. Dei fleste må ligge i senga til dagen etter operasjonen. Blærekateteret blir som oftast fjerna dagen etter operasjonen, og du får reise heim når vasslatinga kjem i gang.

    Ved heimreise

    Svaret på vevsprøva bestemmer vidare behandling. Du får informasjon om vidare kontrollar eller oppfølging dersom dette er nødvendig.

    Mitomycinbehandling

    Mitomycinbehandling er ofte ein del av TURB-behandlinga. 

    Les meir om mitomycinbehandling 

Ver merksam

Den første tida kan det vere noko blod i urinen og litt svie ved vasslatinga. Ved vedvarande svie eller hyppig vasslating bør du få kontrollert urinen hos lege.

Du bør vere forsiktig med tunge løft dei første vekene etter operasjonen, då det kan føre til blødningar.

Gå til Blærekreftoperasjon (TURB)


Dei aller fleste pasientar med overflatiske blærekreftsvulstar er ferdig behandla etter TURB.

For å redusera faren for nye svulstar, blir urinblæra skylt med cellegift (Mitomycin) eller immunologiske medisinar (BCG) som redusera hyppigheten av tilbakefall.

Les mer om BCG-instillasjon i blære

BCG-instillasjon i blære

 

Undersøkelser viser at det er funnet kreft i urinblæren din. Du er operert med fjerning av svulsten. For å motvirke dannelse av nye svulster gir vi av og til instillasjon med BCG (Bacillus Calmette Guerin) i urinblæren.

 

Bakterien som brukes er den samme som brukes ved vaksinasjon mot tuberkulose. Behandlingen brukes ved overfladisk voksende kreft med tendens til nye svulster etter operasjon.

  1. Før

    Før instillasjonen kan du spise, men du bør unngå å innta væske de siste fire timene før behandlingen, og de to timene instillasjonen er i blæren. Dette for at urinblæren skal være tom før instillasjonen slik at en unngår fortynning av medikamentet.

    Ta med urinprøve før hver behandling.

    Alle behandlinger foregår på kirurgisk poliklinikk.

  2. Under

     

    Behandlingen foregår på følgende måte:

    1. Tøm blæren.
    2. Det legges inn kateter (slange) gjennom urinrør til urinblæren.
    3. BCG oppløsningen settes inn i kateteret, så fjernes kateteret.
    4. Du får ikke dra hjem før det har gått ca. 20 minutter.
    5. Oppløsningen holdes i blæren i 2 timer, så langt det er mulig.
    6. Lat vannet på toalettet i sittende stilling.

  3. Etter

     

    Etter instillasjonen er det viktig at du drikker rikelig med væske i løpet av det første døgnet.

    Toalettbesøk:
    • Ved vannlating skal du alltid sitte, også menn! Dette for å unngå søl av urin. Dersom du søler urin tørk opp med papir, kast papiret i toalettet, vask hendene, ta nytt papir fuktet med ublandet klorin og vask over, kast papiret og vask hendene igjen.
    • Både menn og kvinner skal tørke seg med papir over urinrørsåpningen. Papiret skylles så ned i toalettet.
    • Vask hendene med såpe i rennende vann før du skyller ned.

    Ta ekstra hensyn til hygiene ved omgang med personer som har svekket motstandskraft mot infeksjoner. Det kan foreligge risiko for å infisere partneren med BCG bakterier. Ved samleie skal det derfor benyttes kondom inntil to uker etter siste behandling. Kvinner i fertil alder må bruke prevensjonsmiddel under hele behandlingstiden for å unngå graviditet.

Vær oppmerksom

 

Det er vanlig med hyppig vannlating og svie etter instillasjon av BCG, og det kan forekomme lett temperaturstigning med influensalignende symptomer og generelt ubehag kan forekomme. Det samme gjelder lett blodtilblandet urin.

Dersom du får høy temperatur og ellers sykdomsfølelse som varer utover 2-3 dager ber vi ta kontakt med fastlege eller urologisk poliklinikk.

Gå til BCG-instillasjon i blære St. Olavs hospital

Avdeling
Urologisk kirurgisk poliklinikk St. Olavs hospital
Sted
Gastrosenteret St. Olavs hospital

Les meir om Blærekreft - Mitomycinbehandling

Blærekreft - Mitomycinbehandling

Mitomycin er ei type cellegift som blir brukt ved ulike kreftformer. Legemiddelet blir gitt direkte i blæra, og vil derfor ikkje ha dei biverknadane som elles er knytt til cellegiftbehandling, som for eksempel håravfall og kvalme.

Behandling med mitomycin i blæra etter blærekreftoperasjon TURB har vist seg å redusere risikoen for at svulstane kjem tilbake. Denne behandlinga blir anbefalt til alle pasientar med overflatiske svulstar.

Mitomycin blir også brukt under oppfølging av pasientar som reagerer på BCG.

  1. Før

    Dei siste 2 timane før behandling skal du drikke så lite som mogleg. Nyrene vil då produsere mindre urin og dette hindrar at mitomycinen blir fortynna i blæra.

    Eventuelle vassdrivande legemiddel bør takast etter behandlinga.

  2. Under

    Under inngrepet (TURB), blir det sett inn ein fleksibel slange (kateter) til blæra via urinrøret. Gjennom dette kateteret får vi sprøyta mitomycin inn i blæra. Kateteret blir stengt av i to timar slik at legemiddelet får verke.

    Du kan bli bedt om å snu deg frå side til side kvart 15. minutt for å oppnå maksimal overflatekontakt.

    Be sjukepleiar om råd dersom du får smerter/spreng under behandlinga.

    Kvinner: Mitomycin skal ikkje brukast under graviditet, og prevensjon bør brukast i behandlingsperioden. Unngå amming ved behandling med Mitomycin.

    Menn: Mitomycin kan verke skadeleg på sædceller. Kondom bør brukast i behandlingsperioden.

     

  3. Etter

    • Etter at blæra er tømt for Mitomycin må du drikke mykje. Dette er for å få skylt ut gjenverande restar av legemiddelet. Tøm blæra ofte. Det kan førebygge biverknader i blæra.
    • Sit ned på toalettet ved urinering dei første 8 timane etter behandlinga for å unngå søl av Mitomycin. Skyll ned to gongar etter kvart toalettbesøk.
    • Vask hendene og underlivet godt med såpevatn etter toalettbesøk for å unngå irritasjon i huda
    • Klede og sengetøy som har vore i kontakt med urin må vaskast med det same
    • Evt urinsøl må tørkast opp med papir før du vasker godt med såpe og vatn
    • Legg bleier, bind ol. i plastpose og knyt godt igjen. På sjukehuset kaster vi dette i beholder for risikoavfall.

Ver merksam

Mitomycin verkar irriterande på hud og slimhinner. Du kan oppleve:

  • Behov for fleire toalettbesøk enn vanleg
  • Svie ved vasslating
  • Litt blod i urinen
  • Illeluktande urin (kan skuldast urinvegsinfeksjon)
  • Sårheit og kløe i underlivet

Desse plagene kan også skuldast sjølve inngrepet der svulsten blei fjerna. Ta kontakt med fastlegen dersom plagene ikkje går over av seg sjølv i løpet av nokre dagar.

Dersom du har teikn til infeksjon, som feber over 38°C, frysingar, hoste og sår hals, skal du kontakte lege umiddelbart.

Gå til Blærekreft - Mitomycinbehandling

Pasientar med muskelinfiltrerande blærekreft blir som oftast behandla med fjerning av blæra (cystektomi).  Operasjonen kan gjerast med open teknikk eller som robotassistert operasjon. Enkelte pasientar vi få cellegift i forkant av operasjon. Dette vurderast i eit multidisiplinært team beståande av urolog, kreftlege og røntgenlege.

Les mer om Blærekreftoperasjon, cystektomi

Blærekreftoperasjon, cystektomi

Cystektomi er en operasjonsmetode vi bruker når vi må fjerne urinblæren og lage en annen form for urinavledning. Dette blir gjort som oftest pga kreftsykdom i blæren. Hos menn fjerner vi urinblære, prostata, sædblære og nederste del av urinlederne samlet. Hos kvinner omfatter inngrepet fjerning av blære, nederste del av urinlederne, urinrør, og etter avtale med pasienten livmor, fremre skjedevegg og eggstokker.

Cystektomi har frem til nylig  vært gjort med åpen teknikk. Enkelte sykehus tilbyr nå operasjon med en operasjonsrobot. Det betyr at operasjonen kan bli gjort med kikkhullskirurgi. Det er ikke vist forskjell på operasjonene når det gjelder kreftresultater. Begge operasjonsmetodene utføres i narkose.

Valg av operasjonsmetode vil bli tatt ut fra hva som er best for deg og din tilstand, og hva du selv ønsker. Enkelte pasienter egner seg ikke for robotkirurgi og må opereres åpnet. Kirurgen som skal operere deg vil informere deg om hvilken metode som er best for deg.

Rekonstruksjon av urinveiene

Det finnes forskjellige  løsninger for rekonstruksjon av urinveiene etter fjerning av blæren . De mest brukte er anleggelse av urostomi, også kalt Brickerblære og å konstruere en ny blære med  tynntarmen, studerblære. Det er viktig at du er med på avgjørelsen i valg av rekonstruksjonen, da du skal leve med den resten av livet.

  1. Før

    All informasjon om operasjonen får du på poliklinikken før inngrepet. Du må gjerne ha med deg pårørende til denne timen. Du får også innkallelse til en forberedende dag på poliklinikken. Denne dagen skal du:

    • snakke med sykepleier
    • ta blodprøver
    • bli undersøkt av lege
    • eventuelt ha samtale med operatør / overlege (de fleste har hatt samtale tidligere på poliklinikken)
    • få informasjon om bekkenbunnstrening
    • ha samtale med anestesilege
    • eventuelt gjennomføre andre undersøkelser
    • ta med urinprøve
    Tarmtømming i forkant av operasjon

    Kvelden før operasjonen må du ta et lite klyster (klyx-120 ml). Dette får du kjøpt på
    apotek.

    Faste i forbindelse med operasjon

    Du skal ikke spise fast føde, røyke, tygge tyggegummi eller bruke snus etter kl 24:00 kvelden før operasjon. Du kan drikke vann fram til kl. 06:00 operasjonsdagen.

    Oppmøte
    Du vil bli tatt imot av sykepleier som skal forberede deg til operasjon. Dette innebærer:
    • Du får tildelt seng på sengeposten.
    • Operasjonsfeltet blir grundig barbert - fra midten av brystet til midten av lårene.
    • I enkelte tilfeller tar vi blodprøver.
    • Samtale med operatør, dersom du ikke har hatt det på forhånd.

    Ca. en halv time før du blir kjørt til operasjon, vil du få smertestillende og beroligende medisin med litt vann. Da er det viktig at du har pusset tennene og tømt urinblæren.

  2. Under

    Inngrepet starter med fjerning av blæren, sammen med prostata hos menn og indre kjønnsorganer hos kvinner. Organene blir fjernet som en del. Når vi har fått fjernet det som skal bort, rekonstruerer vi urinveiene. For å få et best mulig funksjonelt resultat, blir det gjort med nervebesparende kirurgi.

    Når urinveiene er rekonstruert fortsetter vi å fjerne lymfeknuter i bekkenet. Dette gjør vi ikke bare for å se utbredelsen av sykdommen, det har også vist å kunne gi bedre prognose av behandlingen.

    Rekonstruksjon av urinveiene

    Vi rekonstruerer urinveiene på to måter. Urostomi eller blæresubstitutt.

    Urostomi (Brickerblære)

    Ved anleggelse av urostomi benyttes en del av tynntarmen for å avlede urin. Urinlederne skjøtes til tynntarmsegmentet, og den ene enden av tynntarmen legges ut som en stomi. Inngrepet gjøres enten ved bruk av robotassistert kikkhullskirurgi (laparoskopi), eller som åpen kirurgi. Du vil være innlagt 5 - 7 dager på avdelingen.

    Ved enkelte lidelser i urinblære og/eller nervesystem kan man ha behov for å lage en urinavledning med urostomi, men at man lar urinblæren stå igjen inni kroppen.

    Les mer om Urostomi her (pdf)

    Blæresubstitutt (Studerblære)

    Blæresubstitutt, kalles også ortotopblære eller studerblære,  er en tarmblære laget med tynntarm, som kobles til urinrøret og tømmes via dette, enten ved bruk av buktrykk eller ved hjelp av kateter. Inngrepet gjøres enten ved bruk av robotassistert kikkhullskirurgi (laparoskopi), eller som åpen kirurgi. Du vil være innlagt i 5-7 dager på avdelingen.

    Les mer om blæresubstitutt her (pdf)

     

  3. Etter

     

    • Etter operasjonen får du lov til å ta til deg væske, hvis annet ikke er avtalt. Drikke og eventuelt supper. Etter hvert kan du innta vanlig føde.
    • Allerede dagen etter operasjonen kan du få komme opp av sengen, men det kan ta noen dager før du er ordentlig mobil igjen.
    • Du vil måtte sette blodfortynnende sprøyter 4 uker etter operasjon.
    • Fjerne stenter etter 6 -14 dager.
    • Forventet liggetid på sykehus ca. 1 uke.

Vær oppmerksom

 

Mulige varige bivirkninger:

Ereksjonssvikt hos menn, kort skjede og tørre slimhinner hos damer, urinlekkasje, problemer med å tømme blæren, stomiproblemer

Pasienter operert med rekonstruksjon av urinveiene med tarm har en ikke ubetydelig risiko for å måtte opereres senere i livet. Det kan oppstå trangheter i skjøtene grunnet arrdannelse som kan gi avløpshinder og arrdannelser som kan gi tarmslyng.

Gå til Blærekreftoperasjon, cystektomi St. Olavs hospital

Avdeling
Urologisk seksjon St. Olavs hospital
Sted
Gastrosenteret St. Olavs hospital


Anna behandling

Strålebehandling

Strålebehandling aleine har ikkje stor plass i behandling av blærekreft, men har så avgjort ein plass i kombinasjonsbehandlinga av utbredt (avansert) blærekreft og i lindrande behandling. 


Cellegiftbehandling



Lindrande behandling

Ved langt komen kreft kor sjukdom ikkje kan kurerast finnast det nå ein rekke moglegheiter både til livsforlengande behandling og god symptomførebuing og symptomlindring. Mange pasientar kan leve bra i årevis med kreft som har spreidd seg, og mange døyr av heilt andre årsaker.

Oppfølging

Behandling og oppfølging av pasientar behandla for blærekreft delast i to hovudgrupper:

  • Ikkje muskelinfiltrerande 
  • Muskelinfiltrerande
Det er forskjell i kontrollopplegg også innan hovudgruppene ut frå kreftens potensiale for progresjon og tilbakefall, samt behandlinga som er gitt.

For dei som har ein ikkje muskelinfiltrerande blærekreft  med lav risiko

  • 3  og 9 månadar etter behandling: kontroll med cystoskopi. 
  • Etter dette, årleg kontroll i 5 - 10 år med cystoskopi. Kontrollar ved høg alder, redusert allmenntilstand eller pasientar utan risikofaktorar (for eksempel røyking) kan vurderast avslutta etter 5 år. Ved tilbakefall startar kontrollane på nytt.

For dei som har ein ikkje muskelinfiltrerande blærekreft  med høg risiko

  • Dei fleste pasientane i denne gruppa behandlast med installasjonar i blæra av BCG eller Mitomycin  etter faste protokollar (kvar 3 månad i 1-3 år) for å redusere faren for tilbakefall. Medikamenta blir satt i blæra via eit kateter.
  • Pasientar som ikkje tolererer desse medikamenta følges med cystoskopi kvar 3 månad i 2 år, kvar 4 månad i 1-2 år og kvar 6 månad fram til 5 år. Deretter årleg undersøking.
  • Kvart 2 år: røntgenundersøking av øvre urinvegar.

For dei som har ein muskelinfiltrerande blærekreft som er operert med fjerning av blæra

  • 3 månadar: blodprøvar og røntgen-undersøking
  • Halvårleg kontrollar fram til 5 år etter operasjonen. Kontrollar med blodprøvar, røntgen og eventuelt cystoskopi ved blæresubstitutt.
  • Individuell oppfølging vurderast utover 5 år.

For dei som har ein muskelinfiltrerande blærekreft som blei behandla med strålebehandling

Kontroll hos urolog:
  • Cystoskopi: kvar 3 månad i 2 år , deretter kvar 6 månad i 3 år.
Kontroll kreftlege:
  • Kvar 6 månad i 3 år, deretter kvart år i 2 år.  Kontroller med CT-undersøking og blodprøvar.

Rehabilitering og meistring ved kreftsjukdom

Det finst ei rekke tilbod som kan vere ein hjelp til å kome tilbake til kvardagen under og etter kreftsjukdom. Derfor er det viktig å tenkte rehabilitering og meistring av sjukdommen heilt frå sjukdomsstart og starten av behandlinga. Måler er å kunne fungera og leve med eller etter kreftsjukdom, med god livskvalitet. 

Les meir om Rehabilitering og mestring ved kreftsjukdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsjukdom

Kreftsjukdom kan påverke livssituasjonen på mange måtar; både fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og meistring av sjukdommen heilt frå sjukdomsstart og starten av behandlinga. Målet er å kunne fungera og leve med eller etter kreftsjukdom, med så god livskvalitet som mogleg.

Det finst ei rekke tilbod som kan vere ein hjelp til å kome tilbake til kvardagen under og etter kreftsjukdom, blant anna rådgiving, fysioterapi, sexologisk rådgiving, opptrening og kurs. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt sjukehus for å finne ut kva tilbod som finst der du bur og/eller behandlast.

  1. Før

    Dersom nokon av tilboda krev førebuing vil du få beskjed om det.

  2. Under

    Lista nedanfor er ei oversikt over kva type kreftrehabiliteringstilbod som kan vere aktuell der du bur. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sjukehus for å finne ut kva som er tilgjengeleg der du bur og/eller behandlast.

    Ergoterapi

    Har du behov for tilrettelegging heime og/eller tekniske hjelpemidlar som følge av sjukdommen, kan du få hjelp av ein ergoterapeut. Ergoterapeuten kan hjelpe til med å finne ut kva du treng, søke om tekniske hjelpemidlar, og formidling av kontakt med lokalt hjelpeapparat. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finne ut om det finst eit slikt tilbod der du bur eller behandlast.

    Ernæring

    Eit sunt og variert kosthold er viktig gjennom heile livet for at kroppen skal få i seg dei næringsstoffa den trenger. Ved kreftsjukdom og -behandling aukar ofte behovet for næringsstoff, samtidig som appetitten reduserast. Dette kan gjer det vanskeleg å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjon, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktare.

    Om du ikkje klarar å få i deg nok mat, kan legen din tilvise deg til ein klinisk ernæringsfysiolog. Ein klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sjukdom. Hun/han tilpassar ernæringsbehandlinga til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å tilføre næringsstoff og tilpasse konsistensen på maten, auke tal av måltid, eller supplere med næringsdrikkar, sondeernæring og intravenøs ernæring.Nokre pasientgrupper blir automatisk tilvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sjukdommen og behandlinga medfører utfordringar med maten, ut frå tidlegare erfaringar.

    Fysioterapi, opptrening og behandling

    Hensikta med fysioterapi er å hjelpe pasientar med å rehabilitere og meistre fysiske funksjonar, samt å motverke komplikasjonar og seineffektar av kreftsjukdom og/eller behandling.

    Lungefysioterapi er ein viktig del av behandlingstilbodet. Hensikta med behandlinga er å førebygg lungekomplikasjonar etter operasjon og å behandle allereie oppståtte lungeproblem. Fysioterapibehandlinga starter i akuttfasen på intensivavdelingane eller på sengepostane, og følgast opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.

    Fysioterapeutane behandlar først og fremst pasientar som er innlagd på sjukehuset. Dei samarbeida tett med legar og sjukepleiarar og følger opp pasientane under heile sjukehusopphaldet dersom det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter tilvising frå lege.

    Lærings-og meistringskurs

    Mange sjukehus tilbyr lærings- og meistringskurs til kreftpasientar og deira pårørande. Dette er tilbod til pasientar og pårørande som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sjukdom og behandling. Hensikta er at du får kunnskap nok til å kunne vere med i eigen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta sjølvstendige val.

    Kursane gir informasjon om sjukdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å meistre sjukdom og fremme eiga helse. Du vil møte pasientar og pårørande som er i same situasjon, og du får moglegheit til å dele refleksjonar og erfaringar.

    Ta kontakt med sjukehuset der du bur/behandlast for å finne ut om dei tilbyr lærings- og meistringskurs.

    Psykiatrisk behandling og støttebehandling

    Alvorleg og langvarig sjukdom kan vere ein stor påkjenning. Mange vil oppleve stressande symptom i kvardagen, og nokon vil kunne utvikle angst og depressive symptom. Fleire får også symptom som fører til nedsett funksjon i kvardagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulik grad av angst- og depresjonslidingar.

    Psykiatrisk behandlingAngst og depresjon kan betrast ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Nokon vil i tillegg ha nytte av medikamentell behandling. Psykiatrar, psykologar og psykiatrisk sjukepleiar ved mange av dei store sjukehusa arbeider tett samen om å behandle angst og depressive lidingar hos kreftpasientar.

    StøttesamtalerMange kan oppleve generelle stressande symptom i kvardagen. Då kan det vere nyttig med støttesamtalar om tankar og følelsar sjukdom kan føre med seg, og om endringar i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sjukepleiar og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomane kan i tillegg gi rettleiing om økonomi og rettar.

    Dersom du trur du kunne ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller at du har behov for støttesamtalar, må du snakke med din kontaktsjukepleiar eller behandlande lege som kan tilvise deg.

    Pusteromma

    Eit pusterom er eit trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpassa fysisk aktivitet til kreftpasientar under og etter behandling. Det er også ein møteplass og sosial arena for pasientar i same situasjon. Dei tilsette på pusteromma har spesialkompetanse innan fysisk aktivitet og kreft.

    Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. kvart pusterom har eigne timeplanar og opningstider.

    Ved å klikke på lenka nedanfor kan du få ein oversikt over kva av landets sjukehus som har pusterom, og meir detaljert informasjon om kva som blir tilbudd hos usterommea.

    Les meir om pusterommas tilbod

    Raskare tilbake - fysisk og psykisk rehabilitering etter kreftbehandling

    Mange sjukehus tilbyr fleire rehabiliteringstilbod for kreftpasientar innafor raskare tilbake-ordninga. Raskare tilbake-ordninga kan omfatte helsehjelp til pasientar som har sjukepengerettigheitar (dvs. som er sjukmeldt eller står i fare for å bli sjukmeldt). Formålet med helsehjelpen er at man raskare skal bli i stand til å gå tilbake til arbeidet sitt, eller unngå sjukmelding.

    Ta kontakt med fastlegen dine eller sjukehuset der du bur/behandlast for å finne ut om det finst eit raskare tilbake-tilbod der du bur.

    Sexologisk rådgiving

    Kreftsjukdom og kreftbehandling kan påverke sexlivet. Dette kan ha ulike årsakar, blant anna hormonendringar, nerveskader, seineffektar etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmatting) og endra kroppsbilde.

    Mange av dei store sjukehusa tilbyr sexologisk rådgiving av ein erfaren kreftsjukepleiar som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knytt til ereksjonsproblem, manglande sexlyst, smerter ved samleie, endra sjølvbilete, eller råd om korleis du og din partnar kan snakke samen om desse utfordringane. Du kan kome aleine eller samen med partnar.

    Dersom dette er eit tilbod du trur du kunne ha nytte av, må du snakke med legen din som kan tilvise deg til sexologisk rådgiving.

    Trening

    Er du, eller har vert ramma av kreft, kan det vere veldig motiverande og helsefremmande å delta på trening spesielt tilrettelagt for kreftramma. Mange kommunar har eigne treningstilbod til kreftpasientar. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finne ut om det finst eit slikt tilbod der du bur eller behandlast.

    Vardesentra

    Vardesentra er opne for alle som er, eller har vært, rørt av kreft. Sentra, som drives av dei største sjukehusa og Kreftforeininga i fellesskap, tilbyr både individuell samtale og eit stort utval av aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasientar møte og snakke med andre i same situasjon. Målet er å bidra til at kreftramma får et aktivt kvardagsliv med eller etter kreftsjukdom eller behandling.

    Les meir om Vardesentra

    Økonomi og rettar (sosionomtenester)

    Alvorleg og langvarig sjukdom kan påverke livssituasjonen på mange områder i livet. Nokon kan også oppleve praktiske utfordringar knytt til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bustad eller heimesituasjon.

    Sosionomar knytt til sjukehusa kan hjelpe deg med å meistre desse endringane og gi råd og rettleiing om kva ordningar som passer for deg og kva rettigheter du har. Sosionomane kan også gi tilbod om støttesamtalar.

    Dersom du ønsker å snakke med ein sosionom, kan du be din behandlande lege eller kontaktsjukepleiar om å tilvise deg.

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsjukdom



Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Praktisk informasjon

Trådlaust nett/WiFi

Slik gjer du:

1. Vel nettverket gjest.ihelse.net på din PC, mobil eller nettbrett
2. Opne nettlesaren, skriv inn telefonnummer og godta vilkåra
3. Brukar og passord blir sendt til deg på SMS, og er gyldig i 24 dagar
4. Opne nettlesaren igjen og logg på. 

Bruk av trådlaust nett er gratis.
 
Innlogging er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket og er same type løysing som er på flyplassar og​ hotell.

Om du ikkje finn nettv​erket:

Ikkje alle sjukehus i Helse Fonna har trådlaust nett tilgjengeleg, men arbeidet med å byggje dette ut er i gong.

God surfing.

Fann du det du leita etter?