Bipolar lidelse
Bipolar liding vert kjenneteikna av gjentakande og store variasjonar i humør, energi og aktivitetsnivå. Bipolar liding omfattar både depressive episodar og periodar med sterk oppstemd, også kalla mani eller hypermani.
Symptom
Bipolar liding blir delt inn i to typar. Bipolar liding type 1 inneber at du opplever episodar med depresjon og mani. Ved bipolar liding type 2 har du episodar med depresjon og hypomani, som er ei mildare form for mani. Nokon har også periodar med blanda symptom, med både depresjon og mani. Det er vanleg å ha stabile periodar med normalt stemningsleie og energinivå, ofte over månader og år.
Depressive episodar
Depresjon kan påverke deg på fleire område. Du kan kjenne deg tom og nedstemt. Nokon blir meir irritable eller opplever sterk uro, rastløyse og uro. Du kan miste interessa for gjeremål du vanlegvis engasjerer deg i, eller du klarer ikkje å glede deg over ting du vanlegvis gleder deg over. Du kan kjenne på håpløyse, skamkjensle og skuldkjensle. Sjølv enkle oppgåver kan kjennast uoverkommelege, og du kan ha vanskar med å stå opp om morgonen.
Tenkinga er prega av eit negativt syn på deg sjølv, verda og framtida. Tankane kvernar gjerne omkring hendingar som har funne stad eller ting du bekymrar deg for skal skje. Sentralt er ofte tankar om eiga skuld, skam og verdiløyse. Konsentrasjonsvanskar er vanlege. Nokon har tankar om å ta sitt eige liv. Ved alvorlege depressive episodar kan enkelte også ha vrangførestillingar knytte til oppleving av eige mindreverd. Kroppslege reaksjonar som energimangel, søvnproblem og redusert eller auka appetitt er vanleg.
Maniske episodar
Ved sida av depressive episodar blir bipolar liding kjenneteikna type 1 av periodar med mani, der ein kjenner seg betydeleg oppstemd og har overdriven tru på eigne evner. Ein blir ofte svært aktiv og har redusert behov for søvn. Andre vil gjerne oppleve åtferda og tenkinga til personen som svært ukritisk.
Personen kan ha store planar som ikkje lèt seg gjennomføre. Nokon blir svært aktive og ukritiske med omsyn til seksualitet eller bruk av rusmiddel. Normale sosiale hemningar kan forsvinne heilt. Ein kan bli svært pratsam. Bruk av pengar kan komme ut av kontroll. Dei maniske fasane kan stundom omfatte psykotiske symptom som hallusinasjonar og vrangførestillingar. Desse symptoma vil da ofte spegle førestillingar om eigen stordom.
Hypomane episodar
Nokre personar med bipolar liding type 2 har ei svakare grad av mani som blir kalla hypomani. Personen kan ha ein periode med auka glede, energi og sjølvtillit, men også av irritasjon. Ein kan bli meir pratsam, og ha ein annleis veremåte enn sin vanlege. Etter kvart som stemningsleiet stig, kan problema komme ut av kontroll eller avløysast av depresjon.
Andre psykiske lidingar
Personar med bipolar type 1 eller bipolar type 2 har ein auka hyppigheit av andre psykiske lidingar som ADHD, tvangsliding og angstlidingar. Desse lidingane kan krevje eiga behandling.
Årsaker
Årsakene til bipolar liding er fleire og samansette, der genetikk og biologiske faktorar speler ei stor rolle. Det betyr at det kan vere større risiko for å utvikle bipolar liding dersom ein annan familiemedlem har lidinga. Du kan også få bipolar liding utan at nokon i slekta har same sjukdom. Stressbelastningar, bruk av rusmiddel og søvnproblem kan vere utløysande faktorar. Vanlegvis hender bipolar liding i ung alder, oftast seinast i tenåra, men kan også komme først i vaksen alder.
Tilvising og vurdering
For å få eit behandlingstilbod i spesialisthelsetenesta treng du ei tilvising. Det er som oftast fastlegen som viser til utgreiing og behandling, men anna helsepersonell kan også tilvise. Med utgangspunkt i tilvisinga og prioriteringsrettleiaren «Psykisk helsevern for vaksne», vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetenesta.
Ved akutte, alvorlege sjukdomsutbrot kan du bli innlagd direkte etter undersøking hos fastlege eller legevakt.
Utgreiing
Grundig utgreiing er ein føresetnad for god behandling som er tilpassa behova dine. Utgreiinga skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tankar og meiningar om kva tiltak som passar best for deg i situasjonen du er i, skal tilleggast stor vekt. Behandlaren din skal lytte til det du har å seie, og dine oppfatningar skal bli tatt på alvor. Ved behov blir også felles samtale gjennomført med familie og eventuelt andre pårørande
Følgande punkt er sentrale under ei utgreiing:
- problem med søvn og døgnrytme, og grad av fysisk aktivitet
- tidlegare og nåverande somatiske sjukdommar og psykiske lidingar
- psykiske lidingar i familien
- bruk av rusmiddel
- barndoms- og oppvekstforhold
- negative hendingar før og nå
- problem i privatliv og arbeid
- personlege ressursar og moglegheit for støtte frå andre
- om du har barn og om dei har spesielle behov nå som bør varetakast
Du får også spørsmål om eventuelle tidlegare episodar med depresjon, mani eller hypomani. Erfaringane dine frå slike opplevingar er nyttig i behandlinga, blant anna for å kartlegge kva som utløyste problema og kva som hjelpte deg den gongen. Det blir lagt vekt på korleis du sjølv opplever lidinga, og det er ønskeleg med informasjon frå nokon som står deg nær.
Bipolar liding gir auka risiko for sjølvmord. Behandlaren din vil derfor spørje deg om du har tankar eller planar om å ta sitt eige liv nå, og om du har prøvd å ta ditt eige liv tidlegare.
Ut frå kva plager du har og i kva grad dei gjer det vanskeleg for deg å fungere i kvardagen, skal behandlaren din kunne stille ein diagnose. Deretter set de i fellesskap opp ein plan for behandling, der du får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak.
Dersom du ønsker det, har du også krav på ein individuell plan for å samordne tenester som blir sette i verk. Du finn meir informasjon om dette på Helsenoreg.no:
Behandling
Behandlinga skjer vanlegvis poliklinisk ved eit distriktspsykiatrisk senter, der du kjem til jamlege avtalar. Ved alvorlege episodar av djup depresjon eller av mani, kan det bli aktuelt med innlegging ved ei døgneining i psykisk helsevern. Du kan også få tilbod om ambulante tenester, der du som pasient ved behov kan få oppfølging i heimen og nærmiljøet ditt.
Kva slags behandling du treng er avhengig av kva type bipolar liding du har, kva slags fase du er inne i (depresjon, mani eller hypomani) og kor alvorleg denne fasen er. Dei to viktigaste tiltaka er medikamentell behandling og samtalebehandling. Det er vanleg at pårørande deltar i nokre samtalar. Somme kan også ha nytte av elektrokonvulsiv terapi (ECT).
Dei vanlegaste elementa i behandlinga er:
- informasjon om bipolar liding og korleis lidinga kan forståast og meistrast
- tilbod om medikament som stabiliserer stemningsleie og førebygger nye episodar
- informasjon om medikament, både fordelar og moglege risikoar og biverknader
- regelmessige samtalar der du og behandlaren din samarbeider om å løyse problem i kvardagen din
- samtalar retta mot utforsking og endring av lite tenlege tankemønster og negative kjensler som angst, skam og skuldkjensle
- samtalar om tidlegare hendingar som har noko å seie for problema dine i dag
- samtalar om meistring av vanskar og dilemma i kvardagen din
- tiltak retta mot jobb og skole
- fysisk aktivitet og andre gjeremål som kan gi deg ei oppleving av meistring
- tiltak for søvnproblem og stabilisering av døgnrytme
Samval
For deg som har bipolar liding finst det fleire moglege behandlingar. Kva som er best for deg kan du og helsepersonell kome fram til saman. Dette kallar vi samval. Å vere med og bestemme er ein rettigheit du har.
Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:
- Kva alternativ har eg?
- Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
- Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?
Opplæring
Psykoedukasjon er systematisk opplæring og formidling av kunnskap om ei psykisk liding. Du får tilbod om undervisning enten individuelt eller i gruppe saman med andre pasientar. Tema er kjenneteikn på depresjon, mani og hypomani, medikament som kan vere til hjelp, tiltak for stressmeistring, og for å sikre stabile rutinar og god døgnrytme. Eit viktig tema er dessutan utarbeiding av ein plan for førebygging og meistring av nye episodar. Familien, eventuelt andre nære personar, kan også få eit liknande undervisningstilbod.
Medikamentell behandling
Medikamentell behandling av bipolar liding inneber at du tar medisinar for å stabilisere stemningsleiet. Medikament blir brukte både i behandlinga av ein aktuell episode (mani eller depresjon), og i førebygginga av nye episodar.
Litium er eit grunnstoff som blir brukt mykje i behandling av bipolar liding. Litium skal givast i små og presise dosar, og du vil derfor bli følgt opp med blodprøver for å sikre at du får rett dose. Antipsykotiske medikament kan vere aktuelle i ein manisk fase. I depressive fasar blir det ofte også brukt stemningsstabiliserande medikament.
Psykologisk behandling
Målet med psykologisk behandling er å førebygge at du får nye sjukdomsepisodar, lindre plagsame symptom som oppstår mellom episodar, styrke funksjonsnivået ditt og hinde rusmiddelproblem og sjølvmord. Kunnskap om bipolar liding er viktig for at du lærer å kontrollere sjukdommen betre, og raskt søker hjelp dersom du treng det.
Fire former for psykologisk behandling ved bipolar liding som har mange fellestrekk, er:
- psykoedukasjon
- interpersonlig og sosial rytmeterapi
- kognitiv åtferdsterapi
- familiefokusert behandling
Døgnbehandling
Døgnbehandling (innlegging) kan brukast i periodar med behov for kontinuerleg oppfølging. Døgnbehandling er som poliklinisk behandling (behandling utan innlegging), men ho er meir intensiv, med meir omfattande og konsentrerte hjelpetiltak. Målet er å gi deg kontroll over symptoma så raskt som mogleg.
Oppfølging
Oppfølginga er avhengig av kor alvorleg lidinga er og blir tilpassa etter behovet ditt.
Nokon treng oppfølging i spesialisthelsetenesta, mens i andre tilfelle overtar fastlegen ansvaret for oppfølginga.
Det er viktig at du tar medikamenta du har fått anbefalt av legen, at du lever eit mest mogleg sunt liv med regelmessig fysisk aktivitet, får nok søvn og er varsamt med alkohol og andre rusmiddel. Ver merksam på forandringar i stemningsleiet og søk hjelp i ein tidleg fase. Jo tidlegare du får behandling i ein ny fase av mani eller depresjon, desto enklare er det å hindre at sjukdommen får utvikle seg.
Behandlaren din i primærhelsetenesta kan ved behov søke faglege råd hos oss. De kan også drøfte moglegheita for ei ny tilvising dersom det blir aktuelt.
Ver merksam
Endringar i stemningsleiet kan vere teikn på at ein manisk eller depressiv episode er i ferd med å utvikle seg. Dette kan krevje rask behandling.
Ein viktig del av behandlinga av bipolar liding er å gjere både deg og omgivnadene i stand til å fange opp slike endringar. Blant anna set vi opp ein kriseplan.
Ein kriseplan skal hjelpe deg å:
- bli klar over å oppdage teikn på forandring
- planlegge korleis du kan stoppe ei negativ utvikling
- fortelje deg korleis du på best mogleg måte kan søke hjelp
Planen skal vere skriftleg og blir utarbeidd i samarbeid med deg, hjelpeapparatet og dine næraste.
