Det er sjeldan at barn får kreft. I Norge er det kvart år rundt 200 barn og unge under 18 år som får ein kreftdiagnose. Barnekreft skil seg frå kreft hos vaksne, stort sett fordi barn og unge får heilt andre krefttypar enn vaksne.
Prognosen ved barnekreft er generelt betre enn hos vaksne som får kreft. Langtidsoverleving (fem år) ligg samla på rundt 88 prosent. Prognosen er avhengig av type kreft og når i utviklinga sjukdomen blir oppdaga.
Symptom ved kreft hos barn varierer. Generelle symptom kan vere langvarig og uforklarleg feber, nattesveitte, uforklarleg vekttap og dårleg trivnad.
Ved leukemi (blodkreft) er dei mest framtredande symptoma at barnet er bleikt, slapt, har feber og blødningar i huda som kan sjåast som små raude prikkar eller mange blåmerke. Barnet kan oppleve smerter i ledd og skjelett og ha forstørra lymfeknutar.
Ved lymfekreft er dei mest framtredande symptoma hevelse av lymfeknutar, nattesveitte og vekttap. Plutseleg tung pust, nokre gongar livstruande, kan oppstå grunna press mot luftvegane ved lymfekreft i bysthola. Det er veldig vanleg at barn kan ha forstørra lymfeknutar mindre enn 2 i diamteter på halsen. Dette gir ikkje mistanke om lymfekreft.
Hjernesvulstar kan føre til auka trykk i hjernen med kvalme, oppkast eller brekningar, og hovudpine. Dette opplever barnet oftast om morgonen. Hos spedbarn kan unormal auke i hovudomkrins eller spent fontanelle (det mjuke området på toppen av hovudet) vere første teikn på hjernesvulst. Spedbarnet kan også vere irritabel eller slapt.
Andre symptom forårsaka av svulstens plassering kan vere kramper, ustø gange, delvis lamming i arm, bein eller ansikt, skjegling, dobbeltsyn eller unormale augebevegelsar, nedsett syn eller høyrsel. Barnet kan også ha vanskar med å svelgje. Barnet kan få endra personlegheit og atferd og bli irritabel, passiv, trøytt eller få reduserte skuleprestasjonar. Barnet kan også få skjeivstilling av hovudet, utilsikta vekttap, redusert vekst eller for tidleg pubertet.
Symptom på svulst i ryggmargen kan vere nedsett kontroll over vannlating og avføring, ustø gange og nedsett kraft i beina og/eller smerter og skjeiv rygg.
Andre svulstar gir symptom avhengig av kor stor svulsten er og kor han er plassert. Ved aggressive svulstar er ofte allmenntilstanden dårlegare. I andre tilfelle er det første symptomet ein synleg svulst eller ein svulst ein oppdagar ved ei undersøking, anten i magen eller andre stader på kroppen. Barnet kan få smerter i skjelett ved beinsarkom (kreft i knoklar) og ved spreiing til skjelettet.
Andre symptom på slike svulstar kan vere problem med å tisse, blod i urinen, forstopping og forstørra mage.
Symptom på kreft i brysthola kan vere langvarig hoste, svært tung pust og synlege blodkar på halsen.
Når fastlegen har mistanke om kreft skal barnet bli tilvist direkte til eit pakkeforløp for kreft. Eit pakkeforløp er eit standardisert pasientforløp som skildrar organiseringa av utgreiing og behandling, kommunikasjon/dialog med barn og pårørande, i tillegg til ansvarsplassering og konkrete forløpstider.
Viss fastlegen har mistanke til kreft hos ein person under 18 år, bør fastlegen i tillegg til å tilvise skriftleg også ta direkte telefonkontakt med barneavdelinga.
Pasientinformasjon om pakkeforløp, Helsedirektoratet
Forløpskoordinator sørgjer for å sette opp timane barnet skal ha i utgreiinga.
Det blir gjort undersøkingar av barnet for å avklare om barnet har kreft eller ikkje.
Ved mistanke om kreft vil barnet blir undersøkt av lege. Det blir teke blodprøver og røntgenundersøkingar avhengig av kva for symptom barnet har og kva mistanken gjeld. I enkelte tilfelle vil andre undersøkingar vere aktuelle og de blir informert om dette.
Utgreiing ved mistanke om barnekreft skjer etter liknande retningslinjer som for vaksne, men sidan barnet kan vere uroleg, må mange av undersøkingane gjerast i narkose. Når diagnosen er klar, blir det tatt fleire undersøkingar som er spesifisert i behandlingsplan (behandlingsprotokoll) for den aktuelle kreftsjukdomen.
Med tanke på moglege biverknadar av behandlinga gjer vi ei brei generell utgreiing før behandlinga startar, tilpassa behandlinga som skal bli gitt.
Kliniske undersøkingar, blodprøvar og ulike typar røntgenundersøkingar blir gjort under utgreiinga, avhengig av svulstens plassering og kva symptom barnet eller ungdomen har.
Pasientinformasjon - Utgreeing ved mistanke om barnekreft (helsedirektoratet.no)
Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Det blir gjort undersøkingar av barnet for å avklare om barnet har kreft eller ikkje.
Ved mistanke om kreft vil barnet blir undersøkt av lege. Det blir teke blodprøver og røntgenundersøkingar avhengig av kva for symptom barnet har og kva mistanken gjeld. I enkelte tilfelle vil andre undersøkingar vere aktuelle og de blir informert om dette.
Utgreiing ved mistanke om barnekreft skjer etter liknande retningslinjer som for vaksne, men sidan barnet kan vere uroleg, må mange av undersøkingane gjerast i narkose. Når diagnosen er klar, blir det tatt fleire undersøkingar som er spesifisert i behandlingsplan (behandlingsprotokoll) for den aktuelle kreftsjukdomen.
Med tanke på moglege biverknadar av behandlinga gjer vi ei brei generell utgreiing før behandlinga startar, tilpassa behandlinga som skal bli gitt.
Kliniske undersøkingar, blodprøvar og ulike typar røntgenundersøkingar blir gjort under utgreiinga, avhengig av svulstens plassering og kva symptom barnet eller ungdomen har.
Pasientinformasjon - Utgreeing ved mistanke om barnekreft (helsedirektoratet.no)
Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Viss barnet har kreft, planlegg vi no kva behandling som er best for barnetg. Beslutninga om behandling tar vi i lag med familien, vanlegvis basert på vurderingar som er gjort i eit tverrfagleg team-møte.
Det er kvart regionssjukehus i landet som har ansvar for barnekreftbehandling i sin region, og behandlinga blir gjort etter internasjonale retningsliner. At behandlinga blir gitt etter slike retningslinjer sikrar at alle barn i landet får lik behandling etter internasjonalt akseptert norm. Ein haustar felles erfaringar for å auke kunnskapen om dei ulike tilstandane.
Stamcelletransplantasjon (tidlegare kalla beinmargstransplantasjon), organtransplantasjon og behandling av augekreft (retinoblastom) hos barn er sentralisert til Oslo universitetssjukehus. Behandling med strålekniv (gammakniv) er sentralisert til Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus.
Cellegift har som regel god effekt på kreft i barnealderen, slik at behandlingsresultata er gode sjølv ved utvikla sjukdom. Ved blodkreft og lymfekreft gir ein oftast kun cellegift, i sjeldne tilfelle supplert med strålebehandling.
Hjernesvulstar blir primært opererte viss det er mogleg. Etterbehandling kan vere nødvendig, avhengig av svulsttypen. Behandlinga kan vere cellegift, strålebehandling eller begge deler, avhengig av barnets alder.
Andre svulstar blir vanlegvis behandla med cellegift før operasjon. Deretter blir operasjon utført, før ny cellegiftbehandling. I enkelte tilfelle supplerer vi behandlinga med stråling og/eller høgdosebehandling med stamcellestøtte.
Cellegiftbehandling hos barn skjer praktisk talt utelukkande via eit sentralt venekateter. Dette er eit tynt røyr som blir sett inn i ei av dei store venene i kroppen og mellom anna gjer det mogleg å gi medisin direkte inn i blodløpet. Dette gjer vi av omsyn til barnets tryggleik og for å spare barnet for smerte, då venekateter kan stå i over tid og gjer at vi ikkje treng å stikke barnet ved kvar behandling. Dei fleste blodprøvar blir også tatt frå slike kateter.
Kreftbehandling av barn er ofte intensiv og langvarig, men dette varierer med krefttypen. Utgreiing, operasjonar, strålebehandling og mesteparten av cellegiftbehandlinga skjer ved regionssjukehusa. Mykje av støttebehandlinga og enkelte deler av cellegiftbehandlinga kan skje ved lokal barneavdeling i tett samarbeid med regionssjukehuset.
7 kliniske studiar er opne for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuell for deg.
Barn og unge får hyppige kontrollar ved sjukehus dei første åra etter behandlinga. Innhaldet i oppfølginga vil variere med krefttypen barnet har hatt. Det første året er det vanleg med kontroll kvar månad ved leukemi, og kvar tredje månad ved kreftsvulst. Dei neste åra blir det færre kontrollar.
Etter fem år er ofte årlege kontrollar nok for å følgje med på barnets vekst, fysiske og mentale utvikling og oppdage eventuelle seinfølgjer av behandlinga eller sjukdomen. Barnet blir vanlegvis kontrollert fram til dei blir 18 år.
Barn med hjernesvulst blir jamleg kontrollert med MR-undersøking av hjerne og ryggmarg. Dei fleste med mindre alvorlege svulstar blir kontrollert med årlege MR-undersøkingar til 18-års alder og deretter med lengre intervallar.
Barnekreftavdelinga er primært ansvarleg for kontrollopplegget. Kontrollane blir gjort i samarbeid med lokal barneavdeling.
Før de reiser heim etter avslutta behandling vil de få god og grundig informasjon om kva symptom som kan oppstå viss barnet skulle få tilbakefall av sjukdomen. Symptoma vil variere etter kva kreftsjukdom det er snakk om.
Karmsundgata 120, 5528 Haugesund