Barnekreft

Behandlingsprogram, Barn

Det er sjeldan at barn får kreft. I Norge er det kvart år rundt 200 barn og unge under 18 år som får ein kreftdiagnose. Barnekreft skil seg frå kreft hos vaksne, stort sett fordi barn og unge får heilt andre krefttypar enn vaksne.

Les meir om Kreft hos barn
Informasjon frå helsenorge.no

Kreft hos barn

Rundt 150 barn under 15 år får kreft hvert år i Norge. Overlevelse for kreft hos barn har økt fra 10 prosent i 1970 til 80 prosent i dag.

Kreft hos barn defineres etter form og type vev det oppstår i (beinmarg, sentralnervesystemet, lymfatisk vev, sympatisk nervesystem, muskel, bein). Krefttypene er ofte forskjellige fra barn til voksne. De vanligste kreftformene hos barn er leukemi og hjernesvulster.

Årsak til kreft hos barn

Årsakene til barnekreft er ukjent. Noen arvelige sykdommer gir økt risiko for kreft hos barn. Det er også spekulert i om miljøfaktorer, elektromagnetisk stråling eller infeksjoner kan ha betydning. Så langt er dette ikke dokumentert.

Barn som har fått strålebehandling har på lang sikt noe økt risiko for kreft i området hvor stråling er gitt. Enkelte cellegifter (cytostatika) øker også faren for kreft senere i livet.

Les meir om Kreft hos barn (helsenorge.no)

Innleiing

Prognosen ved barnekreft er generelt betre enn hos vaksne som får kreft. Langtidsoverleving (fem år) ligg samla på rundt 80 prosent. Prognosen er avhengig av type kreft og når i utviklinga sjukdomen blir oppdaga.

Symptom ved kreft hos barn varierer. Generelle symptom kan vere langvarig og uforklarleg feber, nattesveitte, uforklarleg vekttap og dårleg trivnad.

Symptom på leukemi

Ved leukemi (blodkreft) er dei mest framtredande symptoma at barnet er bleikt, slapt, har feber og blødningar i huda som kan sjåast som små raude prikkar eller mange blåmerke. Barnet kan oppleve smerter i ledd og skjelett og ha forstørra lymfeknutar.

Symptom på lymfekreft

Ved lymfekreft er dei mest framtredande symptoma hevelse av lymfeknutar, nattesveitte og vekttap. Plutseleg tung pust, nokre gongar livstruande, kan oppstå grunna press mot luftvegane ved lymfekreft i bysthola. Det er veldig vanleg at barn kan ha forstørra lymfeknutar mindre enn 2 til 2,5 cm i diamteter på halsen. Dette gir ikkje mistanke om lymfekreft.

Symptom på hjernesvulst eller svulst i ryggmarg

Hjernesvulstar kan føre til auka trykk i hjernen med kvalme, oppkast eller brekningar, og hovudpine. Dette opplever barnet oftast om morgonen. Hos spedbarn kan unormal auke i hovudomkrins eller spent fontanelle (det mjuke området på toppen av hovudet) vere første teikn på hjernesvulst. Spedbarnet kan også vere irritabel eller slapt.

Andre symptom forårsaka av svulstens plassering kan vere kramper, ustø gange, delvis lamming i arm, bein eller ansikt, skjegling, dobbeltsyn eller unormale augebevegelsar, nedsett syn eller høyrsel. Barnet kan også ha vanskar med å svelgje. Barnet kan få endra personlegheit og atferd og bli irritabel, passiv, trøytt eller få reduserte skuleprestasjonar. Barnet kan også få skjeivstilling av hovudet, utilsikta vekttap, redusert vekst eller for tidleg pubertet.

Symptom på svulst i ryggmargen kan vere nedsett kontroll med vannlating og avføring, ustø gange og nedsett kraft i beina og/eller smerter og skjeiv rygg.

Symptom på andre svulstar

Andre svulstar gir symptom avhengig av kor stor svulsten er og kor han er plassert. Ved aggressive svulstar er ofte allmenntilstanden dårlegare. I andre tilfelle er det første symptomet ein synleg svulst eller ein svulst ein oppdagar ved ei undersøking, anten i magen eller andre stader på kroppen. Barnet kan få smerter i skjelett ved beinsarkom (kreft i knoklar) og ved spreiing til skjelettet.

Andre symptom på slike svulstar kan vere problem med å tisse, blod i urinen, forstopping og forstørra mage.

Symptom på kreft i brysthola kan vere langvarig hoste, svært tung pust og synlege blodkar på halsen.

Tilvising og vurdering

Når fastlegen har mistanke om kreft skal barnet bli tilvist direkte til eit pakkeforløp for kreft. Eit pakkeforløp er eit standardisert pasientforløp som skildrar organiseringa av utgreiing og behandling, kommunikasjon/dialog med barn og  pårørande, i tillegg til ansvarsplassering og konkrete forløpstider.   

Viss fastlegen har mistanke til kreft hos ein person under 18 år, bør fastlegen i tillegg til å tilvise skriftleg også ta direkte telefonkontakt med barneavdelinga.

Pasientinformasjon om pakkeforløp, Helsedirektoratet

Forløpskoordinator sørgjer for å sette opp timane barnet skal ha i utgreiinga.

Utgreiing

Det blir gjort undersøkingar av barnet for å avklare om barnet har kreft eller ikkje.

Ved mistanke om kreft vil barnet blir undersøkt av lege. Det blir teke blodprøver og røntgenundersøkingar avhengig av kva for symptom barnet har og kva mistanken gjeld. I enkelte tilfelle vil andre undersøkingar vere aktuelle og de blir informert om dette.

Utgreiing ved mistanke om barnekreft skjer etter liknande retningslinjer som for vaksne, men sidan barnet kan vere uroleg, må mange av undersøkingane gjerast i narkose. Når diagnosen er klar, blir det tatt fleire undersøkingar som er spesifisert i behandlingsplan (behandlingsprotokoll) for den aktuelle kreftsjukdomen.

Med tanke på moglege biverknadar av behandlinga gjer vi ei brei generell utgreiing før behandlinga startar, tilpassa behandlinga som skal bli gitt.

Kliniske undersøkingar, blodprøvar og ulike typar røntgenundersøkingar blir gjort under utgreiinga, avhengig av svulstens plassering og kva symptom barnet eller ungdomen har.

Pasientinformasjon - Utgreeing ved mistanke om barnekreft (helsedirektoratet.no)

Les meir om Blodprøve

Blodprøve

Ei blodprøve er ei undersøking av blodet for å kartlegge normale og sjukelege forhold i kroppen. Blodprøva kan og brukast for å påvise legemiddel eller giftstoff.

Å ta blodprøve, er å tappe ei lita mengde blod for å undersøke eventuelle endringar i innhaldet til blodet. Ved dei fleste sjukdommar vil blodet, som strøymer gjennom alle organ og vev i kroppen, vise ei rekke endringar. Dette gjeld tal blodceller, utsjånad og/eller konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoff. Med ein enkel analyse kan vi få ein «spegel» av kva som skjer inne i kroppen.

  1. Før

    Førebuingar heime

    Enkelte analysar vert direkte påverka av måltid og/eller kosthald. Det er difor viktig at du følgjer retningslinene frå den som har bestilt (rekvirert) blodprøva. Eventuelle spørsmål om faste eller diett kan rettast til tilvisande lege.

    Barn kan ofte synest at det høyrest vondt og skummelt ut å ta blodprøve. Bioingeniørane på laboratoriet vil gjere det dei kan for at prøvetakinga ikkje skal bli ei negativ oppleving. For at det ikkje skal vere vondt å ta prøve, kan føresette kjøpe bedøvingsplaster eller krem på apoteket på førehand.Plasteret/kremen heiter EMLA. Den må settast på minimum 1 time før og fjernast 10 minutt før prøvetakinga.

    Førebuing på sjukehuset

    Avdelinga sin prøvetakingspoliklinikk tar i mot pasientar frå sjukehuset sine poliklinikkar og sengepostar til prøvetaking i opningstidene. Prøvetaking på pasientar utanom sjukehuset skjer først og fremst hos fastlegen, men vi kan ta imot desse pasientane om prøvetakinga byr på spesielle problem. Du må ta med deg rekvisisjon frå lege dersom dette ikkje er sendt laboratoriet tidlegare. Du treng ikkje bestille time for blodprøvetaking hos våre prøvetakingspoliklinikkar, og du betalar heller ikkje eigendel.

  2. Under

    Gjennomføring

    Den som skal ta prøva spør om namn og 11-sifra fødsel-/personnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetakar har god trening i å ta blodprøver og skal sørgje for at prøvene vert tatt på ein skånsam, effektiv og korrekt måte. Når ei blodprøve skal takast i ei vene, stikk ein nåla inn i ei blodåre som ligg rett under huda di, ofte på innsida av olbogen. For at blodåra skal vere lett å treffe, strammar prøvetakar eit band på overarma, slikblir blodåra ståande litt utspent og er lettare å sjå. Venene påinnsida av olbogen eignar seg godt til blodprøve; dei er passe store og ligg nær hudoverflata. Vener på handryggen ogpå føtenekan og nyttast, men hos pasientar med dårleg sirkulasjon og hos pasientar med diabetes unngår ein å ta blodprøve på føtene. Blod vert tappa i vakuumrøyr som trekk ut det blodet ein treng, ofte i fleire røyr. Toppene på røyra har ulike fargar. Kvar farge viser kva slags stoff røret er tilsett for å hindre at blodet koagulerer. Til vanleg tapper vi 1-5 røyr med blod, alt etter kor mange analyser legen din vil at vi skal gjere. I dei fleste tilfelle er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan vere litt ubehageleg når ein stikk gjennom huda, men det går fort over. Enkelte pasientar kan bli uvel under prøvetakinga. Dersom du veit at dette kan gjelde deg, er det fint om du seier frå til den som skal ta prøva. Lokalbedøvande krem, EMLAkan brukast til barn eller andre som er svært engstelege. Denne bør i så fall smørast på huda 1-2 timar før prøvetakinga (kremen fungerer ikkje ved finger-/hælstikk). Kremen skal fjernast cirka 10 minutt før prøvetakinga.Sjølve blodprøvetakinga tek vanlegvis nokre få minutt. Blodprøva vert som regel tatt i sittande stilling, og dersom det er mogleg, bør du ha vore i ro minst 15 minutt på førehand. På denne måten unngår ein at konsentrasjonen av stor-molekylære bindingar varierer som følgje av variasjonen i blod-volum. Etter at blodprøva er tatt må ein trykke litt på staden der stikket er med ein bomullsdott, slik at det ikkje oppstår blødingar. Enkelte gonger tek ein blodprøva frå ein blodarterie, som oftast på handleddet. Etter slik prøvetaking er det svært viktig å klemme hardt og lenge på stikkstaden for å hindre blødingar.

  3. Etter

    Resultat av undersøkinga

    Resultat på blodprøvene vil bli rapportert til lege/avdeling. Det er ulikt kor lang tid det tek å analysere blodprøvene. Dersom du er innlagd på sjukehuset eller går poliklinisk til lege på sjukehuset, vil prøvesvara vere elektronisk tilgjengeleg like etter analysen er utført. Nokre prøvesvar vil vere ferdig etter nokre minutt, andre etter få timar, seinare same dag eller neste dag. Enkelte prøvesvar kan det ta dagar før svaret føreligg. Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har diverre vanlegvis ikkje høve til å formidle prøvesvar direkte til deg.

Gå til Blodprøve

Les meir om Ultralydundersøking

Ultralydundersøking

Ultralydundersøking vert gjort for å stille diagnose, kartlegge utbreiinga av ein sjukdom eller for å vurdere effekt av ei behandling. Ultralyd slik den blir nytta her er ikkje skadeleg for kroppen. 

Ultralyder høgfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som eit ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen,blirnoko av lydenreflektert tilbake som ekko. Denne lyden vert fanga opp av eit lydhovudog lydbølgene omdanna til bilete i ultralydmaskinen.

  1. Før

    Førebuingtil eiultralydundersøkingvarierer ut frå kva som skal undersøkast.

    • Vedundersøkingav mageregionen må duvere fastande dei sistefire timane før undersøkinga. Du skal heller ikkje tyggetyggegummi eller etepastillar. Er du avhengig av medisinar, skal du ta desse som vanleg med lite vatn.
    • Ved undersøking av urinblæra skal du drikke rikeleg i forkant og møtemed full urinblære.
    • For andre ultralydundersøkingar er det inga førebuing.

    Informasjon om førebuing til undersøkinga blir gitt i innkallinga du mottar i posten eller ved avdelinga når time blir avtalt.

  2. Under

    Vanlegvis ligg du på ein benk under undersøkinga. Det området av kroppen som skal undersøkast måvere avkledd.For å kunne lage bilete må det vere god kontakt mellom huda og lydhovudet.Det vert nytta ein gelé på huda, somkan kjennest litt kald med ein gong. Lydhovudet blir flytta fram og tilbakeover det aktuelle området medan ein tek ein serie av bilete.

    Undersøkinga gjer ikkje vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhovudet for å få betre innsyn. Det kanopplevastlitt ubehageleg, spesielt viss du har smerter eller er øm i området.

    I nokre få tilfelle er det aktuelt å gikontrast i blodåra di (mikro-gassbobler). Ein legg inn ei plastnål i olbogen eller handryggen. Nåla vert fjerna etter undersøkinga.

    Du vil på førehand bli spurt om eventuelle tidlegare reaksjonar på kontrast, om allergiar eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjeldan ubehag.

    I andre tilfelle er det aktuelt å måle stivheit i organ for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkinga varer 3-5 min og har ingen biverknader.

    Undersøkinga varer frå10 til 30minutt, alt etterkva for eit område som skal sjekkast.

  3. Etter

    Inneliggande pasientar kan gåtilbake til avdelinga med det same.

    Andre pasientarkan reise heim etter undersøkinga.

    Ved ultralydundersøking derkontrastblir gitt intravenøst, vil vi be deg vente på avdelingaei lita stund etter at kontrastener sett inn.

    Resultatet av undersøkinga

    Biletablir granska av ein lege som lagar ei beskrivingav kva bileta viser.Beskrivingablir sendt legen som tilviste deg, normaltinnaneiveke. Bileta ogbeskrivingablir lagra i datasystemet vårt.

    Enkelte gongar kan ein få svar direkte etter undersøkinga, men som oftast får du svaret frå legen som tilviste deg.

    Pasientar som er innlagde på sjukehuset får som regel svar neste dag.

Gå til Ultralydundersøking

Les meir om CT

CT

Behandlinga eller undersøkinga gjerast fleire stader
Les meir om MR-undersøking

MR-undersøking

En MR-undersøkelse fremstiller digitale bilder av indre organer. Under MR-undersøkelsen ligger du i et meget sterkt magnetfelt og får radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen som bruker dem til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    • har annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan bli ødelagtav magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Du må fjerne metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker før undersøkelsen ettersom dissekan trekkes inn mot apparatet i stor fart.Høreapparat kan bli påvirketav magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis duskalundersøkehode/halsområdet.

    Du bør også unngåøyenskygge, ettersom denkan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner tar du dem på vanlig måte.

    Om du ammer ber vi degta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen duskal undersøke.

    Mens bildetakingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du fårutdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15minutter til 11/2 time, avhengig avhvilket område duskal undersøkeog hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig ågi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom duer innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen, ellerskan du reise rett hjem når du er ferdig.Har dufått beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Ver merksam

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkningeretter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller derdet er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Alle som har kjent nedsatt nyrefunksjonskal derfor gjennomførenyrefunksjonsprøver førde henvises til MR-undersøkelse.

Gå til MR-undersøking

Behandling

Viss barnet har kreft, planlegg vi no kva behandling som er best for barnetg. Beslutninga om behandling tar vi i lag med familien, vanlegvis basert på vurderingar som er gjort i eit tverrfagleg team-møte.

Det er kvart regionssjukehus i landet som har ansvar for barnekreftbehandling i sin region.  Behandling av barn med kreft blir gjort etter internasjonale retningsliner, også kalla behandlingsprotokollar. At behandlinga blir gitt etter slike retningslinjer sikrar at alle barn i landet får lik behandling etter internasjonalt akseptert norm. Ein haustar felles erfaringar for å auke kunnskapen om dei ulike tilstandane. Alle som har eit regionalt behandlingsansvar kjenner dei aktuelle protokollane.

Stamcelletransplantasjon (tidlegare kalla beinmargstransplantasjon), organtransplantasjon og behandling av augekreft (retinoblastom) hos barn er sentralisert til Oslo universitetssjukehus. Behandling med strålekniv (gammakniv) er sentralisert til Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus.

Cellegift har som regel god effekt på kreft i barnealderen, slik at behandlingsresultata er gode sjølv ved utvikla sjukdom. Ved blodkreft og lymfekreft gir ein oftast kun cellegift, i sjeldne tilfelle supplert med strålebehandling.

Hjernesvulstar blir primært opererte viss det er mogleg. Etterbehandling kan vere nødvendig, avhengig av svulsttypen. Behandlinga kan vere cellegift, strålebehandling eller begge deler, avhengig av barnets alder.

Andre svulstar blir vanlegvis behandla med cellegift før operasjon. Deretter blir operasjon utført, før ny cellegiftbehandling. I enkelte tilfelle supplerer vi behandlinga med stråling og/eller høgdosebehandling med stamcellestøtte.

Cellegiftbehandling hos barn skjer praktisk talt utelukkande via eit sentralt venekateter. Dette er eit tynt røyr som blir sett inn i ei av dei store venene i kroppen og mellom anna gjer det mogleg å gi medisin direkte inn i blodløpet. Dette gjer vi av omsyn til barnets tryggleik og for å spare barnet for smerte, då venekateter kan stå i over tid og gjer at vi ikkje treng å stikke barnet ved kvar behandling. Dei fleste blodprøvar blir også tatt frå slike kateter.

Kreftbehandling av barn er ofte intensiv og langvarig, men dette varierer med krefttypen. Utgreiing, operasjonar, strålebehandling og mesteparten av cellegiftbehandlinga skjer ved regionssjukehusa. Mykje av støttebehandlinga og enkelte deler av cellegiftbehandlinga kan skje ved lokal barneavdeling i tett samarbeid med regionssjukehuset.

Oppfølging

Barn og unge får hyppige kontrollar ved sjukehus dei første åra etter behandlinga. Innhaldet i oppfølginga vil variere med krefttypen barnet har hatt. Det første året er det vanleg med kontroll kvar månad ved leukemi, og kvar tredje månad ved kreftsvulst. Dei neste åra blir det færre kontrollar.

Etter fem år er ofte årlege kontrollar nok for å følgje med på barnets vekst, fysiske og mentale utvikling og oppdage eventuelle seinfølgjer av behandlinga eller sjukdomen. Barnet blir vanlegvis kontrollert fram til dei blir 18 år.

Barn med hjernesvulst blir jamleg kontrollert med MR-undersøking av hjerne og ryggmarg i tråd med protokollen barnet er behandla etter. Dei fleste med mindre alvorlege svulstar blir kontrollert med årlege MR-undersøkingar til 18-års alder og deretter med lengre intervallar.

Barnekreftavdelinga er primært ansvarleg for kontrollopplegget. Kontrollane blir gjort i samarbeid med lokal barneavdeling.

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Faresignal

Før de reiser heim etter avslutta behandling vil de få god og grundig informasjon om kva symptom som kan oppstå viss barnet skulle få tilbakefall av sjukdomen. Symptoma vil variere etter kva kreftsjukdom det er snakk om.

Kontaktinformasjon

Barn
Kontaktinformasjon
Forløpskoordinator: Nora Beth Nielsen. Tlf: 52 73 20 00.
Haugesund sjukehus
Besøksadresse
(Kart)
Karmsundgata 120, 5528 Haugesund
Besøkstider
måndag - sundag 17.00-18.30
Telefon
52 73 20 00

Praktisk informasjon

Apotek Haugesund sjukehus

Apoteket ligg i første etasje, like bak resepsjonen.

Opningstider:

Måndag-fredag kl. 8.00-16.30.

Foto og film

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

Kantine og kiosk Haugesund sjukehus

​Kantina i sjette etasje er open for tilsette, pasientar og besøkande. Opningstider:

Måndag - fredag kl. 09.30-15.30. Stengt helger og heilagdagar.

Pasientkantine i fjerde og femte etasje er kun open for pasientar.

Fleire av sengepostane har eigne spiserom med enkel sjølvbetening for inneliggande pasientar. Ta kontakt med di avdeling.

Kva bør du ha med til sjukehusopphaldet?

​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Diverre hender det at tjuveri finn stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede.

Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene ein viktig faktor for å kunne gje god behandling til pasientane.

Minibank Haugesund

​Det er ikkje minibank ved sjukehuset. Narvesen i første etasje har bankterminal med moglegheit for uttak av pengar ved kjøp. Det er bank og minibank i Haugesund sentrum.

Parkering Haugesund sjukehus

​Parkeringshuset nord for sjukehuset er reservert pasientar og besøkande. Alle må ha billett frå parkeringsautomat eller parkeringsløyve synleg i frontruta.

Reserverte plassar for HC-parkering like utanfor hovudinngangen.

Det er reserverte plassar blodgivarar, dialyse, behandlingshjelpemidler og enkelte øyeblikkeleg hjelp-plassar. Ta kontakt med aktuell avdeling for meir informasjon om dette.

Trådlaust nett/WiFi

Slik gjer du:

1. Vel nettverket gjest.ihelse.net på din PC, mobil eller nettbrett
2. Opne nettlesaren, skriv inn telefonnummer og godta vilkåra
3. Brukar og passord blir sendt til deg på SMS, og er gyldig i 24 dagar
4. Opne nettlesaren igjen og logg på. 

Bruk av trådlaust nett er gratis.
 
Innlogging er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket og er same type løysing som er på flyplassar og​ hotell.

Om du ikkje finn nettv​erket:

Ikkje alle sjukehus i Helse Fonna har trådlaust nett tilgjengeleg, men arbeidet med å byggje dette ut er i gong.

God surfing.

Fann du det du leita etter?